Bente Magnus
Relief brooches from Uppåkra and other sites in Scania
Like a giant cornucopia, the site oj Uppåkra pours forth new and exciting meta! finds every year, and often types oj objects that have se/dom or never turned up in graves or in more ordinary settlements. Most finds are the result oj meticulous meta/ detecting by professionals, while afew trial trenches dug in the cultural layer have revealed specialfinds of a possible sacrificial characte1: Among these finds isa square-headed relief brooch oj gilded bronze decorated in Nydam style oja type already well known in Scania. One fragment oja /arge equal-armed relief brooch oj bronze anda number oj fragmented small relief brooches oj bronze and silver confirms the results oj earlier investigations at Uppåkra that the locality was well settled in the Migration Period. This article presents the small and [arge relief brooches found at Uppåkra in addition to the relief brooches already knownfrom Scania. Chronologically the material seems to fall into an early anda late group while the middle part is less well represented.
Bente Magnus, Saltmätargatan 6, SE-111 60 Stockholm.
Fjorårets unders0kelser med metalldetektor på Uppåkra og utgravninger i kulturlaget ga mange uventete og tildels spektakuhere funn. Blant disse er en relieffspenne av forgylt bronse (Fig. l). Folkevandringstidens praktspenner, relieffspennene, er sjeldne funn i förbindelse med arkeologisk feltarbeid. Branngravskikken har fort til at de få som förekommer er sterkt fragmenterte, og i flere tilfeller er det klart at bare en del av relieffspennen fikk representere helheten i graven. De fleste velbevarte relieff-spenner funnet i Sverige slammer fra mark-offerfunn. Men i 1990-årene er det kommet tre fullstendige relieffspenner som et resultat av utgravninger: Et gravfunn fra Karleby i Östertälje, Södermanland (Waller 1996:61, fig.30) inneholdt bl.a. en liten, enkel relieff-spenne (takfotrelieff-spenne) av bronse og fire store knapper av K. Lamms variant III (1972:88). I 1998 fant man en praktspenne av forgylt s0lv underutgravninger for E 18 ved Abbetorp,
Väder-stad sn. i Östergötland (Magnus i trykk), og i 1999 kom den fine relieffspennen fra Uppåkra.
Detektorfunnene fra Uppåkra består bl.a. av ett fragment av en likearmet relieffspenne, frag-menter av flere små relieffspenner samt et stort antal! fragmenter av folkevandringstidens små likearmete og andre typer enkle draktspenner.
Hittil er det ikke funnet st0peformer til folke-vandringstids drakttilbeh0r på Uppåkra. På Helgö i Mälaren, en annen sentralplass viser fragmentene av st0peformer at man har produs-ert mer enn 200 relieffspenner (Holmqvist 1972:20), et ukjent antall agraffer og prydknap-per, nåler og sverdknapper. Likevel er det ikke mange av de 80 relieffspennene som hittil er funnet i Sverige, som med sikkerhet kan sies å ha v::ert produsert i verkstedene på Helgö. S::erlig gjelder dette relieffspenner med ornamentikk i Nydamstil som Uppåkra-spennen eller i tidlig Stil I. I det folgende vil relieffspennene fra Uppåkra bli beskrevet og satt i sammenheng
Fig. 1. Relieffspenne fra Uppåkra, I. 10,2 cm, br. 4,3 cm over platen, br. 1,4 cm over b!?lylen og br. 4,3 cm over foten.
med tidligere funn av relieff penner fra Skåne.
Relieff pennen fra kulturlaget er en smekker liten takfotspenne av bron e med forgylt fors-ide og baksiden clekket av hvitmetall (Fig. I).
