Anna Karoliina Priha | Bacheloroppgave | 10. november 2013
LIU-IEI-TEK-G--13/00552—SE Carl Malmsten - Furniture Studies
Møbeltapetsering
Vatteringsmaterialer og materialsammensettinger
FOR ANVENDERENS ULIKE BEHOVSammendrag
Denne bacheloroppgaven undersøker ulike vatteringsmaterialer anvendt i møbler, som videre er kombinert med hverandre på forskjellige måter, for å skape ny innovative og dekorative møbeloverflater. Slike
materialkombinasjoner kan anvendes for å utvikle ulike teksturer og former med diverse kjensler og hardheter til møbelkledselen.
De forskjellige miljø- og helsepåvirkninger av materialer anvendt i prøvene presenteres kort sammenfattet i samband med andre aspekter som brannsikkerhet, gjenvinnings muligheter, mulige sertifiseringer og fiber egenskaper med mer. Videre utsettes prøvene på tester, der deres kvaliteter, som holdbarhet og vaskbarhet undersøkes. Holdbarheten av prøvene testes av en standard holdbarhetstest på Materialtekniska
Laboratoriet ved Linköpings Universitet. Materialers vaskbarhet testes ved å måle og registrere endringer etter hver vask. Med dette, registreres i tillegg de synlige endringene, samt forskjellene som kan kjennes på materialets struktur etter vasken. Varigheten av produksjonstid og prisforskjellene mellom de ulike materialkombinasjonene sammenlignes, i tillegg til vekten.
Målet med denne avhandlingen er å utvide kunnskap om vatteringsmaterialer og hvordan deres egenskaper påvirker hverandre, slik at materialegenskaper kan mer bevisst anvendes og tilpasses for de tiltenkte anvendningsområdene og anvenderes ulike individuelle behov. De forskjellige materialegenskaper av prøvene er samlet og presentert i en synoptisk oversiktstabell.
De mest fremragende materialprøver som dekker de fleste behov, viste seg å være polyestervadd og dun/fjær blanding. I tillegg til dun/fjær blandingen, er også de andre dyr fibrer som hestehår og ull, materialer som har den beste naturlige brannmotstanden. Hestehår viste seg å være det materialet med minst negative helse- og miljøskadelige påvirkninger.
Summary
This thesis investigates furniture padding materials combined together in variable ways, to create new innovative and decorative furniture surfaces. The padding material combinations can be used to create several kinds of shapes and textures with different kinds of feel and hardnesses for the furniture covers.
The diverse environmental and health impacts of the materials used in the samples are considered briefly in an overview, as well as the materials fire resistance, recyclability, material certifications, fiber properties and so forth. Further are the different padding material samples put to tests to define their qualities, such as durability and washability. The durability of the samples are tested by a standard durability test in a Laboratory of Material Technology at University of Linköping. The material washability is tested by measuring the changes after each wash. With this, also by registering any visible changes and differences that can be felt on the material composition after the wash. The duration of the manufacturing and price differences between the filling materials are compared, as well as the filling materials weight.
The goal of this thesis is to expand the knowledge of the padding materials and how they affect each other combined together, so that the material properties can be more consciously adjusted and suited for the intended use and users diverse individual needs. The different material properties with each sample combination are collected and presented in a synoptic overview table.
The most outstanding material samples with many qualities turned out to be polyester padding and down/feather mixture. While in addition with down/feather mixture the other animal fibers such as horsehair and wool, had the best fire resistance naturally. Horsehair appeared to be the material with the least negative health and environmental impacts.
Innholdsfortegnelse
1. Innledning ... 1 1.1 Bakgrunn ... 2 1.2 Formål ... 3 1.3 Mål ... 3 1.4 Problemformulering ... 3 1.5 Metode ... 3 1.6 Avgrensing ... 3 2. Materialene i test ... 5 2.1 Polyetercellplast T30050 ... 5 2.2 Høyelastisk skumplast B65090 ... 8 2.3 Viskoelastisk skumplast V50080 ... 9 2.4 Termoloft ... 10 2.5 Bomullsvadd ... 12 2.6 Flamestop ullfilt ...14 2.7 Ullvadd ... 16 2.8 Cellona ... 18 2.9 Gråvadd Reco ... 18 2.10 Dun og fjær ... 19 2.11 Hestehår/Tagl ... 21 2.12 Taglteppe ... 23 3. Prøvenes oppbygging ... 24 3.1. Prøvene 1-10 ... 25 3.2 Tilvirkningstid ... 28 3.3 Materialkostnad ... 28 3.4 Fyllingsmaterialets vekt ... 29 3.5 Sammenstilling av verdiene ... 293.6 Kostnad for fyllingsmaterial per kvadratmeter ... 30
4. Holdbarhetstest ... 31
4.1 Testens oppbygging ... 32
4.2 Resultat ... 35
4.2.1 Maksimum og minimum posisjonens kurve per prøve ... 36
4.2.2 Deformering i maksimum og minimum posisjon ... 37
4.2.3 Sammenlagt deformering av maksimum og minimum posisjon ... 37
4.2.5 Material i testen med holdbarhet over gjennomsnittet ... 38
4.2.6 Materialer i testen med gjennomsnittlig holdbarhet ... 38
4.2.7 Materialer i testen med holdbarhet under gjennomsnittet ... 39
4.2.8 Minst holdbar material i testen ... 39
4.2.9 Sammendrag av resultatet ... 40
5. Vasketest ...41
5.1 Vasketestens oppbygging ...41
5.2 Resultat ... 43
5.2.1 Materialer i testen som tåler vasken utmerket ... 43
5.2.2 Materialer i testen som tåler vasken bra ... 43
5.2.3 Material i testen som tåler vasken moderat ... 44
5.2.4 Materialer som ikke tåler vask ... 44
5.2.5 Vasketestens resultatmålingene ... 46
6. Konklusjon ... 47
6.1 Vaskbare vatteringer ... 48
6.2 Naturvennlige og gjenvinningsbare vatteringer ... 48
6.3 Brannsikre vatteringer ... 48 6.4 Holdbare vatteringer ... 49 6.5 Rimelige vatteringer ... 49 6.6 Naturmaterialer ... 49 6.7 Kort tilvirkningstid ... 49 6.8 Industriell tilvirkning ... 50
6.9 Vatteringsmaterialer som har de mest fremragende egenskaper ... 50
6.10 Cellona og tagl som vatteringsmaterialer ... 50
6.11 Kunsthåndverk ... 50 7. Diskusjon ... 51 9. Bildefortegnelse ... 55 10. Referanser ... 57 10.1 Litteratur ... 57 10.2 Digitale kilder ... 58 10.3 Muntlige kilder ... 62 10.4 Fotografi ... 62
1. Innledning
Under arbeidet med svennemøbelet mitt vakte en tanke å utvikle en ny teknikk med vatteringen som skaper spennende vakre mønster, samt ny utrykk og mer komfort til møbelet. Fra denne ideen begynte jeg å videreutvikle tester med ulike vatteringsmaterialer, både med moderne og tradisjonelle, samt med nyskapende materialer ogvidere i ulike materialkombinasjoner. Jeg ville spesielt skape en teknikk for den aller mykeste delen av møbelet, som er det øverste laget, enten sydd sammen eller i direkte kontakt med møbelstoffet. Dette møbeltrekket skulle bli løstagbar så at det kunne lett byttes ut da det ble utslitt, eller når møbelet for variasjonens skyld ville gis et annet utrykk. Vattering og møbeltrekket er de delene av et møbel som slites ut først da de er de delene som blir mest utsatte for belastning under anvendningen. Samtidig er de det mest synlige av et møbel, som gjør at ved hjelp av vatteringen og møbelstoffet kan møbelets utseende endres på et veldig effektivt sett. Jeg lyktes med å skape en materialkombinasjon som i min mening hadde en fin spenstighet, sletthet og komfort og som jeg ville tilføre svennemøbelet mitt. Kombinasjonen bestod av naturmaterialer hestehår, ull og bomull. I denne sammenhengen ønsket jeg fremfor alt anvende naturmaterialer, da ideen var å skape et modern møbel ved hjelp av tradisjonelle materialer. Valget var også naturlig, fordi jeg forbandt disse materialene med bedre kvalitet og lengre holdbarhet
Utviklingsprosessen med de ulike materialkombinasjoner jeg gjorde, vakte mange tanker og spørsmål, dette først og fremst over de material sammensettingenes fordeler og ulemper under anvendning i ulike
forbindelser. Blant annet, om de skulle være vaskbare, brannsikre og miljøvennlige, samt hvilke av disse materialsammensettinger skulle være den mest holdbare. Kunne slike materialsammensettinger skapes der de ulike materialene styrker hverandres egenskaper eller tilsvarende svekkes av hverandre og skulle noen av de vatteringsmaterialer ha flere egenskaper som skulle dekke de fleste behov. Jeg oppdaget at desto flere materialer ble kombinert med hverandre, vanskeligere ble det å ha et oversiktlig bilde over de ulike egenskapene de ferdige sammensettinger av materialkombinasjonene resulterte til.
Jeg ble inspirert av Emelie Wangels bacheloroppgave, der hun testet setenes ulike understoppings
materialer og deres holdbarhet over tid ved hjelp av en SIS (Swedish Standards Institute) standardtest. Hun lyktes med å få målbare resultater, som viste hvilke materialer overgikk de andre i sin formfasthet. Dette var en metode som jeg ville likeså anvende i min undersøkelse av de ulike vattering materialers holdbarhet. Videre ville jeg undersøke, om tagl og cellona kunne vellykket anvendes som et vatteringsmaterial. Jeg ville også se nærmere på hvordan de tilvirkningsprosessene av naturmaterialer og syntetmaterialer i dag ser ut, og på hvilke sett de ulike materialvalg vi tar, ikke bare påvirker på vårt liv, men også vår omgivelser. Og med dette, hvordan kan vi med mer bevisste valg påvirke denne utviklingen ved å skape mer holdbare materialvalg, som samtidig er bedre tilpasset for anvenderes ulike behov.
