Innovasjon og teknologisk utvikling på hjelpemiddelområdet i Norden : Kartlegging og rapport fra nordisk arbeidsgruppe

Innovasjon og teknologisk

utvikling på

hjelpemiddel-området i Norden

Kartlegging og rapport fra nordisk arbeidsgruppeKartlegging og

rapport fra nordisk arbeidsgruppe

Innovasjon og teknologisk utvikling på hjelpemiddelområdet i Norden

TemaNord 2009:504

Kartlegging og rapport fra nordisk arbeidsgruppe

© Nordisk Ministerråd, København 2008

ISBN 978-92-893-1815-0

Trykk: Ekspressen Tryk & Kopicenter Opplag: 120

Trykt på miljøvennlig papir som oppfyller kravene i den nordiske miljøsvanemerkeordning. Publikasjonen kan bestilles på www.norden.org/order. Flere publikasjoner på

www.norden.org/publikationer Printed in Denmark

Nordisk Ministerråd Nordisk Råd

Store Strandstræde 18 Store Strandstræde 18 1255 Copenhagen K 1255 Copenhagen K Telefon (+45) 3396 0200 Telefon (+45) 3396 0400 Fax (+45) 3396 0202 Fax (+45) 3311 1870

www.norden.org

Det nordiske samarbeidet

Det nordiske samarbeid er en av verdens mest omfattende regionale samarbeidsformer. Samarbeidet

omfatter Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige, samt de selvstyrende områdene Færøyene, Grøn-land og ÅGrøn-land.

Det nordiske samarbeid er både politisk, økonomisk og kulturelt forankret, og er en viktig medspiller i

det europeiske og internasjonale samarbeid. Det nordiske fellesskap arbeider for et sterkt Norden i et sterkt Europa.

Det nordiske samarbeid ønsker å styrke nordiske og regionale interesser og verdier i en global omverden.

Felles verdier landene imellom er med til å styrke Nordens posisjon som en av verdens mest innovative og konkurransekraftige regioner.

Innholdsfortegnelse

Sammendrag... 7 1 Innledning... 9 1.1 Bakgrunn ... 9 1.2 Mandat ... 9 1.3 Arbeidsgruppens sammensetting... 10 1.4 Arbeidsgruppens virksomhet... 11

2 Kartlegging av innovasjon og teknologisk utvikling på hjelpe-middelområdet i Norden... 13

2.1 Rammer for kartleggingen... 13

2.2 Kartleggingens resultater... 14

2.2.1 Overordnede nasjonale strategier ... 14

2.2.2 Støtte til innovasjon og teknologisk utvikling ... 15

2.2.3 Aktuelle utviklingstrekk... 15

2.2.4 Aktuelle miljøer i landene ... 16

2.2.5 Kunnskapsgrunnlag... 17

2.2.6 Brukererfaringer og brukerbehov ... 18

2.2.7 Nordisk nytte... 18

3 Kartleggingens resultater og annen relevant virksomhet ... 19

3.1 Overgripende elementer ... 19

3.2 Rapport om utvidet nordisk samarbeid på hjelpemiddelområdet... 20

3.3 Ny nordisk institusjon ... 20

4 Arbeidsgruppens forslag... 23

Vedlegg ... 25

Vedlegg 1 Kartlegging – sammendrag av landenes svar ... 25

1. Overordnede nasjonale strategier ... 25

2. Støtte til innovasjon og teknologisk utvikling ... 27

3. Aktuelle utviklingstrekk... 29

4. Aktuelle miljøer i landene ... 31

5. Kunnskapsgrunnlag... 33

6. Brukererfaringer og brukerbehov ... 35

Sammendrag

Med finansiering fra Nordisk Ministerråds embetsmannskomite for sosial- og helsesaker har en arbeidsgruppe utført en nordisk kartlegging av innovasjon og teknologisk utvikling på hjelpemiddelområdet i Norden. Kartleggingen er utført våren 2008 ved hjelp av de nasjonale medlemme-ne i arbeidsgruppen. Den gir ny kunnskap som vil kunmedlemme-ne benyttes i et utvidet samarbeid på dette nordiske samarbeidsområdet.

Arbeidsgruppens rapport peker på at det eksisterer mye relevant sam-arbeid på hjelpemiddelområdet i Norden, og at landene uttrykker ønske og behov for at dette samarbeidet fortsetter, og utvides. Det avdekkes behov for en sterkere koordinasjon på nordisk nivå for å sikre at dobbelt-arbeid unngås og at aktuelle miljøer koples til hverandre. Den nye nor-diske institusjonen Nordisk Velferds Center (NVC) anses som en viktig aktør i dette arbeidet. Det pekes særlig på at denne institusjonen vil vide-reføre det eksisterende nordiske samarbeid på området, og at dette utgjør en utfordring når det gjelder det nye styrets prioriteringer. Arbeidsgrup-pen trekker også frem en ny rapport utarbeidet på oppdrag av styret for Nordiska Samarbetsorganet för Handikapfrågor (NSH) som omhandler muligheten for et utvidet nordisk samarbeid på hjelpemiddelområdet. Arbeidsgruppen mener man bør se nærmere på om det skal opprettes et formelt samarbeid mellom NVC og Nordiska Högskolan för Folkhälsove-tenskap (NHV).

1 Innledning

1.1 Bakgrunn

Høsten 2007 tok Arbeids- og inkluderingsdepartementet i Norge initiativ til et nordisk samarbeid om innovasjon og teknologisk utvikling på hjel-pemiddelområdet i Norden. Initiativet ble konkretisert i en søknad om prosjektmidler til embetsmannskomiteen for sosial- og helsesaker under Nordisk Ministerråd (EK-S), og midler ble bevilget. Formålet med pro-sjektet var «å foreta en kartlegging av de nordiske landene når det gjelder arbeidet med innovasjon og teknologisk utvikling på hjelpemiddelområ-det, med særlig vekt på forholdet mellom utvikling av hjelpemidler og utvikling av mer universelt utformede produkter.» I tillegg ønsket man, med henblikk på det nordiske arbeid med nedbryting av grensehindre, å «stimulere til økt nordisk samarbeid innen innovasjon og teknologi, slik at man i større grad kan dra nytte av hverandres erfaringer.»1

En hurtigarbeidende arbeidsgruppe med 1 – 2 medlemmer fra hvert de nordiske landene ble foreslått opprettet. Arbeidet skulle utføres og rap-port være ferdig i løpet av 2008.

1.2 Mandat

På sitt første møte i mars 2008 drøftet arbeidsgruppen mandat for arbei-det. Basert på Norges forslag og arbeidsgruppens drøftinger, besluttet man å legge dette mandat til grunn for arbeidet:2

Hjelpemiddelområdet i Norden er i endring som følge av teknologisk utvikling, globalisering og økt samarbeid på tvers av landegrensene. Pro-sjektets målsetning er derfor å foreta en kartlegging av de nordiske lande-ne når det gjelder arbeidet med innovasjon og teknologisk utvikling på hjelpemiddelområdet, med særlig vekt på forholdet mellom utvikling av hjelpemidler og utvikling av mer universelt utformede produkter.

I lys av arbeidet med nedbygging av grensehindre, ønsker man å sti-mulere til økt nordisk samarbeid innen innovasjon og teknologi, slik at man i større grad kan dra nytte av hverandres erfaringer. En økt bevisst-het rundt innovasjon på hjelpemiddelområdet, kan åpne for en mer koor-dinert nordisk politikk på området, som igjen kan gi gevinster både med hensyn til effektivitet, ressursutnyttelse, brukertilfredshet og finansiering.

