Utvikling av utdanningsprosjektet

Når studentene deltar i utdanningsprosjektet innlemmes de i en setting som kommer i tillegg og er forskjellig fra settingene de lære i ved kroppsøvingslærerutdanningene. Prosjektet er designet for å representere en ekstra dimensjon i studentenes læring og utvikling av undervisnings-kompetanse. Dette krevde omforming av utdanningsmål i utdanningsre-formen (Proposition, 1999/2000: 135) og utfordringer14 i utdanningspraksis til et design for aktivitet og læring. Det metodologiske utviklingsmålet var å skape muligheter for at studentene kunne: 1) veve sammen læringsteorier og konkrete undervisningsopplegg i kroppsøving til teoribasert undervisning og 2) gjennomføre kritisk analyse, synliggjøre utfordringer og omforme de til nye løsninger i gjennomføring av kritisk refleksjon. Ettersom designet og studentarbeidet bygger på utfordringer i utdanningspraksis kan ikke resultatet forutses eller defineres som vellykket i forhold til en gitt standard. Det er gjennom studentenes samarbeid hva de skaper gis sosial legitimitet, som grunnlag for utvikling av teoribasert undervisning og kritisk refleksjon.

I de neste avsnittene presenteres prinsipper, utviklingsfaser og prosjektets design, som grunnlag for studentenes løsning av utfordringer og oppnåelse av utdanningsmålene i kroppsøvingslærerutdanningene.

13 I metodekapittelet, avsnitt 5.2, presenteres utdanningsprosjektets struktur for studentenes aktivitet og læring når de deltar i prosjektet.

3.1.1 Prinsipper for utvikling av prosjektet

Utvikling av prosjektet bygger på noen prinsipper, som fungerte som vei-visere for utvikling av prosjektets innehold. Disse prinsippene var:

 Prosjektets læringsobjekt skal ikke bygge på antagelser. Det skal bygge på mål i styringsdokument og/eller forskning som synliggjør utfordringer i utdanningspraksis.

 Oppgavene i prosjektet skal ikke inneholde førdefinerte og standardiserte resultatmål. De skal ha en åpen form, som gjør at studentene kan produsere nye og ukjente løsninger.

 Løsning av prosjektoppgavene skal bygge på muligheter for sammen-veving mellom teori og praksis.

 Studentene skal bruke flere læringsteorier i utvikling av et bredt repertoar av læringsteoribaserte undervisningsopplegg i kroppsøving.  Studentene skal ha mulighet til å arbeide som felles endringsagenter,

som sammen produserer nye løsninger.

 Studentene skal bruke teoribaserte undervisningsopplegg de sammen har utviklet til synliggjøring av forskjeller mellom teoribasert undervisning i prosjektet og tradisjonelle undervisningsformer i kroppsøvingsfaget og kroppsøvingslærerutdanningen.

 Studentene skal oppmuntres til å utnytte synliggjorde forskjeller mellom teoribaserte og tradisjonelle undervisningsformer i gjennom-føring av kritisk refleksjon.

Sammen skulle prinsippene fungere som grunnlag for en prosjektaktivitet hvor utvikling av undervisningskompetanse endres fra:

 Læring innenfor ulike settinger i kroppsøvingslærerutdanningene til læring gjennom sammenveving mellom læring i flere settinger i prosjektet.

 Reproduksjon av tradisjonell undervisning i utdanningene til felles produksjon av teoribasert undervisning i prosjektet.

 Bruk av ressurser som inngår i utdanningene til bruk av selv-produserte ressurser i arbeidet med å realisere prosjektmålene.

Figur 1 viser at læringsteorier og konkret undervisningspraksis utgjorde et viktig ressursgrunnlag for studentenes arbeid med de tre første oppgavene. Sammenvevingsmuligheter representerer muligheter for å veve sammen læringsteorier og ulike disiplinbaserte undervisningsopplegg til teoribasert undervisning i kroppsøving. Om studentene utviklet et repertoar av teoribasert undervisningsopplegg, legitimert innenfor prosjekts arbeids-fellesskap, kunne repertoaret brukes som ressurs for gjennomføring av kritisk refleksjon.

Figur 1: Grunnlag for utvikling av teoribasert undervisning og kritisk refleksjon.

