• No results found

BAT - De beste tilgjengelige teknikker for å forebygge og begrense miljøbelastning. : Resultatene av en fælles nordisk innsats vedrørende BAT.

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2021

Share "BAT - De beste tilgjengelige teknikker for å forebygge og begrense miljøbelastning. : Resultatene av en fælles nordisk innsats vedrørende BAT."

Copied!
13
0
0

Loading.... (view fulltext now)

Full text

(1)
(2)





BAT

-De beste tilgjengelige teknikker for å forebygge og begrense miljøbelastning Resultatene av en felles nordisk innsats vedrørende BAT

ANP 2007:xxx

© Nordisk Ministerråd, København Medlemmer av BAT-gruppen: Ulla Ringbæk, Miljøstyrelsen, Danmark

Erkki Kantola, Northern Finland Environmental Permit Authority, Finland Jóhanna Olsen Levnedsmiddel-, Miljø- og Veterinærstyrelsen, Færøyene Stefán Einarsson, Umhverfisstofnun, Island

Olaug Bjertnæs, Statens forurensningstilsyn, Norge Jard Gidlund, Naturvårdsverket, Sverige

Susanne Särs, Ålands landskapsregering, Åland Tekst: Birgitte B. Nielsen, Valør & Tinge A/S Design: Morten Constantineanu Bak Trykk: NN

Dato: Februar 2007

De nordiske landene har en lang samarbeidstradisjon, spesielt når det gjelder miljøspørsmål. Samarbeidet har vært nyttig for hvert enkelt land, og Norden har vært med på å prege utviklingen internasjonalt.

Definisjonen og beskrivelsen av BAT – Best Available Techniques eller Beste Tilgjengelige Teknikker – er et av områdene hvor Norden har hatt stor innfly-telse.

På bakgrunn av den nordiske tradisjonen for å forebygge miljøproblemer har de nordiske landene hatt mye å by på i de internasjonale forhandlingene om hva som bør betraktes som BAT innenfor en gitt bransje.

Arbeidet med BAT er satt i gang av den nordiske BAT-gruppen – en arbeids-gruppe som hører inn under Nordisk Ministerråds arbeidsarbeids-gruppe for produkt og avfall, PA-gruppen. BAT-gruppen arbeider på nordisk plan med å utrede og spre informasjon om mulighetene for miljøvennlig produksjon innenfor viktige sektorer.

Gruppens arbeid bidrar til å fremme bruken av de beste tilgjengelige teknik-ker, BAT, med særlig vekt på renere teknologi i utvalgte bransjer. Formålet er å minske miljøbelastningen mest mulig.

Dette heftet forteller om BAT-gruppens virksomhet og resultater i et nordisk så vel som et internasjonalt perspektiv. BAT-gruppens arbeid er formidlet gjennom en lang rekke publikasjoner som er aktuelle og nyttige for både myndigheter, bransjeorganisasjoner og bedrifter som arbeider med BAT.

Kenneth Holm Formann i PA-gruppen

Forord

(3)

Fokus på renere teknologi og BAT er en del av et fellesnordisk tanke-gods. Alle de nordiske landene har i mange år hatt et miljøgodkjen-nelsessystem som bygger på denne tradisjonen.

Derfor var de nordiske landene godt forberedt da EU i 1996 vedtok IPPC-direktivet. IPPC er en forkortelse for Integrated Pollution Prevention and Control. Definisjonen av BAT som i dag benyttes over hele Europa fin-nes i IPPC-direktivet:

BAT er:

”det mest effektive og avanserte trinn i utviklingen av virksomhets-formene og deres driftsmetoder, som er uttrykk for om en teknikk i prinsippet er praktisk egnet som grunnlag for utslippsgrensever-dier med sikte på å forebygge og, dersom det ikke er mulig, generelt begrense, utslippene og innvirknin-gen på miljøet som helhet.

BAT er i dag et begrep som er aner-kjent internasjonalt og integrert i miljøreguleringer nasjonalt, i EU og internasjonalt. De nordiske landene har aktivt fremmet bruken av BAT i ulike industrielle aktiviteter, både i Norden, EU og i internasjonale forhandlinger.

Det nordiske samarbeidet omkring BAT har hatt to formål:

1) Å utarbeide informasjon om BAT og renere teknologi til bransjer med mange nordiske, og særlig små og mellomstore, selskaper. 2) Å bidra med oppdatert informa-sjon fra de nordiske landene til EUs arbeid med utarbeidelsen av BREF-dokumenter.

Rapportene med beskrivelsene av renere teknologi og BAT har også hatt det formål å gi selskaper og myndigheter et overblikk og en lett tilgang til informasjonen med håp om at teknikkene implementeres og at miljøbelastningen reduseres.

BAT i

miljølovgivningen

Rapportene har hatt stor betydning for det internasjonale arbeidet med BAT. At Norden i flere tilfeller har hatt sin egen BAT-rapport på det tidspunkt EU-forhandlingene om BREF-dokumentene begynte, har betydd at Norden har hatt innflytelse på resultatet. Man har tatt større hensyn til de nordiske interesser enn hva som ellers ville vært tilfelle. Innenfor matindustrien er for eksem-pel de nordiske rapportene noen av de mest brukte kildene i EUs BREF-dokumenter.

Nordisk Ministerråd har utarbeidet 16 publikasjoner om BAT innenfor forskjellige bransjer i løpet av de 12 siste årene. Publikasjonene er stadig aktuelle.

