• No results found

Håndbok over regulerte helsepersonellgrupper i Norden : Nordisk Ministerråds arbeidsgruppe Nordisk gruppe for helsepersonell

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2021

Share "Håndbok over regulerte helsepersonellgrupper i Norden : Nordisk Ministerråds arbeidsgruppe Nordisk gruppe for helsepersonell"

Copied!
144
0
0

Loading.... (view fulltext now)

Full text

(1)

NORDISKA ARBETSPAPPER

Håndbok over regulerte

helsepersonellgrupper i Norden

Nordisk Ministerråds arbeidsgruppe

Nordisk gruppe for helsepersonell

http://dx.doi.org/10.6027/NA2016-908 NA2016:908

ISSN 2311-0562

Detta arbetspapper är utgivet med finansiellt stöd från Nordiska ministerrådet. Innehållet i arbetspappret avspeglar inte nödvändigtvis Nordiska ministerrådets synpunkter, åsikter eller anbefallningar.

(2)

Håndbok over

regulerte

helsepersonellgrupper

i Norden

Nordisk Ministerråds arbeidsgruppe

Nordisk gruppe for helsepersonell

(3)

Innhold

Innledning ... 9

1 Oversikt over utdanningssystem og -politikk i Norden ... 13

Danmark ... 13 Grundskolen ... 13 De gymnasiale uddannelser ... 13 Erhvervsuddannelserne ... 13 Universitetet ... 13 Professionsbachelor ... 14 Finland ... 15

Introduktion till utbildningssystemet ... 15

Yrkesutbildning ... 15

Högskoleutbildning ... 16

Island ... 18

Oversikt... 18

Förskolor och grundskolor ... 18

Vidaregående skola ... 18 Universitet ... 18 Ytterligare information ... 18 Norge ... 20 Grunnskole ... 20 Videregående opplæring ... 20 Universitet og høgskole ... 20 Sverige ... 21 Översikt... 21

Förskoleklass, grundskola och gymnasieskola ... 21

Vuxenutbildning ... 21 Eftergymnasial utbildning ... 21 Högskoleutbildning ... 21 De selvstyrende lande ... 23 Færøyene ... 23 Grønland ... 23 Åland ... 23

Visuell översikt över de nordiska ländernas utbildningssystem ... 24

2 Regulering av godkjenning av faglige kvalifikasjoner av helsepersonell og tilsyn/reaksjoner ... 25

Danmark ... 25

Autorisation af sundhedspersoner ... 25

(4)

Oversigt over sanktionsmuligheder i Danmark ... 25

Udveksling af oplysninger samt beskyttelse av personlige oplysninger ... 27

Registerordning over sundhedspersoner ... 27

Finland ... 28

Erkännande av yrkeskvalifikationer inom hälso- och sjukvården ... 28

Myndigheter ansvariga för behörighet och tillsyn ... 28

Tillsyns- och reaktionssystemet ... 29

Informationsutbyte och sekretess ... 31

Registerordning över hälsopersonal ... 31

Island ... 32

Helsepersonell ... 32

Godkjennings- og tilsynsinstanser ... 32

Klageinstans ... 32

Oversikt over sanksjonsmuligheter ... 32

Utveksling av informasjon og personvern ... 33

Registerordning over helsepersonell ... 33

Norge ... 34

Generelt om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning for helsepersonell ... 34

Godkjennings- og tilsynsinstanser ... 34

Klageinstans ... 34

Oversikt over sanksjonsmuligheter ... 34

Utveksling av informasjon og personvern ... 35

Registerordning over helsepersonell ... 36

Sverige ... 37

Erkännande av yrkeskvalifikationer inom hälso- och sjukvården ... 37

Myndigheter ansvarig för behörighet och tillsyn ... 37

Klagoinstans ... 37

Sanktionsmöjligheter ... 38

Informationsutbyte och sekretess ... 39

Registerordning över hälso- och sjukvårdspersonal... 39

De selvstyrende lande ... 40

Færøyene ... 40

Grønland ... 40

Åland ... 40

3 Tabeller over regulerte helsepersonellyrker ... 41

Innledning ... 41

Tabellernas struktur ... 42

(5)

Tabeller over helsepersonellyrker regulert i minst to av landene ... 44

Ambulancebehandler/ (F) Ambulansaviðgeri • Ensihoitaja/ Förstavårdare • Sjúkraflutningamenn; Bráðatæknar • Ambulansearbeider • Ambulanssjukvårdare ... 44

Audiolog/ Teknisk audiolog/ (F) Audiologur • Audionomi/ Audionom • Audiograf • Audionom ... 45

Bandagist/ (F) Bandagistur • Apuvälineteknikko/ Ortopedtekniker • Stoðtækjafræðingur • Ortopediingeniør • Ortopedingenjör ... 46

Bioanalytiker/ (F) Bioanalytikari • Laboratoriohoitaja/ Laboratorieskötare • Lífeindafræðingur • Bioingeniør • Biomedicinsk analytiker ... 47

Ergoterapeut/ (F) Ergoterapeutur • Toimintaterapeutti/ Ergoterapeut • Iðjuþjálfi • Ergoterapeut • Arbetsterapeut ... 48

Farmaceut/ (F) Farmaseutur • Proviisori/ Provisor • Lyfjafræðingur • Provisorfarmasøyt • Apotekare... 49

Farmakonom/ (F) Farmakonomur • Farmaseutti/ Farmaceut • Aðstoðarlyfjafræðingur • Reseptarfarmasøyt • Receptarie ... 50

Farmanomi, Lääketeknikko/ Farmanom, Läkemedelstekniker • Lyfjatæknir • Apotektekniker • Apotekstekniker/ Apoteksassistent ... 51

Fodterapeut/ (F) Fótterapeutur • Jalkaterapeutti/ Fotterapeut • Fótaaðgerðafræðingur • Fotterapeut • Fotterapeut ... 53

Fysioterapeut/ (F) Fysioterapeutur • Fysioterapeutti/ Fysioterapeut • Sjúkraþjálfari • Fysioterapeut • Fysioterapeut... 54

Hospitalsfysiker • Sairaalafyysikko/ Sjukhusfysiker • Eðlisfræðingur; Geislaeðlisfræðingur • Medisinsk fysiker; Strålefysiker • Sjukhusfysiker ... 55

Jordemoder/ (F) Ljósmóðir • Kätilö/ Barnmorska • Ljósmóðir • Jordmor • Barnmorska 56 Kiropraktor/ (F) Kiropraktorur • Kiropraktikko/ Kiropraktor • Hnykkir/ Kírópraktor • Kiropraktor • Kiropraktor ... 58

Klinisk diætist/ (F) Kliniskur dietistur • Ravitsemusterapeutti/ Näringsterapeut • Næringarráðgjafi • Klinisk ernæringsfysiolog • Dietist ... 60

Klinisk tandtekniker/ (F) Kliniskur tannteknikari; Laboratorietandtekniker • Hammasteknikko/ Tandtekniker • Tannsmiður • Tanntekniker • Tandtekniker ... 62

Læge/ (F) Lækni • Lääkäri/ Läkare • Læknir • Lege • Läkare... 64

Lægesekretær/ (F) Læknaskrivari • Læknaritari • Helsesekretær ... 65

Naprapaatti/ Naprapat • Naprapat • Naprapat ... 66

Optiker/ (F) Optikari/ Optometrist/ Kontaktlinsoptiker • Optikko/ Optiker • Sjóntækjafræðingur • Optiker • Optiker ... 67

Osteopat • Osteopaatti/ Osteopat • Osteópatar • Osteopat • Osteopat ... 69

Plejer; Social- og sundhedsassistent/ (F) Heilsurøktari • Mielenterveyshoitaja/ Mentalvårdare; Lähihoitaja/ Närvårdare • Skötare inom psykiatrisk vård och omsorg ... 70

Psykolog/ (F) Sálarfrøðingur • Psykologi/ Psykolog • Sálfræðingur • Psykolog • Psykolog 72 Psykoterapeut/ (F) Psykoterapeutur • Psykoterapeutti/ Psykoterapeut • Psykoterapeut • Psykoterapeut ... 74

(6)

Radiograf/ (F) Radiografur • Röntgenhoitaja/ Röntgenskötare • Geislafræðingur •

Radiograf • Röntgensjuksköterska ... 76

Socionom • Þroskaþjálfi ... 77

Socialrådgiver/ (F) Sosialráðgevi • Socialarbetare • Félagsráðgjafi ... 79

Sundhedsplejerske/ (F) Heilsufrøðingur • Terveydenhoitaja/ Hälsovårdare • Helsesøstre • Distriktssköterska ... 80

Sygehjælper; Social- og sundhedsassistent/ (F) Heilsurøktari • Perushoitaja/ Primärskötare; Lähihoitaja/ Närvårdare • Sjúkraliði • Helsefagarbeider • Undersköterska ... 82

Sygeplejerske/ (F) Sjúkrarøktarfrøðingur/ (G) Peqqissaasut • Sairaanhoitaja/ Sjukskötare • Hjúkrunarfræðingur • Sykepleier • Sjuksköterska ... 84

Tale- og hørepædagog/ (F) Talupedagogur • Puheterapeutti/ Talterapeut • Talmeinafræðingur • Logoped • Logoped ... 86

Tandklinikassistent/ (F) Tannlæknaatstøðingur • Hammashoitaja/ Tandskötare; Lähihoitaja/ Närvårdare • Tanntæknir • Tannhelsesekretær • Tandsköterska ... 87

Tandlæge/ (F) Tannlækni • Hammaslääkäri/ Tandläkare • Tannlæknir • Tannleger • Tandläkare ... 89

