• No results found

Bakgrunn for å undersøke læring i prosjektet

In document Study skill and learning. (Page 29-33)

I studiet undersøkes samarbeidslæringsprosesser som inngår i realisering av utdanningsdesignet. Fokuset er spesielt på prosesser som inngår i studentenes utvikling av teoribasert undervisning og kritisk refleksjon i prosjektsettingen.

Kulturhistorisk virksomhetsteori (Engeström, 1987, 1996, 1999, 2001; Kuutti, 1996) er et teoretisk rammeverk som brukes i undersøkelse av menneskers aktivitet, engasjement og læring i kulturhistoriske virksomhets-system. Det er en sosiokulturell tilnærming hvor menneskers læring og utvikling innlemmes i sosiale, kulturelle og historiske settinger. Det som skiller denne tilnærmingen fra de andre sosiokulturelle tilnærmingene er fokuset på objekt orientert7 aktivitet innenfor og mellom

7 For mer informasjon om bruken av begrepet objekt i kulturhistorisk virksomhetsteori, se avsnitt 4.3.3.

system8. Det betyr at menneskers læring og utvikling undersøkes i virksomhetssystem. Virksomhetssystem er utviklet over mange år og skaper struktur for aktivitet gjennom: 1) historiske utviklet objekt som skaper drivkraft og retning mot hva man er der for å oppnå, 2) ressurser som skaper forutsetninger for å omforme objekt til meningsfullt utfall og 3) arbeidsfellesskap (Engeström, 1987, 1999). Mer spesifikt er læringsfokuset på deltagernes samarbeid om å løse motsetninger som påvirker meningsfull og produktiv aktivitet innenfor eller mellom ulike virksomhetssystem (Engeström, 1987, 1999, 2001, 2007; Engeström & Sannino, 2011; Engeström m. fl., 1996; Sannino, 2010).

Utdanningsprosjektet representerer ikke en setting utviklet over mange år, men inngår likevel som en del av kroppsøvingslærerutdanningens virksomhetssystem. I beskrivelse av prosjektet som en egen setting med mål, medierende ressurser og arbeidsfellesskap brukes kulturhistoriske virksomhetsteori som linse for å undersøke studentenes samarbeidslæring i prosjekt, eller i møte mellom læring i prosjekt og andre settinger, innenfor kroppsøvingslærerutdanningen. Det historiske objektet i prosjektet er det samme historiske objektet som skaper drivkraft for aktivitet i kroppsøvings-lærerutdanningenes virksomhetssystem, som er å lære for å bli profesjonell kroppsøvingslærer.

I avhandlingsstudiets første del undersøkes studentenes samarbeidslæring i arbeid med oppgaver som er designet for utvikling av teoribasert undervisning. Utdanningsreformen 2001 (Proposition, 1999/2000:135) og forskning viser at sammenveving mellom utdanningsdeler samtidig representerer mål og utfordring for studentenes læring i kroppsøvingslærer-utdanningene. I studiets andre del undersøkes gjennomføring av kritisk

8 Virksomhetssystemer er settinger for aktiviteter som opprettholdes av historisk og kulturelt utviklet motiv og ressurser, utviklet over mange år, som skaper forutsetning for individers målorienterte handling (Engeström 1987). Analyseenheten omfatter et helt arbeidsfellesskap som det enkelte individet er en del av (Engestöm 1996). I utvikling av dette virksomhetsteoretiske perspektivet oppsto ideen om at motsetningsforhold er en drivende kraft for endring og utvikling i og mellom virksomheter. For mer informasjon, se avsnitt 4.2.

refleksjon i møtet mellom hva studentene lærte i prosjekt og hva de lærte i andre settinger i kroppsøvingslærerutdanningen. Denne delen bygger på målet om utvikling av kritisk bevissthet og gjennomføring av kritisk refleksjon i utdanningsreformen (ibid.). Dette viser at prosjektet ble designet slik at målene for studentenes arbeid og læring i prosjektsettingen skulle skape muligheter for å løse utfordringer og realisere utdanningsmål i kroppsøvingslærerutdanningene.