Bruk av BAT-publikasjonene Det er et grunnleggende krav i all nordisk miljølovgivning og i EUs IPPC-direktiv at foretak skal be-grense forurensing mest mulig ved å benytte BAT. I den grad det er mulig,

Virksomheten i Nordisk

Ministerråds BAT-gruppe

I denne sammenheng betyr: • teknikker: både den anvendte

teknologi og måten anlegg kon-strueres, bygges, vedlikeholdes, drives og avvikles på,

• tilgjengelige: de teknikker som er utviklet i en slik målestokk at de kan anvendes i den aktuelle industrielle sektor på økono-misk og teknisk mulige vilkår, idet det tas hensyn til kostnader og fordeler, uansett om teknik-kene anvendes eller produseres i den aktuelle medlemsstaten eller ikke, så lenge virksomhe-ten har tilgang til teknikkene på rimelige vilkår,

• beste: de teknikker som er mest effektive for å oppnå et høyt allment vernenivå for miljøet som helhet.”

(IPPC-direktivets artikkel 2, 11) I forbindelse med implementeringen av IPPC-direktivet ble det besluttet at det i regi av EU skal utarbeides

er det i de nordiske landene tradi-sjon for at myndigheter og bedrifter finner løsninger i fellesskap på de miljøproblemer som måtte oppstå. I det samarbeidet er de nordiske BAT-rapportene et nyttig verktøy og inspirasjonsmateriale med tanke på å tilegne seg et overblikk over de muligheter som foreligger. Mange erfaringer viser at bruk av BAT-rapporter og BREF-dokumenter innebærer:

• en mer kvalifisert dialog mellom myndigheter og bedrift,

• at det gjennomføres flere miljø-tiltak enn tidligere,

• at visse emner kommer raskere på dagsordenen enn de gjorde tidligere.

På de følgende sider følger kortfat-tede gjengivelser av rapportene og eksempler på hva rapportene anbefaler som BAT. En oversikt over alle publikasjonene og hvor de er tilgjengelige finnes på side 22. såkalte BREF-dokumenter (”BAT

reference documents”) som angir hva som betegnes som beste tilgjen-gelige teknikker innen hver enkelt industrigren og tilsvarende når det gjelder teknikker som benyttes innen ulike industrigrener. Det skal i alt utarbeides 33 BREF-dokumen-ter, hvorav 32 er ferdigstilte og i bruk. For ytterligere informasjon, se http://eippcb.jrc.es/pages/FActivi-ties.htm

(4)



7

Beste tilgjengelige teknikker

(BAT) i bilverksteder

Virksomhet ved bilverksteder gir støy, avfall og avløpsvann, og kan dessuten medføre luftforurensing, først og fremst fra bruk av flyktige organiske løsemidler (VOC) ved understellsbehandling og lakkering, men også fra for eksempel avfet-tingsmidler, sparkelmasse og lim. Avløpsvann fra bilverksteder kan inneholde en stor andel olje, tung-metaller og andre miljøskadelige stoffer. Avfallsmengden fra bilverk-steder er stor og inneholder mange typer farlig avfall. Det foreligger dessuten en betydelig risiko for jordforurensing fra særlig olje og tungmetaller.

I selve bilene og i en rekke av bilpleie-midlene, reservedelene og materia-lene som benyttes på bilverksteder, inngår stoffer som ut fra en miljø- og helsevurdering er spesielt betenke-lige. Disse stoffene har stor betydning for arbeidsmiljøet, og spres til miljøet ikke bare gjennom forurensingen direkte fra bilverkstedet, men også fra bilen i hele driftsfasen, og idet bilen skrotes.

BAT-muligheter

Rapporten beskriver BAT-muligheter innenfor følgende områder:

• Avløpsvann, som omfatter sand-fang, oljeutskiller og oppsam-lings- og kontrollbrønn.

• Vannforbruk, som primært er forbundet med resirkulering i forbindelse med bilvask og vask av motordeler.

• Energi, hvor energibesparelser kan oppnås ved hjelp av effektiv oppvarming av lokaler, god isola-sjon og hensiktsmessig bruk av elektriske verktøy.

• Kjemikalier og oljeprodukter, hvor spesielt metoder til valg av mer miljøvennlige produkter beskrives.

• Avfallshåndtering, hvor det beskrives metoder for sortering, oppbevaring og kassering. • Støy, som primært ser på

muligheter for å begrense støy fra testing av motorer, verktøy, kompressorer mv.

• Luft, som omfatter begrensning av utslipp av støv, sveiserøyk, avgass, sprøytetåke og damp. • Jord, hvor det beskrives egnede

dekker under lagring. Nordisk Ministerråd utga i 2006

rapporten: ”Beste tilgjengelige teknikker (BAT) i bilverksteder” (TemaNord 2007:544). Den er også utgitt på engelsk: ”Best Available Techniques for Auto Repair Shops” (TemaNord 2007:545). Formålet med rapporten er å presentere en oversikt over de aktivitetene som foregår på bilverksteder, samt å beskrive de nåværende mulighetene for å implementere renere teknologi eller beste tilgjengelige teknikker med hensikt å unngå eller redusere utslipp og miljøbelastninger.

BAT - bilvask

Nordisk Ministerråd utga i 2006 rapporten: ”BAT - fordonstvätt” (TemaNord 2007:547). Den er også utgitt på engelsk: ”BAT – Car Wash-ing Facilities” (TemaNord 2007:546). Formålet med rapporten har vært å undersøke BAT for å redusere miljøbelastningen fra bilvaskeanlegg i Norden.

Halvparten av all bilvask i Norden foregår utenfor vaskehaller og uten rensing av avløpsvannet. Det medfører risiko for forurensing av grunnvann eller andre resipienter. Forurensing fra bilvask utgjør rester av vaskekjemikalier, veibelegg, oljeprodukter fra bilen mm., og består blant annet av olje, såperes-ter (tensider), kompleksdannere og metaller. I avløpsvann fra bilvaskan-legg er det påvist mykningsstoffer som diethylhexylftalat (DEHP), som finnes i fugemasser, og polyaro-matiske hydrokarboner (PAH) som finnes i dekk.