Dekoren består hovedsakelig av piralornamen-tikk utfort i karveskurd, en teknikk som opprinnelig hSllrer hjemme i treskjrere1'kun ten og er kai·akteristi. k for tidlig folkevandring -tid. Spennen · hod plate er innclelr i Lre billed-felterorngitt av en~ lies ramme med por etter en
ik akbård i sSlllv og niello. En ytre ramme dannes av et gjennombrutt ornament som består av tettstilte likebente trekanter kronet med en run-del. Dette ornamentet finnes på en rekke tidlige relieff penner og synes ä hl'!re sammen med Nydam tilenogden tidlige:til
r.
På norskespann-formete leirkar med in rike ternpelomamentikk synes ornamentet å h(6re hjemme i den midtre del av folkevandringstiden ( cf. B0e 1931 fig. 299).Ornamentet er velkjent og ble tidligere ansett
Fig. 2. Rclieff penne av forgylt s!?)lv fra Grönby, Vemmenhög. n, Skåne. L. 11,8 cm.
som gotisk fordi det finnes som en stor bård rundt goterkongen Teoderiks (d. 526) mauso-leum i Ravenna. Ettersom det er det eneste orna-ment som finnes hugget inn i mausoleets yttervegger, er det omlig al det har hatt et
. ymbol;k innh Id knyttel Lil Teoderik
german-ke identitet. Salin mener for~vrig at ornamemet er av klassisk opphav og er en germansk omdannelse av et arkitektonisk ornament, et kymation fra Lesbo" Salin 1 35: 159- 160).
I de to ytre billedfeltene på Uppåkra- pennen finnes enkel spiralornamentikk i karveskurd der
·piralkr~llene er arrangert på b gge ider av en midllinje og således gir el vegetativt inntrykk. I rnidtfelt t finne et hesrehode en face i relieff.
Snur man spennen slik at foten vender opp, blir hestehodet til et annet helt zoomorft hode. En
Fig. 3a & b. Relieffspennene fra Uppåkra og Grönby sett fra siden.
liknende oppdeling av hodeplaten finnes på den store relieffspennen fra Gummersmark på Sjrelland og den fra Ymseborg, Bäcks sn. i Västergötland (Sjovold 1994, Pl.2, S 10 og Pl.12, D 7).
Spennens boyle er svakt utsvingt, sterkt vin-klet og hoy og virker nesten overdimensjonert i forhold til resten av spennen. Foten har en bred midtlist med siksakmonster i solv og niello som aksentuerer den bratte takformen. De bitende dyrehodene overst har ett sirkelrundt oye og åpen kjeft med opprullet over- og underkjeve.
Flikene og foten avsluttes med rundler med et dyptliggende spiralmotiv, en triskele, omgitt av en hoy list. En liten tapp stikker ut på siden av hver rundel. Fotens avsluttende rundel har et spiralhjul omgitt av en striert bård. Billedfeltene på hver side av rygglisten er fylt med spiralkroller tilsynelatende uten orden. Det finnes 21 spiral-kroller på venstre side og 22 på hoyre side. Bak-siden av spennen har ingen dekor, men rester av en opprettstående tapp til feste for nålen. Etter rustsporene å domme har den vrert av jern. Nåle-holderen mangler også. Spennen oppviser slitas je på alle hoye lister og langs hoyre ytterkant.
Uppåkra-spennen horer med til en tidlig gruppe relieffspenner fra Skåne dekorert i Nydamstil og med sterke bånd til Danmark: LUHM 3653 og 3654+
3655 fra Grönby, Vemmenhög sn, SHM 2110 fra Bjömekulla sn, LUHM XXX fra Gårdlösa og SHM 4442 fra ukjent sted i Skåne. Blant disse er det takfotspennen fra Grönby (Fig.2) som både
form-og dekormessig ligger me1mest Uppåkra-spennen (Åberg 1924, fig. 49; Salin 1904, fig. 495; Nissen Meyer 1934: 11-12; Alenstam 1949; Strömberg, M.