1 _{Søknad om prosjektmidler til Nordisk Ministerråd, november 2007} 2 _{Mandat 14.3.08}

Innovasjon og teknologisk utvikling på hjelpemiddelområdet i Norden 10

På denne bakgrunn skal det etableres en hurtigarbeidende prosjekt-gruppe som består av 1–2 representanter fra hvert av de nordiske landene.

Prosjektgruppen skal:

1. Foreta en kartlegging av kunnskapsstatus innen innovasjon og tekno-logisk utvikling på hjelpemiddelområdet. Fokus skal særlig være på innovativ forskning og utvikling av produkter og tjenester for perso-ner med nedsatt funksjonsevne.

2. Identifisere nasjonale strategier på hjelpemiddelområdet og deres forhold til innovasjon og teknologi. I denne sammenheng skal man også se på hvorvidt strategiene følges opp av særlige bevilgninger el-ler puljer.

3. Identifisere relevante innovative miljøer og faglige nettverk eller lignende på hjelpemiddelområdet. Vurdere hvordan man i fellesskap kan dra nytte av deres erfaringer og kompetanse.

4. Kartlegge aktuelle tendenser og utviklingstrekk i forbindelse med teknologisk innovasjon på hjelpemiddelområdet.

5. Kartlegge innovative modeller for finansiering, brukermedvirkning og brukervalg.

6. Legge fram resultatene på en nordisk workshop høsten 2008, der de vil bli problematisert og drøftet.

7. Bistå prosjektsekretær Nils-Petter Karlsson med å oppsummere re-sultatene i en rapport med konkrete anbefalinger innen utgangen av 2008.

1.3 Arbeidsgruppens sammensetting

Landene oppnevnte disse medlemmer av arbeidsgruppen:

Danmark: Tina Hansen, Velfærdsministeriet

Niels-Erik Mathiassen, Det Danske Hjælpemiddelsinstitut Finland: Anne Eriksson, Social- och Hälsovårdsministeriet

Jouko Kokko, STAKES

Island: Rannveig K. Baldursdottir, Hjalpartækjamidstöd

Norge: Yngvild Munch-Olsen, Arbeids- og inkluderingsdepartementet Gunnar Tveiten, Arbeids- og inkluderingsdepartementet Karin Liabø, Arbeids- og velferdsdirektoratet

Terje Sund, Arbeids- og velferdsdirektoratet Sverige: Carina Cronsioe, Socialdepartementet

Innovasjon og teknologisk utvikling på hjelpemiddelområdet i Norden 11

Lea Stenberg, Nordiska utvecklingscentret för handikapphjälpmedel (NUH), har også deltatt på arbeidsgruppens møter.

Nils-Petter Karlsson, Høgskolen i Telemark, Norge har vært engasjert som arbeidsgruppens sekretær.

1.4 Arbeidsgruppens virksomhet

Arbeidsgruppen har møttes tre ganger, i mars, juni og september 2008. Alle møter har funnet sted i Oslo. I tillegg til møtene har arbeidsgruppens medlemmer deltatt aktivt i kartlegningen i sine respektive land i løpet av våren 2008.

Fremdriftsplanen for arbeidet hadde som mål at arbeidsgruppens rapport skulle være ferdig til presentasjon på det svenske formannskap i Nordisk Ministerråds konferanse om hjelpemiddelsamarbeid i Stockholm 14. november 2008.

2 Kartlegging av innovasjon og

teknologisk utvikling på

hjelpe-middelområdet i Norden

Både søknaden om prosjektmidler og arbeidsgruppens diskusjoner har vist at det mangler en samlet kunnskap om de nordiske lands aktiviteter innen innovasjon og teknologisk utvikling på hjelpemiddelområdet. Det ble derfor tidlig klart at prosjektets hovedmål ville være å utarbeide en slik kartlegging, og å gjøre denne kjent i det nordiske samarbeidet. Ar-beidsgruppen ble enig om at kartleggingen skulle konsentrere seg om noen utvalgte områder, og at omfanget av kartleggingsarbeidet måtte defineres.

2.1 Rammer for kartleggingen

Følgende forutsetninger ble lagt til grunn for kartleggingsarbeidet: • Hovedtema skulle være teknologisk innovasjon

• Det skulle ikke legges opp til en omfattende kartlegging med

medvirkning fra alle aktuelle instanser i landene. Utgangspunktet ble definert som den viten man har på sentralt nasjonalt nivå. Målet var å gi et representativt bilde av aktuell situasjon, og arbeidsgruppens medlemmer og deres nettverk var sentrale i innhenting av informasjon.

• Det skulle legges vekt på å identifisere aktuelle tendenser og utviklingstrekk på hjelpemiddelområdet.

• Svarene ble bearbeidet og redigert nasjonalt før de ble sendt prosjektsekretær for sammenstilling og bearbeiding.

Arbeidsgruppen samlet seg om i alt syv områder som skulle inngå i kart-leggingen. Gjennom disse ønsket man å skaffe seg en oversikt som både var relevant for prosjektets målsetting, men som også kunne benyttes som grunnlag for videre samarbeid på hjelpemiddelområdet i Norden.

Innovasjon og teknologisk utvikling på hjelpemiddelområdet i Norden 14

De syv hovedområdene var:

1. Overordnede nasjonale strategier

2. Støtte til innovasjon og teknologisk utvikling på hjelpemiddelområ-det

3. Aktuelle utviklingstrekk på området 4. Aktuelle miljøer i landene

5. Oversikt over kunnskapsgrunnlag nasjonalt og hvordan dette benyttes 6. Innvirkning av brukererfaringer og brukerbehov på innovasjonsarbeid 7. Erfaringer med nordisk og annet internasjonalt samarbeid,

mulighe-ten for nordisk nytte.

Til hvert av de syv områdene var det utarbeidet flere utdypende spørsmål. Disse spørsmålene, og en samlet oversikt over hvert lands svar, fremgår av vedlegg 1 til denne rapporten.

Kartleggingen ble gjennomført i hvert land i perioden 15. april – 1. juni 2008. Opplysningene ble sammenskrevet og strukturert som grunnlag for arbeidsgruppens møte 27. juni 2008. I dette møtet ble resultatene disku-tert, og en oppsummering ble utarbeidet. Denne er siden oppdadisku-tert, bl.a. i forbindelse med arbeidsgruppens siste møte 16. september 2008.

2.2 Kartleggingens resultater

2.2.1 Overordnede nasjonale strategier

Ingen av landene har egne, overordnede strategier for innovasjon og tek-nologisk utvikling på hjelpemiddelområdet. Alle landene rapporterer at hjelpemiddelområdet ansees relevant i forhold til nasjonale strategier for innovasjon og/eller teknologiutvikling og IKT, men hjelpemiddelområdet er i ulik grad nevnt i disse strategier. I Danmark er forbedrede muligheter for fritt brukervalg av hjelpemidler eksplisitt nevnt i regjeringsgrunnlaget. I Sverige er det satt i gang et treårig (2007 – 2010) forsøksprosjekt «Fritt val» som skal gi øket mulighet for brukere til selv å kunne velge hjelpe-midler, samtidig som ansvaret for utprøving og tilpassing i denne sam-menheng skal vurderes.

Strategier for universell utforming, eller «Design for alle», er i ulik grad etablert i landene. Det rapporteres om forankring i handlingsplaner og lovgivning, med en særlig henvisning til landenes arbeid med ratifise-ring av den nye FN-konvensjonen om rettigheter for mennesker med funksjonshemninger.

Innovasjon og teknologisk utvikling på hjelpemiddelområdet i Norden 15

Utvidet bruk av informasjonsteknologi og kommunikasjonsteknologi er gjennomgående sentralt i landenes innovasjonsstrategier, og alle lan-dene legger vekt på at aktørene i disse prosessene representerer både of-fentlig, privat og frivillig sektor.