Tandplejer/ (F) Tannrøktari/ (G) Kigutigissaasut • Suuhygienisti/ Munhygienist • Tannfræðingur • Tannpleier • Tandhygienist ... 90

Tabeller over helsepersonellyrker regulert i ett av landene ... 92

Áfengis- og vímuefnaráðgjafar (alcohol- och drugrådgiver) ... 92

Koulutettu hieroja/ Utbildad massör ... 92

Matartæknar (diettekniker) ... 92

Matvælafræðingar (matvitenskapsrådgiver) ... 92

Næringarrekstrarfræðingar (dietdriftrådgiver) ... 92

Næringarfræðingur (nutritionist) ... 93

Náttúrufræðingur í heilbrigðisþjónustu (biologists innom helsetjensten) ... 93

Ortoptist ... 93 Perfusjonist ... 93 Sairaalageneetikko/ Sjukhusgenetiker ... 94 Sairaalakemisti/ Sjukhuskemist ... 94 Sairaalamikrobiologi/ Sjukhusmikrobiolog ... 94 Sairaalasolubiologi/ Sjukhuscellbiolog ... 94 Sjúkranuddarar (sygemassör) ... 94 Vernepleier ... 95

4 Oversikt over landenes utdannings- og godkjenningssystem for spesialistleger, allmennpraktiserende leger och specialisttannleger ... 97

Generelt om godkjenning av medisinske og odontologiske spesialiteter og godkjenning av allmennleger ... 97

Danmark ... 98 Speciallæger: introduktionsuddannelse, hoveduddannelse og teoretisk uddannelse. 98

(7)

Allmennlege – kompetansbevis som allmänpraktiserande läkare (vedlegg V 5.1.4) .... 98

Specialtandlæger ... 98

Finland ... 100

Specialiststläkarutbildning och specialisttandläkarutbildning ... 100

Särskild allmänläkarutbildning ... 100

Island ... 102

Medisin ... 102

Allmennlege – kompetansbevis som allmänpraktiserande läkare (vedlegg V 5.1.4).. 102

Odontologi ... 102

Norge ... 103

Medisin ... 103

Allmennlege – kompetansbevis som allmennnpraktiserende lege (vedlegg V 5.1.4) 104 Odontologi ... 104

Sverige ... 105

Specialistläkare ... 105

Allmänpraktiserande läkare – specialister i allmänmedicin ... 105

Specialisttandläkare ... 105

5 Tabeller over medisinske og odontologiske spesialiteter og allmennleger ... 107

Tabeller over medisinske spesialiteter ... 107

Harmoniserte utdanninger, oppført på vedlegg V 5.1.3 ... 107

Ikke-harmoniserte utdanninger, ikke oppført på vedlegg V 5.1.3, regulert etter den generelle ordningen ... 123

Tabell over kvalifikasjonsbevis - allmennpraktiserende leger på vedlegg V 5.1.4 ... 128

Tabeller over odontologiske spesialiteter ... 129

Harmoniserte utdanninger, oppført på vedlegg V 5.3.3 ... 129

Ikke-harmoniserte utdanninger, ikke oppført på vedlegg V 5.3.3, regulert etter den generelle ordningen ... 131

6 Oversikt over relevant lovgivning ... 135

Danmark ... 135 Finland ... 136 Island ... 137 Norge ... 139 Sverige ... 140 De selvstyrende lande ... 141 Færøyene ... 141 Grønland ... 141 Åland ... 141

(8)
(9)

Innledning

Det formaliserte samarbeidet mellom de nordiske landene er blant de eldste og mest omfattende regionale samarbeidene i verden. Det politiske samarbeidet bygger på felles verdier og en vilje til å oppnå resultater som bidrar til en dynamisk utvikling og øker Nordens kompetanse og

konkurransekraft. Samarbeidet er politisk, økonomisk og kulturelt forankret.

Et grenseløst Norden, der innbyggerne behandles mest mulig likt og kan bevege seg fritt over landegrensene, har alltid vært en bærende ide for det nordiske samarbeidet. Norden var tidlig ute med mange av de løsningene som i dag kjennetegner et bredere europeisk samarbeid: Passunionen, et felles arbeids- og utdanningsmarked og sosialkonvensjon for å nevne noen.

Et felles nordisk arbeidsmarked er en del av grunnfjellet i det nordiske samarbeidet. Avtalen om et integrert arbeidsmarked ble inngått i 1954.

Helsepersonell utgjør en betydelig andel av de som benytter seg av mulighetene til å utøve yrket på tvers av de nordiske landene. Helsepersonell som ønsker å utøve et regulert yrke i et annet nordisk land, må ha offentlig godkjenning fra det landet vedkommende ønsker å arbeide i. Uten systemer for en smidig godkjenningspraksis, ville kravet om nasjonal godkjenning innebære en risiko for

grensehindring grensehindring i form av mer tidkrevende og komplisert søknadsbehandling før helsepersonellet kunne tilby sine tjenester.

Gjensidig godkjenning av helsepersonell utdannet i de nordiske landene har siden 1981 vært regulert gjennom nordiske overenskomster, sist ved overenskomst av 14. juni 1993 om felles nordisk

arbeidsmarked for visse yrkesgrupper innen helsevesenet og veterinærer (heretter Arjeplogavtalen).1 Dette har vært et viktig bidrag til å sikre rask og god saksbehandling av nordiske søkere.

Fra 1994 er samtlige nordiske land tilsluttet EU/EØS: Alle har fra 2008 implementert direktiv 2005/36/EF, godkjenning av yrkeskvalifikasjoner (direktivet), og vil implementere endringene som følger av direktiv 2013/55/EC (ändringsdirektivet). Direktivets formål er, som formålet med Arjeplogavtalen, å bidra til fri flyt av helsepersonell gjennom å regulere vilkår for godkjenning over landegrensene. Arjeplogavtalen har derfor mistet mye av sin selvstendige betydning.

Samtidig har Arjeplogavtalen ikke blitt revidert siden 1998, det har utviklet seg ulikheter i landenes fortolkning av denne. Det har skjedd endringer i de enkelte landenes helsefaglige utdanninger, hvilke helsepersonellgrupper som er regulert og tittelendringer. I samtlige land har det også skjedd

vesentlige endringer i lov og annet regelverk på utdannings- og helsepersonellområdet. På denne bakgrunn anmodet høsten 2013 Nordisk Ministerråds arbeidsgruppe Nordisk gruppe for

helsepersonell (NGH), som har som oppgave å følge opp Arjeplogavtalen, Ämbetsmannakommittén för social- och hälsofrågor (ÄK-S)/ Ministerrådet för social- och hälsofrågor (MR-S) om å foreta nødvendige tiltak for å oppheve denne.

Som konsekvens av disse forholdene kom NGH i møte i mai 2014 til enighet om å endre fokus. Gjennom effektiv og hensiktsmessig utveksling av informasjon om de nordiske landenes system for utdanning og godkjenning av helsepersonell og system for tilsyn og reaksjoner skal NGH arbeide for å fremme pasientsikkerheten og i størst mulig grad motvirke unødige grensehindringer mellom de nordiske landene i forbindelse med tillemping av direktivet.

1 Danmark, Finland, Norge og Sverige vedtok i 1981 en overenskomst om godkjenning av visse yrkesgrupper innen

helsevesenet og for veterinærer. Island sluttet seg noe senere til denne. I anledning EØS-avtalen ble det foretatt en gjennomgang av Arjeplogavtalen. Dette resulterte i en ny, EU-tilpasset overenskomst om felles nordisk arbeidsmarked for visse yrkesgrupper innen helsevesenet og for veterinærer (fra Den gemensamma nordiska arbetsmarknaden och EU, Tema Nord 1997:506). Den trådte i kraft 1.1.1994, og er siden revidert ved overenskomst av 11. november 1998, i kraft 1. april 2001.

(10)

Spørsmålet om Arjeplogavtalens framtid og behovet for å sikre informasjonsutveksling om helsepersonell som fratas sin godkjenning eller ilegges andre alvorlige tilsynsreaksjoner, har de seneste årene blitt diskutert i Nordisk ministerråds (NMR) organer.

ÄK-S beslutade den 27-28 maj 2015 att en utvärdering av det ändrade Arjeplogavtalet ska äga rum tre år efter ikraftträdandet.

MR-S beslutade att godkänna det reviderade Arjeplogavtalet den 9 september 2015. MR-S beslutade också att ändringsavtalet skulle läggas fram till Nordiska rådet (NR) som ett ministerförslag. NR be- handlade ministerförslaget under sin session i slutet av oktober 2015 och gav sedan klartecken för det reviderade avtalet. NR menade också i sin rekommendation till MR-S, att alarmsystemet IMI ska utvärderas efter två år. Vidare ansåg rådet att om man inte finner att det ger ett tillräckligt bra skydd för patientsäkerheten, så bör länderna överväga ett eget nordiskt elektroniskt register.

MR-S (1/16) behandlade den fortsatta processen kring det reviderade Arjeplogavtalet och diskute- rade även tillsynsfrågor under sitt möte i Helsingfors den 27 april 2016. Ett undertecknande av avta- let hade förberetts inför MR-S mötet. Det visade sig dock att ett land ville avvakta undertecknandet mot bakgrund av frågor som rör varningsmekanismen i EU:s informationssystem för den inre mark- naden (IMI). Varningsmekanismen togs i bruk den 18 januari 2016 i Danmark, Finland och Sverige men det gäller inte för Island eller Norge. Island och Norge har meddelat att ändringsdirektivet ännu inte är en del av EES/EFTA avtalen. Detta innebär att det kommer dröja innan dessa länder kan delta i samarbetet med IMI:s varningsmekanism.