1.1 Bakgrunn
Før utdanningen på Carl Malmsten-Furniture Studies, har jeg arbeidet en del år på et møbeltapetserer verksted, der jeg hadde blant annet ansvaret for søm på grunn av min tidligere utdanning som skredder. Under årene har jeg arbeidet med utallige møbelstoffer og vatteringsmaterialer, og i denne forbindelsen har jeg lagt merke til at anvendningen av materialer tydelig deles i to kategorier, ettersom hvilke
anvendningsområder materialenes bruk er siktet til. Dersom møbelet er modern, er enten skumplast eller syntetmaterialer som polyestervadd de aktuelle materialvalg. Er møbelet tradisjonelt er det naturmaterialer som er de relevante materialene. Dette i sin tur blant annet reguleres av materialkostnaden, da de moderne møbler ikke har like høy verdi som de tradisjonelle møbler, slik at anvendningen av naturmaterialer skulle være hensiktsmessig.
De siste tre årene på Carl Malmsten-Furniture Studies har vært med på å utvide synet og måten å se på både skapendet og materialer. Utdanningen har løftet fram i tillegg den enorme kunnskapen som ligger i
gårsdagens design og materialer. I svenneprøven i møbeltapetsereryrket settes på prøve de
håndverksmessige kunnskaper, som er mer tidskrevende og avanserte enn de moderne teknikkene utviklet for en enklere, mer effektiv og tidssparende møbelindustriell tilvirkning. I min svenneprøve ville jeg utfordre synet på de materialvalgene som tas i dag ettersom hvilke anvendningsområder de skal benyttes i, ved å vende på dette. Jeg ville fremheve, at fortsatt i dag kan moderne møbler med et attraktiv utseende tilvirkes ved å anvende de tradisjonelle høykvalitativa arbeidsteknikker og materialer. Dette kan gjøres ved å skape nye måter å anvende de materialene på, som vi allerede har tilgang til. Ved hjelp av dette kan vi løfte frem mer holdbar utvikling samtidig som mer attraktive produkter for den moderne tiden kan utvikles.
1.2 Formål
Hensikten med denne bachelor oppgavener å øke kunnskapen over de materialene som møbeltapetserere
arbeider med i den avsluttende fasen i sitt arbeid, det vil si med kledsels arbeidet. Ved hjelp av den nye kunnskapen og oversiktlige bilden undersøkelsene frembringer, kan de ulike materialers egenskaper mer konsekvent benyttes for deres mest hensiktsmessige anvendningsområder. Formålet er også å inspirere møbeltapetserere til å kreativt eksperimentere, ved å tenke på et nytt sett om materialer, og for å utvikle nye metoder og applikasjonsområder for de allerede eksisterende materialene. De ulike kombinasjoner av vatteringer som anvendes i denne bacheloroppgaven er eksempler, hvordan nye typer av forskjellige overflates effekter på møbler kan utvikles ved å sammensette materialer på nye måter.
1.3 Mål
Målet er å utarbeide en synoptisk oppsummeringstabell av materialers egenskaper, slik at ved hjelp av tabellen kan hurtig bestemmes og avklares hvilke anvendningsområder de ulike materialene er mest hensiktsmessige for. Hensikten er også å finne det beste materialet/materialkombinasjon for alle
anvenderes ulike behov, som kan være vaskbart, brannsikkert, naturvennlig eller et holdbart material. De materialkombinasjonene anvendt i denne undersøkelsen, er et forslag og rekonfigurerbare eksempler. Materialene kan kombineres med hverandre på forskjellige måter, avhengig av hva slags funksjoner de skal oppfylle og med hvilken kostnad. Målet med dette arbeid er også å finne ut hvilke formål materialene og teknikken er best egnet til. Kan vi dra nytte av denne teknikken og materialkombinasjonene for eksempel i industriell sammenheng, eller er de kun anvendbare med kunsthåndverkene møbler med mer. Dette kan undersøkes ved hjelp av de resultatene som handler om materialkostnadene, holdbarhet og produksjonstid.
1.4 Problemformulering
Hvilke materialkombinasjoner er de som er mest passende for en vaskbar, brannsikker og holdbar møbelkledsel. Hvilke vatteringer er i tillegg til dette også trygge for miljøet og vår helse. Hva slags materialkostnader og produksjonstid medfører de ulike materialvalgene.
1.5 Metode
Materialenes ulike egenskaper undersøkes ved å anvende både leverandørens opplysninger og diverse litteratur om fiberegenskaper, vaske-egnetheten, eventuelle svakheter for UV-stråling og mikro-organismer. Vitenskapelige undersøkelser, samt andre internettkilder anvendes for å finne svar på hvordan materialene tilvirkes, gjenvinnes og om de har flammehemmende egenskaper med mer. Videre settes materialene på prøve i to ulike tester der egnetheten som vatteringsmaterial vurderes med forskjellige fremgangsmåter. Disse metodene består av en vasketest og en holdbarhetstest.
1.6 Avgrensing
Jeg begrenset de testede materialene/kombinasjonene til ti ulike prøver. Dette valget regulertes
hovedsakelig av det mest tidskrevende holdbarhetstestet, der hver prøve skulle testes med 50 000 sykluser. Til tester var i min mening viktig å inkludere i første hand de materialene som anvendes til vanlig under møbeltapetseringsoppgaver, siden disse materialene tidligere ikke har verken blitt undersøkt nærmere på eller sattes på prøve. Antallet av nyskapende vatteringsmaterialer ble derfor begrenset til tagl og cellona.
Videre har materialers egenskaper som miljøpåvirkning blitt undersøkt eneste på et generelt nivå, basert på leverandørens opplysninger samt øvrig litteratur og internetkilder. Hensyn er tatt kun for eventuelle miljøpåvirkninger under materialets dyrking og fibrenes tilvirkningsprosess i fabrikken fram til et tekstil produkt. Miljøpåvirkninger som forårsakes av transportering av materialer og eventuelle miljøpåvirkninger som opp pumping av petroleum forårsaker ved produseringen av syntetfibrer, er ikke undersøk nærmere på i denne sammenhengen. Siden dette eksamensarbeidet er videreutviklet av arbeidet med svennemøbelet mitt, der jeg anvendte nyskapende vatteringsmaterialer og en ny teknikk, valgte jeg å bygge disse testene opp videre på sammen teknikken. For å tilvirke mest mulig identiske prøvestykker med de ulike
materialene, har ulike mengder av materialer og materialkombinasjoner anvendes i prøvene. Variasjoner i mål, fasthet og kjensel i utgangspunktet mellom prøvene er derfor naturlige. Noe ergonomisk bedømming har ikke blitt gjort i denne sammenhengen. På grunn av at responsen på spørreundersøkningen som gjordes over de ulike prøvenes kjensel og utseende, gav ikke tilrekkelig mange svar for å kunne dra målbare
konklusjoner, har dette utelates fra dette eksamensarbeidet. De materialkjenslene blir derfor beskrivet under bacheloroppgaven kun utifra mine egne opplevelser.
2. Materialene i test
2.1 Polyetercellplast T30050
(
Recticel)Polyetercellplast er en fleksibel skumplast, som finnes i mange varianter og anvendes til mengder av ulike formål som madrasser, møbelstopping, puter og dyner. Skumplasten tilvirkes av polyuretan (PUR), som er et petroleum basert råvare. Recticel beskriver tilvirkningsprosessen av skumplast på følgende måte: «Skumning skjer ved at hovedråvarene isocyanater (TDI, toluendiisocyanat og MDI, difenylmetandiisocyanat og flerverdig alkohol (Polyol) reagerer med hverandre. Reaksjonen mellom isocyanater og vann frigjør karbondioksid, som i sin tur får plastmassen til å svelle opp.»1 I polyetercellplasten anvendes dette
standard eter, som består kun av de nødvendige basisråvarene. Og betyr at den ikke har tilsatts noen
spesialadditiv som gir den unike egenskaper.Slike additiver er for eksempel flammehemmende middel,
laminerings middel, farger, antistatisk middel og sopp middel med mer.2Polyetercellplasten finnes i volumvekter 23 - 75 kg/m³ hos Recticel.3
Skumplasttypen T30050 egner seg best til rygg- og armlenstoppinger på grunn av dens densitet på 30kg/m³ og hardhet på 50N (Newton). Rygg- og armlenstoppinger behøver en mykere skumplast for en optimal behagelig kjensel, samt at belastningen er mindre på disse deler av møbelet. Til setekvalitet er anbefalingen mellom 130N – 160N og densitet fra 35 Kg/m³ oppover.2 Densitet og Newton betegnes i skumplastens varekode, og koden kan leses på følgende måte: T30050,
T= Skumplasttypen/eter som har anvendes. 30= densitet/volumvekt som gis i kg/m3.
