Norge

Geir Arild Espnes, professor Norges Teknisk-Naturvitenskapelige

Univer-sitet/NTNU, Senter for helsefremmende forskning

Ved Senter for helsefremmende forskning er flere prosjekter gjennomført etter at senteret startet med denne type forskning. Det er kommet flere rapporter og to mastergrader ut av arbeidet. Prosjektene er som følger:

Kulturdeltakelse og helse

Dette er en evaluering av Den kulturelle spaserstokken, arena for kultu-rell deltakelse for seniorer i Trondheim kommune og 2) Den kultukultu-relle

dørstokkmila, som er et bidrag til kartlegging av kultur- og

fritidsinteres-ser blant hjemmeboende menn i alderen 70+ i Trondheim kommune. Undersøkelsene hadde som formål å gi en beskrivelse av demografi, aktivitetsnivå og helse hos deltakere i Den kulturelle spaserstokkens kulturtilbud. Vår intensjon har videre vært å innhente grunnlagsmate-riale vedrørende deltakelse i kulturaktiviteter og om deltakernes opplevelse av livskvalitet, mening og mestring i hverdagen.

Forskingsbidragene er evalueringsbidrag og indikerer at de aller fles-te er flinke til å ivareta egen helse og at helsetilstanden er god. Flertallet oppgir få eller moderate begrensninger i hverdagen. Det kulturelle akti-vitetsnivået er jevnt over imponerende høyt alderen tatt i betraktning. Mye tyder på at kulturdeltakelse bidrar til å styrke opplevelsen av tilhø-righet og inkluderende fellesskap. Kreativ livsutfoldelse er en viktig kil-de til økt livskvalitet. Uten å kunne dra noen klare konklusjoner, er kil-det grunn til å anta at opplevelsen av utvikling, økt mestring og mestringstro kan bidra til styrking av helsefremmende faktorer som opplevelsen av mening, sammenheng, trivsel og mestring i hverdagen.

Selv om denne undersøkelsen ikke kan konkludere på dette, anser vi det som viktig å kunne undersøke hvordan man når fram til og aktiverer nye grupper. Langtidseffekter av kulturaktiviteter, på livskvalitet så vel som biomedisinske effekter, anbefales også undersøkt. Vi trenger mer

presis kunnskap. Hva er det som eventuelt virker helsefremmende, hvorfor, og hvordan implementere gode tiltak i folks hverdag. Kjønns-dimensjonen synes viktig.

Den andre undersøkelsen var en kartlegging av kulturdeltakelse og fritidsinteresser blant hjemmeboende mannlige seniorer i Trondheim kommune i alderen 70+. Kartleggingen danner grunnlag for kommunens framtidige satsing innen seniorkultur og for videre forskning.. Selv om resultatene fra denne undersøkelsen bør leses med forsiktighet, er fun-nene i tråd med flere nasjonale og internasjonale undersøkelser, hvor deltakelse i meningsfylte, stimulerende fellesskap og omgivelser fram-heves som viktige livskvalitetsfaktorer.

Kultur for helse

Dette er det nyeste bidraget til kultur/helseforskning fra Trondheim. Dette er en intervensjonsstudie etter modellen fra ”Kultur på resept” i Skåne men med lokale tilpasninger. Det er designet en tjenestemodell som er under utprøving som en intervensjon. En pilot er gjennomført og en håper å få kommet i gang med hovedundersøkelsen tidlig 2015.

Helsefremmende drama (NTNU)

Ved Seksjon for drama/teater, Det humanistiske fakultet, har kunst, kul-tur og helse vært forsknings- og undervisningsfelt i flere år. Drama- og teaterfag stimulerer kreativitet og trivsel gjennom fellesskap og inklude-rende, aktiv deltakelse med hele kroppen. Kvalitativ forskning og erfa-ring viser at mesterfa-ring og oppdagelse av egne ressurser gjennom kunst-nerisk aktivitet fremmer livskvalitet og glede. NTNU har profesjons-kunnskap om ressursorientert dramaterapi som forebyggende og kurativ aktivitet som har vist seg etterspurt og nyttig for helsearbeidere, lærere mv.

Kultur og helse i Nord-Trøndelag

Nord-Trøndelag fylkeskommune, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Høgsko-len i Nord-Trøndelag (HiNT), Helse Nord-Trøndelag, HUNT forskningssen-ter – Det medisinske fakultet, NTNU og Levanger kommune har gjennom FOLK-prosjektene og Program for kultur og helse (2002–2014) lang erfa-ring i å drive prosjekt og utviklingsarbeid innen kultur- og helsefeltet.

Samlet er det utviklet om lag 75 delprosjekt gjennom dette samar-beidet. Satsingen har omfatta flere ulike kunst- og kulturuttrykk og mål-grupper og har vært knyttet til innsatsområdene praktisk kultur- og

hel-searbeid, forskning og forskningsformidling, og utdanning. Kommunene

har stått sentralt og de har utvikla tilbud til hele befolkninga og tilbud til grupper av barn, ungdommer, voksne og eldre som vanligvis ikke deltar.

Vändpunkt – Förslag om kultur och hälsa 101

I tillegg har kommunene videreutviklet eksisterende tilbud slik at flere målgrupper kunne nås.