MR-S beslutade också att följa upp frågan om det reviderade Arjeplogavtalet vid nästa MR-S:s möte 2017. Ministrarna förväntas att underteckna det reviderade avtalet vid detta möte. Efter underteck- nandet, vidtar en ratificeringsprocess som kan ta olika lång tid för respektive land. Avtalet träder i kraft en månad efter det att sista landet har genomfört processen.

MR-S beslutade vidare att be ÄK-S och NGH att arbeta vidare med att utforma ett gemensamt regel- verk (gemensamma riktlinjer) för fortsatt informationsutbyte dvs. utbytet ska fortsätta efter att det reviderade avtalet har trätt i kraft.

Informationsudvekslingssystem for det indre marked (IMI)

Arjeplogavtalen siger, at hvis en behørig myndighed tilbagekalder en godkendelse vedrørende en er- hvervsudøver, som har opnået godkendelse i flere af de øvrige stater, skal den berørte centrale myn- dighed i den eller de andre stater underrettes om foranstaltningen eller tilbagekaldelsen samt om grundlaget herfor. Underretningen skal også ske, hvis der er foretaget begrænsning i erhvervsudøve- rens ret, fx til at ordinere lægemidler.

Direktivets artikel 56a giver præcis samme forpligtelser. De oplysninger om tilbagekaldelser, som de nationale tilsynsmyndigheder har pligt til at dele med hinanden i medfør af Arjeplogavtalen, vil de også have pligt til at dele med hinanden i medfør af den nye artikel 56a i direktivet. Artiklen i direkti- vet fastlægger tilmed en ramme på tre dage for, hvor hurtigt de kompetente myndigheder skal un- derrette hinanden, og stiller således højere krav til myndighederne end Arjeplogavtalen. Direktivet indeholder også bestemmelser om en advarselsordning, hvor medlemsstaterne får meddelelse om autorisationsfratagelse via det fælles informationssystem om de indre marked (IMI).

Arjeplogavtalen fastlægger en pligt til også at underrette de øvrige nordiske lande om grundlaget for tilbagekaldelsen af en godkendelse. Denne pligt følger ikke af Direktivet, men underretning om grundlaget foregår i praksis i dag på den måde, at informationerne ikke sendes ud sammen med un- derretningen om tilbagekaldelsen, men sendes efterfølgende på opfordring fra de andre nordiske til- synsmyndigheder. De respektive tilsynsmyndigheder er i den forbindelse bundet af deres egne regler om udveksling af oplysninger. Underretning om grundlaget for tilbagekaldelse vil kunne fortsætte ef- ter samme model, selv når Arjeplogavtalen ændres.

(11)

Et viktig tiltak er at NGH skal utveksle informasjon om regulerte helsepersonellgrupper i de ulike landene og utarbeide underlag for vurdering av de personellgrupper og spesialiteter som kan være gjenstand for godkjenning over landegrensene uten behov for utligningstiltak.

Håndbok som verktøy ved godkjenning av regulert helsepersonell

MR-S godkjente 19.november 2015 nytt mandat for arbeidsgruppen. Mandatet pålegger NGH å utarbeide en handbok som verktøy ved saksbehandlingen av godkjenningssøknader. Foreliggende håndbok inneholder informasjon fra de nordiske landene og de selvstyrte områdende om deres utdannings-, godkjennings- og reaksjonssystemer. I tillegg har boka en oversikt over landenes regulerte helsepersonellgrupper og medisinske og odontologiske spesialiteter.

Dyrehelsepersonell er regulert av Arjeplogavtalen, men omtales ikke her.

Håndboken skal fungere som oppslagsverk, og er i første rekke rettet inn mot landenes

godkjenningsmyndighet. Det er et ønske at den også inneholder informasjon av nytte for andre helse- og utdanningsmyndigheter, utdanningsinstitusjoner, arbeidsgiver og andre interesserte. Håndboken publiseres på hjemmesidene til NMR og de relevante myndighetene.

(12)
(13)

1

Oversikt over utdanningssystem og -politikk i Norden

Danmark

Grundskolen

Det danske uddannelsessystem består af grundskole, ungdomsuddannelser (dvs. ungdomsuddan- nelse og erhvervsuddannelse) og videregående uddannelser samt et system af uddannelser for voksne.

Uddannelse er obligatorisk i alderen seks til seksten år. Undervisningspligten består af 10 års grund- skole (børnehaveklasse efterfulgt af 1.-9. klasse), med 10. klasse som et frivilligt år derudover. Fler- tallet af grundskoleeleverne går i den offentlige folkeskole, mens andre undervises i friskoler, privat- skoler og kostskoler. Gennemført grundskole er en forudsætning for videre uddannelse på en sekun- dærskole.

De gymnasiale uddannelser

De gymnasiale uddannelser består af den almene studentereksamen (stx), højere handelseksamen (hhx), højere teknisk eksamen (htx) og højere forberedelseseksamen (hf). De gymnasiale uddannelser udgør den primære vej til de videregående uddannelser. Det er derfor gymnasiernes vigtigste opgave at forberede eleverne til videregående uddannelse, herunder at sikre, at de opnår relevant faglig vi- den og kompetencer.

Erhvervsuddannelserne

En erhvervsuddannelse er en praktisk betonet uddannelse, og det meste af den foregår i en praktik- virksomhed som for eksempel en større industrivirksomhed, et værksted, et køkken eller en butik. Den teoretiske del af uddannelsen foregår enten på en erhvervsskole, som kan være en handels- skole, en teknisk skole og et AMU-center, eller på en landbrugsskole eller en social- og sundheds- skole.

Optagelse på en erhvervsuddannelse forudsætter, at undervisningspligten er opfyldt efter folkeskole- loven. Det er normalt efter 9 års forudgående skolegang. Undervisningen er gratis. Uddannelserne varer 2 til 5 år, og efter endt uddannelse har man erhvervskompetence som faglært.

På enkelte uddannelser er der dog en adgangsbegrænsning på, hvor mange elever der kan optages. Universitetet

De seks fakulteter udbyder tilsammen over 200 uddannelser inden for humaniora, jura, natur- og biovidenskab, samfundsvidenskab, sundhedsvidenskab og teologi.

Studiestruktur

Uddannelserne følger generelt den såkaldte 3+2+3-struktur, men enkelte forløb kan variere med hensyn til struktur og længde. Tallene angiver uddannelsernes varighed i år, og 3+2+3-strukturen vil sige, at universitetet primært udbyder tre typer af uddannelser: bachelor-, kandidat- og ph.d.-uddan- nelser. Dertil kommer masteruddannelser, der udbydes som efter- og videreuddannelse.

Bachelor

Bacheloruddannelsen er en treårig afrundet uddannelse, der kan give adgang til et bredt, men også ret uspecificeret udvalg af stillinger. De fleste vælger at benytte bacheloruddannelsen som grundlag for fortsatte studier på kandidatuddannelsen.

Kandidat

Kandidatuddannelsen er en toårig afrundet uddannelse, der afsluttes med et speciale. For enkelte uddannelser, eksempelvis lægeuddannelsen, er kandidatdelen af tre års varighed. De fleste forbinder

(14)

en afsluttet universitetsuddannelse med den kandidatgrad, man opnår efter endt kandidatuddan- nelse. De fleste erhverv, der kræver en universitetsuddannelse, f.eks. jurist, læge eller gymnasielæ- rer, forudsætter en afsluttet kandidatuddannelse.

Ph.d.-uddannelsen

Ph.d.-uddannelsen er en treårig forskeruddannelse, som man kan søge om optagelse på efter endt kandidatuddannelse. Forskeruddannelsen anvendes inden for nogle fagområder som grundlag for beskæftigelse inden for videnstunge virksomheder, mens den inden for andre områder primært dan- ner udgangspunkt for en videre forskningskarriere.

Master

Har man i forvejen en bachelor- eller kandidatuddannelse, kan man efter nogle års erhvervserfaring vende tilbage til universitetet og tage en masteruddannelse som efter- eller videreuddannelse. Da master-uddannelserne er målrettet mod erhvervsaktive deltagere, følges de 1-1,5-årige forløb typisk som deltids-uddannelser over to år.

Professionsbachelor

Professionsbachelorgraden blev oprettet i 2001, blandt andet som led i en øget internationalisering af de danske uddannelser. Professionsbachelorgraden tildeles ved gennemførelsen af en af en lang række af mellemlange videregående uddannelser (MVU) på et erhvervsakademi, en professionshøj- skole eller et universitet. Dette gælder f.eks. uddannelserne til socialrådgiver, lærer, fysioterapeut, pædagog, sygeplejerske, fysioterapeut og radiograf. Professionsbacheloren er kendetegnet ved at have et særligt samspil mellem teori og praksis.

Professionsbachelor er ligeledes kendetegnet ved en praksisviden og erfaring inden for en profession (teknik, kultur, værdier og regler), samt en faglighed, der bygger på teoretisk, videnskabeligt og pro- fessionsetisk grundlag.

Links

 Uddannelsesystem: http://www.uvm.dk/Uddannelser/Paa-tvaers-af-uddannelserne/Overblik- over-det-danske-uddannelsessystem/Voksen-og-efteruddannelsessystemet

(15)

Finland

Introduktion till utbildningssystemet

Riksdagen beslutar om principerna för utbildningspolitiken och -lagstiftningen. Statsrådet, och under- visnings- och kulturministeriet som en del av det, svarar för planeringen och genomförandet av ut- bildningspolitiken. Undervisnings- och kulturministeriet bl.a. bereder utbildningslagstiftningen och de budgetpropositioner och statsrådsbeslut som gäller den.