050= Skumplastens hardhet/40%/Newton.2
Sertifiseringer
Alle skumplaster produsert av Recticel analyseres med en uavhengig og frivillig laboratorietest som gir den CertiPUR-US sertifisering. I denne testen analyseres diverse miljø- og helseskadelige emner i polyuretan skumplaster. Slike emner er for eksempel kvikksølv, bly og tungmetaller. Skumplasten testes også for ulike emner som forverrer innelufts kvalitet, som formaldehyd og andre flyktige organiske forbindelser kalt VOCs (volatile organic compounds). Testen forbyr fullstendig eksistensen av formaldehyd, mens VOCs godtas i veldig små mengder. Ozonnedbrytende klorfluorkarboner kalt CFCs, samt andre ozon
depleterende emner er totalforbudt på grunn av oppmerksomheten for klimaendringene. Videre har CertiPUR-US totalforbudt bruken av ftalater, som anvendes som mykningsmidler i diverse
forbrukerprodukter. Ulike flammehemmende emner som har anvendes av skumplastprodusenter før de ble forbudt av EPA (Environmental Protection agency) i 2005, har blitt forbundet med å forsake kroniske sykdommer både hos mennesker og dyr. Disse emnene kalt PBDE (polybromerte difenyletere), skal heller
1 http://www.avi.fi/documents/10191/56818/esavi_paatos_5_2011_1-2011-01-25.pdf (s. 4-9, 2013-09-29) 2 Miljevic Dragutin, forelesning Recticel (2012-04-24)
3 http://www.recticel.se/se/polyeter.html (2013-08-04)
ikke forekomme i skumplasten under denne kontrollen.4 CertiPur-US tester ikke skumplastene bare for de skadelige emnene, men kontrollerer også skumplastenes fysisk ytelse.5
Miljø-og helsepåvirkning
Råmaterialene toluendiisocyanat (TDI) og difenylmetandiisocyanat (MDI) som fås av petroleum er giftige.6 Isocyanater har svært helseskadelig påvirkning for mennesker som arbeider med å tilvirke og skjære skumplast. Ved fremstillingen av skumplast må arbeidere derfor anvende skyddsutstyr, spesielle hansker med beskyttende krem og vernemasker som dekker både øynene og munnen, samt er tilsatt en kullfilter.7,8 Eksponeringen for isocyanater påvirker kroppens slimhinner og utvikler lungesykdommer, hoste, allergier og irritasjonseksem ved hudkontakt. Alvorlige sykdommer er pustevansker, lungeødem og astma.
Eksponering for høye halter av isocyanat kan gi livstruende lungeskader. Dersom eksponeringen skjer over lang tid, kan også svært minimale mengder av isocyanat lede til nedsatt lungefunksjon. Av denne
anledningen er arbeidere lovpålagt helsekontroller og isocyanat eksponerings undersøkelser ved blodtest og urintest i jevne mellomrom.7 Ved isocyanatastma kan overfølsomhet utvikles for innemiljøforurensninger, samt ulike lukter og støv. For eksempel kan en reaksjon fås kun ved å være i nærheten av avgassende polyuretanskum i møbler hjemmet, eller ved å lukte på løsemidler og parfyme, med mer.8 I dag vet vi ennå ikke om isocyanater er kreftpåkallende hos mennesker, men tester på dyr har påvist en økende risiko for kreft.9 Isocyanater er også skadelige for miljø og vannlevende organismer. Derfor filtreres isocyanat utslippet fra fabrikken gjennom kullfilter før den føres videre i luften.6 Nærmest all isocyanat må være eliminert før luften kan frigjøres. Fullstendig er det svært vanskelig å få fjernet all isocyanat og derfor veldig små mengder fortsatt kommer ut i friluft. Noe vannforurensing produseres ikke under skumplast
tilvirkningen ifølge Recticels egne opplysninger.10 Gjenvinning
Alle skumplaster er herdeplaster som ikke kan gjenvinnes ved å smelte dem og formes på nytt. Nedbryting i naturen skjer også meget sakte, som gjør at skumplastene ikke er verken lett deponerbare eller
komposterbare. De kan istedenfor skjæres i mindre deler og anvendes som fyllingsmaterialet, enten i ulike blandinger eller for seg, for eksempel i puter. Alternativt kan herdeplastene også pulveriseres.11 Skumplast er et brennbart material som egner seg utmerket også som energibrensel. For denne prosessen bør kun spesialbygde forbrenningsanleggene benyttes til, da brenningen der skjer i meget høy temperatur, mellom 900 - 1400 °C. I slik temperatur brennes materialet nærmest fullstendig, det bildes ingen giftige reststoffer, samt at anleggene har en metode for å eliminere de helse- og miljøskadelige gassene som løses ut i luften av
brennende skumplast.12 Brenning av skumplast bør helst ikke anvendes som en hoved gjenvinningsmetode,
siden plast ikke er en fornybar resurs. Brenning av skumplast er heller ikke uproblematisk på grunn av de tilsetningsstoffene og giftige gassene som frigjøres ved brenningen.13
4 http://certipur.us/pages/about-our-seal/ (2013-08-04) 5 http://certipur.us/pages/wp-content/uploads/2011/10/0145_CertiPUR-US_Technical_Guidelines_7-8-13RD.pdf (s. 1, 2013-09-27) 6 http://www.avi.fi/documents/10191/56818/esavi_paatos_5_2011_1-2011-01-25.pdf (s. 4-9, 2013-09-29) 7 http://test.carpenter.com/countries/sweden/files/pur_materialinfoblad_sv.pdf (s. 2, 3 og 4, 2013-09-29) 8 http://www.folkhalsoguiden.se/upload/Arbetsliv/Arbetsliv%20-%20infomaterial/Isocyanater%202013.pdf (s. 3-5 2013-09 29) 9 http://www.arbeidstilsynet.no/fakta.html?tid=78206#Helserisiko (2013-09-29) 10 http://monographs.iarc.fr/ENG/Monographs/vol71/mono71-37.pdf (s. 12, 2013-09-29) 11 http://rstb.royalsocietypublishing.org/content/364/1526/2115.full (2013-09-26) 12 https://publications.theseus.fi/bitstream/handle/10024/52389/Ohranen_Jenna.pdf?sequence=2 (s. 13, 2013-09-30) 13 http://www.bellona.no/filearchive/fil_avfall_rap_5-2002.pdf (s. 38 og 40, 2013-09-26)
Brannsikkerhet
Siden polyetercellplasten ikke inneholder noe additiver, har ikke denne skumplasten blitt behandlet med
flammehemmende midler for å gi den mer brannsikre egenskaper.14 Skumplast er et material som tennes
lett, brenner fort og ibland eksplosivt.15 (Les mer om brannsikkerheten under kapittel 2.2 Høyelastisk skumplast B65090)
UV-stråling
Herdeplaster er ikke spesielt følsomme for solens UV-stråling og dersom skumplasten utsettes for sollys, skjer nedbrytingen meget sakte. Sollyset påfører derimot skumplasten kosmetiske endringer ved å gulne den med tiden.16
Skadedyr og mikroorganismer
Skadedyr angriper ikke skumplasten. Mikroorganismer, som bakterier og sopp, bryter heller ikke
skumplasten lett ned.16 Muggsopp kan derimot sette seg fast på skumplasten, dersom den utsettes lenge for fuktighet. Selv om dette ikke er spesielt skadelig for skumplasten, er dette usunt for mennesker, da
innånding av muggsopp som spriddes ut i luften kan føre med seg helseskader. Skumplast er et material som anvendes for eksempel i båt puter, da den tåler vann bra i forhold til de fleste andre
stoppingsmaterialene. Utomhus bruket utsetter skumplasten for ekstreme forholdene, som heller ikke skumplasten tåler bra over lengre tid. Under alminnelig anvendning i innomhus bruk er den estimerte levealderen av polyetercellplast fra fem til sju år.17
Vaskbarhet
I utganspunktet er skumplast et material som kan vaskes med vann og vanlige vaskemidler uten at dens egenskaper tar skade eller påvirkes av dette. Vasking av skumplast til og med anbefales for å gi skumplasten en lengre livslengde.18 Store yter med skumplast er dette derimot ikke anbefalt for, på grunn av tyngden skumplasten har i våt tilstand. For eksempel, kan en våt madrass veie langt over 100 kilo. Derfor må hensyn tas til hvor store mengder av skumplast skal vaskes og om vaskemaskinen tåler denne vekten. Viktig er i tillegg at skumplasten tørkes ordentlig etter vasken og at vannet får renne ut av den. Skumplasten tørker veldig sakte og lenge, og i våt tilstand begynner mugg rimelig fort dannes i den. Tørking av skumplast kan også være en utfordring dersom skumplasten er fastsydd i en kledsel, og derfor ikke kan tørkes fort og luftig.
14 http://www.recticel.fi/pdf/vaahtomuovien_valintaopas_10_2011.pdf (2013-08-04)
15 https://publications.theseus.fi/bitstream/handle/10024/52389/Ohranen_Jenna.pdf?sequence=2 (s. 13, 2013-09-30) 16 http://test.carpenter.com/countries/sweden/files/pur_materialinfoblad_sv.pdf (s. 2, 3 og 4, 2013-09-29)
17 Miljevic Dragutin, forelesning Recticel (2012-04-24) 18 http://skumplastboden.com/fragor-och-svar/ (2013-09-26)
2.2 Høyelastisk skumplast B65090
(Recticel)
Bultex skumplast anvendes til møbler og madrasser som krever høy kvalitet av skumplasten og som Bultex er spesielt utviklet til. Bultex er en høyelastisk eter (HR) som gir spesielt gode komfortegenskaper, på grunn av dens spesifiserte krav for forhold mellom densitet og hardhet. Denne skumplasten kjennes også ved navnet kallskum og gis å ha en riktverdi av å holde i 15 år.19 Skumplasttypen B65090 egner seg best til å anvendes på rygg- og armlenstoppinger, da dens Newton verdi er under 130 N. Lik som alle Recticels skumplaster, har også denne skumplasten fått en CertiPUR-US sertifisering. (Les mer om sertifiseringen under kapittel 2.1 Polyetercellplast T30050).
Brannsikkerhet
Bultex skumplasten er klassifisert for å være brannsikker av Recticel, og betyr at den er blitt tilsatt flammehemmende middel. Videre opplyser ikke Recticel hvilke emner dette middelet er tilvirket av.20 Skumplast er et material som skaper lett friksjon og setter seg fast på møbelstoffet. Derfor anvendes som oftest et lag av vattering mellom skumplasten og stoffet. Dersom den brannsikre egenskapen av
skumplasten vil opprettholdes, er det viktig å huske at også møbelstoffet og vatteringen bør ha brannsikre egenskaper for den optimale flammehemmende funksjonen. Termoloft som ofte anvendes med
skumplasten er for eksempel ikke brannsikker i seg uten å ha blitt tilsatt flammehemmende middel under tilvirkningen. Termoloft finnes i begge varianter hos leverandører. Flammehemmende midler hindrer ikke skumplasten for å ta fyr, den kun forlenger tiden før skumplasten antennes.