BAT-muligheter

Rapporten konkluderer blant annet med at hvis man er i stand til å flytte den store andelen bilvask som i dag foregår hjemme uten rensning over i bilvaskehaller, kan man redusere forurensingen betydelig. Videre beskriver rapporten BAT-muligheter i bilvaskanleggene, som for eksempel:

• Bruk av mer miljøvennlige kjemi-kalier, for eksempel ved å unngå bruk av løsemiddelbaserte avfet-tingsmidler og nonylfenoler. • Installasjon av teknologi for

yt-terligere rensing og resirkulering av vaskevann og kjemikalier mv. • Installasjon av fullstendig

luk-kede systemer med oppsamling av alt spill.

• Trening av personalet i egenkon-troll, journalføring og miljøbevist atferd.

• Avfallssortering og avhending til godkjente behandlingsanlegg.

(5)

Nordisk Ministerråd utga i 2006 et hefte: ”Håndtering av avfall ombord på fiskefartøyer og mindre far-tøyer” (2007:567) med tilhørende bakgrunnsrapport: ”Håndtering av avfall ombord på fiskebåter og min-dre fartøyer” (TemaNord 2006:502). Heftet er utgitt på norsk, svensk, finsk, islandsk og færøysk. Formålet med heftet har vært å tilby innsikt i lovgivningen på området samt å gi et overblikk over teknikker som kan bidra til en effektiv avfallshåndtering fra fiskefartøyer og andre mindre fartøyer.

Heftet diskuterer spesielt avfalls-utslipp fra skip som er regulert av MARPOL 73/78. MARPOL 73/78 er det internasjonale regelverket som fastsetter minimumskrav i

forbin-Håndtering av avfall ombord på

fiskefartøyer og mindre fartøyer

delse med forurensing fra skip i det marine miljø. Heftet redegjør for olje-, kloakk-, og husholdnings-lignende avfall og beskriver både beste tilgjengelige teknikker (BAT) og beste miljøpraksis (Best Environ-mental Practice, BEP), samt de spe-sielle bestemmelsene som gjelder i nordeuropeisk farvann.

Heftet identifiserer retningslinjer for avfallshåndtering om bord, både teknologier og systemer så vel som rutiner og rapportering. Ansvar-lig miljøvennAnsvar-lig avfallshåndtering begynner oftest med etablering og implementering av gode og effektive rutiner, rutiner som bør beskrives i en enkel og lett tilgjengelig avfalls-plan som synliggjør hvor avfallet oppstår. Forutsetningene for god

av-Nordisk Ministerråd utga i 2006 rapporten ”BAT examples from the Nordic iron and steel industry” (TemaNord 2006:509). Formålet med rapporten har vært å støtte det kommende arbeidet i EU med oppdateringer av BREF-dokumenter innenfor jern og stålindustrien, og å styrke mulighetene for å inkludere nordiske eksempler i BREF-doku-mentene.

Rapportens referansedokumenter er to EU BREF-dokumenter om: 1) jern- og stålindustrien (BREF on

the production of iron and steel, 2001).

2) bearbeiding av jern og stål (BREF on the ferrous metals processing industry, 2001). Rapporten pre-senterer mange gode eksempler på bruk av BAT i Norden, inklu-sive:

• data som særlig gjelder miljøpåvirkninger og energief-fektivitet, samt,

• både etablerte teknikker og nye teknikker som i nær frem-tid vil være etablerte teknik-ker.

BAT-muligheter

Rapporten viser at mange proses-ser, delprosesser og måleteknikker i Norden ligger på BAT-nivå, både innenfor jern- og stålindustrien og bearbeiding av jern og stål.

Rapporten presenterer 35 nordiske eksempler likt fordelt på de to BREF-dokumentene, hvorav størsteparten er etablerte teknikker. Det er også 8 eksempler på nye teknikker. Videre kommenteres innholdet i de to nevnte BREF-dokumentene.

BAT – eksempler fra den nordiske

jern- og stålindustrien

fallshåndtering fra fiskefartøyer og mindre fartøyer hviler på følgende enkle elementer:

• Bevisstgjøring og opplæring – motivasjon

• System – implementering av rutiner og prosesser

• Måling – overvåkning og verifise-ring

BAT-muligheter

For å velge BAT ombord på et fartøy bør utgangspunktet være at det fastsettes en miljøvennlig praksis, at den implementeres ombord og at det deretter defineres løsninger som sikrer at praksisen etterkommes. Det kan for eksempel handle om avfallssortering som sikrer at avfal-let leveres til godkjente mottaksan-legg på land, og at man på forhånd har forsikret seg om at avfallet kan oppbevares forsvarlig ombord.

(6)

10

11

Nordisk Ministerråd utga i 2005 heftet ”Båtliv – en ren glede!” (ANP 2005:746). Heftet er utgitt på norsk, svensk, finsk, islandsk og færøysk samt engelsk og tysk. Hensikten med heftet er å gi eiere av fritidsbå-ter, medlemmer av båtforeninger og ansvarlige for båthavner informa-sjon om deres plikter til å redusere forurensing i og omkring båthavner. Videre gir heftet eksempler på løs-ninger som kan bidra til å begrense forurensing.

I Norden brukes det årlig minst en million liter bunnstoffer og andre båtpleieprodukter til fritidsbåter. Noen av disse inneholder biocider som har skadelig effekt på livet i ha-vet, elver og sjøer. Mange båteiere fjerner hvert år store mengder gam-melt bunnstoff som kan utgjøre en stor forurensingskilde hvis det ikke samles opp. Tilsvarende oppstår det store mengder andre avfallstyper rundt omkring på havnene. Båteiere høytrykksspyler gjerne båten etter sesongen. Ofte sitter det kobber og andre aktive stoffer fra bunnnstoffene igjen i slam og partikler som spyles av båten. For å løse disse potensielle miljø-problemene anbefaler heftet en lang rekke løsninger.