Den allmänna läroplikten (nio år) gäller barn som har fyllt sju år. I grundskolan avläggs ingen examen, men den ger behörighet att söka till utbildning som bygger på grundskolan, gymnasieutbildning och yrkesutbildning. Gymnasieutbildningen är allmänbildande och förbereder de studerande för stu- dentexamen. Gymnasieutbildningen varar tre år.

Grundläggande yrkesutbildning anordnas för alla branscher.

Högskolesystemet består av yrkeshögskolor och universitet. Yrkeshögskolorna (YH) är i allmänhet mångsektoriella och regionala högskolor, och i deras verksamhet betonas kontakten till arbetslivet och samverkan med den regionala utvecklingen. I yrkeshögskolor kan man avlägga yrkeshögskoleexa- men samt högre yrkeshögskoleexamen.

Universitetens grundläggande uppgift är att bedriva vetenskaplig forskning och meddela på forskning grundad högsta undervisning. Vid universiteten kan avläggas lägre och högre högskoleexamen samt vetenskapliga påbyggnadsexamina, som är licentiat- och doktorsexamina.

Tilläggsutbildning och fortbildning samt vuxenutbildning med varierande omfattning ordnas på alla nivåer av läroanstalter och högskolor samt av läroanstalter för fritt bildningsarbete.

Yrkesutbildning

Yrkesutbildningens längd är tre år och innefattar 120 studieveckor (med en studievecka avses 40 tim- mars arbetsinsats av en studerande). Största delen av den yrkesinriktade grundexamen består av yr- kesinriktade studier. Av studierna på 120 studieveckor är 90 yrkesinriktade studier och inlärning i ar- betet som stödjer dessa, 20 allmänbildande (gemensamma) studier och studiehandledning samt 10 valfria studier.

Yrkesinriktad grundexamen för hälsovårdspersonalen omfattar farmanomutbildningen, närvårdarut- bildningen och utbildningen för tandlaborant. Utbildningen består av 120 studieveckor (från och med den 1 augusti 2015: 180 kompetenspoäng) och examen kan avläggas på 3 år. Utbildningen för närvår- dare - grundexamen inom social- och hälsovårdsbranschen (närvårdare) - består av (1) obligatoriska gemensamma studier samt (2) utbildningsprogrammet. Yrkesinriktad grundexamen kan också avläg- gas som läroavtalsutbildning eller som fristående examen.

Yrkesinriktad vuxenutbildning

Yrkesinriktad grundexamen kan avläggas som grundläggande yrkesutbildning eller som fristående ex- amen enligt lagen om yrkesinriktad vuxenutbildning (631/1998).

Yrkesinriktad tilläggsutbildning

Yrkesinriktad tilläggsutbildning ordnas både som längre utbildning och i form av kortare kurser. Inträ- deskraven varierar enligt utbildning, till exempel avlagd yrkesinriktad grundexamen inom branschen eller arbetserfarenhet som anknyter till branschen. En yrkes- och specialyrkesexamen kan också vara yrkesinriktad tilläggsutbildning. Man kan avlägga olika yrkesexamina och specialyrkesexamina, till ex- empel yrkesexamen i arbete bland missbrukare, yrkesexamen inom omsorgsarbete för utvecklings- störda, specialyrkesexamen i psykiatrisk vård och specialyrkesexamen för tolk för talhandikappade.

(16)

Högskoleutbildning

Högskolesystemet består av universitet och yrkeshögskolor. Yrkeshögskolorna (YH) är mångsektori- ella och regionala högskolor, och i deras verksamhet betonas kontakten till arbetslivet och samver- kan med den regionala utvecklingen. Vid yrkeshögskolor kan man avlägga yrkeshögskoleexamina, som är grundexamina vid yrkeshögskolorna, och högre yrkehögskoleexamina.

Till studier som leder till yrkeshögskoleexamen kan antas den som har avlagt eller fullgjort: 1) gymna- siets lärokurs eller examen som avses i lagen om anordnande av studentexamen, 2) yrkesinriktad grundexamen som omfattar minst tre år eller motsvarande tidigare studier, 3) sådan yrkesinriktad grundexamen, yrkesexamen, specialyrkesexamen eller motsvarande tidigare examen som avses i la- gen om yrkesinriktad vuxenutbildning, eller 4) utländsk utbildning som i landet i fråga ger behörighet för högskolestudier. Till studier som leder till yrkeshögskoleexamen kan det antas också andra av- sedda personer som yrkeshögskolan anser ha tillräckliga kunskaper och färdigheter för studier.

Yrkeshögskoleexamen

Yrkeshögskoleexamens omfattning är 180, 210, 240 eller 270 studiepoäng. Inom hälsoområden de praktiska studierna omfattar 120 studiepoäng. Studier som leder till yrkeshögskoleexamen ska till sin längd motsvara heltidsstudier under minst tre och högst fyra läsår. Det finns aderton olika examina och examensbenämningar inom social- och hälsoområdet. Tillstånds- och tillsynsverket för social- och hälsovården Valvira registrerar den som har avlagt yrkeshögskoleexamen som legitimerad yrkes- utbildad person enligt lagen (559/1994) och förordningen (564/1994) om yrkesutbildade personer inom hälso- och sjukvården.

Högre yrkeshögskoleexamen

En person som har avlagt yrkeshögskoleexamen eller någon annan lämplig högskoleexamen och som efter avlagd examen har minst tre års arbetserfarenhet inom branschen i fråga kan antas till studier som leder till högre yrkeshögskoleexamen. Utbildningens omfattning är 60 eller 90 studiepoäng och ska till sin längd motsvara heltidsstudier under minst ett eller högst ett och ett halvt läsår. Inom social- och hälsoområdet omfattar alla högre yrkeshögskoleexamina 90 studiepoäng.

Specialiseringsutbildning

Målet för specialiseringsutbildningen vid yrkeshögskolorna är att den studerande utgående från sin utbildningsbakgrund och arbetserfarenhet kan t.ex. sköta krävande expertuppgifter, behärskar för- djupad specialkompetens och kan utvärdera och utveckla yrkespraxis inom sitt specialområde. Yrkes- högskolan ger en studerande ett intyg över specialiseringsutbildning. Av intyget ska framgå speciali- seringsutbildningens benämning och utbildningens centrala innehåll.

Universitetsutbildning

Vid universiteten kan man avlägga lägre och högre högskoleexamina samt vetenskapliga, konstnär- liga och yrkesinriktade påbyggnadsexamina. Universiteten kan också ordna fortbildning och öppen universitetsundervisning.

De studier som krävs för lägre högskoleexamen omfattar 180 studiepoäng(tre läsår). De studier som krävs för högre högskoleexamen omfattar 120 studiepoäng (två läsår). Emellertid, de studier som krävs för psykologie magisterexamen, musikmagisterexamen och odontologie licentiatexamen om- fattar 150 studiepoäng (två och ett halvt läsår). Ytterligare de studier som krävs för veterinärmedi- cine licentiatexamen och medicine licentiatexamen omfattar 180 studiepoäng (tre läsår).

Högre högskoleexamina inom hälso-och sjukvård

Universitetsutbildningar som leder till registrering som legitimerade yrkesutövare enligt lagen (559/1994) och förordningen (564/1994) om yrkesutbildade personer inom hälso- och sjukvården leder också till högre högskoleexamen, utom farmaceututbildning.

(17)

Specialläkar- och specialtandläkarutbildning

Specialistläkarutbildningen ordnas som ett utbildningsprogram med en minimilängd på fem år i form av handledda studier på heltid. Specialisttandläkarutbildningen ordnas som ett utbildningsprogram med en minimilängd på tre år i form av handledda studier på heltid. Utbildningen ska ske vid univer- siteten, men ska inte längre leda till examen utan vara en yrkesinriktad påbyggnadsutbildning efter en universitetsexamen. Även i fortsättningen är det universiteten som väljer studerande till utbild- ningen och svarar för utbildningens innehåll och kvalitet.

Specialiseringsutbildning

Specialiseringsutbildning vid universiteten är avsedda att genomföras efter högskoleexamen av per- soner som redan har varit yrkesverksamma. För specialiseringsstudier är att den studerande utgå- ende från sin utbildningsbakgrund och arbetserfarenhet kan t.ex. sköta krävande expertuppgifter, behärska vetenskaplig specialkompetens eller genom utnyttjande av vetenskaplig forskningsinform- ation eller metoder inom konstnärlig verksamhet kan analysera, utvärdera och utveckla yrkespraxis inom sitt specialiseringsområde. Universitetet ger en studerande ett intyg över specialiseringsutbild- ning. Av intyget ska framgå specialiseringsutbildningens benämning och utbildningens centrala inne- håll. Utbildningsstyrelsen ska hålla ett elektroniskt dokument om specialiseringsutbildningar.

Lenker

 http://www.minedu.fi/export/sites/default/OPM/Koulutus/koulutusjaerjestelmae/liitteet/sv_liitt eet/Utbildningssystemet_i_Finland.pdf

(18)

Island

Oversikt2

Isländska tinget (Alþingi) har lagligt och politiskt ansvar för utbildningssystemet i Island. Tinget tar beslut om grundläggande mål för utbildningen och om administrativa ramar för utbildningssystemet. All utbildning hör under Utbildningsdepartementets juridiska kontroll. Kommunerna är ansvariga för förskolor och grundskolor, men vidaregående skolor och högskolor drivs av staten eller privata före- tag.

Förskolor och grundskolor

Förskolor och grundskolor har relativ autonomi, men lärandemål definieras centralt genom lagstift- ning och nationella läroplaner. Förskolan är det första skolstadiet för barn före grundskolan. Skolplikt gäller för barn i åldrarna sex till sexton år. De som är färdiga med grundskolan eller jämförbar utbild- ning eller har blivit sexton år har rätt till inträde i en vidaregående skola.