Når det gjelder brannsikkerheten, er det oftest ikke selve brannen som forårsaker dødsfallet, unntatt de giftige gassene og røyken som spriddes fort i luften og fører til en forgiftning hos mennesker. Bmask (Austrian Ministry for Labour, Social Affairs and Consumer Protection), gjorde en undersøkelse i året 2009 over brannstatistikken I Europa, for å opprettholde potensielle brannsikringstiltak. Bmask konstaterte i sin rapport at polyuretan skumplastenes bruk fra og med begynnelsen av 60-tallet har over tredoblet
branndødeligheten i boligbranner i løpet av tjue år (1962-1982). Spesielt i Nederland og Storbritannia har blitt ført detaljert register over brannårsakene og branndødeligheten den seneste tiden. I Nederland gjordes en studie i 2008, der brannmennene intervjuedes og stiltes spørsmål over de dødelige brannene og
brannkildene. De fleste brannmennene svarte at tapetserte møbler var som oftest startkilden i brannen. De påpekte også at der røykutviklingen hadde vært størst i boligbrannen hadde skumplast, tekstiler og andre plaster vært involvert i. USA, New Zealand, Nederland, Skottland og Storbritannia, nærmere London, som har ført statistikk over boligbrannene, har alle registrert at røykutviklingen og giftige gassene har tydelig vært hoved dødsårsaken i flertall av brannene. I London mellom årene 1996-2000, døde 42 % av røyk innånding, 19 % av brannskader, 25 % av røyk innånding og brannskader, 7 % av andre årsaker og resterende 7 % av uspesifiserte årsaker. De fleste branner hadde enten startet fra møbler eller elektriske apparater. I de tilfellene, der møbelet hadde vært startkilden i brannen, var dødelig utfall som følge i 20 % av tilfellene.21
19 Miljevic Dragutin, forelesning Recticel (2012-04-24)
20 http://www.recticel.fi/pdf/vaahtomuovien_valintaopas_10_2011.pdf (2013-08-04)
21 http://www.verbraucherrat.at/download/firesafetyconsumer.pdf (s. 10, 26-28 og 32, 2013-09-29)
Miljø-og helsepåvirkning
Flammehemmende midler finnes i hundrevis av ulike emner og sammensettinger. De kan være organiske eller uorganiske og gjort for eksempel av bor, krom, antimon, fosfatesters og ulike metallforbindelser med mer.22 Disse midler er miljø- og helseskadelige. I gruppen bromerte flammehemmere (BF), polybromerte difenyletere (PBDE) er en av de mest undersøkte av disse emnene, da den har blitt funnet hos mennesker i
morsmelk og blod.22 Dersom tekstiler eller møbler er blitt behandlet med flammehemmende midler som
etterbehandling, løses disse midler i luften og føres videre i mennesker under anvendningen av produktet. Er de tilsatt i materialet under herdningen, løses ikke de av produktet under anvendningen, men problemet oppstår når materialet deponeres. BF løses ut av produktet og havner ut i naturen. Derfra fører BF seg videre i grunnvannet og sjøer, samles i fisk og blir ført videre til mennesker via næringen.23
Oppmerksomheten på flammehemmende midlers miljø- og helseeffekter har ført til ny forskning innom området og resultert til produsering av et miljøvennlig flammehemmende middel. Et svensk foretak Deflamo, har nylig introdusert og patentert et biologisk nedbrytbart flammehemmende middel, som er basert hovedsakelig på karboxylater. Karboxylater bilder et naturlig salt.24 Dette flammehemmende middelet, Apyrum, inneholder vann, citrat og acetat.25 Apyrum har mange anvendningsområder, for eksempel møbler, skumplast, møbelstoffer, elektronikk og byggematerialer, naturlige og syntetiske fibrer med mer.24,26 Produseringen av Apyrum har nettopp kommet i gang.
2.3 Viskoelastisk skumplast V50080
(Recticel)
Denne skumplasten anvendes hovedsakelig i seng madrasser og puter, men den kan også anvendes i møbler. Sensus er Recticels egen varemerke til denne skumplasten. Viskoelastiske skumplasten bruker varme fra kroppen og former seg på dette settet etter kroppstrykket. Den har derfor en avlastende egenskap og letter blodgjennomstrømningen i kroppen.27 Viskoelastisk skumplast kjennes også ved navnet minneskum. Skumplasten henter formen sin igjen veldig sakte etter trykket på grunn av dens lavelastisitet, og den blir varm ettersom den anvender varmen fra kroppen.28 Lik som alle Recticels
skumplaster, har også denne skumplasten fått en CertiPUR-US sertifisering. (Les mer om sertifisering under kapittel 2.1 Polyetercellplast T30050).
Brannsikkerhet
Denne skumplasten er ikke merket for å være brannsikker ifølge Recticels egne opplysninger, og betyr at den ikke er blitt tilsatt flammehemmende additiver.29 (Les mer om brannsikkerhet under kapittel 2.2 høyelastisk skumplast B65090). 22 http://www.kemi.se/sv/Innehall/Fragor-i-fokus/Flamskyddsmedel/ (2013-09-30) 23 http://www.slv.se/sv/grupp1/Risker-med-mat/Kemiska-amnen/Bromerade-flamskyddsmedel-/ (2013-09-30) 24 http://www.deflamo.se/mbo/Apyrum/om-apyrumteknologin.html (2013-09-30) 25 http://www.smartasaker.se/pub_docs/files/Pdf/Apyrum_produktblad.pdf (2013-09-30) 26 http://www.deflamo.se/mbo/en/Apyrum/about-apyrum-technology.html (2013-09-30) 27 http://www.pe-product.fi/sivut_swe/softRestSystem.html (2013-08-05)
28 Miljevic Dragutin, forelesning Recticel. (2012-04-24)
29 http://www.recticel.fi/pdf/vaahtomuovien_valintaopas_10_2011.pdf (2013-08-05)
2.4 Termoloft
(Nevotex)
Termoloft anvendes til det øverste vatteringslaget direkte i kontakt med møbelstoffet og egner seg utmerket som vattering på seterstopping, samt rygg- og armlenstoppinger. Den anvendes oftest i moderne møbler kombinert med skumplast. Den kan være behandlet med flammehemmende midler for øket brannsikkerhet, men fås også ubehandlet. Termoloft er en 100 %
polyestervadd (PET)30 som kan kjøpes i ulike tykkelser og som måles med gram per kvadratmeter. Kvalitetene varierer mellom 60g/m2 til 300g/m2.31
Sertifiseringer
Nevotex opplyser at termoloft har fått en Öko-Tex Standard 100 (produktklasse I) Sertifisering.
Produktklassene deles i fire klasser, der den første klassen har den strengeste kontrollen. Klassene er delt på følgende måte. Produktklasse I Baby, produktklasse II i direkte kontakt med huden, produktklasse III med ingen direkte kontakt med huden og produktklasse IV dekorasjons material.32 For å kunne få denne sertifiseringen, har vadden gjennomgått en uavhengig laboratorium testing, der ulike helseskadelige emner i materialet er blitt undersøkt. I denne testen sees etter tungmetaller, ftalater, allergi- og kreftfremkallende fargestoffer, formaldehyd, flammehemmende midler med mer. Listen av de testede emner omfatter både alle de kjente helseskadelige emnene, men også flere emner som mistenkes for å være helseskadelige.32
Miljø- og helsepåvirkning
Under tilvirkningsprosessen av polyesterfibrer anvendes monomerer og metanol som er flytende emner og fordampes i luften, samt videre i prosessen vaskes bort spinnoljen avivagen.33 Disse emnene utgjør den største påvirkningen på miljø under fremstillingen av polyester. Visse polyesterfibrer behandles også med flammehemmende midler enten i smeltningsprosessen når fiberen fremstilles, eller senere i
tekstilfabrikkene. Er flammehemmende middelet tilsatt under smeltningsfasen da den herdes i produktet, utgjør ikke dette like mye skade for mennesker og naturen, en middelet som er senere tilsatt. For at dette middelet fordampes i luften og løses av under vasking av produktet og medfører vannforurensninger.33
Fiberegenskaper
Polyetylentereftalat (PET),34 alminnelig kalt polyester, er en syntetfiber som tilvirkes av råmaterialene etylenglykol (EG) og renset tereftalsyre (PTA, purified terephthalic acid).33 Fiberen er veldig lett men samtidig elastisk, sterk og tåler bra trekking og tøying. Polyesterfiberen er også lett å forme, fiksere og blande med andre fibrer for å styrke ulike materialers egenskaper.35 Syntetfibrer er heller ikke noe særlig svakere i våt tilstand enn i tørr tilstand.Polyesterfibrer, lik andre syntetfibrer tar ikke til seg lett fukt fra luften. Dette forårsaker at fiberen blir lett statisk og trekker til seg støv og smuss. For å unngå dette, tilsettes ofte antistatiske midler til fiberen under tilvirkningsprosessen. Fuktigheten fra huden sleppes ikke
30 http://www.engr.utk.edu/mse/Textiles/Polyester%20fiber.htm (2013-10-18) 31 Nevotex produktkatalog 2012-2013 (s. 112)
32 https://www.oeko-tex.com/en/manufacturers/concept/oeko_tex_standard_100/oeko_tex_standard_100.xhtml (2013-08-05) 33 Åsnes Harald, Willers Henrik och Cele Sven. Textilmiljöhandboken, En handbok om Textilier och miljö, Grafiska enheten,
VI. 1997. (s. 16)
34 http://www.bp.com/sectiongenericarticle.do?categoryId=9008853&contentId=7016492 (2013-10-18) 35 Wiklund Sigrild, Textila material historik, teknik egenskaper användning 1984 Centraltryckeriet. (s. 101)
gjennom polyesterfibrer lett, men flytter på seg heller mellom fibrene. Dette leder til at polyester lett setter seg fast på huden, noe som naturfibrene ikke gjør.36
Gjenvinning
Polyester er en termoplast som kan smeltes på nytt og benyttes til nye formål. Den kan anvendes til ulike plastprodukter, tekstilfibrer, eller for eksempel til PET-flasker, som er en av de største
anvendningsområdene for gjenvunnede polyester fibrer. PET-flasker er tilvirket av den samme
sammenbindingen av råmaterialer som tekstile polyesterfibrer, etylenglykol og tereftalsyre. PET-flasker omvandles også til tekstilfibrer og ca. 500 gram polyesterfibrer tilsvarer omtrent ti stykker PET-flasker.37 Polyesterfibrer er de som anvendes mest på nytt av alle tekstile fibrer, derfor er gjenvinning av
polyesterfibrer et område som utvikles kontinuerlig og stor etterspørsel finnes for ny teknologi innom resirkulering av disse fibrer. Polyester svekkes, men svært minimalt, av å smeltespå nytt og kan derfor med gode resultat anvendes mange ganger om igjen som råmaterial i nye produkter.37
Brannsikkerhet
Renset tereftalsyre (PTA) er et organisk lett antennelig petrokjemisk råmaterial, som utvikler kraftig røyk. Når polyesteren først er antent, brenner den også kraftig.38 Derfor behandles polyesterfibrer ofte med flammehemmende midler, spesielt om produktet er siktet til offentlig anvendning der brannsikkerheten er et krav. I seg selv utvikler ikke PET giftige gasser, men materialet kan være behandlet med ulike typer av fargestoffer og kjemikalier som er giftige ved brann. Impregnering og flammehemmende midler basert på brom og klor forbindelser er eksempler for slike emner.39,40
UV-stråling
Polyesterfibrer tåler varme veldig bra,de er omtrent like sterke som bomull. UV- strålingen fra solen reduserer fiberens styrke og gulner den.36
Skadedyr og mikroorganismer
Polyester er motstandsdyktig mot bakterier og muggsopp, samt tiltrekker ikke til seg ulike insekter. I sjeldne tilfeller kan en syntetfiber spisende teppebille angripe polyesteren, spesielt om polyesteren er uren. Dersom polyestervadden bevares i fuktige omgivelser, kan muggsopp dannes i den, men muggsoppen klarer ikke å bryter ned polyesterfiberen.