BAT-muligheter

Heftet anbefaler blant annet at: • Alle havner og båtklubber bør ha

en miljøansvarlig.

• Alle havner bør ha et lett tilgjen-gelig system for avfallssortering. • Rester av bunnstoffer og

slipe-støv bør samles opp og leveres som farlig avfall.

• Båteiere bør være oppmerk-somme på faren som knytter seg til produktene de bruker, og vurdere om de kan finne frem til mer miljøvennlige alternativer. • Alle havner bør installere

spyle-plasser til oppsamling og felling av spylevannet.

• Olje og drivstoff bør oppbevares på et sikret område med opp-samlingsbasseng.

• Absorberingsmateriale bør være tilgjengelig i tilfelle uhell.

Båtliv – en ren glede!

Nordisk Ministerråd utga i 2005 rapporten ”Beste tilgjengelige tek-nikker for fiskeoppdrett i Norden” (TemaNord 2005:528) og i 2006 en kortversjon av rapporten på norsk, islandsk, færøysk, finsk og svensk. Rapporten gir en oversikt over pro-sessene som er tilgjengelige i bran-sjen, og beskriver miljøforholdene og teknikkene som kan betraktes som ”beste tilgjengelige teknikker” for å redusere ressursforbruket og miljøpåvirkninger fra både landba-sert og havbalandba-sert oppdrett. Fiskeoppdrett i Norden omfatter mange ulike marine og ferskvanns-arter, og representerer en betyde-lig årbetyde-lig produksjon i Europa. Man skjelner mellom landbasert fersk-vannsoppdrett med avløp til elver og innsjøer i motsetning til havbaserte saltvannsanlegg.

BAT-rapporten ble utarbeidet som en hjelp til nordiske bedrifter med å identifisere renere teknologi. Fordi prosessene som benyttes i nordiske bedrifter er sammenlignbare var en fel-les nordisk erfaringsinnhenting nyttig.

De viktigste miljøutfordringene for bransjen er:

• Energiforbruk til oppvarming og pumping av vann, belysning, oksidasjon og UV-behandling av vann (landbaserte anlegg) • Medisin (antibiotika) og

desin-feksjonsmidler

• Utslipp av organisk materiale (næringsstoffer) i form av bunn-sedimentering av fôrrester og ekskrementer

• Avfall i form av død fisk og em-ballasje

• Lukt fra fiskefôrlagre og konser-veringstanker for død fisk • Rømning av oppdrettsfisk BAT-muligheter

Rapporten beskriver BAT-mulighe-tene. Et utvalg av de presenterte teknikkene er:

Beste tilgjengelige teknikker for

fiskeoppdrett i Norden

• Resirkulering av vannforbruk med mikrofiltrering, biofilter og oksidering av vannet (landba-serte anlegg)

• Denitrifikasjonsfiltre i resirku-leringsanlegget for å begrense nitratutslippet

• Fosforfelling i resirkuleringsan-legget for å begrense fosforut-slippet

• Høytrykkspyling med vann for å redusere forbruket av desinfek-sjonsmidler og vaskemidler • Teknikker for oppsporing og

oppsamling av fôrrester

• Teknikker for å redusere behovet for kobberimpregnering av not-poser

(7)

Nordisk Ministerråd utga i 2002 rapporten ”Miljövänligare meka-niska metallbearbetningsproces-ser” (TemaNord 2002:527). Den er også utgitt på engelsk: ”Environ-mentally acceptable metalworking processes” (TemaNord 2002:528). Rapporten beskriver mulighetene for å minske miljøpåvirkningen fra metallbearbeidende prosesser. Rapporten gjennomgår primært bearbeidningsmetoder som bruker metallbearbeidningsvæsker av typen kjøle- og smøremidler. Rap-porten behandler tilgjengelige erstatningsmuligheter for kjøle- og smøremidler i tillegg til alternative metallbearbeidningsmetoder.

Metallbearbeidningsvæsker brukes for å minske friksjonen ved bear-beidningen og for å unngå slitasje, driftsstopp og økt energiforbruk. Væskene har derfor en viktig funk-sjon for å kjøle og smøre og også fjerne metallspon.

Væskene består vanligvis av en mineraloljeblanding med forskjellige tilsetningsstoffer avhengig av midlets funksjon. Størsteparten (75 %) av væskene samles opp og destrueres (forbrennes) i godkjente behand-lingsanlegg, men den resterende delen sitter igjen på de behandlede produktene eller på sponet som avfettes ved en senere prosess. Mineraloljer er klassifisert som vanskelig nedbrytbare. Blant tilsetningsstoffene er det en rekke miljøbelastende stoffer som for eksempel de såkalte EP-tilsetnings-stoffene (extreme pressure), som kan være klorparafiner, klorerte fettsyrer eller svovelforbindelser. Det kan forekomme alkylfenoler i emulgeringsmidlet, og ditiokarbona-ter, bly- og borforbindelser brukes som antislitasjemiddel. Miljøet som væskene er aktive i er svært utsatt for begroing av mikroorganismer. Det gir et behov for bruk av biocider som i sin tur kan forårsake proble-mer både i forhold til arbeidsmiljø og ytre miljø.

Mer miljøvennlige mekaniske

bearbeidningsprosesser

Nordisk Ministerråd utga i 2002 rapporten ”Bästa tillgängliga teknik för ytbehandling av metaller” (TemaNord 2002:526). Den er også utgitt på engelsk: ”DEA – an aid for identification of BAT in the inorganic surface treatment industry” (Tema-Nord 2002:525). Rapporten innehol-der samtidig en oppdatering av en tidligere rapport om samme emne, ”Möjligheter att minska miljöbelast-ningen från ytbehandlingsindustrin” (TemaNord 1993:561). Rapporten beskriver den siste teknologiske ut-vikling og presenterer resultatene av en metode til å identifisere BAT og mulighetene for å minske miljøpå-virkninger ved overflatebehandling av metaller.