1961, Taf. 56, 3a), men de er neppe produsert i samme verksted. Materialet i Grönby-spennen er dessuten forgylt solv (vekt 304 gr.), og selve håndverket er av en annen kvalitet både når det gjelder utforelse, selve behandlingen av motivet og den elegante bruken av niello. Mens Uppåkra-spennens fot i hovedsak er fylt av enkel spiral-ornamentikk, er spiralornamentikken på spennen fra Grönby underordnet de figurale motivene, nemlig et mannshode i profil i flikenens rnndler og en langstrakt dyremaske rett under boylen. De trekantete feltene på hver side av fotens midtrygg er understreket med kontur og prydet med hver sin knopp, og fotens rundel er prydet med spiral-stjerne. Grönby-spennens lose knopper på platen har sin motvekt i Uppåkra-spennens Teoderik-bård, og begge har en dyremaske som er plassert midt i spiralomamentikken. Ser man de to spennene i profil, er likheten likevel påtagelig (Fig. 3 a & b ).
Hvor Uppåkra-spennen med sin litt torre Nydamstil er blitt til, er usikkert, men det er ikke utenkelig at den er stopt lokalt. I det fälgende presenteres de ovrige tre spennene i Nydamstil fra Skåne.
Av Bjömekulla-spennen föreligger kun platen og boylen av forgylt solv (Fig. 4). Platen er halv-rund og hoy i forhold til bredden, og dekoren er ordnet i en ytre billedfrise adskilt med en list fra et
Fig. 4. Del av en relieffspenne SHM 2110 fra Björne-kulla sn., Skåne. L. 5,9 cm, br. 3,8 cm.
indre billedfelt. Frisen forestiller to dyrefigurer vandrende etter hverandre på hver side av en anthropomorf maske en face. De fremste dyre-figurene sperrer opp gapet som for å sluke mas-ken (Haseloff 1981: 139 ff., Abb. 85). Billedfeltet innenfor er fylt av spiralvoluter i karveskurd.
Boylen er hoy og tredelt med bred og hoy midtlist.
Mellom listene finnes tre voluter i karveskurd.
Baksiden er glatt med to opprettstående tapper til feste for nålens spiralakse. Den ytre frisen viser rnert slektskap med motiver fra provinsial-romerske belteutstyr, og de nesten plastiske dyre-figurene uten ytre kontur antyder en datering til tidlig 400-tall. Desverre er funnomstendighetene ikke kjent. I katalogen står å lese: "Dessa föremål inlämnades i skilda omgångar av amanuensen vid Historiska museet av hans med understöd av Akademien åren 1852 och 1853 företagne anti-kvariska forskningsresor i Skåne". (Åberg 1924, fig. 52; Strömberg 1961 :96, Taf. 56: 4; Sjovold 1993, PI. 30, S 4).
Relieffspennen fra ukjent sted, trolig Skåne (Fig. 5) har halvrund hodeplate med en indre ramme. På denne "kryper" to dyrefigurer med glatt, opprullet bakkropp og hode med et sirkelrundt s,;ye og åpen kjeft. Dyrene (hippo-kamper) biter over en gruppe bestående av tre små rundler. En liknende gruppe rundler finnes bak hvert dyr og avslutter også spennens fot.
Rundlene er plassert slik i forhold til hverandre at de ser ut som masker med kjempestore,
Fig. 5. Relieffspenne (planfotspenne) SHM 4442a av forgylt ss,;lv fra ukjent sted, Skåne. L. 10,9 cm, br. 5,3 cm over platen, br. 1,3 cm over b0ylen.
trillrunde oyne. Slike "masker" finnes også på tre fragmenter av mindre relieffspenner fra Uppåkra (se nedenfor). Boylen er delt ved en midtrygg med spiralornamentikk på hver side. De bitende dyrehodene på hver side har åpen kjeft med tydelige tenner. Hele spennen innenfor listene er dekket av spiralornamenter i karveskurd. På hver side av fotens nedre del "kryper" en dyrefigur med glatt, opprullet bakrapp og store, sirkelrunde oyne. På spennenes bakside finnes to opprett-stående tapper til en nålespiral, og nåleholderen på foten er bevart. Spennen ble i sin tid kjopt hos gullsmed Lycksdorf i Malmö og er trolig fra Skåne (Sal in 1904, fig. 117; Åberg 1924, fig. 51, katalognr. 33; Strömberg 1961, s. 96, Taf56; Sjovold 1994, PI. 30, S5).