Vaskbarhet
Selve polyesterfiberen tåler vasken bra opptil 60 °C. På grunn av polyestervaddens glissen sammensetting, bør ikke den utsettes for vask i høyere enn 40 °C. Siden polyesterfiberen ikke tiltrekker til seg fukt, har den en veldig kort tørketid.36
36 Wiklund Signild, Diurson Vera. Textil materiallära LTs förlag, 1967 (s. 151-154)
37http://publications.theseus.fi/bitstream/handle/10024/32184/Lind%20Suvi.pdf?sequence=1 (s. 45-48) 38 http://materialteknologi.hig.no/Materiallare/arbeidsplan/plastmaterialer/Materiallaere-plast-forelesningnotater.pdf (s. 40, 2013-10-03) 39 http://www.tukes.fi/Tiedostot/julkaisut/julkaisu_2_2001.pdf (s. 2, 2013-10-03) 40 http://tdrent.no/wwwtdrentno/hms_datablader/content/filelist_82726325-6b5d-4896-879d-a3e0c7e98e74/1369216277430/td_impregnering_og_fargefordyper_revidert.pdf (2013-10-03)
2.5 Bomullsvadd
(O.C. Oscarson AB)
Bomullsvadden tilvirkes av 100 % bomull og er bleket, derfor kalles den også for hvit vadd. Denne vadden anvendes ofte i tradisjonelt stoppede møbler, på grunn av bomullsvaddens utmerkede egenskaper i kombinasjon med tagl. Vadden er kompakt og hindrer det spenstige taglet til å passere seg gjennom vadden på møbelets overflate. Av flere møbeltapetserere i yrket sees
bomullsvadden som den beste vadd kvaliteten, den er også den mest kostbare av alle vadd kvalitetene.41 Bomullsvadden kan kjøpes både med og uten frøskall i, samt bleket eller ubleket. Vadden anvendes til å jevne ut og mykne underlaget før møbelet kles med møbelstoffet, og den selges i en kvalitet som veier 400g/m2.42
Sertifiseringer
Denne bomullsvadden har en Öko-Tex Standard 100 (produktklasse I) Sertifisering. Sertifiseringen
garanterer at ingen av de testede giftige emner løses ut av bomullsvadden under anvendningen, men sikrer ikke at hele tilvirkningskjeden av vadden har vært økologisk og naturvennlig.42 (Mer om Öko-tex
sertifisering under 2.4 Termoloft). Fiberegenskaper
Cellulosefiberen bomull er en sterk naturfiber. Fiberen kategoriseres i fire ulike kvalitetsgrupper, der lengden av bomullsfiberen avgjør hvilken kvalitetsgruppe den hører til. Den lengste fiberen, som er av den beste kvaliteten kan bli opptil 60 millimeter lang. I tillegg til lengden, andre faktorer som avgjør
bomullfiberens kvalitet er dens finhet, glans og farge. Lysere, finere og mer glinsende fiberen er, desto bedre kvalitet har den. Slike fibrer kan finnes også i veldig korte lengder, men de faller ut under
kardningen.43 Til vadden tilvirket av bomull anvendes fibrer som er avviste etter kardningen og spinningen, og som hovedsakelig er de svake og korte bomullsfibrene.Bomullsvaddens kvalitet kan avgjøres ved å se på dens utseende. Renere, mykere og lysere vadden er, desto bedre kvalitet har den.41
Bomullsfiberen trekker til seg mye fukt og tørker veldig sakte. Den er derfor ikke statisk ladet og kjennes behagelig mot huden. Fiberen er ganske sterk, men i våt tilstand opptil ti prosent sterkere.
Strekkfasthet/bruddstyrke (cN/tex) varierer avhengig av hvilken art bomullsfiberen hører til, men er i tørr tilstand mellom 18 – 52 cN/tex. Dette er et relativt høy verdi sammenlignet med andre fibrer.44 Bomullens bøyefasthet og friksjonsfasthet er likeså gode og den nuppes ikke lett.
Miljø- og helsepåvirkning
Bomullsdyrkingen påfører belastning på jorden uansett dyrkingsmetodene, men spesielt oppstår ulemper ved å odle bomull i områder der vannet naturlig ikke rekker til. Siden bomullsdyrkinger behøver store mengder av vann per kvadratmeter, omtrent 550 – 950 liter, er dette svært belastende både for den odlede
41 Hakala Sari, Kukkakallio Esko, Ylönen Pirjo, Perinteinen Verhoilu. Bookwell Oy, Porvoo 2010. (s. 25)
42http://shop.ocoscarson.com/Produkter/Stoppningsmaterial/Fiberfill___Vadd/Vadd/VIT_VADD_NALAD_100__BOM_60cm_
20m?id=5010-4060 (2013-10-01)
43 Wiklund Sigrild, Textila material historik, teknik egenskaper användning. 1984 Centraltryckeriet. (s. 40)
44http://www2.amk.fi/digma.fi/www.amk.fi/opintojaksot/030507/1086702266491/1146637794621/1146638150975/1146638772293.
html (2013-08-09)
jorden og omgivelsene. Vannet føres til dyrkinger oftest fra elver og innsjøer i nærheten og kan lede til vannbrist eller endret økosystem i de elvene og innsjøene. Økosystemet kan endres også i den odlede jorden. 53% av all bomullsdyrkinger er kunstig vannet og leder ofte til jordens forsalting og vanntette lag i jorden, da det overflødige saltet blir igjen når vannet er oppbrukt. En faktor som også påvirker miljøet er kunstig gjødsling med midler som inneholder nitrogen, fosfor og kalium. Disse emner brukt i store mengder oftest vandres til sjøer og elver og ledes til slutt i havet. Dette i sin tur forårsaker ubalanse i økosystemet og fremmer veksten av giftige alger og minsker veksten av balanserende sjøtang. Også grunnvannet påvirkes av gjødslinger med fosfor og nitrogen. I forholdsvis store mengder av disse emner i grunnvannet er forårsaket av gjødslingene, ca. 50 – 70 %. Dette kan lede til ubalanse i naturen, samt føre med seg ugunstige følger både for mennesker og dyr.45 Bruken av innsektsmidler for å bekjempe skadedyr på bomullen under dyrkingen er miljøgiftige kjemikalier som i tillegg skader jorden og andre dyrearter som lever i samme området. Ved økologisk bomullsodling er disse emnene ikke i bruk, men av all bomull som produseres i dag er kun under 1 % odlet økologisk. GMO (Genetisk modifisert organisme) anvendes for å styrke bomullens egenskaper, så at skadedyr og ugress ikke like lett klarer å angripe bomullen. Her finnes det derimot faren for at GMO bomullen begynner å spre seg i naturen, slik at GMO bomullen til slutt kan ta over fullstendig for den naturlige vilde bomullen.46
Gjenvinning
Bomull som alle vekstfibrer er naturvennlige på det settet, at de kan komposteres eller brennes opp uten at naturen tar skade av dette.47
Brannsikkerhet
Bomull tennes lett, og når den først begynner å brenne går dette veldig fort. Bomull er ved siden av
syntetmaterialer, det mest lett antennelige materialet som anvendes i møbler. Derfor behandles bomull ofte med flammehemmende midler, dersom anvendningsområder krever bedre brannsikkerhet. Bomull og andre cellulosefibrer smeltes ikke i brannen og fører ikke brannen videre på dette settet. Men brannen som har startet i cellulosefiber slukker ikke av seg selv og brenner videre helt til materialet har blitt brent opp helt.48
UV-stråling
Bomull har god motstandsdyktighet mot dagslys. UV- strålingen fra solen derimot reduserer fiberens styrke og gulner den.49
Skadedyr og mikroorganismer
Muggsvamp og mikroorganismer kan feste seg i bomullsfiberen, redusere fiberens styrke og skade den. Skaden blir enda større i uren bomull i passende luftfuktighet og varme.Denne blekede bomullsvadden er ikke like mottakelig for slike muggsvamper og mikroorganismer.49 Bomullen kan angripes av diverse biller, som teppebille, messingbille og sebraklanner, samt klesmøll og pelsmøll.50
45 http://www2.naturskyddsforeningen.se/upload/Foreningsdokument/Faktadokument/pdf-textilfakta-mvv.pdf (2013-10-01) 46 http://www.wwf.se/source.php/1120565/Bomullsrapport.pdf (s. 3, 18, 23, 24 2013-01-11)
47 Johansson-Rengen Leena och Rydin Stefan Textil och Läder, Materiallära. Natur och kultur/Lts förlag 1999. (s.22) 48 http://www.dsb.no/Global/Publikasjoner/2008/Andre/faktaarkklearsikkerhet.pdf (s. 20, 2013-10-01)
49http://www2.amk.fi/digma.fi/www.amk.fi/opintojaksot/030507/1086702266491/1146637794621/1146638150975/1146638772293.