Vidaregående skola

De flesta unga människor fortsätter med heltids utbildning när de har slutat grundskolan.

Ungdomsuddannelserne er ikke omfattet af skolepligten, men enhver der har fuldført grundskolen, har ret til at indskrive sig på en ungdomsuddannelse. Eleverne er normalt i alderen 16-20 år. Uddan- nelsen til studentereksamen består normalt af et treårigt forløb afsluttende med en eksamen. Læng- den af uddannelserne i erhvervsuddannelser varierer fra et semester til ti, men det mest almindelige er fireårige forløb. Myndigheterna ser till att vuxna har tillgång till utbildning, men vuxenutbildningen bjuds av privata institut, företag eller organisationer. Vuxenutbildning finns på gymnasienivå och inom högre utbildning och på institutioner för livslångt lärande.

Universitet

Island har sju universitet eller högskolor, fyra hör under staten och tre är privata med statligt stöd. Nutidens islandske videregående uddannelser daterer sig til oprettelsen af Islands Universitet i 1911. Lovrammen omkring de videregående uddannelser i Island findes i islandsk lov om universiteter, nr. 63/2006. Loven gælder for institutioner der giver en videregående uddannelse førende til en univer- sitetsgrad, og som er godkendt af Undervisnings- og Kulturministeriet. Ministeriet har også udgivet et sæt retningslinjer for videregående uddannelser, nr. 80/2007, som giver en systematisk beskrivelse af uddannelsesstrukturen og grader i den videregående uddannelse som specifikt er baseret på ind- læringsresultater. Alle videregående uddannelsesinstitutioner i Island med ministeriel godkendelse skal følge disse retningslinjer.

Ytterligare information

För ytterligare information se introduktionsartiklar för organisering och styrning för varje utbild- ningsnivå: Pre-primary Education, Compulsory Education, Upper Secondary Education, Higher Educa- tion och Adult Education and Training.

För en kort beskrivning av andra huvudämnen angående utbildningssystemet se följande artiklar:

Funding education, Teachers and education staff, Management and other educational staff, Educa- tional support and guidance, Quality assurance, Mobility and internationalisation.

För information om nyliga eller tänkta reformer se: Ongoing Reforms and Policy Developments. Medan Eurypedia har detaljerad och jämförbar information, kan ytterligare information hittas på webbsidan island.is, samt Multicultural centre och National Centre for Educational Materials.

2 Kilde: Europeiska kommissionen, Eurypedia - encyklopedia over de nasjonale utdanningssystemene i Europa,

(19)

Lenker

 http://eng.menntamalaraduneyti.is/education-in-iceland/Educational_system/

(20)

Norge

Grunnskole

Grunnskolen er tiårig, med skolestart det kalenderåret eleven fyller seks år. Det er et mål at alle barn og unge skal oppnå grunnleggende ferdigheter, få del i et felles kunnskaps-, kultur- og verdigrunnlag og oppleve mestring og utfordring i skolen.

Videregående opplæring

Alle som har fullført grunnskolen eller tilsvarende har rett til videregående opplæring. Voksne over 25 år har etter søknad rett til videregående opplæring for voksne. Opplæringen er inndelt i

studieforberedende og yrkesfaglige opplæringsprogrammer. Studieforberedende opplæring er en treårig utdannelse med vekt på teoretiske fag og gir generell studiekompetanse for opptak til høyere utdanning. Yrkesfaglig opplæring fører i hovedsak til fag- eller svennebrev, normalt med to år i skole og to år i lære i bedrift. I yrkesfag som ikke er lærefag foregår opplæringen over tre år på skole. Det er mulig å bygge på en yrkesfaglig opplæring for å oppnå generell studiekompetanse. Autorisasjons- givende helsefaglig opplæring: ambulansefaget, apotekteknikerfaget, helsefag, fotterapifaget, helsesekretærfaget og tannhelsesekretærfaget.

Fagskole

Yrkesrettede utdanninger som varer fra et halvt til to år og som bygger på videregående opplæring. Det kreves ikke generell studiekompetanse. En fagskoleutdanning er et alternativ til høyere

utdanning og skal gi kompetanse som kan tas i bruk direkte i arbeidslivet. Bortsett fra de tradisjonelle tekniske og maritime fagskoleutdanningene som er offentlig finansiert, er det et særtrekk ved denne utdanningstypen at de fleste tilbyderne er private.

Etter- og videreutdanning

Fleksible kurs eller utdanninger på ulike nivåer. Bygger ofte på yrkeserfaring. Universitet og høgskole

Høyere utdanning er forskningsbasert og bygger normalt på bestått treårig videregående opplæring. De fleste høyere utdanningsinstitusjonene er statlige, og de har selv ansvar for kvaliteten i

utdanningen, forskningen og formidlingen. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) ble etablert i 2003. NOKUT er helt sentralt både i arbeidet for å sikre utdanningskvaliteten ved

universitetene, på høyskolene, i fagskoleutdanningen og i arbeidet med godkjenning av utenlandsk høyere utdanning.

Bachelorstudier

Et bachelorgradsstudium er et treårig studieprogram (180 studiepoeng/ECTS). De

autorisasjonsgivende bacelorutdanningene er profesjonsstudier der praksisopplæring utgjør en vesentlig del av opplæringen.

Mastergradsstudier

Et mastergradsstudium er som oftest et toårig studieprogram (120 studiepoeng/ECTS) som bygger på bachelorgraden. Noen mastergradsstudier bygger i tillegg på relevant yrkespraksis og kan være både to år (120 ECTS) og halvannet år (90 ECTS). Utviklingen går i retning mot at flere og flere

videreutdanninger blir godkjent som del av en mastergrad. Universitetene tilbyr fem- og seksårige autorisasjonsgivende profesjonsstudier (integrerte mastergrader) f eks odontologi, psykologi og medisin.

Etter- og videreutdanning

Fleksible kurs eller utdanninger på ulike nivåer. Bygger ofte på yrkeserfaring.

Lenker

(21)

 http://www.nokut.no/Fakta/Det-norske-utdanningssystemet/

 http://utdanning.no/

Sverige

Översikt

I Sverige har riksdag och regering det övergripande ansvaret för utbildning och forskning. Utbild- ningsdepartementet ansvarar för skolfrågor, universitet och högskolor, forskning, vuxenutbildning och folkbildning. De statliga universiteten och högskolorna är myndigheter under Utbildningsdepar- tementet, förutom Sveriges lantbruksuniversitet (SLU) som lyder under Jordbruksdepartementet. Un- der Utbildningsdepartementet lyder även andra myndigheter, såsom Skolverket (ansvarig för skolvä- sendet), Myndigheten för Yrkeshögskolan (ansvarig för eftergymnasiala utbildningar), Universitets- och högskolerådet och Universitetskanslerämbetet (ansvariga för högskoleutbildning).

Skolväsendet består av bl.a. förskolan, förskoleklassen, grundskolan, gymnasieskolan och vuxenut- bildning (komvux). Eftergymnasial yrkesutbildning ges av yrkeshögskolor. All högre utbildning i Sve- rige bedrivs av statliga universitet och högskolor eller av enskilda utbildningsanordnare som beviljats examenstillstånd.

Förskoleklass, grundskola och gymnasieskola

Förskolan är frivillig och bedriver verksamhet för barn upp till fem år. Från sex års ålder har barn rätt att börja i förskoleklass som även den är frivillig. Barn har skolplikt från höstterminen det år då bar- net fyller sju år (årskurs 1) till utgången av vårterminen i årskurs 9 (grundskolan). Den som har avslu- tad grundskolan har rätt att till gymnasieutbildning. Gymnasieskolan är treårig och frivillig.

Vuxenutbildning

Kommuner erbjuder kommunal vuxenutbildning (komvux) som består av grundläggande vuxenutbild- ning och gymnasial vuxenutbildning.

Eftergymnasial utbildning

Eftergymnasial yrkesutbildning administreras och övervakas av Myndigheten för Yrkeshögskolan. Programmen finansieras av staten och organiseras av privata och offentliga utbildningssamordnare, tillsammans med aktörer från ar-betslivet. Utbildningarna är utformade för att möta arbetsmark- nadens behov av kompetens. Utbildningarnas längd är i flesta fall mellan ett och tre år och kan leda till en yrkeshögskoleexamen efter minst ett år eller en kvalificerad yrkeshögskoleexamen efter minst två år.

Högskoleutbildning

Högskolelagen (1992:1434) innehåller grundläggande bestämmelser om utbildningen vid universite- ten och högskolorna. Den anger bl.a. vad som ska karaktärisera utbildningen på respektive nivå. Hög- skoleförordningen (1993:100) knyter an till bestämmelserna i högskolelagen. I bilaga 2 till högskole- förordningen samt i bilagorna till förordning (1993:221) för Sveriges lantbruksuniversitet finns exa- mensordningar som innehåller examensbeskrivningar för samtliga examina. Inom ramarna har uni- versiteten och högskolorna relativt stor frihet att själva bestämma om sitt utbildningsutbud. Syste- met bygger i princip på målstyrning.

Omfattningen av högskoleutbildning anges enligt ett poängsystem, där ett studieår på heltid under 40 veckor motsvarar 60 högskolepoäng (hp), och en termin på heltid motsvarar 30 högskolepoäng. 1 högskolepoäng motsvarar 1 ECTS-poäng. Poäng som tagits före den 1 juli 2007 kan räknas om till högskolepoäng genom att 1 poäng (p) översätts till 1,5 högskolepoäng. Tidigare motsvarade 1 p en veckas heltidsstudier.