Rapporten benytter en ny metode for referansemåling kjent som Data Envelopment Analysis (DEA). Metodens styrke ligger i å kunne identifisere BAT ut fra eksisterende materiale uten å skulle veie

for-skjellige utslipp, energiforbruk og råmaterialer opp mot hverandre. En undersøkelse blant bedrifter som arbeider med overflatebehandling viser at høy produktivitet og miljø-hensyn lett kan kombineres. BAT-muligheter

I overflatebehandlingsindustrien oppnås de beste miljømessige resul-tatene gjennom et lavt vannforbruk kombinert med et lavt energifor-bruk. Det gir best utnyttelsesgrad og lavest utslipp av metaller. Et utvalg av de presenterte BAT er:

• Separate materialstrømmer, som gir gode muligheter for resirkule-ring.

Beste tilgjengelige teknikker for

overflatebehandling av metaller

BAT-muligheter

For å begrense miljøbelastninger ved bruk av metallbearbeidnings-væsker anbefaler rapporten blant annet:

• Å erstatte miljøfarlige væsker som inneholder for eksempel polyaro-matiske hydrokarboner (PAHer), klorparafiner eller fenoler. • Bruk av produkter som er

veldo-kumenterte og anbefalte. • Bedre tankanlegg og rørsystemer

til oppbevaring av væskene slik at produktenes holdbarhet for-lenges og kassering begrenses. • Behandling av brukte væsker

med ultrafiltrering kombinert med omvendt osmosefiltrering. Slik at væskene kan gjenbrukes. • Lukkede avfettingsanlegg som

begrenser mengden av olje og tilsetningsstoffer i avløpsvannet. • Alternative

metallbearbeidnings-metoder uten bruk av væsker gjennom utvikling av avanserte maskinverktøy.

• Lukkede prosesser, som begrenser vannforbruk og tap av metaller. • Etterbehandlings- og

rensetek-nologi, som reduserer metallinn-holdet i avløpsvannet.

• Alternative energikilder til oppvarming av prosessbad. I dag brukes i hovedsak elektrisitet til oppvarming – det kan erstattes med for eksempel olje, gass eller biobrensel.

Rapporten viser at de overflatebe-handlingsbedriftene som har lavt forbruk og utslipp oftest er spesiali-serte og har kvalitetsstyring, miljøle-delsessystemer og effektive nettverk med leverandører og myndigheter.

(8)

1

1

Nordisk Ministerråd utga i 2001 rapporten ”Best available techni-ques (BAT) for the Nordic dairy industry” (TemaNord 2001:586) og i 2003 en kortversjon av rappor-ten, ”Beste tilgjengelige teknikker (BAT) for meierier” (ANP 2003:720), på dansk, svensk, norsk og finsk. Rapporten gir en oversikt over meieriindustrien i Norden, inkludert produksjonsprosesser og -teknik-ker som benyttes, samt utslipps- og forbruksnivåer. Dessuten beskri-ves mulige kandidater for ”beste tilgjengelige teknikker”.

Meieriindustrien bearbeider melk til forskjellige typer meieriprodukter, og i Norden er bransjen karakteri-sert både ved små gårdsmeierier og

store kooperative og multinasjonale virksomheter.

BAT-rapporten ble utarbeidet i forbindelse med EUs utarbeidelse av sitt BREF-dokument om matvarer, drikkevarer og melk. Rapporten har blitt benyttet svært mye som kilde i EU-arbeidet, og det ferdige BREF-dokumentet har over 40 referanser til Nordisk Ministerråd.

I miljømessig sammenheng er bran-sjen karakterisert ved:

• et høyt energiforbruk til oppvar-ming og rengjøring, dampe- og tørkeprosesser, kjøling og venti-lasjon, samt belysning,

• et stort vannforbruk til rengjøring av produksjonsutstyr og nedkjø-ling,

• et forbruk av kjemikalier til ren-gjøring og desinfeksjon, • store mengder prosessvann med

høyt innhold av organisk mate-riale og oppløste rengjøringsmid-ler,

• avfall fra emballasjematerialer, • kjølesystemer med freoner (CFC),

som er under utfasing,

• støy fra melketransport, tørkean-legg og kjølekompressorer. BAT-muligheter

Rapporten beskriver potensielle BAT for å redusere bransjens miljøpå-virkninger. Det nevnes blant annet

Beste tilgjengelige teknikker

(BAT) for meierier

Nordisk Ministerråd utga i 2001 rapporten ”BAT rapport – bedste tilgængelige teknik (BAT) i slagterier” (TemaNord 2001:552). Den er også utgitt på engelsk: ”BAT report – best available techniques in slaughter-houses” (TemaNord 2001:553). I 1990-årene arbeidet slakteriene for å innføre renere teknologi, og denne rapporten prøver å skape et overblikk over mulighetene for renere teknologi i kjøttbransjen. Rapporten beskriver data om forurensing og ressursfor-bruk, samt nøkkeltall for det enkelte slakteri og for delprosesser. BAT-rapporten ble utarbeidet i forbindelse med EUs utarbeidelse av BREF-dokument om slakterier. Rapporten har blitt benyttet svært mye som kilde i EU-arbeidet, og det ferdige BREF-dokumentet har over 20 referanser til Nordisk Ministerråd. Den nordiske slakteriindustrien er karakterisert ved relativt få og store enheter. Noen av landene har imid-lertid flere mindre anlegg på grunn av geografiske forhold. I miljømes-sig sammenheng preges industrien av et stort vann- og energiforbruk og store utslipp av avløpsvann med høyt innhold av organiske stoffer. BAT-muligheter

Rapporten peker på BAT-løsninger i forbindelse med slakting av svin,

storfe, lam/sau og kylling, og i for-bindelse med fremstilling av pølser og kjøttfôr. Renere teknologi på et slakteri innebærer blant annet: • Redusere vannforbruk ved bruk

av sparedyser og automatisk avstenging av vann ved stans i produksjonen.