Målene for aktiviteten i prosjektsettingen viser at idéen bak utvikling av prosjektet var å designe for prosesser som kunne inngå i realisering av utdanningsmål i utdanningspraksis. Studentene skulle samarbeide om å løse flere oppgaver som skapte engasjement, drivkraft og orientering mot produksjon av utfall. I studiet er det studentenes samarbeidslærings-prosesser, i arbeid med to av fire oppgaver i prosjektet, som blir analysert. Engeström (2008) beskriver arbeidsengasjement hvor drivkraften for menneskers deltagelse er produksjon av utfall, som representerer delprosesser i realisering av historiske motiv og objekt. Han henviser til et eksempel hvor professorer og universiteters avdelinger produserer artikler, kurser og avhandlinger (Engeström, 2008, s. 257). Å skrive artikler eller utvikle utdanningskurs er ikke i seg selv en aktivitet orientert mot utdanningsinstitusjonens historiske objekt, de er arbeidsengasjementer hvor drivkraften for samhandling er å produsere utfall som inngår som delprosesser i realisering av historiske objekt. Dette viser at samtidig som produksjon av artikler, kurs og avhandlinger er tidsbegrensede arbeids-oppgaver, rettet mot å produsere utfall, er de historisk innebygd i utdanningsinstitusjoners objekt og aktivitet. Når studentenes samarbeids-læringsprosesser blir undersøkt i arbeidsengasjement skaper det muligheter for å studere prosesser som inngår i arbeid med prosjektoppgavene, uten å undersøke hele aktiviteten for realisering av utdanningsprosjektets og kroppsøvingslærerutdanningens historiske objekt. Dette gjør at studentenes samarbeidslæringsprosesser i prosjektet blir undersøkt i arbeidsengasjement

som er designet for utvikling av teoribasert undervisning og gjennomføring av kritisk refleksjon.

I studiet undersøkes samarbeidslæringsprosesser som oppstår fordi felles løsning av oppgavene krever at studentene må løse forstyrrelser, dilemma og motsetninger som oppstår i samarbeidet (Engeström & Sannino, 2011; Sannino, 2010). Når disse utfordringene blir situasjonsspesifikke objekt9 blir de drivkraft og orientering10 felles omforming til løsninger, som kan undersøkes som læringsprosesser. Utfordringene skaper felles engasjement, har kort varighet og er grunnlag for omforming til delt utfall. Med utfordringer i arbeidsengasjementenes fellesskap menes for eksempel: 1) utfordringer som oppstår i møtet mellom ulik konseptualisering av redskaper eller oppgaver, 2) utfordringer som hindrer felles meningsskapelse eller løsning av oppgavene og 3) når utfordringer i ulike settinger synliggjøres og skaper felles engasjement for endring. Det er når studentenes interaksjoner i prosjektet analyseres som omforming av utfordringer til løsninger, som inngår i realisering av prosjektmålene, at samarbeidslæringsprosessene kan beskrives og forklares som utvikling av teoribasert undervisning og gjennomføring av kritisk refleksjon.

Når sentrale begrep i avhandling settes i sammenheng med studiet gir det et bilde av hva som undersøkes. I studiet henviser begrepet orientering til retning for studentenes samarbeid (jf. Lynch & Macbeth, 1998). Deres orienteringer synliggjør hva som blir deres felles fokus i samtalene. Begrepet utfordring henviser til forskjeller, forstyrrelser, dilemma, konflikter og

9 Situasjonsspesifikke objekt skaper mål, retning og drivkraft mot personlig og sosialt meningsskapende og produksjon av utfall, i forhold til den situasjon deltagerne befinner seg i. Omforming av situasjonsspesifikke objekt skal alltid forstås som delprosesser som inngår i arbeidsengasjement og realisering av historiske objekt (Engeström, 2008; Jahreie, 2010b).

10Orienteringsbegrepet har en sentral rolle i studiet. Menneskers orientering viser hva deres oppmerksomhet er rettet mot. I analysen undersøkes hvilke situasjonsspesifikke objekter som blir omformet til utfall, som prosesser i studentenes samarbeid om å løse oppgavene i prosjektsettingen. Det er gjennom analyse av studentenes orienteringer at de situasjonsspesifikke objektene blir synlige i samarbeidet, og omforming av dem kan undersøkes som læringsprosesser i prosjektet (Engeström, 1996). Dette gir analysen et deltagerfokus (Lynch & Macbeth, 1998).

motsetninger som begrenser produktivitet. Engeström & Sannino (2011) skriver at de representerer muligheter for læring og utvikling. I studiet brukes begrepet til å forklare studentenes læringsprosesser i prosjektet. Når utfordringer representerer bevisste behov for endring kan de bli orientering for samarbeid. I prosessen blir utfordringene mål for orienteringer og middel for samarbeidslæring. Medierende ressurser og midler er redskaper, regler og arbeidsfordeling, som skaper vilkår for handling, samarbeid og aktivitet (Engeström, 1987). I prosjektet var målet at studentene sammen skulle produsere ressurser/midler som kunne endre vilkår for deres arbeid og læring i realisering av designet. Med delte løsninger menes studentenes felles meningsskapende eller produksjon av løsninger som inngår i realisering av designet. I prosessen fungerer de både som mål og middel for læring (jf. Engeström m. fl., 2005). Dette viser at utvikling av teoribasert undervisning og kritisk refleksjon både er mål og middel for studentenes samarbeids-læringsprosesser i prosjektet.

In document Study skill and learning. (Page 29-33)