html (2013-08-09)
50 Åkerlund Monika Ängrar – finns dom…? Om skadeinsekter i museer och magasin, Svenska museiföreningen 1991. (s. 63,87,
Vaskbarhet
Bomullfiber tåler vask i høye temperaturer og kan til og med kokes.
2.6 Flamestop ullfilt
(Nevotex)
Ullfilten anvendes som det øverste laget direkte under møbelstoffet. Filten er tynnere og mer kompakt en de ulike møbelvaddene og veier cirka 200g/m2.51 Ullfilten er utviklet for å oppfylle spesielle brannsikkerhetskrav og bærekrafts kriterier. Slike krav settes i Sverige for eksempel til møbler som anvendes i offentlig miljø.
Fiberegenskaper
Ullfiberen er kombinert med 10 % syntetfiber aramid (PI) som forbedrer ullfiltens friksjonsfasthet og varmetålighet. Aramid er en høytålig fiber som
klarer opptil 480 °C før den dekomponeres, og bidrar derfor til å gi vesentlig mer styrke og brannsikkerhet til ullfilten.52 Aramid er også kjent ved navnet aromatisk polyamid. Den er videreutviklet av polyamid til en ny fibergruppe, og er en av de åtte nye fibrene som har blitt registrert i de seneste årene.53 Aramids best kjente anvendningsområder er polisens skuddsikre vester og klær som skal tåle høy varme.54 Ullfilten er i tillegg belagt med termoplasten polypropylen (PP) som kjennes også ved navnet polypropen. Denne syntetfiberen tåler likeså høy varme da dens smeltepunkt ligger mellom 130 – 168 °C.55 Polypropylen er veldig motstandsdyktig mot slitasje og smuss.
Miljø og helsepåvirkning
Tilvirkning av syntetfiberen polypropylen fører ikke med seg merkbare miljøbelastninger. Dette for at tilvirkningen skjer ved å smelte polypropylen under spinningsprosessen, som i seg ikke gir noe utslipp i luften. Ibland behøves spinnoljer avhengig av hvilke typer av polypropylenfibrer tilvirkes. Disse spinnoljer vaskes av senere i prosessen og påfører i så fall forurensninger i vannet.55 Polypropylen i seg er en
fysiologisk ufarlig syntetfiber.56
Aramidfiberen kan ikke tilvirkes ved smeltespinningen, da den har ingen smeltepunkt. Når aramidfiberen varmes tilstrekkelig, brytes den ned istedenfor og blir forkullet.57 Ved fremstillingen av aramidfibrer anvendes derfor i de fleste fall våt spinning. Tørr spinning kan også anvendes, men disse aramidfibrene blir ikke like sterke.58 Under våt spinningen løses aramid til en myk plastmasse som oftest ved hjelp av
svovelsyre og føres ut av en spinnrette, som former aramidfibrene etter den tilsiktede bruken.
51 Nevotex produktkatalog 2012-2013 (s. 114) 52 http://www.bpf.co.uk/Plastipedia/Polymers/Aramids_PI_Aromatic_Polyamide.aspx (2013-08-14) 53 http://eur-lex.europa.eu/Notice.do?mode=dbl&lang=da&ihmlang=da&lng1=da,sv&lng2=bg,cs,da,de,el,en,es,et,fi,fr,hu,it,lt,lv,mt,nl,pl,pt,ro ,sk,sl,sv,&val=523157:cs (2013-08-14) 54 http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0079670009000847 (2013-08-14)
55 Åsnes Harald, Willers Henrik och Cele Sven, Textilmiljöhandboken, En handbok om Textilier och miljö. Grafiska enheten,
VI. 1997. (s. 18)
56 http://www.valuatlas.fi/tietomat/docs/plastics_PP_FI.pdf (2013-08-13) 57 http://www.vtt.fi/inf/pdf/tiedotteet/2001/T2116.pdf (2013-10-03)
58 http://www.cirfs.org/manmadefibres/fibrerange/Aramid.aspx (2013-10-03)
Deretter separeres svovelsyren ut av aramidfiberen enten i en vannbad eller kjemisk bad av svak syre, før den vaskes og tørkes.59
Svovelsyre er miljø- og helseskadelige syre og utgjør en potensiell fare for både arbeiderne og nærmiljøet ved feilaktig anvendning.60 Aramidfibrenes helseeffekter har blitt undersøkt på dyr ved å utsette rotter for aramid støv. Visse mulige helseeffekter ble registrert, men aramidfibrer varer ikke i lungene så lenge at de skulle forårsake merkbare negative effekter. Hvordan aramidfibrene påvirker mennesker er ennå ikke ferdig forsket. De konklusjonene basert på nåværende testresultater er, at aramid støv kan irritere lunger.61
Anbefalingene som har gitts ut, er at den maksimale eksponeringen bør ikke overstige 0,5 fibrer per milliliter. Aramidfibrene sees som relativt trygge fibrer alt tatt i betraktning.62
Gjenvinning
Ulempen med materialblandinger lik ullfilten har vært deres deponering. Separeringen av fibrene fra hverandre har vært vanskelig og krevd avansert og dyrt teknologi.63 En ny resirkuleringsmetode ble nylig utviklet, som muliggjør de ulike fibrenes separering fra hverandre på et raskt og økonomisk effektivt sett. Denne metoden har blitt tatt fram av et Japansk foretak Teijin Mill.64 Det kommer likevel til å ta tid før denne teknikken blir allment anvendt i større omfang. Polypropylen som råmaterial er ikke miljøskadelig og inneholder ingen giftige stoffer, men i naturen brytes den ned veldig sakte.63 Polypropylen er en termoplast og på det settet miljøvennlig at den kan resirkuleres. Den kan smeltes på nytt og anvendes til nye produkter, eller brennes opp og anvendes som energibrensel.65Teijing Mill resirkulerer også
aramidfibrer, men fiberen er såpass ny at gjenvinningsmetoder for aramid er fortsatt under utvikling.66 Brannsikkerhet
Ullfilten har gjennomgått brannsikkerhetstesten BS 5852: Part 2:1982 (Branntesting av stoppede møbler). Og den har bestått en engelsk interlinen-krav med «Crib 5» (träribbstaplar).67
I følge Sveriges Tekniska
Forskningsinstitut (SP) betegnes skalaen til motstandsdyktighet av brann på en slik måte:«Själva provningen äger rum i ett dragskåp med kalibrerat luftflöde. En provningsrigg i stål kläs med sits och ryggdelar så att en 90-gradig vinkel bildas mellan sits och rygg. Antändningskällorna appliceras i vecket mellan sits och rygg. Tändkällorna 4-7 är träribbstaplar i ökande storlek. En fortskridande glödbrand bildas i provkroppen som inte självslocknar inom 60 minuter. Skadans utbredning får inte överstiga 100 mm i någon annan riktning än uppåt från tändkällans ursprungliga läge. Varje form av låga som fortsätter i mer än 10 minuter efter antändning av träribbstapel 4-5 betraktas som fortskridande brand.»68
59 http://www.teijinaramid.com/aramids/what-is-aramid/ (2013-10-03) 60 http://www.hpa.org.uk/webc/HPAwebFile/HPAweb_C/1202115622321 (2013-10-03) 61 http://www.epms-supplies.co.uk/admin/products/documents/BASF%20(Feb%20- %20MBT)/Health/KelvarParaAramidFibre_MSDS.pdf (2013-10-03) 62 http://www.ilo.org/oshenc/part-i/respiratory-system/item/425-health-effects-of-man-made-fibres (2013-10-03) 63 http://www.helsinki.fi/kemia/opettaja/aineistot/muovit2/kierratys/index.htm (2013-08-14) 64 http://publications.theseus.fi/bitstream/handle/10024/32184/Lind%20Suvi.pdf?sequence=1 (s. 42, 2013-10-03) 65 http://www.muoviteollisuus.fi/fin/muovitieto/muovit_ja_ymparisto/muovien_kierratys/ (2013-08-14) 66 http://www.teijinaramid.com/sustainability/recycling/ (2013-10-03) 67 Nevotex produktkatalog 2012-2013 (s. 114) 68 http://www.sp.se/sv/index/services/firetest_furniture/BS5852_2/Sidor/default.aspx (2013-08-12)
Vaskbarhet
Ullfilten kan vaskes med ullvask og med vaskemidler utviklet spesielt for ull. (Les mer om ullvask under 2.7 Ullvadd).