• Redusere energiforbruk gjennom vedlikehold av trykkluftsinstal-lasjoner og ventilasjonsanlegg. • Begrense forurensing av

avløps-BAT rapport – beste tilgjengelige

teknikk (BAT) i slakterier

miljøstyringssystemer, regelmessige målinger, identifisering av uhen-siktsmessige rutiner og motivering av medarbeidere som avgjørende aspekter for et vellykket miljøarbeid. Et utvalg av presenterte BAT er: • frekvensomformere på elektriske

motorer,

• forkjøling av sirkulerende isvann, • varmegjenvinning,

• reduksjon av vannforbruk til rengjøring ved for eksempel gjenbruk av det reneste skylle-vannet,

• automatisk dosering av rengjø-ringsmidler,

• resirkulering av transportembal-lasje.

vann gjennom oppsamling av avløpsvann så tett på kilden som mulig, samt å unngå at kjøttres-ter, blod og lignende blandes med avløpsvannet.

(9)

Nordisk Ministerråd utga i 1998 rapporten ”Bedste tilgængelige teknikker (BAT) i grafisk industri” (TemaNord 1998:592). Den er også utgitt på engelsk: ”Best available techniques for the printing industry” (TemaNord 1998:593). I 2002 utkom en kortversjon av rapporten på dansk, svensk, norsk (”Beste tilgjengelige teknikker (BAT) i grafisk industri”), islandsk og finsk. Rappor-ten gir en detaljert gjennomgang av grafisk industri i Norden – benyttede produksjonsprosesser og trykkings-metoder, de vesentlige miljøbelast-ningene og anbefalinger til renere teknologi.

Den grafiske industrien fremstil-ler mange ulike trykte produkter: Aviser, reklamebilag, ukeblader, kataloger, bøker, brosjyrer, embal-lasje mm., og i Norden er bransjen karakterisert ved stor variasjon. Storparten av bedriftene er små. BAT-rapporten ble utarbeidet som en hjelp for å identifisere renere teknologi på et tidspunkt hvor innkjøpere, brukere og produsenter av grafiske produkter i stigende grad ble oppmerksomme på miljøbe-lastningen grunnet grafisk industri, og mange grafiske virksomheter innførte miljøledelse og innhentet lisens til det nordiske miljømerket Svanen.

Den største miljøbelastningen i bransjen skyldes ikke de grafiske prosessene, men fabrikasjonen av papir, papp, plast og andre mate-rialer som danner grunnlaget for trykkingen. Rapporten anbefaler derfor å unngå overforbruk og tap av materialer, samt vurdere alle mulig-heter for gjenbruk av materialer. BAT-muligheter

Rapporten anbefaler at man benyt-ter papir som er fremstilt med minst mulig miljøbelastning. Det innebærer at papiret fremstilles av returfiber eller fiber fra bærekraftig skogbruk som er bleket uten klor (TCF-papir). Videre anbefales for eksempel:

Beste tilgjengelige teknikker (BAT) i

grafisk industri

Nordisk Ministerråd utga i 1997 rapporten ”BAT - Best Available Technology i Fiskeindustrien” (Tema-Nord 1997:580). Den er også utgitt på engelsk: ”BAT Best Available Technology in the Fishing Industry” (TemaNord 1997:579). Rapporten beskriver mulighetene for å minske vannforbruket og redusere foruren-singen fra sildefileteringsindustrien, makrell-, hvitfisk- og rekeindustrien, samt fiskemelindustrien, ved innfø-ring av renere teknologi.

Den nordiske fiskeflåten fanger store mengder fisk og skalldyr hvert år. Rapportens formål var å gi en samlet beskrivelse av metoder og utstyr som kan begrense ressursfor-bruket i fremstillingsprosessene og redusere utslippene, og dessuten å identifisere renere teknologi på et tidspunkt hvor fiskeindustrien var i søkelyset på grunn av et høyt vannforbruk og omfattende utslipp av organisk materiale. Prosessene som benyttes i nordisk fiskeindustri er stort sett like overalt. Derfor var en felles nordisk erfaringsutveksling nyttig.

I miljømessig sammenheng preges bransjen av et omfattende vannfor-bruk (ferskvann) og store utslipp av avløpsvann med et høyt innhold av organiske stoffer. Derfor er virksom-hetens beliggenhet og resipientens

evne til å bryte ned utslippet avgjø-rende for problemets omfang. BAT-rapporten ble brukt som refe-ransedokument i forbindelse med EUs utarbeidelse av BREF-dokument for matvarer, drikkevarer og melk. BAT-muligheter

Bransjen er svært avhengig av produktkvalitet. Det har derfor vært krav til BAT-løsningene at de ikke skal ha en negativ innflytelse på produktets egenskaper. Rapporten beskriver de beste tilgjengelige teknikkene, som bygger på rask separering av avfall og prosessvann, samt:

• eliminering av unødvendig vann-forbruk,

• reduksjon av nødvendig vannfor-bruk med kjent teknologi, • utvikling av ny teknologi.

BAT - Best Available Technology

i Fiskeindustrien

• Erstatning av trykkfarger, lakk og limstoffer slik at bruken av farlige stoffer som kadmium, kvikksølv, bly og krom begrenses eller unngås.

• Bruk av mineraloljefrie offsetfar-ger basert på vegetabilske oljer. • Lavest mulig vekt på papiret,

produktets formål tatt i betrakt-ning.

• Et format som passer til standard papirark slik at minst mulig går tapt ved beskjæring.

• Bruk av vegetabilske rengjørings-midler.

• Redusert alkoholmengde i fukte-vannet.