3.1.2 Faser i utvikling av utdanningsprosjektet

I utvikling av prosjektet ble målene i utdanningsreformen 2001 og gjennomgang av tidligere forskning brukt som motiv for design av settingen for studentenes arbeid og læring. Dette krevde omforming av målene og utfordringene til oppgaver, slik at studentene kunne arbeide med dem uten å være bevisst hva som var det grunnleggende målene bak deres arbeid og læringsprosesser. Årsaken til dette var at studentenes arbeid og læring ikke skulle formes av mål som kunne oppleves for omfattende og ambisiøse. De skulle deles inn i synlige og tydelige delmål for studentaktiviteten. Konsekvensen ble oppdeling av utfordringene og utdanningsmålene til flere oppgaver, som skulle fungere som delmål i utvikling av teoribasert undervisning og gjennomføring av kritisk refleksjon. Det var design for arbeid med oppgavene som skapte muligheter for produksjonsprosesser som skulle inngå i utvikling av teoribasert undervisning og gjennomføring av kritisk refleksjon.

Utvikling av prosjektet og design for studentenes arbeid og læring bestod av tre faser. De ulike fasene var:

Læringsteori Undervisnings-praksis Sammenvevings-muligheter Teoribasert undervisning Kritisk refleksjon

 I den første ble målene og utfordringer i utdanningene identifisert, som potensielle mål for studentenes arbeid og læring i prosjekt-settingen.

 I den andre ble oppgavene og prosjektets innehold bestemt. Målet var å bygge en støttende og ressursrik setting, hvor studentene hadde gode muligheter for å løse oppgavene. I denne fasen ble detaljerte prosjektplaner og flere prototyper utviklet.

 I den tredje arbeidet studentene med å løse oppgavene og realisere målene i prosjekt. Det var denne fasen som kunne endre hvordan studentene gjennomførte, tenkte og snakket om undervisning i kroppsøving.

Et viktig mål i utviklingens andre fase var å konstruere prosjektets progressive struktur. Den skulle fungere som grunnlag for studentenes felles læringsvei gjennom prosjektet. Den første ideen var å bruke etablerte utviklingsdesign. De passet ikke sammen med ønske om å skjule prosjektmålene og skape oppgaver som skulle være synlige mål for studentenes arbeid og produksjon. I utviklingsprosessen ble flere modeller utviklet og vurdert. Valget ble å bygge prosjektet etter samme progressive struktur som forskningsbasert kunnskap produseres. Dette gjør at prosjektets praktiske organisering bygger på samme delprosesser som kunnskapsproduksjon i et forskningsprosjekt. Konsekvensen ble en progressiv struktur for aktivitet, forankret i følgene syv momenter:

1) Introduksjon av prosjektets bakgrunn, mål og innehold.

2) Gjennomgang av teorier som skulle fungere som teoretisk rammeverk for gjennomføring, analyse og diskusjon om undervisning.

3) Innsamling av data gjennom filming av studentenes gjennomføring av teoribasert undervisning.

4) Analyse av videocase, basert på det teoretiske rammeverket som ligger til grunn for analyse av studentenes bruk av teorier i undervisning i kroppsøving.

5) Presentasjon av analysen.

6) Drøfting av funnene som synliggjøres i analysen. I drøftingen skapes muligheter for forhandlinger om hva som er funksjonell teoribasert undervisning innenfor prosjektets arbeidsfellesskap, om det finnes forskjeller mellom teoribasert undervisning og tradisjonell

undervisning i faget og utdanningen, og om forskjellene kan være grunnlag for utvikling av nye ideer som kan endre studentenes undervisning i fremtiden.

7) Oppsummering som bygger på studentenes drøfting om hva som skjedde i de teoribaserte undervisningstilfellene og hvilke implikasjoner dette kan ha for undervisning i kroppsøving i fremtiden. Målet var at delene og helheten skulle fungere som en meningsfull og utviklende setting for studentenes utvikling av et repertoar av ulike teoribaserte undervisningsopplegg og gjennomføring av kritisk refleksjon. Det var inndeling av prosjektet i fire oppgaver, hvor løsning av den ene skaper grunnlag for løsning av neste, som skapte muligheter for felles læringsveier mot realisering av prosjektmålene.