(22)

Examina delas in i generella examina, yrkesexamina och konstnärliga examina. En anledning till att det finns yrkesexamina är att det för vissa yrken krävs en särskild utbildning för att kunna få behörig- het att utöva yrket. Varje examensbevis ska följas av en examensbilaga (”Diploma Supplement”). Exa- mensbilagan innehåller en beskrivning av innehållet i och omfattningen av examen och det svenska högskolesystemet. Universitets- och högskolerådet är den myndighet som ansvarar för examensbila- gan.

Generella examina på grundnivå uppnås efter ha fullgjort kursfordringar om 120 hp (högskoleexa- men) eller 180 hp (kandidatexamen). Yrkesexamina på grundnivå omfattar oftast 120 hp eller 180 hp. Generella examina på avancerad nivå uppnås efter ha fullgjort kursfordringar om 60 hp (magisterexa- men) eller 120 hp (masterexamen). Yrkesexamina på avancerad nivå kan omfatta 60–330 hp.

På forskarnivå finns det två examina: licentiatexamen som omfattar 120 hp och doktorsexamen som omfattar 240 hp.

Länkar

 Visuell översikt over det svenska utbildningssystemet: http://www.skolverket.se/skolfor- mer/karta-over-utbildningssystemet

 Om utbildning på högskolenivå: http://www.uk-ambetet.se/faktaomhogskolan/utbildningochex- amina.4.782a298813a88dd0dad800013313.html#h-Overskadligbildavhogskolesystemet

(23)

De selvstyrende lande

Færøyene

Det færøske uddannelsessystem består af en grundskole, ungdomsuddannelser og videregående ud- dannelser – samt uddannelser udenfor Færøerne.

I grundskolen er der 9 års undervisningspligt. 10. klasse er valgfri. Undervisningspligten starter når barnet er 7 år.

De gymnasiale ungdomsuddannelser er 3 årige. De erhvervsrettede ungdomsuddannelser er typisk 4 årige.

Det er muligt at tage en del kortere, mellemlange og længerevarende uddannelser på Færøerne. Der- udover vælger en del unge at tage uddannelsen unden for Færøerne. Dette gælder typisk længereva- rende uddannelser, som ikke kan tages på Færøerne.

Uddannelsesområdet hører under Mentamálaráðið (Ministry of Education, Research and Culture).

Lenker

 http://www.mmr.fo

Grønland

Det grønlandske uddannelsessystem består af en grundskole, ungdomsuddannelser og videregående uddannelser – samt uddannelser udenfor Grønland. Uddannelsesområdet hører under Departemen- tet for Uddannelse, Kultur, Forskning og Kirke (Ministry of Education, Culture, Research and Church). I grundskolen er der 10 års undervisningspligt. Undervisningspligten starter når barnet er 6 år. De gymnasiale ungdomsuddannelser er 3 årige. De erhvervsrettede ungdomsuddannelser er typisk 4 årige.

Grønlands Universitet (Ilisimatusarfik) tilbyder en række uddannelser på bachelor- og kandidatni- veau, mens andre længerevarende uddannelser må tages uden for Grønland, primært i Danmark.

Lenker

 http://www.naalakkersuisut.gl

Åland

Åland has the same educational system from primary school to upper secondary level as Finland, and one university of applied sciences where the program contains: business administration, electrical engineering, health and caring sciences (nursing education), hospitality management information technology and marine engineering navigation.

It is also possible to receive training for närvårdare (basic training for nursing) in Åland.

Those who want to be medical doctors, psychologists or social workers have their training in Finland, where the Medical faculty at the Helsinki university provides an alternative to study in Swedish, or in Sweden.

Medical students and doctors in Finland and Sweden can do a substantial part of the practical clinical training in Åland.

Lenker

(24)

Visuell översikt över de nordiska ländernas utbildningssystem

3 Danmark Ålder Programmens längd Finland Ålder Programmens längd Island Ålder Programmens längd Norge Ålder Programmens längd Sverige Ålder Programmens längd

3 Kilde: Europeiska kommissionen, The structure of the European education systems 2015/16: schematic diagrams, Novem-

ber 2015, https://webgate.ec.europa.eu/fpfis/mwikis/eurydice/index.php/Publications:The_Structure_of_the_Euro-pean_Education_Systems_2015/16:_Schematic_Diagrams (2016-06-07).

(25)

2

Regulering av godkjenning av faglige kvalifikasjoner av

helsepersonell og tilsyn/reaksjoner

Danmark

Autorisation af sundhedspersoner

Lov om autorisation af sundhedspersoner og om sundhedsfaglig virksomhed regulerer autorisation af visse sundhedspersoner, speciallægeanerkendelse.

Autorisation meddeles af Styrelsen for Patientsikkerhed til personer, der har gennemført en nær- mere bestemt uddannelse, jf. lovens § 2. Autorisationen giver sundhedspersonen ret til at udøve det pågældende erhverv og benytte den lovbeskyttede titel. Ikke-autoriserede personer har ikke ret til at benytte titlen. Autorisation gives til sundhedspersoner, som opfylder kravene i autorisationsloven om gennemført uddannelse og som ikke er uegnet til at virke inden for det pågældende erhverv. Ret til selvstændig faglig virksomhed bortfalder ved det fyldte 75. år. Styrelsen for Patientsikkerhed kan efter ansøgning give tilladelse til, at en autoriseret sundhedsperson kan fortsætte sin selvstændige- faglige virksomhed helt eller delvist efter at vedkommende er fyldt 75 år.

Læger tandlæger og kiropraktorer får endvidere ret til selvstændigt virke efter et års gennemført praktik (klinisk basisuddannelse/turnus). Retten til selvstændigt virke bortfalder, når lægen, tandlæ- gen eller kiropraktoren fylder 75 år.

Tilsyn med sundhedspersoner

Styrelsen for Patientsikkerhed fører tilsyn med den sundhedsfaglige virksomhed, der udføres af personer inden for sundhedsvæsenet (dog ikke autoriserede psykologer). Styrelsen fører endvidere tilsyn behandlingssteder i sundhedsvæsenet. Derfor skal alle offentlige og private behandlingssteder registreres, og visse private behandlingssteder skal også registrere en virksomhedsansvarlig

læge/tandlæge. Endelig skal sundhedspersoner på private behandlingssteder registreres og godkendes til at måtte udføre kosmetisk behandling.

Klageinstans

Styrelsen for Patientsikkerhed behandler klager over sundhedsvæsenet. Dette gælder både klager over et behandlingsforløb og klager over konkrete sundhedspersoners sundhedsfaglige behandling. Sidstnævnte behandles af Sundhedsvæsenets Disciplinærnævn, som Styrelsen for Patientsikkerhed er sekretariat for.

Styrelsen for Patientsikkerhed afgør herudover klager over tilsidesættelse af patientrettigheder.

Ydermere er Styrelsen for Patientsikkerhed sekretariat for Det Psykiatriske Ankenævn, hvor der behandles afgørelser, der er truffet af Det Psykiatriske Patientklagenævn om blandt andet

tvangsbehandling og anvendelse af fysisk magt. Fra den 1. januar 2018 vil styrelsen endvidere være sekretariaet for Tvangsbehandlingsnævnet, som behandler klager over brug af tvang ved somatisk behandling.

Alle afgørelserne inddrages i Styrelsen for Patientsikkerheds vurdering af, om en sundhedsperson fremadrettet er til fare for sine patienter, og om der skal iværksættes tilsynssanktioner.

Oversigt over sanktionsmuligheder i Danmark

Styrelsen for Patientsikkerheds mulighed for at iværksætte sanktioner er reguleret i Lov om autorisa- tion af sundhedspersoner og om sundhedsfaglig virksomhed. Styrelsen for Patientsikkerhed kan træffe afgørelser om sanktioner over for autoriserede sundhedspersoner, hvis styrelsen vurderer, at sundhedspersonen i større eller mindre grad er eller vil være til fare for sine patientsikkerheden. Styrelsen for Patient- sikkerheds afgørelser om at fratage eller indskrænke en autorisation (på grund af fare for patientsik- kerheden) skal prøves ved domstolene senest 2 år efter styrelsens afgjørelse.

(26)

Skærpet tilsyn

Skærpet tilsyn bruges, når Styrelsen for Patientsikkerhed har begrundet formodning om, at en sund- hedspersons virksomhedsudøvelse vil kunne udgøre en forringet sikkerhed for patienterne. Konse- kvensen af et skærpet tilsyn er, at Styrelsen for Patientsikkerhed skærper opmærksomheden på, om sundhedspersonen fortsætter den fagligt kritisable virksomhedsudøvelse.

Fagligt påbud

Påbud er en konkret anvisning på, hvordan en sundhedsperson skal forholde sig for at rette op på en kritisabel faglig virksomhed. Påbuddet medfører ikke, at sundhedspersonen får indskrænket

mulighederne for at udøve sin virk- somhed.

Påbud om at medvirke til oplysning af sagen

Styrelsen for Patientsikkerhed kan give et påbud til en autoriseret sundhedsperson, om at denne skal underkaste sig undersøgelser og medvirke ved kontrolforanstaltninger samt udlevere relevante helbredsoplysninger til brug for oplysning af en tilsynssag om den pågældendes egnethed.

Afgørelse med vilkår

Styrelsen for Patientsikkerhed kan undlade at træffe afgjørelse om autorisationsfratagelse eller

virksomhedsindskrænkning på vilkår af, at den på- gældende autoriserede sundhedsperson i en nærmere fastsat periode overholder betingelser om be- handling, kontrolforanstaltninger mv. Denne sanktionsmulighed bruges kun i sager om egnethedsproblemer.