(10)

1

1

Nordisk Ministerråd utga i 1995 rapporten ”Reduksjon av utslipp fra skipsverft” (TemaNord 1995:609). Den er også utgitt på engelsk: ”Reduction of Emissions from Ship Yards” (TemaNord 1996:556). Rapporten gir en oversikt over skipsbyggings- og skipsvedlikehold-sindustrien i Norden, Tyskland og Nederland. Rapporten beskriver be-nyttede prosesser og miljøforhold. Videre utpekes mulige kandidater til ”beste tilgjengelig teknikker”. Skipsbygging er en tradisjonsrik bransje i Norden. På verftene bygges alle skipstyper, som for eksempel fiskebåter, passasjerskip, isbry-tere og fraktefartøy. I miljømessig sammenheng har det liten betyd-ning hvilken type skip som bygges. Derimot er det vesentlige forskjeller på miljøbelastningen mellom verft som bygger nye skip og verft som hovedsaklig driver reparasjons- og vedlikeholdsvirksomhet.

I miljømessig sammenheng preges industrien av:

• avløpsvann som inneholder slipemidler, sandblåsemidler, rust/jern, olje, tungmetaller og malingsrester,

• støy fra sliping, sandblåsing, kompressordrift mv.,

• luftforurensing i form av partikler, løsemidler, aerosoler og lukt,

• avfall i form av jernskrot, metal-lavfall, brukte blåsesand, oljehol-dig avfall, malings- og lakkavfall og løsemiddelholdig avfall. BAT-muligheter

Rapporten beskriver en rekke BAT-muligheter. Et utvalg av de presen-terte teknikkene er:

• Alle aktiviteter bør i den utstrek-ning det er mulig gjennomføres innendørs for å begrense ekstern støy. Det krever imidlertid gode ventilasjonsforhold og spillopp-samling.

• Oppsamling og gjenbruk brukt blåsesand.

• Bruk av høytrykkspyling med vann til rensing av ståloverfla-ter og efståloverfla-terfølgende rensing av avløpsvann.

• Maling bør utføres innendørs, eventuelt automatisert med god ventilasjon og oppsamling av spill.

• Lukkede vaskesystemer med gjenbruk av løsemidler.

Reduksjon av utslipp

fra skipsverft

Nordisk Ministerråd utga i 1995 rap-porten ”BAT for billakkeringsanlegg” (TemaNord 1995:607). Den er også utgitt på engelsk: ”BAT for Vehicle Refinishing Shops” (TemaNord 1995:608). Rapporten beskriver prosessene, metodene og utstyret som er egnet til å redusere små, ikke-kontinuerlige utslipp av flyktige organiske forbindelser (VOC eller ”Volatile Organic Compounds”). Billakkeringsbransjen består hoved-sakelig av mange små virksomheter med gjennomsnittlig to ansatte pr. billakkeringsanlegg. I miljømessig

sammenheng er det lakkeringspro-sessen som er den største kilden til utslipp av VOC – spesielt det siste strøket har et høyt innhold av løse-midler. Utslippet finner sted delvis under lakkering når overskuddslakk som ikke treffer produktet isteden føres ut via ventilasjonen, og delvis under tørking av produktet. BAT-muligheter

Rapporten beskriver kommersielt tilgjengelige rensemetoder og nye lakkprodukter, hva som kreves av utstyr og hvilke miljømessige mulig-heter som gis av de nye produktene.

BAT for

billakkeringsanlegg

Rapporten skisserer en gradvis omlegging av de mer enn 20 000 far-gekombinasjonene som er tilgjenge-lig til biler og der løsemiddelbaserte og vannbaserte produkter benyttes parallelt. De nye lakkproduktene vil redusere utslippene av VOC med 85-90 % ved bruk av et fullstendig vannbasert system. Utstyret kan også rengjøres med vannbaserte rengjøringsmidler.

(11)

Nordisk Ministerråd utga i 1995 rapporten ”BAT Tekstil vådbehand-ling” (TemaNord 1995:568). ”BAT for Textile Industry” (TemaNord 1996:558) er en engelsk utgave av samme rapport. Rapporten gir en oversikt over tilgjengelige alternati-ver for innføring av renere teknologi som kan redusere forurensingen i forbindelse med våtbehandling av tekstilprodukter.

Våtbehandling av tekstilprodukter omfatter forbehandling, farging, trykking og/eller etterbehandling.

Tekstilindustrien i Norden har generelt opplevd hard konkurranse på verdensmarkedet, men består i dag fremdeles av mange små og mellomstore bedrifter.

Fra et miljømessig perspektiv karakteriseres bransjen ved et høyt vann- og energiforbruk, utslipp av avløpsvann og forbruk av kjemikalier. BAT-muligheter

Rapporten beskriver en rekke mu-lige BAT-teknikker. Et utvalg av de prsenterte teknikkene er:

BAT for

tekstilbransjen

Nordisk Ministerråd utga i 1993 rapporten ”Möjligheter att minska miljöbelastningen från garverier” (NSA 1993:517). Den er også utgitt på engelsk: ”Possibilities for a Reduction of the Pollution Load from Tanneries” (NSA 1993:516). Rappor-ten beskriver de praktiske mulig-hetene med tanke på å redusere miljøbelastningen fra garverier, og identifiserer renere teknikker. Garverier fremstiller lær, som i prinsippet er en forvandling av et biologisk nedbrytbart materiale – dyrehud – til et biologisk stabilt materiale – lær. Garving inneholder tre hovedprosesser: Fjerning av skitt og hår mv., behandling av dyrehu-den med kjemikalier for å gi skinnet riktige egenskaper, og en etterbe-handlingsprosess.

Garveriene i Norden har generelt opplevd hard konkurranse på verdensmarkedet, og både totalpro-duksjonen og antallet selskaper har vært stabilt nedadgående.

I miljømessig sammenheng preges bransjen av:

• Store mengder avløpsvann forurenset av sulfid, organisk nitrogen og ammonium, krom og organisk materiale.