Et halvrundt overstykke av en liten relieff-spenne av solv med spiralornamentikk og knopper ble funnet på Gårdlösa (Stjernquist
Fig. 6. Relieffspenne (planfotsperme) LUHM 3653 av forgylt ~lv med innlag1e almandiner fra Grönby, Vem-menhög sn. L. 11 cm, br. på platen (ulen ovolo) 4,2 cm, br. over b~yleo J ,5 cm, vekt 277 gr.
1993, fig. 10.
Spennen er en svak etterlikning av en prakt-spenne fra Skeme, Falster, Danmark (Salin 1904, fig. 116; Sjpvold 1993, Pl. 30 D 10), og forholdet mellom dem med hensyn til håndverksmessig kvalitet og behandling av motivet er omtrent som mellom Uppåkra-spennen og takfotspennen fraGrönby.
Den andre av Grönby-spennene (Fig. 6) er et helt unikt smykke av h0y kunstnerisk kvalitet (Salin 1904, fig. 495; Åberg 1924, fig. 63, katalognr.
49, Alenstam 1949:185; Strömberg 1961:96, Taf.
56; Haseloff 1970, Taf. 5-7; Sjpvold 1994, Pl. 32 (S2)). Her finnes en rekke klassiske dekor-elementer slik som eggstavsbården (ovolo) om-kring hodeplaten og spiralrankene på platen og b0ylen. I hvert hj0rne av platens spiralranke fin-nes et mannshode i profil med tydelig pye, kinn,
en bred munn og hake kronet av en hjelm med nesebeskytter. I den innerste rammen på platen finnes to runde almandiner innfattet i gull og omgitt av enkle filigransomamenter. De bitende dyrehodene har åpen kjeft med oppru!let over-og underleppe amt tenner over-og lang tunge.
Spennen fot har tre idig form med et langsmalt u·ekantet, innrammet midtfell prydet med filigran og to almandiner, en trekantet og en rombi k.
Foten av luttende ma ke har !'!Syne, kinner og ne ebor, og på hver ide av den ligger et menne keben. Forgyll.i.ngen er velbevan på platen og b0ylen bom ett fra de h0ye Jistene men terkt avsliu på foten. Nielloen er avslitt på platens ytten-amme bpylens rygg og på fotens dekor. Spennen oppviser slitasje som har ta'.ret på metaUet på neder te del av foten og sa'.rlig lang pennen ytterkant, men slitasjen er tydeLigere på h0yre enn på venstre side. På begge sider av trekanten på foten finnes et gjennombrutt mpnster som forestiller en mann med kort hår som kjemper mot et uhyre med slangeaktig, tverrstriert kropp og åpen kjeft som biter om mannens hake. Motivet henspiller på en myte som også er kjent fra fremstillinger på gullbrak-teater av Bog D type, der guden Odin slukes av et monster. Motivet er i f0lge K. Hauck en ger-mansk omvandling av den kristne myten om Jo-nas i hvalfiskens buk (Hauck 1977).
Begge Grönby-spennene tilhprte prof. Sven Nilssons arkeologiske samlinger som ble erhvervet for LUHM i 1851 (Alenstam, 1949: 183-227). (De to inventarienumrene på takfotspennen skyldes at hodeplatens ramme med knoppene kom inn fprst, slik at man trodde det dreide seg om to spenner.) I fplge Nilssons katalog kom spennene for dagen rett under markoverflaten ved gr0fte-graving av husmannen Anders Hansson. Nils-son betraktet dem som et sluttet funn. Alenstam argumenterer for at de er et markofferfunn (Hortfund) og påpeker at begge er bevisst gjort ubrukelige ved at knoppene på den ene spennens hodeplate samt deler av ovoloen på den andre er brukket av, og på takfotpennens fot er det brudd.