Virksomhedsindskrænkning

En sundhedspersons virksomhedsområde kan indskrænkes øjeblikkeligt og midlertidigt, såfremt Sty- relsen for Patientsikkerhed vurderer, at sundhedspersonen på et eller flere sundhedsfaglige områder udgør en fare for sine patienter, på grund af faglige mangler eller egnethedsproblemer.

Styrelsen for Patientsikkerhed har endvidere mulighed for at indskrænke en sundhedspersons virke, hvis den pågældendes virke i udlandet er blevet begrænset på samme vis administrativt eller ved dom i udlandet.

Indskrænkning i ordinationsretten

Hvis Styrelsen for Patientsikkerhed finder, at en læge ordinerer afhængighedsskabende lægemidler på en uforsvarlig måde, kan styrelsen fratage vedkommende retten til at ordinere disse lægemid- ler.

Suspension

Styrelsen for Patientsikkerhed kan suspendere en sundhedspersons autorisation ved personens udrejse, sygdom eller pension, hvis styrelsen vurderer, at personen vil kunne være til fare for patientsikkerheden.

Forbud

Styrelsen for Patientsikkerhed har mulighed for at give en autoriseret sundhedsperson forbud mod helt eller delvist at udøve sin faglige virksomhed, mens styrelsen oplyser en sag om midlertidig autorisationsfratagelse eller virksomhedsind- skræning.

Fratagelse af autorisation

En sundhedsperson kan miste sin autorisation øjeblikkeligt og midlertidigt, hvis Styrelsen for Patient- sikkerhed vurderer, at sundhedspersonen er til fare for patiensikerheden, eller hvis

sundhedspersonen ikke medvirker ved styrelsens tilsyn.

Styrelsen for Patientsikkerhed har envidere mulighed for at fratage en sundhedspersons danske autorisation, hvis den pågældendes udenlandske autorisation vedrørende samme erhverv bliver frataget administrativt eller ved dom i udlandet.

(27)

Ulovlig virksomhedsudøvning

Alle må behandle syge i Danmark. Visse behandlingsformer er dog forbeholdt læger og personer, der behandler efter delegation fra en læge. Det drejer sig om operative indgreb, iværksættelse af

bedøvelse, fødselshjælp, anvendelse af receptpligtige lægemidler, røntgen- eller radiumbehand- ling eller behandlingsmetoder med visse elektriske apparater. Overtrædelse af ovenstående straffes med bøde eller fængsel i op til 1 år.

(28)

Udveksling af oplysninger samt beskyttelse av personlige oplysninger

Styrelsen for Patientsikkerhed sender oplysninger til de andre nordiske lande om følgende afgørel- ser/sanktioner:  Skærpet tilsyn  Påbud  Virksomhedsindskrænkninger  Ordinationsindskrænkninger  Autorisationsfratagelser  Domme om rettighedsfrakendelse/virksomhedsindskrænkninger

 Frivillige autorisationsfraskrivelser/virksomheds- og ordinationsindskrænkninger

I praksis foregår det således, at Styrelsen for Patientsikkerhed automatisk fremsender oplysning om, at en sundhedsperson har fået frataget eller indskrænket sin autorisation. Oplysning om frivillige fraskrivelser eller virksomhedsindskrænkninger fremsendes også. Af hensyn til den danske

persondatalov foregår underretning om grundlaget for tilbagekaldelsen/indskrænkningen i praksis i dag på den måde, at underretningen – på anmodning fra de andre nordiske tilsynsmyndigheder – efterfølgende sendes til den relevante tilsynsmyndighed. De respektive tilsynsmyndigheder er i den forbindelse bundet af deres egne regler om udveksling af oplysninger.

Den danske persondatalov, som er en gennemførsel af det europæiske databeskyttelsesdirektiv, stil- ler nøje betingelser for, hvornår en videregivelse af personfølsomme oplysninger er berettiget, og Styrelsen for Patientsikkerhed skal altid foretage en konkret afvejning af, hvilke oplysninger der er nødvendige for den modtagende myndighed.

Oplysninger om sanktioner der ikke er virksomhedsindskrænkninger eller autorisationsfratagelser (og frivillige fraskrivelser) er ikke reguleret i Arjeplog-aftalens art. 18 og videregives efter reglerne i persondatalovens § 6, stk. 1, nr. 6. Såfremt der er tale om personfølsomme oplysninger vil der kunne ske videregivelse af oplysningerne efter persondatalovens § 7, stk. 2, nr. 4.

Styrelsen for Patientsikkerhed orienterer via alertmodulet i IMI alle EU og EØS medlemslandene om afgørelser/sanktioner der indskrænker sundhedspersoners erhvervsmæssige virksomhed.

Registerordning over sundhedspersoner

I Styrelsen for Patientsikkerheds offentlige autorisationsregister er det muligt at finde oplysninger om alle sundhedspersoner med en dansk autorisation. Sundhedspersoner, ansættelsesmyndigheder og private kan således ved opslag i registeret kontrollere den enkelte sundhedspersons autorisationssta- tus. Sundhedspersoner kan i registeret samtidig finde frem til deres autorisationsID. I registeret kan endvidere findes oplysninger om tilsyn med private behandlingssteder samt tilsyn med kosmetiske behandlere og kosmetiske behandlingssteder.

Lenker

(29)

Finland

Erkännande av yrkeskvalifikationer inom hälso- och sjukvården

Legitimerade yrkesutbildade personer som med stöd av lagen om yrkesutbildade personer inom hälso- och sjukvården (559/1994) beviljas rätt att utöva yrket är: läkare, tandläkare, provisorer, psy-

kologer, talterapeuter, näringsterapeuter, farmaceuter, sjukskötare, barnmorskor, hälsovårdare, fysi- oterapeuter, laboratorieskötare, röntgenskötare, munhygienister, ergoterapeuter, optiker och tand- tekniker (17 beteckningar). Legitimerade yrken får enligt lagstiftningen utövas endast av legitimerade

yrkesutbildade personer. Den som olovligen utövar ett yrke inom hälso- och sjukvården kan i Finland dömas till böter eller fängelsestraff.

Tillstånds- och tillsynsverket för social- och hälsovården, Valvira4, kan i stället för legitimation bevilja tillstånd att utöva yrket för sådana personer som har fullgjort sin utbildning för yrket i fråga, i en stat utanför EU/EES. Tillståndet är alltid tidsbegränsad och kan också begränsas till att gälla bara en viss yrkesuppgift.

Skyddade yrkesbeteckningar enligt förordningen om yrkesutbildade personer inom hälso- och sjuk- vården (564/1994) gäller yrken: ortopedtekniker, fotterapeut, utbildad massör, kiropraktor, naprapat,

osteopat, närvårdare, psykoterapeut, sjukhusfysiker, sjukhusgenetiker, sjukhuskemist, sjukhusmikro- biolog och sjukhuscellbiolog (13 beteckningar). Även andra personer kan verka i samma yrke som

personer med skyddad yrkesbeteckning, om de har tillräcklig utbildning, erfarenhet och yrkesskicklig- het. De har dock inte rätt att använda den skyddade yrkesbeteckningen.

Som yrkesutbildade personer inom hälso- och sjukvården med skyddad yrkesbeteckning, som avses i lagen om yrkesutbildade personer inom hälso- och sjukvården, betraktas fortfarande också personer med följande skyddade beteckningar: hjälpskötare, tandskötare, pedikyrist, utbildad kiropraktiker,

utbildad naprapat, utbildad osteopat, konditionsskötare, barnskötare, medikalvaktmästare-ambu- lansförare, mentalvårdare, sinnessjukskötare och primärskötare (som fått sina skyddade yrkesbeteck-

ningar enligt den gamla lagstiftningen).

Myndigheter ansvariga för behörighet och tillsyn

Valvira beviljar (1) rätt att utöva yrket som legitimerad yrkesutbildad person, (2) tillstånd att utöva yrke, eller (3) rätt att använda skyddad yrkesbeteckning till en yrkesutbildad person inom hälso- och sjukvården. Valvira (4) beslutar också om behörighet att arbeta som förstavårdare på basis av bevis på formella kvalifikationer och (5) behandlar ansökningar angående europeiskt yrkeskort.

Valvira är den behöriga myndigheten som tar emot ansökningar och fattar beslut i de ovannämnda ärenden, också när det gäller examina som avlagts utomlands. Villkoren för att bli beviljad legitimat- ion, tillstånd att utöva yrke eller rätt att använda yrkesbeteckning, beror på var sökanden har avlagt utbildningen: i Norden, i ett annat EU- eller EES-land eller i ett land utanför EU eller EES. Valvira krä- ver också att alla yrkesutbildade personer inom hälso- och sjukvården har tillräckliga språkkunskaper i finska eller svenska, för att kunna sköta sina arbetsuppgifter tillbörligt.

Ansökan från en sökande som har genomgått utbildningen i ett EU- eller EES-land ska, beroende på situationen, bli behandlad inom tre eller fyra månader från det datum när alla nödvändiga handlingar har lämnats in till Valvira. Däremot kan det ta längre tid att handlägga en ansökan från en sökande som har avlagt examen utanför EU- eller EES-området.

Ändringssökande

Enligt lagen om yrkesutbildade personer inom hälso- och sjukvården 39 § kan ändring i ett beslut som Valvira har fattat i ett tillsynsärende med stöd av denna lag sökas genom besvär hos förvalt- ningsdomstolen enligt vad som bestäms i förvaltningsprocesslagen (586/1996). I en anmärkning eller

(30)

ett påpekande som gjorts av Valvira eller regionförvaltningsverket får ändring inte sökas genom be- svär.

När det gäller andra beslut av Valvira, får omprövning begäras på det sätt som anges i förvaltningsla- gen (434/2003). Det beslut som meddelas med anledning av begäran om omprövning får överklagas genom besvär hos förvaltningsdomstolen på det sätt som anges i förvaltningsprocesslagen.