• Høyt vann-, energi- og kjemikali-eforbruk.

• Avfall i form av garvet og ugarvet dyrehud.

BAT-muligheter

Rapporten beskriver en rekke mu-lige BAT-teknikker. Et utvalg av de presenterte teknikkene er:

Muligheter for å minske

miljøbelastningen fra garverier

• Prosessoptimalisering ved re-duksjon av væskeforholdet – liter vann pr. kilogram tekstil. • Prosessoptimalisering av

skyl-leprosesser gjennom gjenbruk av det reneste skyllevannet. • Prosessoptimalisering ved

auto-matisering av kjemikaliedoserin-gen.

• Utskiftning av natriumhypoklorid (NaOCl) med hydrogenperoksid (H2O2) til bleking, eller bleking med enzymer.

• Utskiftning av APEO-baserte (al-kylfenoletoksilater) og løsemid-delsbaserte vaskemidler. • Utskiftning av azofarge,

metall-kompleksfarger og disperge-ringsmidler basert på løsemidler tilsatt klor.

• Garving av fersk dyrehud for å unngå saltkonservering og utvas-kingen av salt.

• Skånsom hårfjerning for å redu-sere organisk innhold i avløps-vannet.

• Høyfikserende kromgarving ved høyere temperatur og mindre vannforbruk.

• Kromgjenvinning.

• Vannbasert etterbehandling istedenfor løsemiddelbasert et-terbehandling.

(12)





• Bedste tilgængelige teknikker (BAT) i autoværksteder, TemaNord 2007:544

• BAT - fordonstvätt, TemaNord 2007:547

• Håndtering av avfall ombord på fiskefartøyer og mindre fartøyer, 2007:567 og TemaNord 2006:502

• BAT examples from the Nordic iron and steel industry, TemaNord 2006:509

• Båtliv – en ren glede!, ANP 2005:746

• Beste tilgjengelige teknikker for fiskeoppdrett i Norden, TemaNord 2005:528

• Miljövänligare mekaniska metallbearbetningsprocesser, TemaNord 2002:527

• Bästa tillgängliga teknik för ytbehandling av metaller, TemaNord 2002:526

• Best available techniques (BAT) for the Nordic dairy industry, TemaNord 2001:586

• BAT rapport – bedste tilgængelige teknik (BAT) i slagterier, TemaNord 2001:552

• Bedste tilgængelige teknikker (BAT) i den grafiske industri, TemaNord 1998:592

• BAT - Best Available Technology i Fiskeindustrien, TemaNord 1997:580 • Reduksjon av utslipp fra skipsverft, TemaNord 1995:609

• BAT for billakkeringsanlegg, TemaNord 1995:607 • BAT Tekstil vådbehandling, TemaNord 1995:568

• Möjligheter att minska miljöbelastningen från garverier, TemaNord 1993:517

Alle nevnte rapporter og publikasjoner i dette heftet er tilgjengelig hos Nordisk Ministerråd. Noen kan også lastes ned på http://www.norden.org/ miljoe/pa/sk/PA_BAT_rapporter.asp

Oversikt over de nordiske

BAT-publikasjonene

Nordisk miljøsamarbeid

Det nordiske miljøhandlingsprogrammet 2005-2008 utgjør rammeverket for de nordiske landenes miljøsamarbeid, både innenfor Norden og i forhold til nærområdene, Arktis, EU og andre internasjonale fora. Programmet sikter mot konkrete resultater som skal sikre Nordens posisjon som en foregangs-region på miljøområdet. En overordnet målsetning er blant annet å skape sunnere levevilkår for befolkningen i Norden.

Det nordiske samarbeidet

Det nordiske samarbeidet er et av de eldste og mest omfattende regionale samarbeidene i verden. Det omfatter Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige samt Færøyene, Grønland og Åland. Samarbeidet styrker samhø-righeten mellom de nordiske landene samtidig som nasjonale forskjeller og likheter respekteres. Det gjør det mulig å fremheve Nordens interesser i omverdenen samt å fremme det gode naboskapet.

Samarbeidet ble formalisert i 1952 da Nordisk Råd ble opprettet som et forum for parlamentarikerne og regjeringene i de nordiske landene. I 1962 underskrev de nordiske landene Helsingfors-avtalen, som siden har utgjort det grunnleggende rammeverket for det nordiske samarbeidet. Nordisk Ministerråd ble opprettet i 1971 som det formelle forumet for å ivareta samarbeidet mellom de nordiske regjeringene og den politiske ledelsen i de selvstyrte områdene Færøyene, Grønland og Åland.

(13)

References

Related documents

The students’ different conceptualizations of theories and different assessments of theory-based teaching created challenges that oriented negotiations,

Jag intalade mig själf allehanda söt tröst och smicker, att jag visst icke var på något vis förkommen, utan tvärtom ett slags martyr, som alla observerade och

I den kvalitative studien kom det frem erfaring på at pasienter etter å ha fått informasjon og opplæring hadde fulgt rådene om hva som gir minst risiko for overdose i

Delta föreföll honom så underligt och han drog ut predikan bara för hennes skull och han upprepade det ena förkrossande ordet efter det andra, men till slut måste han gifva

»Jag tror inte det för närvarande finnes någon stad i världen där man till den grad har alla möjligheter inom räckhåll, som i Newyork,» säger mrs.. Amerika-kän- naren av i

tavtologiska former, som äro bildade av tvenne namn å samma begrepp, såsom del- nings-division, rabattavdrag, handels-försäljning m.. I svenska språket finnas en mängd ord,

Genom SAKs nära kontakter med organisationer som arbetar för mänskliga rättigheter å ena sidan och myndigheter (inte minst det för funktionsnedsatta människor

Just vecka 5 uppvisar extremt höga föroreningshalter i norra provtagningspunkten (Tabell 11). Provtagaren var inställd på att inför varje prov genomföra en sköljning. Därför är