De fleste relieffspenner som anses som markofferfunn er som oftest skadet ved at en del av hodeplaten eller foten er brukket av. Nål og nåleholder mangler gjennomgående, og dette er også tilfellet med Uppåkra-spennen. Dessuten
viser relieffspennene av splv sterk slitasje langs hPyre sidekant (når vi ser dem rett forfra med platen opp), rundt fotens avsluttende ornament og på bpylens listverk. Det tyder på at de har vrert i bruk over lang tid og at de har vrert festet skrått på drakten slik at slitasjen ble ujevn. "Gull-gummor" fra Smte Muld, Bornholm (Watt 1991:
fig. 9 a & c) og enkelte av kvinnene på gull-gubbenes parfremstillinger bl.a. fra Helgö viser at store ryggknappspenner ble båret hpyt oppe i halsregionen (Magnus 1999: fig. 7). Birgit Arrhenius har argumentert for at de store rygg-knappspennene fra vendeltid og tidlig vikingtid symboliserer gudinnen Frpyas ber!Z)mte smykke Brisingamenet (Arrhenius 1962:79 f.). Kanskje kan denne tolkningen også strekkes til å omfatte folkevandringstidens store relieffspenner og gi en antydning om hvordan slitasjen på
relieff-Fig. 7. Relieffspenne (planfotspenne) av forgylt bronse med firsidig plate, "ryggknapp" og hvitmetall på bak-siden LUMH 30597 A:98 fra Önsvala, Nevishög sn., L. 9,8 cm, br. 4,8 cm over platen, br. 4,7 cm på foten, diam. på "knappen" 1,7 cm, vekt 295 gr.
spennene har oppstått.
Uppåkra-spennen og de 0vrige relieff-spennene som er vist til ovenfor tyder på en helt naturlig kontakt mellom Skåne og Danmark i tidlig folkevandringstid der Nydamstilen og den tidligste Stil I stod sterkt. Nydamstilen fikk stor spredning på relativt kort tid i Syd-Skandinavia, og den er vanskelig å avgrense mot tidlig Stil I (Haseloff 1981: 16 f., 172, 706). Men det er ingen av de hittil omtalte relieffspennene som har noen god funnsammenheng. Gr0nby-spennene anses for å vrere et markofferfunn, og de pvrige er av ukjent eller nrermest ukjent proviniens. Derfor er den siste av de skånske relieffspennene som skal omtales her dessto viktigere.
Relieffspennen fra Önsvala i Nevishög sn.
(Fig. 7) er et gravfunn. Ornamentikken på spennen er utfort i kraftig relieff. Pia ten har en smal ramme omkring et motiv bestående av to båndformete, motstilte dyrefigurer symmetrisk om en tenkt midtlinje. Dyrenes båndformete kropper er stripet ved hjelp av 3 smale rygger, og det hele gir inntrykk av at Stil II ikke er langt borte. B0ylen har en fast knapp med et båndformet ornament i likhet med fotens avsluttende rundel. Flikenes rundler har en valknute av samme tredelte bånd.
Alle tre rundlene på foten avsluttes med tunge-formet "utvekst". Platens ramme såvel som alle andre rygger og lister h·ar et spor med punktvise fordypninger som om der skulle ha ligget en tynn tråd av et annet metall. Spennen kom for dagen på et gravfelt i Önsvala, 5-6 km SY for Uppåkra med graver fra sen romertid til sen vikingtid (Larsson, L. 1982: 129 ff.). Ikke langt fra gravfeltet finnes en boplass med hus og gjerder som dateres til fprromerskjernalder (Larsson, M. 1995:52). Graven med relieffspennen bestod av en trekiste nedgravd i bakken og med skjelettet av en kvinne liggende i hockerstilling. Hun var utstyrt med et sortglittet leirkar, og til drakten hprte i tillegg til relieffspennen et kjede av glass-perler, bronseringer og gullringer, to Husbyfibler og en beltering. Relieffspennen lå oppe i hals-regionen (Larsson 1982:141). Th. Sjpvold har beskrevet rekken av sene relieffspenner av denne typen som i alt vesentlig hprer hjemme i kyst-Norge og i Nord-Sverige (1988). Aten slikspenne er funnet i Skåne kan f.eks.tolkes dithen at kvinnen og/eller hennes nrermeste kom nordfra.