Aktører for øvrig finnes både på politisk og administrativt nivå på myndighetssiden, samt i brukerorganisasjonenes nasjonale og internasjo-nale organer.

2.2.2 Støtte til innovasjon og teknologisk utvikling

Alle landene har puljer/bevilgninger til støtte for innovasjon og teknolo-gisk utvikling. Materialet gir imidlertid ikke grunnlag for å si noe om økonomisk størrelse. I noen av landene er det egne puljer for utvikling av hjelpemidler. For eksempel har den danske regjering avsatt 3 mrd. DKK til initiativet «Arbejdskraftbesparende Teknologi», der et viktig formål er å frigjøre hender på det sosiale område til service nærmere borgerne. Det forventes at betydelige deler av denne bevilgning vil brukes til hjelpe-middel- og tilgjengelighetsområdet.

Det synes som om støtte til utvikling innenfor informasjonsteknologi og kommunikasjonsteknologi er fremtredende i alle landene, likeså at det er et mål at teknologi skal benyttes for å bedre livskvalitet og funksjon i brukernes hjem.

Andre eksempler på prosjekter er: • Tilgjengelig emballasje

• Brukerdrevet innovasjon og utvikling av velfungerende sittemøbler • Robotteknologi i eldreomsorgen

• Funksjonshemming som vitenressurs i utvikling av bedre hjelpemidler.

Materialet antyder at offentlig sektor i liten grad er aktiv i etablering av puljer i Island, og at man her satser på økonomisk støtte gjennom allmen-ne, offentlige og private fond.

2.2.3 Aktuelle utviklingstrekk

Alle landene rapporterer, i varierende grad, om en tendens til at grensen mellom hjelpemidler og såkalte mainstreamprodukter blir mindre tydelig, og at dette kan ha en positiv effekt på videreutvikling av produkter, til-gjengelighet og prisnivå. Danmark har supplert sin kartlegging med å vise til de utfordringer som øket bruk av standardprodukter (bl.a. som resultat av universell design) vil innebære for hjelpemiddelformidlingen i Nor-den. Likeså er vekt på bruk av ny teknologi innen kommunikasjon og informasjonshåndtering en generell tendens. Markedet for

spesialtilpas-Innovasjon og teknologisk utvikling på hjelpemiddelområdet i Norden 16

sede hjelpemidler blir mindre, og det rapporteres om enkelte problemer med kompatibilitet mellom slike hjelpemidler og generell teknologi.

I forhold til forvaltning og tildeling av hjelpemidler synes det å være en tendens til at økonomiske vurderinger i form av prisnivå har fått en mer fremtredende plass i forhold til generelle krav til funksjonalitet. Dette skyldes i stor grad regelverk om offentlige anskaffelser og økt krav til konkurranse, bl.a. med bakgrunn i EUs konkurranseregler. Det rapporte-res også om en økende grad av egenbetaling, både gjennom differensie-ring av typer hjelpemidler, og gjennom at det gis et fast beløp til et hjel-pemiddel som kombineres med fritt brukervalg av produkt.

Diskusjoner rundt fritt brukervalg er fremme i alle landene, men i ulik grad. I flere land rapporteres det om fremvekst av andre tilbydere enn offentlig sektor på hjelpemiddelområdet, både i administrasjon, logistikk og utdannelse av personale. Det er også en tydelig tendens til at flere eldre har midler til selv å skaffe seg hjelpemidler direkte uten å gå via en offentlig formidling, og at dette således er et voksende marked der leve-randører finner nye roller. Dette oppleves også som en utfordring i for-hold til utprøving og tilpassing av hjelpemidler, bl.a. fordi man ikke kjen-ner leverandørers kompetanse på disse områder, og at mange områder mangler anerkjente standarder.

Nye brukergrupper som psykisk utviklingshemmede, demente og psy-kisk syke gir utfordringer både til utvikling, godkjenning og bruk av hjel-pemidler. Landene mangler mye viten på disse områder, samtidig som de synes å være vel egnet for et samarbeid på nordisk nivå. Det rapporteres om at lav kompetanse i førstelinjetjenesten kan medføre dårlig utnyttelse av hjelpemidlers potensial og de teknologiske muligheter for en god og effektiv kompensering av funksjonsnedsettelser.

Island er i ferd med å desentralisere hjemmetjenestene, men det er for tidlig å si hvilke konsekvenser dette vil få. Både Finland og Danmark har gjennomført store kommunalreformer der antallet kommuner er betydelig redusert. I Finland medfører dette at tolketjeneste blir et statlig ansvar, men det er fremdeles for tidlig å si noe nærmere om hva større enheter på lokalt nivå vil bety for hjelpemiddelområdet. Landets handikappolitiske program inneholder målsetning om at hjelpemidler skal være gratis for brukerne. I Danmark har man erfart at kommunalreformen har lagt større ansvar på kommunene. De bevilgninger som tidligere gikk til amt og kommuner, blir nå disponert av kommunene. Dette innebærer bl.a. at brukerne får ett sted å henvende seg i stedet for flere. Saksbehandlingsti-den for visse typer hjelpemidler har steget, men ikke for hjelpemiddelom-rådet generelt.

2.2.4 Aktuelle miljøer i landene

Det rapporteres at universiteter og høgskoler er aktivt med i forskning og utvikling på hjelpemiddelområdet. Det er etablert gode fagmiljøer

innen-Innovasjon og teknologisk utvikling på hjelpemiddelområdet i Norden 17

for utvalgte områder, for eksempel robotteknologi, omgivelseskontroll, Smarthus-teknologi og bruk av kommunikasjonsteknologi. Norge nevner spesielt de 18 statlige hjelpemiddelsentralene som viktige miljøer for innovasjon og utvikling.

Alle land nevner at næringslivet/virksomhetene i ulik grad utgjør eller deltar i miljøer for innovasjon og teknologisk utvikling på området. Ten-densen til at hjelpemidler omgjøres til allmenn design er viktig her. Like-så utgjør nasjonale hjelpemiddelforvaltninger viktige miljøer på området, også dette i noe ulik grad.

Det pekes også på at det er en sterk tradisjon for brukermedvirkning og behovsstyring på hjelpemiddelområdet. Denne tradisjonen er synlig i alle landene, og virker inn på aktuelle miljøer for innovasjon og teknolo-gisk utvikling.

Alle landene opplever at typisk teknologisk pregete miljøer er domi-nerende innen innovasjon og utvikling på hjelpemiddelområdet. Ulike strategier er valgt for å styrke det tverrfaglige perspektivet ved universell utforming, bl.a. gjennom utdanning av ingeniører.

2.2.5 Kunnskapsgrunnlag

Systematisert og samlet kunnskap om forskning, utvikling og erfaringer med hjelpemidler finnes i svært liten grad i landene. Det rapporteres om mye god kunnskap på noen felter hos enkelte aktører, men ingen samlet oversikt. Landene bruker i varierende grad metoder som «Best practice» for å spre kunnskap på særlige områder, og å gjøre denne kunnskapen lett tilgjengelig. Også på nordisk nivå er det mangler på et samlet kunnskaps-grunnlag, selv om alle landene nevner virksomheten til den nordiske samarbeidsinstitusjonen Nordiska Samarbetsorganet för Handikapfrågor (NSH) og datterinstitusjonen Nordiska Utvecklings-centret för Handi-kaphjälpmedel (NUH) som viktig.

