• Fungerer den didaktiske delen når denne tas adskilt fra selve fagstudiet
• Har det utviklet seg et skille mellom fagstudiene og didaktik- ken/pedagogikken og yrkeskunnskapen, slik noen fryktet i plan- leggingsprosessen?
• Malmöstudenter tar kurs ved Lund universitet. Stilles det krav om yrkesinnretningen og didaktiske element i disse kursene? Har disse krav blitt stilt?
• Hvordan oppfatter deltakerne forholdet mellom allmenn didak- tikk i pedagogikkfaget og didaktikken i de enkelte fag. Enhetlig begrepsbruk og perspektiver? Noen form for samordning? • Hvilket syn har deltakerne på fordelingen av ressursene til under-
visning/veiledning og andre deler av virksomheten etter deltaker- nes syn?
• Hvordan er studiet organisert, og hvordan oppleves det (av stu- denter og faglig ansatte) at studenter med ulike yrkesmessige mål i deler av utdanningen studerer sammen? Hvordan har dette end- ret undervisnings- studieformene?
• Forståelse av tverrfaglighet som en ønskverdig plussfaktor ved Malmö-miljøet har stått sentralt i den ideologiske begrunnelsen for den nye lærerutdanningen.
• Fins det skiller mellom de ulike enhetene når det gjelder synet på tverr- og flerfaglighet?
• I hvilken grad og på hvilke måter mener deltakerne at målset- ningene om større tverrfaglighet er blitt fulgt opp og er blitt en realitet i den nye lærerutdanningen?
• Hvordan bli dette opplevd i dag: fellesskapet mellom studenter som sikter seg inn mot ulike nivå i utdanningssystemet/ ulike skoleslag? Styrkes eller svekkes fagligheten / ykesrettinga? Hva med det sosiale klimaet i gruppa? Hva med oversikten for lærer- ne?
• Blir problemstillinger fra barnehage og skole i dag tatt inn i teo- riundervisningen ved LUT på en mer systematisk måte nå enn
før? Har dette sammenheng med den nye studiestrukturen og de nye faglige miljøene?
• Er aktørene seg bevisst målet om å utvikle en akademisk kultur som samtidig har en mer profesjonsrettet innretning/profil enn den tidligere lærerutdanningen?
• Hvordan er bildet av forskjellen mellom høgskolenes lærerutdan- ninger og de som er knyttet til universitet med hensyn på faglig- het versus profesjonsretting?
• I hvilken grad og på hvilke måter mener deltakerne at målset- ningene om større tverrfaglighet er blitt fulgt opp og er blitt en realitet i den nye lærerutdanningen?
• Er den nye utdanningen vel tilpasset en skole der det ennå er et system med klasselærere?
• Hvordan er bildet av forskjellen mellom høgskolenes lærerutdan- ninger og de som er knyttet til universitet med hensyn på faglig- het versus profesjonsretting?
Om partnerskolesystemet
• Er forholdet mellom høgskole og partnerskolene i større grad enn før preget av gjensidighet?
• Mener representanter for skolene og de lokale skolemyndighete- ne at lærerutdanningen i større grad er rettet utover mot skolevir- keligheten og mot yrkesfeltet, mot elevene og deres læring? • Opplever de faglig tilsatte at det som ofte blir kalt ”kløften mel-
lom teori og praksis” er i ferd med å bli mindre etter 2001? • Har partnersystemet ført til et endring i synet på lærerrol-
len/undervisning i fagundervisningen ved LUT?
• I hvilken grad og på hvilken måte er har LUT integrert et nytt syn på lærerrollen i fagstudiene, i tråd med det pedagogisk-
ideologiske utgangspunktet for reformen?
• Hvordan svarer områdesystemet til ideene om nærere og mer in- tegrert skolekunnskap? I hvilke grad kan aktørene ved høgskolen og i partnerskapsområdene se et nytt syn på lærerrollen utvikle seg hos studentene og hos praksislærerne og skolelederne? • Hva mener deltakerne om mentorsystemet? Virker det fremmen-
de på studieinnsats/progresjon/aktivitet?