Fig. 8. Relieffspenne(plan~ tspenne) av forgylt bronse fra Gjemme tad, Gloppen, Sogn & Fjordane, Norge.
Som både Larsson og Sj0vold har påpekt står Önsvala-spennen både i form og dekor mermest en relieffspenne fra gården Gjemmestad, Gloppen i Sogn og Fjordane (Fig. 8),- en rik jernalders jordbruksbygd rundt Gloppefjorden med mange betydelige funn fra yngre romertid til tidlig merovingertid som vi ser til vidstrakte kon-takter (Magnus 1978: 143 f.). Relieffspenner av denne typ n kan de. uren ha vrert produ ert på Gene-gården i ngermanland (Lindqvi. t &
Ramqvisl 1993: 105 ff. men åpenbatt ikke på Helgö å d9,1mme etter Stll)peformsmaterialeL. Omfanget av det nord venske metallhåndverket er ukjenl.
Hittil er det ikke funnet spor etter br nsest9,lping fra folkevandri11g Lid eller mer vingertid (ven-deltid) i Norge. I motsetning til relieffspennene i Nydamstil og tidlig Stil I som er individuelle
håndverksprodukter, viser Önsvala-spennen til nye tider med serieproduksjon av relieffspenner av bronse. Verkstedene på Helgö har hittil vist seg å ha hatt den mest omfattend er.ieproduk, -jon av prydgjenstander i folkevandring'tidens Skandinavia.
Et interessant trekk ved spennene fra Öns-vala og Gjemmestad er hodeplatens dekor som oppviser lekt kap med ornamentikken på sverd-skjedemunnblikkene av gull. De fleste av de 15 munnblikkene har et motiv som består av to sterkt stiliserte, båndformele dyrekropper som slynger seg rundt seg elv. Ornamentene er utfsjrt i fili-gran og fili-granulasjon (Rougen 1967 nr.58 - 64;
Haseloff 1981 :246 f.). På fäe munnblikk, -ett fra Etne i Hordaland, Norge; Oure, Fyn, Danmark;
Åmdal, Lista, Vest-Agder, Norge og Tureholm, Västerljung, Södermanland vender dyrene hodene mot hverandre og danner en menneskemaske (Haseloff 1981:246 f., Abb. 165, 168). Tross den sterke stiliseringen er det tydelig at figurene forestiller hester der 0re, tunge og hale er klart fremhevet. På relieffspennene fra Ön vala og Gjenunestad er dyrefiguren vendt fra hverandre.
De eneste delene som krysser hverandre er hal-ene som utgår fra en S-formet kropp der den bakre delen stikker i va:ret. Det er mulig at vi også her har et parmotiv med hester og at moti-vet i så fall kan henspille på en myte om de guddommelige dioskurene med sine hester. De germanske tvillingene, som var Odins f0lges-svenner og muligens hans s0nner fungerte som heltenes hjelpere i kamp og menneskers hjelpere i stor Md (Hauck 1980). Dioskurene som hjelpere i kamp og som våpendansere er fremstilt på prakt-hjelmene fra Valsgärde grav 6, 7 og 8, fra konge-graven i Sutton Hoo og på et hjelmfragment fra Gamle Uppsalas östhög (Hauck 1983, 1984).
De finnes dessuten fremstilt på noen av de tid\ige gotlandske billedsteinene og på mange av folke-vandringstidens relieffspenner. De hjelmkledte mannshodene på takfotspennen fra Grönby er et eksempel (Magnus in press).