NSH tar initiativ til, og driver, nordisk samarbeid mellom aktører på handikapområdet. Virksomhetsområdene omfatter helse- og sosialpolitis-ke strategier, hjelpemidler og ny teknikk, støtteordning for handikapsam-arbeid, og internasjonalt samarbeid.3 NUH arbeider spesifikt på hjelpe-middelområdet, og skal fremme nordisk samordning og samarbeide på dette området. Den sentrale idé er å se hjelpemidlers betydning i et med-borgerperspektiv, med den mulighet dette gir for selvstendighet, uav-hengighet og aktiv deltagelse i samfunnet.4

Landene opplever kunnskapsgrunnlag som en svært viktig utfordring. Den er likevel komplisert, fordi behovene for samlet kunnskap finnes på mange ulike nivåer, og fordi ny kunnskap stadig utvikles og dermed gjør det nødvendig å endre og oppdatere eksisterende kunnskap. En del av

3 _{www.nsh.se/om_nsh}

Innovasjon og teknologisk utvikling på hjelpemiddelområdet i Norden 18

utviklingen vil også være bedriftsintern, og ikke umiddelbart tilgjengelig for et felles kunnskapsgrunnlag.

Det gis også lite tilbakemelding på spredning og oppdatering av kunn-skap.

Opprettelse av en database på nordisk nivå nevnes av flere i kartleg-gingen. Dette vil kreve en grundig gjennomgang av hva behovet er, hvor-ledes det best kan løses, klargjøring av ansvar for vedlikehold og utvel-gelse, identifisering av hvem som vil kunne ha bruk for en slik database, og klargjøring av nivå på detaljer og lignende for informasjonen.

2.2.6 Brukererfaringer og brukerbehov

Landenes rapporter gir inntrykk av at Danmark er mest aktive når det gjelder å benytte brukererfaringer og å ha en aktiv dialog med brukeror-ganisasjoner. Det henvises særlig til at tendensen til fokusering på pris fremfor funksjonalitet og brukervennlighet forsterkes gjennom an-buds/utbudssystemet, og at dette gjør en løpende dialog mellom brukere og faglige organisasjoner nødvendig. Et kommende fritt brukervalg for-sterker dette.

Landene har ellers, i ulik grad, systemer for inndragelse av brukererfa-ringer og brukerbehov i forhold til forvaltningssystemene for hjelpemid-ler. Det er typisk at dette ofte er pragmatiske løsninger preget av konkrete prosjekter og situasjoner.

Krav om brukermedvirkning er også vanlig i alle landene i forhold til støtte fra finansieringskilder.

2.2.7 Nordisk nytte

Alle landene deltar i hjelpemiddelprosjekter på europeisk nivå gjennom EUs programmer. Det trekkes frem at Norden i europeisk sammenheng ofte ses på som en samlet region, og at det nordiske samarbeidet oppleves som aktivt og effektivt.

Alle landene uttrykker en interesse for nordisk samarbeid, og opplever det som nyttig. Det refereres særlig til at samarbeidet i regi av NSH og NUH har gitt nyttige resultater på de felter man ble enige om å arbeide med.

Det pekes på at Norden har så store likheter, men samtidig også er uli-ke nok, til at samarbeid på konkrete felter innen innovasjon og teknolo-gisk utvikling oppfattes som meget interessant og givende. Det er likevel ulike syn på hvordan man bør benytte dette, fra et mer aktivt samarbeid til erfaringsutveksling gjennom kartlegginger som denne, og semina-rer/konferanser.

3 Kartleggingens resultater og

annen relevant virksomhet

Arbeidsgruppens siste møte den 16. september 2008 var lagt opp som et seminar. Det ble fokusert på nødvendigheten av å se arbeidsgruppens virksomhet i en større, nordisk sammenheng. Det nordiske samarbeids nytte ligger i at de enkelte nordiske land ser større effekt av å gjøre ting i fellesskap enn å gjøre dem alene. Dette gjelder spesielt på områder der kunnskap er høyt spesialisert og forekommer sjelden. Både det etablerte nordiske samarbeid i form av det politisk baserte samarbeid i Nordisk Råd og Nordisk Ministerråd, og i form av bi- og multilaterale samar-beidsformer mellom de nordiske land, er arenaer der denne nytten kan oppnås. Det er viktig å se arbeidsgruppen for innovasjon og teknologisk utvikling på hjelpemiddelområdet i denne sammenheng. Arbeidet har sitt grunnlag i at erfarings- og kunnskapsutveksling er et anerkjent uttrykk for nordisk samarbeid, utfordringen ligger i å skape løsninger og resultater som gir nytte for miljøer og enkeltmennesker, og som skaper politisk interesse. Gjennom innlegg fra Nordisk Innovasjons Center og tidligere direktør for Nordiska Samarbeidsorganet för Handikapfrågor ble dette perspektivet understreket.

3.1 Overgripende elementer

Arbeidsgruppen mener at kartleggingen som er utført i seg selv utgjør et viktig bidrag til videre nordisk samarbeid på hjelpemiddelområdet. Den gir ny viten og grunnlag for utvikling av konkrete samarbeidsprosjekter både bi- og multilateralt i Norden. På et overordnet nivå peker den på tre områder av særlig interesse:

Fritt brukervalg. Flere av landene har ulike former for fritt

bruker-valg, og har opparbeidet seg verdifulle erfaringer rundt dette. De nordiske land har en høy grad av likhet i velferdssystemer, men er samtidig ulike i den konkrete iverksettelse overfor borgerne. Arbeidsgruppen mener det vil være relevant å utvikle dette videre med tanke på erfaringsutveksling og etablering av forsøksordninger, ev. også over landegrensene. I tillegg til fritt brukervalg vil et slikt samarbeid også kunne omfatte elementer som organisering av formidling, ulike former for saksbehandling, og øket brukermedvirkning.

Inkludering og universell design. Gjennomføring av universell

de-sign/design for alle har kommet ulikt langt i de nordiske landene. Lande-ne har også i varierende grad tilbud om opplæring på dette feltet.

Ar-Innovasjon og teknologisk utvikling på hjelpemiddelområdet i Norden 20

beidsgruppen har merket seg at Nordiska Högskolan för Folkhälsove-tenskap (NHV) arrangerer opplæring på Masternivå i «Universal De-sign», og mener dette på en nyttig måte kan komplettere nasjonale innsat-ser.

Grensehindringer. Gjennom flere år har fjerning av grensehindre

mellom de nordiske land vært meget høyt prioritert i det nordiske samar-beid. Grensehindre oppleves av brukere av hjelpemidler på mange nivåer, og står i kontrast til den nordiske tradisjon å kunne krysse grensene i vårt område uten problemer. Dette er et område der muligheten for synlige resultater er klart til stede. Arbeidsgruppen har valgt å ikke gå videre inn i problemstillingen i denne omgang.

3.2 Rapport om utvidet nordisk samarbeid på

hjelpemiddelområdet

Det er nødvendig at videre arbeid innen teknologi og innovasjon på hjel-pemiddelområdet forankres i en passende nordisk struktur, og at det til-passes andre pågående prosesser nasjonalt og nordisk. I denne sammen-heng peker arbeidsgruppen særlig på den rapport om utvidet nordisk sam-arbeid på hjelpemiddelområdet som nylig er utsam-arbeidet på oppdrag av styret for NSH. Rapporten baserer seg på en undersøkelse som ble sendt lederne for de nasjonale hjelpemiddelinstitusjoner i Norden med spørsmål om hvilke områder som kan passe for nordisk samarbeid. Den fremmer ti konkrete forslag som peker på områder der man mener utfordringene er bedre egnet for utredning og løsning på et nordisk i stedet for et nasjonalt nivå. Det legges mye vekt på at det allerede er etablert nyttige og vel-fungerende samarbeidsformer som kan bidra i gjennomføring av forsla-gene.

