Fra Uppåkra er det hittiJ kommet seks fragmen-tariske må spenner som i form og/eUer dekor er relatert til folkevandringstidens tore relieff-spenner (Fig. 10 a-e).
U 242 & U 6035: To fragmenter av liten likearmet (?) relieffspenne av s0Iv med rester av forgylling på forsiden (Fig. l Oa). Det ene fragmen-tet (U 242) er 3, 7 cm langl, 2,2 cm bredt og 0,9 cm
over b~ylen. Dekoren be tår av piraJer i karves-kurd og gruppera tre rundler av amme type om på Nydam-spennen fra ukjent funnsted i Skåne ig. 5). På baksiden av fragmentU 6035 finnes et nålefeste. Spennens begge fragmenter vi er por av sterk slitasje.
U 3950: Foten av liten relieffspenne (planfot-spenne) av bronse med rester av forgyUing på forsiden og belegning av hvitmetall på baksiden
a.
C.
Fig. 10 a-e: Fragmenter av små relieffspenner fra Uppåkra. Skala 1: 1.
(fig. IOb ). St!llrste lengde er 4,4 cm, st!/lrste bredde 2,2 cm, bredden over b!llylen 1,0 cm. Dekoren består av et ytre listverk innlagt i siksakm!llnster i s!lllv og niello som rammer inn et ruterformet felt med ytterligere lister i karveskurd. De bitende dyrehodene har stort sirkelrundt !llye og smalt halvåpent nebb. Flikene avsluttes med liknende rovfuglaktige hoder med nakketofs, mens fotens avsluttende dyrehode har skrå !llyne og !llyenbryn som går over i en smal neserygg. På baksiden av fragmentet finnes en velbevart nåleholder.
U 4985: Fragment av liten relieffspenne av ss,;lv med forgylt forside. Platen og sts,;rstedelen av foten er brutt av (Fig. 10c). St!llrste lengde er 2,7cm, bredden over bs,;ylen 1,3 cm. Bs,;ylen har en bred midtrygg med enkle spiraler på hver side.
Den viser sterk slitasje og ornamentene er utydelige. På fragmentet av foten finnes rester av en geometrisk karveskurd i relieff. På bak-siden finnes det rester av innrisset strekdekor.
U 542: Fragment av en liten planfotspenne av bronse med forgylt forside (Fig. 10d). Frag-mentet består av den ene fliken med en maske og et av de bitende dyrehodene med opprullete kjefter. Masken har mest til fälles med tilsvarende på noen norske spenner, f. eks. en fra Nornes, Sogndal (Sjs,;vold 1993, PI. 25, N56).
U 792: Fragment av en liten relieffspenne muligens av ss,;lv med forgylt forside (Fig. IOe) bestående av en buet hodeplate 3,5 cm bred og s,;vre del av bs,;ylen. På baksiden finnes en tapp med rester av en nålespiral av jern. På hodeplaten finnes en spiralvolut i karveskurd omkring et firsidig felt, og den buete formen på platen
aksentueres av en bred ytterlist. På denne finnes to grupper :i tre rundler og spor etter en tredje.
Det er i prinsipp det samme ornamentet som på spennen U 242 + U 6035 (Fig. 10a) og relieff-spennen Fig. 5 og tyder på at fragmentet U 792 har hatt en dekor i Nydamstil. Fra England nrer Canterbury stammer en liten relieffspenne av ss,;lv som Bakka regnet for å vrere sydskandinavisk (1958:8). Den har den samme buete hodeplaten
Fig. 11. Relieffspenne i Nydamstil fra merheten av Canterbury, England. (Etter Bakka 1958).
Fig. 12. Fragment av liten relieffspenne av forgylt bronse SHM 2549 fra ukjent funnsted Skåne. L. 4,2 cm, st. br. 2,3 cm.
med grupper av rundler ( Fig. l l) ag fragmentet U 792 stammer trolig fra en liknende spenne.
Sammen med di.s e .må relieff pennene fra Upp, km kan i også regne et fragment av en liten relieff penne (planfot penne) av forgylt bronse fra ukjent funn ted i kåne (Fig.12). Selve relieffet i ornamentikken er grunt og del finnes ingen klare figurer. Flikene og foten avsluttes med en rundel. På baksiden finnes spor etter nåleholderen.