2.7 Ullvadd
(Nevotex)
Ullvadden anvendes til alle slags vatteringsyter i møbler. Den er veldig myk, lett og luftig og kjenselen ligner nærmest polyestervadden. Ullen er blandet med 30% polyester for å gi den mer slitestyrke og for at termiske fikseringen med varme skal fungere. Ullvadden finnes i en kvalitet som veier cirka 300g/m2.69
Sertifisering
Ullvadden er sertifisert med Öko-Tex Standard 100 (produktklasse I).69
(Betydningen av Öko-tex sertifisering kan leses nærmere om under 2.4 Termoloft).
Fiberegenskaper
Ullfibrene er ulike, avhengig av hvilken ras og hvilken del av kroppen til sauen de kommer ifra. Kvaliteten avgjøres ikke etter fiberens lengde, unntatt fiberens finhet. De fineste fibrene er de som har den beste kvaliteten.70 Ullens hygroskopiske egenskaper gjør at den har evnen til å ta opp til 30 % fuktighet fra luften i forhold til sin egen masse, og dette uten at den kjennes våt. Ull leder derfor elektrisiteten dårlig og blir ikke statisk. Ullfiberens Strekkfasthet/bruddstyrke er mye lavere enn hos andre fibrer, cirka. 10 – 15 cN/tex.71 Men fiberens tøybarhet og elastisitet kompenserer for dette og gjør fiberen enorm sterk. Ullfiberen kan strekkes opptil 70 % utover sin egen lengde og bøyes opptil 160 000 ganger uten at fiberen tar skade eller endres av dette.72 Dette betyr at ullens bøyefasthet er tre ganger bedre enn bomullens. Ullens fiberstyrke forverres når den er våt og synker med 70 %. I den våte tilstanden kompenseres styrken med en doblet verdi i
tøyeligheten fram til bristpunktet.71
Miljø- og helsepåvirkning
Mest belastning for miljøet forårsakes ved oppdretningen av sauer, da deres ull behandles med
innsektsmidler. Likeså bort vaskingen av ullens urenheter og naturlig fettet lanolin før ullfiberen anvendes, påvirker naturen.73 Denne prosessen kalles karbonisering og gjøres med svovelsyre, som er et sterkt etsende og uorganisk syre. Møllmidler tilsettes i ullen ofte før fiberen prosesseres videre for å unngå angrep av insekter. Dersom middelet tilsettes i senere fasen da ullprodukten er ferdig, utgjør dette et større hot mot miljøet. Bioakkumulerende midler løses lettere ut av det ferdige produktet og lagres i levende organismer, de nedbrytes ikke heller med letthet. Møllmiddelet er derfor forbudt i flere lender. En annen faktor som
69Nevotex produktkatalog 2012-2013 (s. 113)
70 Johansson-Rengen Leena och Rydin Stefan, Textil och Läder, Materiallära. Natur och kultur / Lts förlag 1999. (s. 46) 71http://www2.amk.fi/digma.fi/www.amk.fi/opintojaksot/030507/1086702266491/1146637870052/1150092963963/1150093349041.
html (2013-08-10)
72 Wiklund Sigrild. Textila material historik, teknik egenskaper användning 1984 Centraltryckeriet (s. 68-70)
73 http://www2.naturskyddsforeningen.se/upload/Foreningsdokument/Faktadokument/pdf-textilfakta-mvv.pdf (2013-08-10)
påvirker miljøet er saueavl som praktiseres i tørre lender. Dette medfører en stor risiko for erosjon, sliter vegetasjonen og leder til uttørking.74
Gjenvinning
Ull i seg er en naturfiber som brytes fort ned i naturen og kan derfor komposteres. Nedbrytbare dyr fibrer og vekstfibrer tas bedre vare på i dag etter at fokus på miljøspørsmålene har vekst. For eksempel I Norge tredde i kraft ny lagstiftning 1. juli 2009, som forbyr deponeringen av nedbrytbar avfall.75 Denne
lagstiftningen har hatt en stor påvirkning på tekstilers behandling og redusert deres deponering kraftig.76 Denne vadden er en blandings vadd som gjør imidlertid resirkuleringen mer avansert.
Brannsikkerhet
Ullen har en spesiell flammehemmende fiberegenskap, den tennes ikke lett og fiberen opprettholder ikke brannen videre.77
UV-stråling
Ullen tåler sollys veldig dårlig, da UV-strålingen bryter ned fibrene.Ull tåler heller ikke varme i over 70 °C i tørr tilstand, da fiberen begynner å gulne og brytes ned. Fiberen påvirkes også slik at den høye varmen minsker dens mykhet og fleksibilitet.77
Skadedyr og mikroorganismer
Ull er følsom mot mikroorganismer, spesielt for de som finnes på menneske hud og bør derfor ikke komme i direkte kontakt med huden. Ullen kan også råtne og mugne lett i våt tilstand, da dette fremmer veksten av mikrober. Flerefaktorer som minsker ullens motstandsdyktighet er eventuelle urenhetene.78 Ull kan angripes av ulike møll og biller. Spesielt teppebillen, pelsbillen, brun- og svart pelsbillen, sebraklanneren, brødbillen, messingbillen og kles- og pelsmøllen.79
Vaskbarhet
Ull har en selvrengjørende egenskap og behøver ikke å vaskes. Vask anbefales kun da en flekk har oppstått, som ullen lett suger opp slik at flekken setter seg fast i fiberen. Handvask med mild ull såpe i de fleste fall er tilstrekkelig. Dersom ullen er merket for å være vasketålig for maskinvask, bør kun ullprogram anvendes og maksimum 40 °C. Dette sammen med vaskemiddel spesielt utviklet til rensing av ull.80
74 Åsnes Harald, Willers Henrik och Cele Sven, Textilmiljöhandboken, En handbok om Textilier och miljö. Grafiska enheten,
VI. 1997. (s. 14)
75 http://www.miljostatus.no/Tema/Avfall/Avfall-og-gjenvinning/Avfallstyper/Tekstilavfall/ (2013-08-11) 76 http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20040601-0930.html#9-4 (2013-08-11)
77http://www2.naturskyddsforeningen.se/upload/Foreningsdokument/Faktadokument/pdf-textilfakta-mvv.pdf (2013-08-10)
78 Wiklund Sigrild, Textila material historik, teknik egenskaper användning. 1984 Centraltryckeriet (s. 68-70)
79 Åkerlund Monika Ängrar – finns dom…? Om skadeinsekter i museer och magasin, Svenska museiföreningen 1991 (s. 63, 67,
76, 74, 87, 111, 119, 158 og 165)
80http://www2.amk.fi/digma.fi/www.amk.fi/opintojaksot/030507/1086702266491/1146637794621/1146644801821/1146649031047. html (2013-08-12)
2.8 Cellona
(Lohmann & Rauscher)
Cellona er utviklet til medisinsk bruk og anvendes hovedsakelig som en myknende filt mot huden under gips. Den er tynn, elastisk og veldig myk nålet vadd. Cellona filten er tilvirket av 100 % polyester (PET) og har egenskapen av å jevne ut temperatur, samt av å ikke absorbere fukt.81
Cellona filten er tilvirket uten optiske blekemidler også kalt optisk hvitt (diaminostilben-derivater). Slike midler er skapt for å vandle UV-lyset til hvitt, så at gråfargen som plagget får i vasken ikke skal være synlig for øyet. Optiske blekemidlene er middels giftige, de kan forårsake allergi og brytes ikke lett ned.82 De er derfor forbudte i miljømerkte produkter.83 (Mer om polyesterfiberens egenskaper kan leses under 2.4 Termoloft).
2.9 Gråvadd Reco
(Nevotex)
Slike blandings vadd som gråvadd har anvendes lenge i møbler, og kan ofte finnes i eldre møbler i ulike utførelser. Dette har vært et sett å ta vare på industriens spillfibrer som ikke ha kunnet anvendes til noe annet. Gråvadden i dag er tilvirket av industrielle restmaterialer og gjenvinnede fibrer,
hovedsakelig av bomull og polyester. Den selges i en kvalitet som veier cirka 700 g/m². Fibrene er fiksert til en vadd mekanisk via nåling, og vadden inneholder derfor ingen øvrige fikseringsmaterialer. Vaddens utseende og vekt kan variere, siden dette påvirkes av materialtilgangen.84
(Mer om Bomull- og Polyesterfiberens egenskaper under Termoloft 2.4 og Bomullsvadd 2.5).
81 http://www.vitalitymedical.com/cellona-synthetic-undercast-padding.html (2013-08-12)
82 Næss Marit, FoU-arbeide 1993/94: Vaskemidler og miljøet, Høgskolen i Oslo.
83 http://theboschway.bosch-hvitevarer.com/vask-tork/tips-fran-tvattstugan/guider_tvattstugans-kemi.aspx (2013-08-12)
84 Nevotex produktkatalog 2012-2013 (s. 114)
Figur 9 Cellona.