3.3 Ny nordisk institusjon

Denne arbeidsgruppe vil peke på at det nye Nordisk Velferds Center (NVC), som etableres fra 1. januar 2009, vil være en sentral aktør for å koordinere virksomheten på nordisk plan. Arbeidet med hjelpemiddelom-rådet i Norden er en klar del av velferdssenterets oppgaver. I tillegg vil NVC overta nettverk som i dag er aktive i de deler av det nordiske sam-arbeid som vil inngå i NVC’s område. NVC vil også overta de nordiske budsjettmidler som i dag disponeres av bl.a. institusjonen NSH og datter-institusjonen NUH. Dette innebærer at en aktuell utfordring for det videre samarbeid på hjelpemiddelområdet i Norden er at det nye styret for NVC blir gjort kjent med denne arbeidsgruppes kartlegging og NUH-rapportens forslag.

Innovasjon og teknologisk utvikling på hjelpemiddelområdet i Norden 21

De nordiske budsjettmidler som skal forvaltes av NVC vil trolig ikke være tilstrekkelige for en tilfredsstillende videreføring av nordisk samar-beid på hjelpemiddelområdet basert på forslagene fra denne arsamar-beidsgrup- arbeidsgrup-pe, og NUH-rapportens forslag. NVCs betydning som en koordinerende institusjon som kan spille på et samarbeid mellom nordiske og nasjonale ressurser vil dermed være stor. I dette ligger også et potensial for koordi-nering i forhold til aktivitet utenfor Nordens grenser, for eksempel i for-hold til samarbeid med EU og søknader om EU-midler.

Arbeidsgruppen har, på bakgrunn av Nordisk Innovasjonscenters (NICe) informasjon, merket seg at denne institusjonen nå får et øket fo-kus på innovasjon i den offentlige sektor. Det vil kunne være aktuelt å søke midler for å støtte innovasjon på hjelpemiddelområdet på nordisk plan gjennom NICe.

Arbeidsgruppen vil peke på at det kan opprettes et formelt samarbeid mellom NVC og NHV. Disse to nordiske institusjonene representerer 70– 80 % av ressursbruken i det nordiske samarbeidet på sosial- og helseom-rådet. Hjelpemiddelområdet berører begge institusjoners arbeidsfelt. Konkret kan det være nyttig å samarbeide om innhold og videreutvikling av NHVs kurstilbud innen Design for alle. I tillegg vil et styrket samar-beid mellom de to institusjonene kunne medføre større faglig utbytte og utvikling, samt en bedre utnyttelse av de ressurser som stilles til disposi-sjon.

4 Arbeidsgruppens forslag

Arbeidsgruppen for innovasjon og teknologisk utvikling på hjelpemid-delområdet i Norden legger frem sin kartlegging av situasjonen på dette område i Norden. Arbeidsgruppen mener kartleggingen kan gi et godt grunnlag for videre arbeid på området.

Arbeidsgruppen vil oppfordre styret til den nye institusjonen Nordisk Velferds Center om å studere kartleggingen, og på bakgrunn av denne å innrette den nye institusjonen som en aktiv koordinator og aktør for et utvidet samarbeid på hjelpemiddelområdet i Norden. Arbeidsgruppen vil peke på at et samarbeid mellom NVC og NHV bør etableres, og at det legges til rette for videreutvikling av relevante nettverk i Norden. Det pekes også på de forslag som er kommet frem i rapporten om et utvidet samarbeid på hjelpemiddelområdet i Norden, utarbeidet på oppdrag av styret for NSH.

Vedlegg

Vedlegg 1 Kartlegging – sammendrag av landenes svar

1. Overordnede nasjonale strategier

Finnes det overordnede nasjonale strategier for innovasjon og teknologisk utvikling på hjelpemiddelområdet, herunder universell utforming?

Hvis ja:

• Hva er karakteristisk for strategiene?

• Legges det vekt på nyutvikling eller videreutvikling av hjelpemidler? • Hvem er aktører?

• Hvilket tidsrom gjelder strategiene for?

Er det etablert spesielle modeller for innovasjon på hjelpemiddelområdet, for eksempel behovsstyring, spesielle programmer eller bruk av offentlige kontrakter?

Hvilken betydning har disse strategiene for innovasjon og teknologisk utvikling på hjelpemiddelområdet?

Danmark Finland Island Norge Sv erige 1. «Mul ighederne s samfun d» ( regje-ringsgr unnlag) : Re gjeringen v il forbedre muligh ete ne for fri tt bru k er-v a lg a v hjelpemidle r. 2. Innov ation Danmark 2007 – 2 010: Fokus på konku rra nse k raft og inn-ov asjon. 3. FORSK 2015: Fo rbedre g runnlage t

for politisk priori

teri ng av midler til s tra te g isk f o rsk n in g. Ingen sp esie ll na sj onal str a tegi for hjelpemiddelområd e t – u tv ikling og innov asjon fi nner sted innen for en nasjonal innov asjo nsstra tegi . Dessu ten er det op prettet «Delega-sjonen for hv erdag ens info rmasjon s -samfun

n» som har som

mål å utv ikle Finland til e t inte rna s jonal t a ner kjent, menneskenær t og kon k urran s edy ktig kunn ska og service s amfunn . 40 medlemmer fr a o ffe ntlig , pr iv at og friv illig se ktor. E t n a s jonal t n e ttv e rk for Design for All er op prettet, til k ny tte t det europei ske ED eAN. Ingen særlig stra te gi fo r hj elpemiddel-området, men en g enerell strategi for tekn ologiu tv ikling o g IT : Informasj ons-samfun net Islan d Isla nd in tern ett-samfun n 200 8 – 20 12. Stor åpenhe t for br uk av ny teknologi både gen erelt og i forhold til hjelpe-midler. Utv ikling av Smarthu s e t eksempel p å ny te knologi som kan beny ttes av både fu nksjonshemmede og andre . Ingen særlig stra te gi fo r hj elpemid-delområdet. Den ov erordnete pl an for helhetlig innov asjo ns-poli ti k k 2004 – 2010 skal sty rke ra mmebetingel sene og skap e ne ttv e rk o g samh andling mellom uli k e a k tøre r i i nnov asjons-prose s sen. A k tu elle områder er næring sliv ets r a mmebetingel ser , kunn ska p og komp etan se, forsknin g, utv ikling og kommersiali sering , entrepre nørskap og ele k tro nisk infra s tr uk tur . D e tte v u rderes som relev ant også for in nov asjon på hjelpemiddelområd et Det samme gjør m å lse tting en om sty rket satsing på e uropeisk sama r-beid både gje nnom det ny e EIT og gjennom EU s r a mmeprogram. Ingen særlig ov erordnet stra tegi for hjelpemiddelområd et. My ndigheten VINNOVA har en rekke pr ogrammer som si kter mo t å øke innov asjon i de t sv enske sam funne t. Innen område t pleie/om sorg og hel sev e sen finne s aktiv iteter som også delv is berøre r tekn isk støtte o g hj elpemidler i hv er-dagen. * Tek n ik k för Äldre: pros jekt f o r utv ikling av hjelpem idler for eldre 2007 – 2009 . * MonAmi – EU stø tte t program som ska l gi tjene ster og hjelpemidler v ia kommunikasjo nste k nologi for å sikre at el dre og fun k sjon shemmede kan bo i sine hjem .

Innovasjon og teknologisk utvikling på hjelpemiddelområdet i Norden 27

2. Støtte til innovasjon og teknologisk utvikling

Er det etablert spesielle bevilgninger/puljer til støtte for innovasjon og teknologisk utvikling på hjelpemiddelområdet?

Hvis ja:

• Hvilket omfang har disse ordningene? (Størrelse på bevilging/pulje, tidsmessig)

• Hvem kan søke støtte?