Fra folkevandringstiden kjenner man til en rekkesrm penneravulikform omharm reller mindre utpreget relieffdekor i Nydam tll eller til I. Slike er funnet i kvinnegraver med relieffsp nner b· de i Norge og England men også som par -permer alene. I Norge 6nnes f.ek . en geografi k vel avgrenset gruppe av må relieffspenner med padeformcl fot frasen folkevandring. tid (Ni· en Meyer 1934:45· Sj111vold 1994, Pl.32; Kri tof-fer en 2000:78ff.). Hines påpeker at del i Wlegg til de store angelsaksiske relieffspennene finnes et materiale av enklere og mindre relieffspenner som han anser for å v~re et viktig og lite påaktet materiale (1997:4). En gjennomgang av billed-delen av Sj111vo.ld 1993 viserat må relieff penner oppvi er tor variasjon n.oe som er blitt ytterligere bekreftet med materialet fra Uppåk:ra.
D mange fragmentene fra plr,1yelaget lammer me t sannsynlig fra metallförråd som har tilh\'lrt smeder som var aktive på bopla sen i sen folke-vandringstid eller vendeltid. Til slike förråd kan man også regne det store antallet fragmenter av enkle, likearmete spenner av bronse fra folke-vandringstiden som er fremkommet ved
detektor-s0kingene i pl0yclaget.
Uppåkra-bopla sen har vi. t eg å vrere ·om et overfl~dighet bom der de me t utrolige 'god-biter' kommer for dagen og hvorfra man har lov til å ven te seg mange overraskelser i de n~rmeste årene. Når det gjelder antallet store og små relieffspenner fra folkevandringstiden fra pl\'lye-laget kommer det ikkert til å 0ke og oppvi e enn l~rre variasjon i form ·åvel om dekor. AL del synes å finn . andre typer blanl di. e enn de om hillil er k.jent fra grav- og bopla · funn stemmer med den gjengse erfaring fra
detektor-. 0kingdetektor-. Den velb varte relieff pennen fra
kultur-laget gir nok et bidrag til de yd kandinaviske
kontaktene i tidlig folkevandring tid, og det er å håpe al den funnsaromenheng blir tydeligere når utgravningene tar til. pennematerialet fra sen folkevandring Lid tyder på at kontakter med Midt-og Nord-Skandinavia vartettere ved midten av 500-tallet enn tidligere, ~ rel0pig synes den midtre delen av folkevandringstiden med sin rike Stil I-ornamentikk og korsformete spenner å ha en svakere pla s i funnmaterialet. Delte temrner med gravfunn og bygning re terfra utgravning-ene pi Upp kra i 1934 om og 11 vi er at den tidlige og den ene folkevandring. tiden er be t repre entert (Stjernqvi t 1995:89 ff.). Sett j for-hold til Mälaronu-ådet enlralpla. , Helgö om hadde sin blomstringstid i folkevandringstiden, blir det spennende å folge de videre under-sl')kelsene på Uppåkra.
Noter
Fig. 1-7, 9-11: foto Gabriel Hildebrand, RAÄ. Stock-holm.
Fig. 8: foto Ann-Mari Olsen, Bergen Museum, Bergen.
Fig. l O a-e: foto Bengt Almgren, LUHM.
Referenser
Alenstam, B. 1949. Zwei Reliefspangen aus Grönby, Skåne. Meddelanden från Lunds Universitets His-toriska Museum.
Arrhenius, B. 1962. Det flammande smycket. Forn-vännen.
Bakka, E. 1958. On the beginning of Salin's Style I in England. Universitetet i Bergen Årbok. Historisk-antikvarisk rekke Nr. 3.
Boe, Johs. 1931. Jernalderens keramikk i Norge.
Bergens Museums Skrifter nr. 14. Bergen.
Csallany, D. 1961. Archäologische Denkmäler der Gepiden im Mitteldonaubecken (454 - 568 u.Z.).
Archaeologica Hungarica Dissertationes Archaeo-logicae Musei Nationalis Hungarici. Series Nova 38. Budapest.
Erä-Esko, A. 1965. Germanic animal art oj Salin's Style I in Finland. Finska Fornminnesföreningens tidskrift 63. Helsinki.
Hines, J. 1997. A new corpus oj Anglo-Saxon great square-headed brooches. (Reports of the Research Committee of the Society of Antiquaries of Lon-don, no. 51).
Haseloff, G. 1981. Die germanische Tierornamentik der Völkerwanderungszeit. Studien zu Salin
s
Stil I.Band I-III. Walter de Gryter. Berlin. New York.
Hauck, K. 1977. Schllisselstiicke zur Entzifferung <ler Ikonographie <ler Goldbrakteaten: <lie Nordversion
<les Jonasmotivs und ihre geschichtliche Bedeu-tung. (Zur Ikonologie <ler Goldbrakteaten XIII).