2.10 Dun og fjær
(Nevotex)
Dun og fjær blanding er et tradisjonelt stoppingsmaterial som har en lang historie. Bruken av dun og fjær som stoppingsmaterial kan allerede fastlås på ca. 1400 f. Kr. under 18. dynastiet i Egypt, der en stoffpute tilhørende en stol fylt med due fjær har blitt første gangen funnet og dokumentert.85 Dunen egner seg utmerket til løse seteputer, ryggputer og pynteputer og anses i dag å være en av de fineste stoppingsmaterialene, men samtidig en kostbar slik. Den føles myk og behagelig men flater seg fort og etter henter ikke sin form etter anvendningen. Siden dunen pakker seg og flytter på seg lett, må den omformes kontinuerlig, og fordelen da er at puten
eller trekket er løstagbar på møbelet. Dun og fjær kan finnes i to ulike
kvaliteter, enten med 100 % andfjær, eller 20 % gåsedun blandet med 80% andfjær.86 Fiberegenskaper
Den beste kvaliteten bestemmes etter fjærens egenskaper som varierer stort mellom fugleartene. Dun sitter nærmest huden på fuglen og mangler fjærpennen. Når det gjelder ulike dun kvaliteter, har Ederdunen den letteste, tykkeste, varmeste og beste kvaliteten av alle, den er derimot veldig sjelden og samtidig den mest kostbare dunen. På grunn av dunens mykhet og manglende elastisitet egner den seg ikke bra som en stoppingsmaterial alene. Derfor blandes dunen alltid med fjær for å maksimere materialets egenskaper. Avhengig av hvilken fugleart fjæren kommer ifra har den ulike mengder av elastisitet. Den beste
elastisiteten finnes i gåsefjær, som er en frodig, bøyd og spenstig fjær.Gåsefjærene er lette, flytkraftige og løftende da en mengde av lange slanke fibrer gror ut av fjærpennen, som er i tillegg spenstig og bøyd.87 Andfjær har noe mindre frodighet og styrke sammenlignet med gåsefjæren men den har god kvalitet og er den vanligste fjærkvaliteten som fyllingsmaterialet i møbler i Norden. Andfjær importeres for det meste fra Kina og den er lett tilgjengelig til en rimelig pris.88 Kylling, Kalkun og andre fjær forekommer også, men ettersom de har dårligere kvalitet en and og gås, anvendes de ikke til vanlig av møbelindustrien. Disse fjær er rake og mindre frodige, som minsker betydelig deres elastisitet.87
Miljø- og helsepåvirkning
Fjær og dun er et biprodukt av matindustrien. Fjær plukkes ut av slaktede fugl etter at de har gjennomgått en behandling med damp. Utplukking av fjær skjer i en maskin som har rundgående valser, deretter vaskes fjærene og steriliseres.88 Vaskemidler som anvendes til dette er vanskelig å finne svar på fra innkjøperen Nevotex eller fra fjærprodusenten. Slike behandlingsmetoder reguleres ibland av bestilleren, dersom bestilleren av produktet har visse miljøkrav og slike overenskomster har avtales med leverandøren.89 Ulike miljølov og bestemmelser regulerer dette i tillegg fra land til land. Generelt sett kan sies at Kina har en omfattende miljøpolitikk, men i praksisen på lokale nivåer styrer som regel de akutte produksjons behovene og kommer oftest fremover miljøhensynet.90 En faktor som påvirker miljøet i dette fall er den
85 L.E. Nilsson, tapetserare- och dekoratöryrkets historia, svensk tapetseraretidnings förlag, Göteborg. 1946 (s. 60-62)
86 Nevotex produktkatalog 2012 – 2013 (s. 116)
87 James David, Upholstery, A complete course, revised edition. Guild of Master Craftman Publications LTD. 1999.
88 Westermark, M, En plockad gås i garderoben, en PM om dun och fjädrar, PM i kursen Logistik AII, Örebro Universitet. 2009
89 http://www.fjallraven.se/ansvar/vart-ansvar/djuransvar/dunhantering/ (2013-08-20)
90 Flink Anne-Marie, forskningsassistent vid Utrikespolitiska Institutet. http://www.ui.se/upl/files/41651.pdf (2013-08-20)
lange transportstrekken fra Kina til Europa. Hvordan dette belaster miljøet er avhengig av hvilke transportmidler anvendes og om dette gjøres på et effektivt sett, for eksempel uten tomtransport. Gjenvinning
Dun og fjær, slik alle dyr fibrer kan komposteres, da de brytes lett ned i naturen.91
Brannsikkerhet
Dun og fjær er også brannsikre og har en brannhemmende egenskap. Keratinet tennes ikke lett og opprettholder ikke brannen videre.92
UV-stråling
Lik andre dyr fibrer, bør ikke dun og fjær utsettes for direkte UV-stråling da denne strålingen bryter ned fiberen.
Skadedyr og mikroorganismer
Mugg og andre mikroorganismer kan feste seg på dun og fjær dersom den er fuktig over lengre tid. Skadedyr som angriper proteinfibrer, spesielt dun og fjær, er teppebille, pelsbille, brun pelsbille,
sebraklanner, flekket tyvbille og messingbille. Dersom ull og bomull er ikke tilgjengelige, kan også kles- og pelsmøll angripe fjær.93
Vaskbarhet
Dun og fjær blandingens bra egenskaper er dens vanntoleranse og vaskbarhet. Dunen bør vaskes med en spesiell dun shampoo, eller en nøytral vaskemiddel uten hvitningsmiddel og enzymer. Samt mengden av vaskemiddel skal være en tredjedel av den mengden som normalt anvendes til en vanlig vask. Dette er for å opprettholde dunens luftighet og ikke skade dens fiberegenskaper. Dunen tåler vask opptil 60 °C.94 Dunen bør etter vasken tørkes ordentlig, siden risiko for muggdanning øker betraktelig med fuktig dun.95
91https://aaltodoc.aalto.fi/bitstream/handle/123456789/3638/optika_id_79_ruuskanen_heini_2011.pdf?sequence=1
(s. 15, 2013-08-20)
92 Ryynänen Tiia, Kallonen Raija & Ahonen Eino. Palosuojatut tekstiilit, ominaisuudet ja käyttö. Valtion Teknillinen
Tutkimuskeskus VTT, 2001. http://www.vtt.fi/inf/pdf/tiedotteet/2001/T2116.pdf (s. 22, 2013-08-20)
93 Åkerlund Monika Ängrar – finns dom…? Om skadeinsekter i museer och magasin, Svenska museiföreningen 1991 (s. 63, 67,
73, 87, 116, 119, 158, 165)
94 http://www.joutsen.com/fi/hoito-ohjeet/vuodevaatteet (2013-08-20)
2.11 Hestehår/Tagl
(Nevotex)
Hestehår er et tradisjonelt stoppingsmaterial som ble mer vanlig i stoppede møbler under barokken på 1600-tallet i Europa. Hestehårets forbehandling og stoppingsteknikkene som anvendes i dag har utvikledes gjennom århundrene. På møblene under barokken anvendtes hestehåret som det er, uten noe spesielle forbehandlinger.96 I dag gjennomgår taglet en prosess der dets naturlige egenskaper styrkes før det bearbeides videre som stopping i møbelet. Av alle materialer
sees taglet som det beste stoppingsmaterialet av møbeltapetserere. Dette er på grunn av taglets unike egenskaper, som verken menneskeskapte eller andre naturmaterialer har kunnet overgå. Taglet er et holdbart material med stor elastisitet og styrke.Tagl kan være tilvirket av ren hestehale som er det lengste, fineste og sterkeste taglet. Det kan finnes også i ulike blandinger av manke og hale, og ibland kan det være blandet med kuhår.97
Fiberegenskaper
Hestehår lik alle dyr fibrer er bygd av proteinet keratin, som er polymeriserte aminosyrer, polypeptider.98 Dyrehår har ulike sammenbindinger av polypeptider og derfor også ulike egenskaper, styrker og utseende. Hestehåret er veldig elastisk, seig og enorm sterk. Det har et hult struktur, som gjør at den har spesielle hygroskopiske egenskaper.99 Dette betyr at taglet trekker til seg fuktighet fra omgivelsene og fører fuktigheten raskt tilbake i luften uten å bli våt. Luften sirkulerer lett gjennom taglet, som gjør at taglet regulerer temperaturen like effektivt som fuktigheten, og holder derfor en jevn temperatur upåvirket av luftens temperatur. Hestehår holder sitt form og sine egenskaper over lang tid, dets fleksibilitet gjør at det verken blir sprøtt eller brekkes. For eksempel i madrasser har taglets levealder satt til 80 - 100 år.100 Dersom taglet mister sitt spenstighet etter lang bruk, kan dette returneres til taglet ved koking.
Miljø- og helsepåvirkning
Hestehår er et biprodukt av matindustrien. Taglet leveres til hestehår produsenten der den først sorteres med hand. Deretter vaskes taglet med varmt vann for å fjerne hårroten, svette og eventuelle ekskrementer. Taglet legges i vann i bløt over natten så at den myknes. Dagen etter skylles den på nytt med rent vann. Håret går deretter gjennom ulike prosesser, som tørking, kardning, spinning og bindes deretter til små harde tvinninger som avgjør kvaliteten i det kommende produktet. Mindre tvinningene er, desto bedre elastisitet får det ferdige taglet. Håret fikseres i permanente krøller ved hjelp av varm vanndamp i
98 – 120 °C, som samtidig steriliserer håret fra eventuelle skadedyr og bakterier. Håret tørkes i tørkekammer og lagres for 3 måneder før den kvalitetskontrolleres og leveres videre.101
All behandling av hestehår gjøres uten naturbelastende kjemikalier. I vaskingen som taglet går gjennom anvendes kun varmt vann og ibland mild økologisk såpe. Videre i prosessen behandles taglet ikke med noen
96 L.E. Nilsson, tapetserare- och dekoratöryrkets historia, svensk tapetseraretidnings förlag, Göteborg. 1946 (s. 72) 97 Nevotex produktkatalog 2012 – 2013 (s. 116) 98http://naturfag.info/4fenomener/h_livets.htm (2013-10-05) 99http://www.hastens.com/sv/NATURMATERIAL/Naturmartial/ (2013-10-05) 100http://www.moosburger-kg.com/faqs-45.html (2013-10-05) 101http://www.moosburger-kg.com/horsehair.html (2013-10-05) Figur 12 Tagl.