Danmark Finland Island Norge Sv erige IIn terna s jona le p u ljer: - 7th Re sear ch Fra m ew ork

Program-me (EU) - NUH Nasjonale

puljer : - Bruge rdrev en Inn o v a tion; u tv ikling av n y e produkter , p rose s ser, y telser og konsepter i v irksomheter og offe ntlig e in stitu s jo ner med ba sis i brukerb ehov - Foreby ggelse sfon den: støtte til prosje kter som hind rer fy sisk og psy k isk ned sli ting , forbedrer arbeid s -miljø i truede bran sj

er, støtter

gjen-opptreni ng og reh a b iliterin g, sam t øker bev issthe ten r undt røy k ing, alkoholb ruk, fedme og fy sisk ina k tiv i-tet . - Højte k nologi fonde n: r isi kov illige inv e steringer i mar k ant høy teknolo-giske til tak med si kte på å by gge bro mellom v irk s o mhe ter og off e n tlig for skni ng - Finan slov en 2008 : Inv e sterin ger i arbeidskra ft-be spar ende teknologi fo r å fr igi mer tid til se rv ice og y telser nær bo rgeren /bru keren. Det er i kke opp rette t spe s ielle pul-jer/bev ilgninger til slik støtte. Funksj ons-hemmedes organi sa sjoner kan sø ke midle r ho s P enningau to-matföre ningen ti l u tv iklings-pro sje k ter , mens v irksomhete r kan sø ke om

midler fra den fin

s ke utv ikling s sentra-len for te knologi og innov asjoner, TEKES. og hel sede partemen tet har også midler til støtte på utv a lgte felte r. Ingen særlige pulje r eller bev ilgninger til u tv ikling på hj elp emiddelområdet. Insti tusj oner , v irkso mheter og e n kel t-persone r kan sø ke stø tte fra a llmen-ne og priv ate fond . Utv ikling har skjedd gjennom kjøp-sav taler når de t gjel der bl .a. or tho s er og pro te s er. I tillegg har Hjelpe middel-sen tere t stø tte t utv ikling av to pro s je kter inn en kom m unik a sjo n : fig u rativ t t egn språ k og compute rutsty r for dy slekti kere og andre med tale- og skr iv e v ansker. - IT-Fun k skal gjen nom univ e rsell utfo rming o g tekniske h jelpemidler bidra til at funksjon shemmede kan få bedre tilgang til IKT og sam funne t. Midler di sponer es g jennom Norge s Forskn ingsråd. - In nov asjon Norge gir v e iledning, etablerin gsstipend og støtte til forpli k-tende og mål rette t samarbeid mellom det offen tlige og n æ ringsl iv e t gjen-nom for s kning s kontrakter. - Nasjo nale nettv

erk som skal

sty rke samhandling og gi v eiledning for å øke kv alitet og effe ktiv itet. Innome d er e t sli k t ne ttv erk p å hel seområde t der hjelp e midler er relev ant. - Ulike hand ling s - o g rammeplaner har bru k og utv iklin g av ny teknologi som en in tegrer t de l. E k sempler er Demensplanen , ha ndlingsp lan for univ e rsell utforming og ny diskr imine- og til g jengeli ghetslov , der forholde t mellom hj elpemidler og univ e rsell utforming behandle s . Statlige puljer : - Tekni k k för Äldre ; midler der v irk-somheter kan sø ke støtte til innov a-sjon . - Arv s fonde n; støtte til ini tia tiv som forbedre r fun ksj onshemme-des liv s s it u as jo n s o m en ho ve d -målgruppe. Fun ksj onshemme-de s organisa sjon er kan søke di sse midler . - Vinnov a støtter in nov asjoner kople t til for s kning og u tv ikling som tjener tilv ekst og v e lferdsutv ikling. - NUTEK stø tter n æ ringsl iv s utv ikl-ing generelt, og har et foku s på regi onal utv ikling. -Hjälpmedels-i n stitutet har en egen stø tteo rdning fo r u tv ikling av hjelpe-midler.

Innovasjon og teknologisk utvikling på hjelpemiddelområdet i Norden 29

3. Aktuelle utviklingstrekk

Hvilken utvikling kan man se på hjelpemiddelområdet nasjonalt de siste 5–10 årene når det gjelder:

• innovasjon og videreutvikling av eksisterende teknologi • ta i bruk ny/ukjent teknologi

• integrering av IKT i produkter og tjenester på ulike samfunnsområder med fokus på konsekvenser for mennesker med funksjonsnedsettelser; for eksempel kommunikasjon mellom bruker og tjenesteyter

• utvikling av nye eller styrking av eksisterende samarbeidsmønstre mellom aktører på området

• nye brukerbehov

• grenseområder mellom hjelpemidler og produkter i vanlig handel • forvaltning og administrasjon av hjelpemiddelområdet, for eksempel

fritt brukervalg

• andre relevante tendenser, for eksempel differensiering mellom hjelpemidler, alminnelig tilgjengelige hverdagsprodukter og universell utforming

Danmark Finland Island Norge Sv erige Tre hov edperspe k ti v : 1. Tradi sjon ell for skningsdrev en innov asjon; fo ku s p å utv ikling av ny v iten og tekn ologi , ty pisk i univ e rsite-ter, teknologi ske in sti tu tter og ligne n-de. 2. Te knologi drev en innov asjon; foku s på u tv ikling av ny e produkter som kan produse res og selg es, o fte st med eksisterend e teknol ogi og ut fra kjen te behov , ty pisk i v irksomhetene . 3. B ruker- og meda rbeiderdrev en innov asjon; fo ku s p å dagligd agse situ asjo ner og kon k ret løsning av nære be hov i et ny tteper spe k tiv , ty pisk h o s medarbe idere i o ffen tlig serv ice og dere s br ukere . Tendenser : - S tørre v e kt på de sign har gjor t ty piske hjelpemidle r attra k tiv e for større gru pper og skapt e t mar k ed , eks. rulla torer , goo d grip og v e lferds-tekn ologi . - Ø k et bru k erb e tali ng av produkter som tidlige re ha dde 100 % til s kudd. - Tildeling av hjelpe midler sty res ste rker e av økono mi og r egeltolkn ing-er enn av bruker be hov . - Fremv e kst av private tilby dere som håndtere r uli k e side r av kommunene s hjelpemiddelhånd te ring: tra n sp ort, leasing av hjelpemi dler, lagerho ld, utdannel se av personale. To hov edtendenser : 1. Fo ku s på regi on ale re ssurser o g aktiv iteter p å områ der av nasjo nal intere sse. Utv ikling av clusters der hjelpemiddel tek-nol ogi er relev ant, for eksempel frem tidsh jem, he lse og v e lferd, e ffe ktiv tjen estey ting fo r eld re og funksjon shem-m ede i hjemmet v ed utv ikling og bru k av ny tekn ologi . 2. U tv ikling av stan dardise rte samar-beids-mode