Satsingen har bidratt til utvikling av nyskapende kunstprosjekt som

Candid Candle og Kvinner i helse- og omsorgsarbeid. Det er dessuten

dre-vet formidling og rådgiving; seminar, kurs og konferanser. To nasjonal konferanser med stor deltakelse og ledende internasjonale foredrags-holdere er arrangert i løpet av samarbeidsperioden.

Det er utviklet studietilbud ved HiNT og studieplan for fagskole i kultur og helse ved v.g. skole. Kunnskapsgrunnlaget for kultur- og helsefeltet er styrka gjennom flere FoU-prosjekt. Spørsmål om kulturdeltakelse og hel-setilstand i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag – HUNT 3 ble blant an-net analysert i prosjektet Patterns of receptive and creative cultural

activi-ties and its association on perceived, mental health and satisfaction with life among adults: A cross-sectional HUNT-study. Resultatene viser tydelige

sammenhenger mellom kultur og helse på befolkningsnivå. I andre del-prosjekt ga enkeltpersoner og grupper uttrykk for positive effekter. Sam-arbeidet har også resultert i metodeutvikling blant annet i omsorgen for enkelte grupper eldre. Flere vitenskapelige artikler er utarbeidet/under arbeid med grunnlag i kultur- og helsespørsmålene i HUNT.

I dag er kultur- og helsearbeidet en del av ordinær virksomhet i fyl-keskommunen og flere kommuner i fylket. Det samme gjelder de øvrige aktørene i samarbeidet. Regionens satsing har blant annet ført til opp-rettelsen av Nasjonalt kompetansesenter for kultur og helse i Levanger. (Se også egen presentasjon om HUNT nedenfor.)

Resultatene fra HUNT 3, nasjonal og internasjonal forskning viser imidlertid at det er sosiale og geografiske forskjeller i kulturdeltakelse og helse. Disse utfordringene blir blant annet fulgt opp i HUNT 4. Det er fortsatt behov for samlet innsats på feltet for å bidra til forankring og utvikling. Kultur og helse må anerkjennes som fag- og forskningsfelt. Det er behov for sterkere forankring politisk, i relevante departement, direk-torat, i planer, veiledere, m.v. og i budsjett. Det trengs økonomisk støtte til både tiltak, utdanning og forskning. Videre trengs mer forskning; hel-seeffekt individ-, gruppe- og befolkningsnivå, implementeringsforskning, evaluering, forskning om samfunnsøkonomiske effekter m.v. Kultur og helse må dessuten inn i alle relevante utdanninger.

GAMUT – Griegakademiets senter for musikkterapiforsking.

Hovedfunksjon er å etablere og gjennomføre forskningsprosjekt som kan generere ny kunnskap om musikkterapi og om musikk, helse og utvikling i videre forstand. Senteret ble tablert som forskningsenhet, Uni helse i 2006, og springer ut av fagmiljøet i musikkterapi ved Griegaka-demiet – Institutt for musikk, Universitetet i Bergen. Senteret

samarbei-der med mange ulike fagmiljø, både regionalt og internasjonalt. I tillegg til drift av ulike forskingsprosjekt, tilbyr GAMUT veiledning og fors-kingsbaserte kurs og foredrag. Senteret gir også ut to internasjonale tidsskrift: Nordic Journal of Music Therapy8 (i samarbeid med Routled-ge, Taylor & Francis) og Voices: A World Forum for Music Therapy (in-ternasjonalt elektronisk forum og open access tidsskrift).

Senter for musikk og helse, Norges musikkhøgskole, Oslo.

En hovedprioritering ved Senter for musikk og helse er å initiere og do-kumentere forskning som viser hvordan musikk kan ha innvirkning på helse og livskvalitet. (Se også under bilag B, Utdanning).

HUNT forskningssenter

Presetansjonstekst fra NTNU, HUNT forskningssenters webside:

HUNT forskningssenter (Helseundersøkelser i Nord-Trøndelag) er en del av Institutt for samfunnsmedisin ved Det medisinske fakultet ved Nor-ges teknisk-naturvitenskapelige universitet, og er lokalisert i Levanger. HUNT gjennomfører befolkningsundersøkelser i Nord-Trøndelag, driver medisinsk og helsefaglig forskning, forvalter forskningsdata og har en biobank som oppbevarer biologisk materiale og utleverer prøver til god-kjente forskningsprosjekter.

HUNT er Norges største samling av helseopplysninger om en befolk-ning. Data er framskaffet gjennom tre befolkningsundersøkelser, HUNT 1 (1984–86), HUNT 2 (1995–97) og HUNT 3 (2006–08). Til sam-men har 120 000 personer samtykket til at avidentifiserte helseopplys-ninger kan gjøres tilgjengelig for godkjente forsknings-prosjekter, og 80 000 har avgitt blodprøver. Dette gjør HUNT til en betydningsfull sam-ling av helsedata og biologisk materiale, også i internasjonal sammen-heng. Kombinasjonen av data fra befolkningsundersøkelser og biologisk materiale gir mulighet til å studere samspillet mellom genetisk varia-sjon, livsstil og miljøpåvirkning. Dette kan gi ny kunnskap om sykdom og helse. I letingen etter nye svar på dagens og framtidens helseproblemer vil studier av samspillet mellom genetisk disposisjon, livsstil og miljøpå-virkning bli et svært betydningsfullt verktøy.

Det planlegge en ny omfattende helseundersøkelse i 2017, HUNT 4.

────────────────────────── 8 http://www.njmt.no/

Vändpunkt – Förslag om kultur och hälsa 103