Beslut som avses i 25–30 §, 31 a och 40 c § ska trots besvär verkställas omedelbart. Tillsyns- och reaktionssystemet

I Finland finns det sex regionalförvaltningsverk som leder och övervakar den verksamhet som utövas inom respektive verksamhetsområden (www.avi.fi). Valvira styr och övervakar hälso- och sjukvården på riksnivå. Målet är att säkra patientsäkerheten och att genomföra rättskyddet samt servicens kvali- tet inom hälsovården.

Tillsynsarbetet delas in i tre verksamhetshelheter: (1) tillsyn i efterhand av enstaka fall, (2) planenlig tillsyn (övervakningsplaner och program för egenkontroll) och (3) styrning och rådgivning av yrkesut- bildade personer och enheter inom hälsovården samt utfärdande av utlåtanden på basen av hand- lingar till myndigheter och domstol.

Tillsynen i efterhand baserar sig på enskilda klagomål och anmärkningar. Valvira behandlar klagomå- len i synnerhet då det handlar om misstanke om vårdfel vid död eller om det är fråga om en vidsyf- tande och principiell fråga. Som sanktioner i tillsynsärenden kan ges till exempel administrativ styr- ning (delgivande av uppfattning, fästande av uppmärksamhet, anmärkning), säkerhetsåtgärder (från- tagning eller begränsning av rätten att utöva yrket eller fråntagning av rätten att använda skyddad yrkesbeteckning) och disciplinåtgärder (skriftlig varning). Endast Valvira kan vidta säkerhetsåtgärder och disciplinära åtgärder.

Vid Valvira finns en nämnd för tillsyn över den yrkesutbildade personer inom social- och hälsovården. Den behandlar och avgör andra ärenden än sådana som en yrkesutbildad person själv har ansökt om, och som gäller begränsning och förlust av rätt att utöva yrke eller använda en skyddad yrkesbeteck- ning (säkerhetsåtgärder), och ärenden som gäller återställande av denna rätt samt disciplinära ären- den. Social- och hälsovårdsministeriet tillsätter nämndens medlemmar och suppleanter för fyra år i sänder på föredragning av Valvira. Nämnden samlas cirka en gång per månad enligt en på förhand bestämd tidtabell och vid behov även vid andra tidpunkter.

Tillsynsnämndens beslut i ärenden som gäller begränsning och förlust av rätt att utöva yrke eller an- vända en skyddad yrkesbeteckning och ärenden som gäller återställande av denna rätt kungörs i den Officiella tidningen. Därutöver ger Valvira beslutens avgörandeavsnitt för kännedom till vissa instan- ser separat. Valvira tillkännager tillsynsnämndens ovan nämnda avgöranden (avgörandeavsnitt) bland annat åt de övriga nordiska tillsynsmyndigheterna.

Valvira ska enligt 24 b § 1 mom. i lagen om yrkesutbildade personer inom hälso- och sjukvården utan hinder av sekretessbestämmelserna lämna ut uppgifter som avses i 24 a § 2 mom. (registeruppgifter) till regionförvaltningsverket för skötseln av dess i lag föreskrivna tillsynsuppgifter samt till myndig- heter i en EU- eller EES-stat för skötseln av uppgifter i anslutning till beviljande av och tillsyn över rätt eller tillstånd för yrkesutbildade personer inom hälso- och sjukvården att utöva yrke. Enligt 40 d § i lagen om yrkesutbildade personer inom hälso- och sjukvården har Valvira trots sekretessbestämmel- serna rätt att till behöriga myndigheter i EU- eller EES-stater lämna ut sådana uppgifter och utred- ningar som är nödvändiga för att de ska kunna sköta sina uppgifter.

Påföljder av felaktigt förfarande

Valvira kan enligt 26 § i lagen om yrkesutbildade personer inom hälso- och sjukvården ge en yrkesut- bildad person inom hälso- och sjukvården en påföljd för felaktigt förfarande, om den yrkesutbildade personen (1) försummar någon skyldighet enligt 15, 15 a, 16–18, 18 a eller 19–21 § eller en läkare

(31)

eller tandläkare försummar någon skyldighet enligt 15, 15 a, 16–18, 18 a eller 19–23 §, (2) fullgör så- dana uppgifter för vilka hans eller hennes utbildning eller yrkesskicklighet ska anses otillräcklig eller hans eller hennes verksamhetsmöjligheter begränsade, eller (3) annars handlar felaktigt eller klan- dervärt.

Valvira kan i de fall som nämns ovan (1) meddela personen i fråga närmare föreskrifter och anvis- ningar för yrkesutövningen, (2) för en bestämd tid eller tills vidare begränsa en legitimerad yrkesut- bildad persons rätt att utöva yrket, (3) för en bestämd tid eller tills vidare frånta en legitimerad yrkes- utbildad person rätten att utöva yrket, (4) för en bestämd tid eller tills vidare förbjuda en yrkesutbil- dad person med skyddad yrkesbeteckning att använda i förordning av statsrådet avsedd yrkesbeteck- ning för en yrkesutbildad person inom hälso- och sjukvården, eller (5) återkalla den rätt att utöva yr- ket som beviljats en yrkesutbildad person.

Valvira och regionförvaltningsverket kan, om ärendet inte föranleder en ovannämnd åtgärd eller en disciplinåtgärd enligt 33 §, ge en yrkesutbildad person inom hälso- och sjukvården en anmärkning el- ler fästa personens uppmärksamhet på vikten av en ändamålsenlig yrkesutövning.

Enligt 33 § kan Valvira, om en yrkesutbildad person vid utövningen av yrket handlat mot lag eller med stöd av lag utfärdade bestämmelser eller föreskrifter eller i sin uppgift annars gjort sig skyldig till fel- aktighet eller försummelse och är felaktigheten eller försummelsen inte sådan att han eller hon ska åtalas vid domstol, ge honom eller henne en skriftlig varning (disciplinåtgärd).

Brott i samband med yrkesutövningen

Om en yrkesutbildad person inom hälso- och sjukvården har blivit dömd till fängelsestraff för ett brott som har begåtts i samband med yrkesutövningen och domstolens dom har vunnit laga kraft och om det av de med brottet sammanhängande omständigheterna framgår att personen i fråga är ovär- dig det förtroende som han bör åtnjuta, kan Valvira enligt 27 § 2 mom. i lagen om yrkesutbildade personer inom hälso- och sjukvården för viss tid eller, om omständigheterna är synnerligen försvå- rande, för alltid frånta en legitimerad yrkesutbildad person rätten att utöva yrket eller för viss tid el- ler, om omständigheterna är synnerligen försvårande, för alltid återkalla det tillstånd att utöva yrket som beviljats en yrkesutbildad person eller för viss tid eller, om omständigheterna är synnerligen för- svårande, för alltid förbjuda en yrkesutbildad person med skyddad yrkesbeteckning att använda i för- ordning nämnd yrkesbeteckning för en yrkesutbildad person inom hälso- och sjukvården.

Om en yrkesutbildad person inom hälso- och sjukvården som är anställd hos staten, en kommun eller en samkommun har dömts till skiljande från tjänsteutövning eller avsättning skall 1 mom. iakttas på motsvarande sätt.

Redan innan domstolens dom, varigenom en yrkesutbildad person inom hälso- och sjukvården har dömts till fängelsestraff, avsättning eller skiljande från tjänsteutövning har vunnit laga kraft kan Val- vira förbjuda en legitimerad yrkesutbildad person att utöva yrket eller återkalla det tillstånd att utöva yrket som beviljats en yrkesutbildad person eller förbjuda en yrkesutbildad person med skyddad yr- kesbeteckning att använda i förordning nämnd yrkesbeteckning för en yrkesutbildad person inom hälso- och sjukvården.

Domstolen är skyldig att tillställa Valvira en kopia av ett beslut genom vilket domstolen har påfört en yrkesutbildad person inom hälso- och sjukvården bötes-, fängelse- eller något annat straff för ett brott som personen har gjort sig skyldig till i samband med sin yrkesutövning.

Oförmögenhet att utöva yrke

Är en yrkesutbildad person inom hälso- och sjukvården på grund av sjukdom, missbruk av rusmedel eller nedsatt funktionsförmåga eller någon annan motsvarande orsak eller på grund av på annat sätt med fog konstaterad brist på yrkesskicklighet oförmögen att vara verksam som yrkesutbildad person inom hälso- och sjukvården, kan Valvira besluta om åtgärder som avses i 26 § (påföljder av felaktigt förfarande).

References

Related documents

The purpose is to analyse strategies of articulation in public service broadcasting policy and of address in TV programmes for children in order to study notions of a child

In a society where such opposing discourses on children and TV coexist, television programming is also produced and broadcast for a child audience. The study therefore investigates

Genom att välja en kvalitativ intervjumetod så har jag haft möjlighet att få en djupare förståelse av lärarnas uppfattningar av begreppet social

Det motiverade läraren att genomföra ett undervisningsförlopp studie där berättelsen blev ett viktigt redskap i elevernas lärande som skulle utveckla elevernas kreativitet och

Effects of γ-radiation was further studied in colon cancer cell lines KM12C, KM12SM and KM12L4a regarding cell cycle, survival fraction (clonogenicity), apoptosis and protein

In general, chaos and nonlinear dynamics methods and their potential combination can be useful tools to extract discriminative features related to the variability of the complexity

A representative IHC image of DNp73 expres- sion in biopsies (A) and surgically resected samples, including distant normal mucosa, adjacent normal mucosa, and surgically resected

Assessment of synchronized cognitive stimulation communication between care-giver and Participant #9, where PPG data before and after care session are used as control