ller der mindre serv

icetil-by dere kan b e tje n e større befolkni ng-er og geogra fi s ke o m råder. - Utv ikling av formi d lingssy stemet for hjelpemidler med større grad av bruker sty ring og br ukemedv irkning , kompetanse u tv iklin g, foren k ling av prose s ser o g me to deutv ikling p å ny e områder ( s itte klini k k, spesi a ltil pas-ninger). - Ny e brukergr uppe r i hjelpemiddel -sy stem et : Psy k isk u tv iklingsh e mmede, d e mente , psy k is k sy ke. - Mange hjelpemidl e r u tv ikles i re tning av v anlige forbr u ke rv arer for et større publikum , for s terke t v ed bruk av ny tekn ologi . - Fritt bru k erv a lg in nen be stemte rammer (rammeav taler, særlige lev erandører/v erksteder, eller innen for bestemte beløp sgr enser) . - Ø k et bru k av IT i forbindel se med omgiv e lseskon troll . - Bruk av av anserte mater ialer (kullfi -ber) i utv ikling og pr oduksjon av orto ser og p rote s er . - Ny teknol ogi g ir n y e mulig-heter . - Ny teknol ogi b lir main-str eam-produ kter m ed stor t bruker-pote n sial . - Norsk og nordi sk språ k e r et hi nder for u tny tte lse av en del IKT-baserte hjel pemidler. - Probl emer med kompatibili-tet mellom spe s ial til -passede hjelpemidler og gen erell tekn ologi . - Manglende komp etan se i førstelinje-tjen e sten hindrer full utny ttel s e av allerede utv iklete hjelpemidl e r. - Behov for kunn skap om stan darder for tilgje ngelig tekn ologi . - Ny e hjelpemidler og tekni s k støtte til grupper som u tv iklingshemmede, p ersoner me d le se- og skriv e v ansker o g per soner med ko gnitiv sv ikt e r u tv iklet de siste åre ne. - Vo kse nde inter e sse for å beny tte ma instream v a rer- og tj enester som te kniske hjelp e midler, dette kan se nke ko stna der for hjelp e midler. I noen gra d kan og så behov et for hjelp emidler reduser es v ed at Design fo r all e strate gien blir en del av den ord in æ re tjene ste- og v a reutv ik-ling. - F o rs øk m e d fr itt br u k e rva lg e r i n nf ø rt s o m et prosje kt 200 7 – 20 10. Formål et er å p røv e ut muligheten for a t e n kel tbru k ere selv kan v e lge hjelpemidler , og hv ordan u tprøv ing og tilpa s -sing skal skje . I till e gg er de t inn enfo r p ro-grammet ”Te k ni k fö r Äldre ” lag t v e kt på info r-masjon om og tilgje ngelighet til bra p ro dukter. Begge di sse regjeri ngsstøttede pro gra mmer håper man kan b idr a til øket innov asjo n innen hv erdagsteknikk so m er til for del for el dre og mennesker me d fu nksjonshindringe r. - S terkt fo ku s p å ko mmunikasj onste kn ologi i fremtid en gj ennom interne t, mobil tele fo ni, nav igasjonstekno lo g i, ov erv å kingssy stemer og samspi ll mellom br edbånd, TV, compu ter og telefon. - S

tøtte til utv

ikling av hjelpemidler og univ ersell design ho s v irksomheter . Man ønsker å kny tte generelle produ ksjo og u tv ikling s milj øer sammen med hjelp emiddelsfore tak for å kunne v idereutv ikle ideer sammen.

Innovasjon og teknologisk utvikling på hjelpemiddelområdet i Norden 31

4. Aktuelle miljøer i landene

Hvilke miljøer og nettverk er aktive innen innovasjon og teknologisk utvikling på hjelpemiddelområdet? Eksempler kan være:

• Universiteter/forskning

• Private virksomheter og produsenter

• Hjelpemiddelområdet (utprøving, innkjøpsordninger, formidling) • Forvaltninger og andre (stiftelser, organisasjoner og lignende) Hvilke miljøer er de mest toneangivende?

Vi ønsker ikke lange oversikter over firmaer, institusjoner o.a. som tilba-kemelding på dette spørsmål. Derimot ønskes en angivelse av hvilke ak-tører som oppfattes som sentrale i det enkelte land. Et formål med dette er å kunne legge til rette for å knytte kontakter og skape samarbeid over landegrensene.

Danmark Finland Island Norge Sv erige U n iv ersiteter o. l: * Te knologi sk In sti tutt, cen ter for r obotteknologi * Mær s k M c Kinney Møller In stitu ttet /S y ddansk univ e rsitet * Å rhus Univ ersite t * A al bo rg U niv er si te t, sp e s . vi rtue lt ce nter fo r te knol og i fo r al dr e n d e o g h a ndi ca pp ed e ( V -C en T A H) * I T -u n ive rs it et et Virksomhe ter: Som ofte st foku s p å te knol ogidrev ne p rosje kter og utv ikling av ny e produkter p å områd e t. Kun de stør ste v irksomh ete r har de tte område som pe rma-nent arbeid s områd e , d e and re d e lta r i ulike pro s je k-ter. E k s. på v irkso mheter: Pressali t Care , Zea land Care , SAVA , Care4All, C o loPlas t, m .fl Lokale fagmiljøer:

Odense, Århus, Fre

d riksberg og Kø ben ha v n kom m u-ner, Egmonth ø jskol en, Ham m e Ne uro Center. Nasjonal t: Hjelpemiddelinsti tuttet Aktuelle nettv erk o g pro s je kter : Carenet Ha n d ic ap – en vi d enr ess o u rce til b e d re h jæ lpe m id le r RoboCluste r Intel lica re RoboCare Robotte knol ogi i æl dreplæjen U n iv ersiteter o. l: * So tera , en enhe t under Hel s in ki tekn iske univ e rsite t, av d. for ar kite k-tur; fokus på grunnl eggende te kno-logi i so sial - og hel sese ktor en ( de-sign av by gninger, telekommuni ka-sjon , IT ). * VTT – uav hengig for skni ngsin stitutt med fo ku s på u tv ikling av ny tekno-logi for å ø k e kund enes ko nkur ran-seev ne. Fond og fina nsie rin g : * Finlan ds A k ademi , stør ste finan siør av grunnfor skni ng i Finland. * S ITRA, de t fin ske innov asjonsfond. Uav hengig forsknin gsfo nd u nder kontroll av parlamentet, fo ku s p å v e lferdsutv ikling i b red forstand . Programmer i nnen helse , e rnæring , energi o g u tv ikling av mekanisk industri . Offentli ge my ndigheter : * STAK ES, de t nasj onale for skn ings- og u tv iklingssen ter for v e lferd og helse . * So sial - og hel sed epartemen te t. * U n iv ersit e ter * Faglig e miljøer so m rehabili te- og habili terin g ssentr e . * O ffentlige aktører som Hjel-pemiddelsen tere t, Høre- og Talesen tralen , Sy nsse ntra len, De handi cappede s computer-center. * B ruke rorgani sa sjo ner * Lev erandører og produse n ter . * Norge s Forskning s råd , Innov asjon Norg e o g na sjona-le ne ttv erk som Inn o med. * En kel te lev e randører av hjelpemidler . * En kel tper sone r m ed gode idèer. U n iv ersiteter : * Ku ngliga Tekni ska Högskolan , bl.a. senter for bru k erori enter t IT de sign * Ka rolin ska Insti tutet, spesielt innefor medi sin s k forskning og utv ikling * CERTEC, av deling fo r re habili te-ringste knikk v ed Lunds Te kni s ka H ögsko la M y ndigheter : * V INNOVA skal bi dra til å øke v e lstanden i samfu nnet gjennom innov asjoner kople t til forsknin g og utv ikling.

Man skal finansier

e be -hov smotiv ert for s kn ing med tan k e på samfun nsny ttig u tv ikling , og sty rke de ne ttv erk som er nødv endige i dette ar beide t. * Hjälpmed elsin s titutet er i kke en m y ndighet, men en almenny ttig ideell forenin g som eies av Staten gjennom So ciald e p a rtemen tet, og organisa sjon en Sv eriges Kommuner och Land stin g. HI mål er å bid ra til utv ikling av te knolo g i, me todolo g i, testing av hjelpemi dler, analy s e og utv ikling av hjelpem iddelsforv a ltning .