Studien zur Sachsenforschung 1. Hildesheim.
- 1983. Dioskuren in Bildzeugnissen des Nordens, von 5. bis 7. Jahrhundert. Jahrbuch des Römisch-Germanischen Zentralmuseums Mainz. 32.
- 1984. Dioskurendarstellungen des Nordens seit den Goldhörnern von Gallehus. J. Hoops. Rea/lexikon der GermanischenAltertwnskunde. Band 5. Berlin - New York.
Holmqvist, W. et al. (red.). 1972. The meta/ workshops on Helgö. Excavations at Helgö IV. Stockholm.
Kristoffersen, S. 2000. Sverd og spenne. Dyre-ornamentikk og sosial kontekst. Studia Humanitatis Bergensia nr. 13. H0yskoleforlaget. Bergen.
Lamm, K. 1972. Clasp Buttons. The meta/ workshops on Helgö. Excavations at Helgö IV. Stockholm.
Larsson, L. 1982. Gräber und Siedlungsreste <ler jiingeren Eisenzeit bei Önsvala im siidwestlichen Schonen, Schweden. Acta Archaeologica, vol. 52 -1981.
Larsson, M. 1995. Förhistoriska och tidigmedeltida hus i södra Sverige. Göthberg, H. et al (red.). Hus och gård i detförurbana samhället. Riksantikvarie-ämbetet Arkeologiska Undersökningar. Skrifter nr.
14. Stockholm.
Lindqvist, K. & Ramqvist, P. 1993. Gene. En stormansgård från äldre järnålder i Mellan-narr/and. HB Prehistorica. Umeå.
Lundström, A. 1972. The Reliefbrooches. The metal workshops on Helgö. Excavations at Helgö IV.
Stockholm.
Magnus, B. 1978. De eldste tider i Glappen og Breim.
Saga om Glappen og Breim. Sandane.
- 1999. The assemblage from Hade, Gästrikland and its relevance for the chronology of the late Migra-tion period in eastern Scandinavia. Hines, J. et al.
(eds.). The pace oj change. Studies in Early-Medie-val Chronology. Cardiff studies in archaeology.
Oxbow books.
- 1999. Monsters and birds of prey. Some reflections on form and style in the Migration Period.
Dickinson, T. & Griffiths, D. The Making oj King-doms. Anglo-Saxon Studies in Archaeology and History. 10. Oxford.
- (in press). Krigerens insignier. Snartemo-symposiet.
Oldsaksamlingens Skrifte1:
Nissen Meyer, E. 1935. Relieffspenner i Norden.
Bergens Museums Ärbok 1934. Historisk-Antikva-risk rekke, Nr. 4.
Salin, B. 1935 (gjenopptrykk fra 1904). Die alt-germanische Tierornamentik. Stockholm.
Sj0vold, Th. 1988. The northernmost Migration Pe-riod Relief Brooch in the World and its Family Connections. Trade and Exchange in Prehistory.
Studies in Honour of Berta Stjernquist. Lund.
- 1993. The Scandinavian relief brooches oj the Mig-ration Period. Norske Oldfunn XV. Oslo.
Stjernquist, B. 1993. Gård/ösa. An !ron Age community in its natural setting. III. Skrifter utgivna av Kungl.
humanistiska vetenskapssamfundet i Lund. LXXXI.
Lund.
- 1995. Uppåkra, a central Place in Skåne <luring the Iran Age. Lund Archaeologica/ Review, 89-133.
Strömberg, M. 1961. Untersuchungen zur jungeren Eisenzeit in Schonen. Textband, Katalog und Tafeln.
Acta Archaeologica Lundensia Series in 4°. N°4.
Lund.
Waller, J. 1996. Dräktnålar och dräktskick i östra Mälardalen. AUN 23. Uppsala.
Watt, M. 1991. S01te Muld. fälvdingesrede og kult-centrum fra Bornholms yngre jernalder. Mortensen, P. & Rasmussen, B.M. (red.). H~vdingesamfund og Kongemakt. Fra Stamme til Stat i Danmark. Jysk Arkreologisk Selskabs Skrifter XXII:2. Århus.
Åberg, N. 1924. Den nordiska folkvandringstidens kronologi. Stockholm.
- 1953. Den historiska relationen mellan folk-vandringstid och vendeltid. KVHAA Handlingar, Del 82. Stockholm.
Centrum och sammanhang, s. 187-204.