• Hvordan er regionale utviklingssentra organisert, og hvordan fungerer samarbeidet med disse?
• På hvilke måter har den nye organiseringen på LUT påvirket forskningen ved institusjonen? Har en mer yrkesrettet forskning vært et mål med den nye organiseringen? Har forskningen blitt nærmere knyttet til profesjonsperspektivet gjennom ny intern or- ganisering og gjennom partnerskapssystemet
Om VFT
• Studentene er i prinsipp plassert på en og samme skole hele stu- dietiden. Hva mener deltakerne om denne ordningen?
• Har forholdet mellom teoristudiet og praksisfeltet blitt fornyet, bedre enn før?
• Er den nye utdanningen vel tilpasset en skole der det ennå er et system med klasselærere?
• Hva mener deltakerne om at det ikke skal stilles noen innholds- messige krav fra høgskolen til studentene når de er i praksis? • Mener representanter for skolene og de lokale skolemyndighete-
ne at lærerutdanningen i større grad er rettet utover mot skolevir- keligheten og mot yrkesfeltet?
• Blir problemstillinger fra barnehage og skole i dag tatt inn i teo- riundervisningen ved LUT på en mer systematisk måte nå enn før? Har dette sammenheng med den nye studiestrukturen og de nye faglige miljøene?
• I hvilken grad og på hvilken måte er har LUT integrert et nytt syn på lærerrollen i praksisopplæringa og i fagstudiene?
• I hvilke grad kan aktørene ved høgskolen og i yrkesfeltet/ part- nerskapsområdene se et nytt syn på lærerrollen utvikle seg hos studentene og hos praksislærerne og skolelederne? (Jmf målet om en "reflekterende praktiker", om lærerens oppgaver som mer omskiftelige og mangetydige, og om en mer dynamisk lærerut- danning.)
• Hva mener deltakerne om mentorsystemet? Virker det fremende på studieinnsats/progresjon/aktivitet?
• Hva mener aktørene om at studentene er med i et arbeidslag som også er ansvarlig for studentens refleksjon, læring evaluering? • Fins det system for rapportering av studenter som har problemer
Om kunnskapsorganisasjonen
• Kjenner deltakerne til begrunnelsene for, og var de aktive i pro- sessen med, å opprette de ulike enhetene? Hva er deres mening om inndelingen slik den er i dag?
• Har deltakerne meninger om i hvilken grad og på hvilke måter deres arbeid har forandret seg eller blitt påvirket av denne omor- ganiseringen?
• Hva betyr etter deltakernes syn mest for arbeidsmiljøet på enhe- tene?
• Har deltakerne meninger om hvor store enhetene bør være? • Mener deltakerne at enhetene er satt sammen slik at de fremmer
den utviklingen av faget og av lærerkompetansen de ønsker? • Hva ved den gamle organiseringen oppleves vanskelig å erstatte,
og hva er det funnet bedre løsninger på i den nye organisasjonen? • Hva er deltakernes oppfatning av forholdet mellom Malmös mo-
dell og den som er vanlig ellers i landet?
• Hvor sterkt vil deltakerne betone den lokale selvråderetten på det strukturelle, innholdsmessige, administrative og faglig-didaktiske området?
• Mange grupper diskuterte på seminaret den 17. mai 1999 om ho- vedemnene skulle være tverrfaglige eller faginndelt. Konklusjo- nen synes å bli en sterkere styring av sideemnene enn en opprin- nelig hadde tenkt. Er det etter deltakerne syn blitt en god balanse mellom frihet og styring, mellom fleksibilitet og frihet i struktu- ren når det gjelder studentenes valg av hovedemner og sideem- ner?
• I teksten ”Förslag till pedagogisk arbete, samhällsvetenskap och humanistiska ämnen” står det at veksling mellom hoved- og side- emne kan virke avsporende på studentene. Enig?
• Bør frihetsgraden være forskjellig for de ulike innretningene?