Innovasjon og teknologisk utvikling på hjelpemiddelområdet i Norden 33

5. Kunnskapsgrunnlag

Det er ønskelig å få en oversikt over det kunnskapsgrunnlag som benyttes av aktører i de enkelte land når det gjelder innovasjon og utvikling på hjelpemiddelområdet.

Finnes systematiserte erfaringer fra forskning, utvikling og brukererfa-ringer tilgjengelig (i form av rapporter, plandokumenter, tidsskrifter, se-minarer, kurs, møter)?

Hvis ja:

• Hvilke aktører har produsert dette?

• Blir kunnskapen oppdatert og ny kunnskap spredt til aktuelle aktører? Hvordan skjer dette?

Danmark Finland Island Norge Sv erige Relev ante aktører: Hjelpemiddelinsti tuttet, Arbeid s miljø-inst itu tt e t, S o cia l-fo rsk ning sins ti tut te t, Arbejdsm e d icin s k k linik k p å Bispebje rg Ho spi tal Dansk Rehabgr oup Ik ke sy stem a ti s ert kunn ska p le tt til-gjengelig . De uli k e aktøre r ha r sine resul tater o g rap por ter tilgj engelige på ne tte t, men de t er i kke noen ov ersikt ov er bruk o g sp redning av dett e m a teriale t. De aktuelle miljøer i lande t danner et bredt ku nnskap s -g runnlag, men det foreligge r i k ke n oe samlet ov ersy n ov er erfaringer og kunnskap på fel tet. Nordisk kunn skap ansee s som et v iktig grunnl ag, sa

mmen med egn

e for skni og u tre dningspr osje kter . Det e k sisterer inge n saml et ov ersikt ov er kunnskap om i nnov asjon og bruk av ny teknolog i på hjelpemiddel -området. Det finne s i ngen sa mlet ov ersi kt ov er kunn ska p om innov asjoner og an-v endelse av ny teknologi på hjel pe-middelområdet. Relev ante aktører er Certec og Hjälpmedelsin s titu tet. Kunn skap spre s g jennom sem inarer, konferan-ser og b rosjy rer.

Innovasjon og teknologisk utvikling på hjelpemiddelområdet i Norden 35

6. Brukererfaringer og brukerbehov

Er brukerbehov og brukererfaringer grunnlag for innovasjon og bruk av ny teknologi på hjelpemiddelområdet?

Hvis ja:

• Hvordan og i hvilket omfang skjer dette? For eksempel gjennom planlagt medvirkning, gjennom lobbyvirksomhet, gjennom eget utviklingsarbeid initiert fra brukerne selv.

• Hvilke aktører er aktive i prosessen?

• Er det mulig å vurdere om inndragelsen av brukererfaringer virker inn på innovasjon og bruk av ny teknologi på hjelpemiddelområdet?

Danmark Finland Island Norge Sv erige Lang er farin g og tra d isjon med brukermedv irkning . Tenden s til at anbuds/u tbud ssy stemet ha r med ført at p ris blir e t v iktig e re krite rium en n funksjon alite t, kv alitet, de sign og serv ice. Løpende di alog med handi-caporga nisa sjon en e og de faglig e organisa sjon er om påv irkning av denne u tv ikling – d e tte blir for s ter k e t gjennom e t komme nde fritt bru k erv alg på hjelpemid delomr ådet. Puljen til bru k erdre v en innov asjon (k fr. spm. 2) har u n derstre ket bru k er-inv o lv ering ster kt. VTT (jfr . Pkt. 4) har oppre ttet O W E-LA, Open W Eb Lab , som mø tested for for s kere , u tv ikle re og bru k ere . VTT har og så et ege t for skn ingsprogram kalt Human-Te chno logy Intera ction med målse tning å g jøre IT mer funksjon elt, brukervennlig og me-ningsfy lt for menne ske r. Virksomhe

tene har ulike

stra tegier for brukermedv irkning , jfr . NUH-rapport fra 2002 om u tv ikling av hjelpemiddel-tekn ologi gjennom brukermedv irk-ning. Det e k sisterer inge n saml et ov ersikt ov er brukermedv irkning i innov asjon og bru k av ny tekno logi. Likev e l sy nes en del utv ikling å være ba ser t på idéer og er faring er fra bru k ere og pårørende, men s b egrepet ”bru ker -drev et innov asjon” beny ttes i miljøene på område t. En v irksomhe t ga u ttry k k for a t euro-peiske b rukerunder søkel s er v a r v iktig for dere s in nov asjonsarbeid . Bruker behov sette s i fo kus gjen nom Hjälpmedelinsti tute ts r o lle i sty ring og finan siering av rele v ant prosje ktv irk-somhet. ”Almänna A rv s fond en” er en bety delig finan siering s kilde for u tv iklingsv irk-somhet inne n hje lp emiddelområdet, og stille r krav til bru k ermedv irkning i de pro s je kt de støtter.

Innovasjon og teknologisk utvikling på hjelpemiddelområdet i Norden 37

7. Nordisk nytte

Skjer innovasjon og utvikling av hjelpemidler: • sammen med andre nordiske land og/eller aktører?

• sammen med andre land og/eller aktører i Europa eller i regi av EU? • sammen med land og/eller aktører utenfor Europa?

Hvis ja på noen av punktene: • Hvilke land deltar i samarbeidet?

• Hvem er aktører i samarbeidet, og hvem har tatt initiativet til det? Er det interesse for et nordisk samarbeid rundt innovasjon og bruk av ny teknologi på hjelpemiddelområdet i de nærmeste årene?

Hvis ja:

• Hva bør et slikt samarbeide omfatte?

Er det behov for en koordinering av innovasjon og bruk av ny teknologi på hjelpemiddelområdet i Norden?

Danmark Finland Island Norge Sv erige Det samarbeide s b åde nord isk og europeisk i en r ekke pro s je kter . Fra produ sen tsi den behandle s Nor-den o fte st som en porte følje. Disse miljøer sy nes å ha sto r in tere sse i e t tettere samarbeide på nordi sk n iv å , særlig med henv isning til fri tt bru k er-va lg . Forskn ing o g formi d ling av v iten om ny ttev erdi v ed bruk av hjelpemidler er int e ress ant, bl. a . med fok u s på økonomi og arb eid smiljø. Det samarbeide s b åde på nordi sk o g europeisk plan i en rekke p rosj ekter . Det er in tere ssant å bru k e d e t nordi s-ke samarbe idet til e v aluering av effe kten av ulike til tak/p olicies på hjelpemiddelområd e t. Kartlegn inger som dette kan v æ re ny ttige der som de gjenta s med jev ne mellomrom, for e k sempel hv er tred je år. Nordisk samarbeid oppfa tte s som sv ært ny ttig og det er stor in tere sse for for tset tel se av dette . Ved fle re ti lf el le ha r na s jon a le p ros jek te r s tar tet som følge av nordiske i n itia tiv . EU ansees v iktig i utv ikling av hjel-pemidler in nenfo r r ammeprogramme-ne, der Nor ge og så deltar. I di sse sammenhenger v ises o fte til at de t nordiske sama rbeid e t o pplev es effe ktiv t og i nnov ativ t. Derfor er et fortsa tt nord isk sam a rbeid v iktig , både fra offen tlig, n æringsl iv s messig og bru k er sy nspunkt. Gode er fari nger me d sama rbeid s pro-s jek te r innen ramm en for NSH /NUH’s v irksomhet. Nordi s k samarbei d ha r bidratt til å formidle kunn ska p og erfaring er mell om l andene p å en effe k tiv m å te. Inte res s e fo r no rdis k e rfari ngsu tv e ks-ling gjen nom kon fer anser og semin a -rer. Sv erige deltar bl .a. i MonAmi-prosje ktet som er støtte t av EUs 6. rammeprogram.