Samlaren
Tidskrift för
svensk litteraturvetenskaplig forskning
Årgång 91 1970
Svenska Litteratursällskapet
Detta verk har digitaliserats. Bilderna av den tryckta texten har tolkats maskinellt (OCR-tolkats) för att skapa
en sökbar text som ligger osynlig bakom bilden. Den maskinellt tolkade texten kan innehålla fel.
R E D A K T I O N S K O M M I T T É
Göteborg: Lennart Breitholtz
Lund: Staffan Björck, Carl Fehrman
Stockholm: E. N. Tigerstedt, Örjan Lindberger
Umeå: Magnus von Platen
Uppsala: Gunnar Tideström, Gunnar Brandeil
Redaktor: Docent U lf Wittrock, Hällbyg. 34 C, 752 28 Uppsala
Printed in Sweden by
Övriga recensioner
199
» w e ’re a ll m ad here, I ’m m ad . Y o u ’re m ad.» » H o w do yo u k n o w I ’m m ad ?» said A lic e. » Y o u m u st be,» said the C at, »or yo u w o u ld n ’t h ave com e here.»
E n an n en sid e v ed L e w is C a rro ll (o g E d w ard L ear, en an n en stor e n g elsk » n o n sen se»-dikter) er det ren e sp råk sp illet. D e t er v e l h elt åp en b art at L ew is C a r r o ll m å ha betydd m eg et fo r det som m ed et m o d ern e sp råk k alles K o n k re - tistisk ly rik k . U n d erteg n ed e h o ld er p å m ed en slik lite n u n d ersökelse. B e v is e lig er o g så at Ja m e s Jo y c e i Fin n eg an s W a k e v a r o pptatt av L e w is C a rro ll o g A lic e in W o n d e rla n d o g T h ro u g h th e L o o k in g G lass.
R o b e rt D . Su th erlan d s a v h a n d lin g tar o pp h ele det v id e p e rsp e k tiv e t i sp rå k sp ille t till L ew is C a rro ll, den n e u n d e rlig e dobbelt-n atur som e g e n tlig het C h a rles L u tw id g e D o d g so n og v a r m atem atik er o g L æ rer, sam t en a v de förste v ir k e lig e a m a tö rfo to grafer. H a n b le så til den g rad b egeistret fo r an ag ram m er at han o m skapte seg selv (e lle r sitt d ik ten d e jeg) v ia L u t w id g e = L u d o v ic = L o u is o g C h arles (C arolu s) til L e w is C arro ll.
Su th erlan d s b o k er en n y d e lig sak p å b o rti m o t 2 5 0 sid er o g fo rfatteren s tese er at C ar- r o ll’s »in terest in la n g u a g e w as fa r m o re e x te n sive in scope, an d his lin g u istic in sig h ts fa r m o re sop histicated , th an has co m m o n ly been supposed» (s. 1 3 ) . D e fö rste 7 0 sid ene tar o pp det v i v e t o m C arro ls lin g u istisk e studier. H e r er m an g e u sik k erh etsm o m en ter fo rd i fo rfatteren o fte m å g jette seg til, v ia fo r sk je llig e o p p ly s n in g e r fra d a g b ö k er, h v ilk e b ö k er in n en o m rå det C a rro ll leste. Su th erlan d er im id le rtid m eg et fo rsik tig o g hans red eg jö relse v ir k e r h e d e rlig o g k lo k . P å et sted b lir k an sk je g je tn in g e n v åg- halset. E tter å h a sitert fr a C a rro lls d agb ok, h v o r fo rfatteren sk riv e r at h an v il » fin ish M ill and d ip in to D u g a ld Stew a rt», s k riv e r Su th er lan d : » H e is u n d o u b ted ly r e fe r rin g to Jo h n Stu art M il l’s A System o f L o g ic ( 1 8 4 3 ) .» M e n han s k riv e r ik k e noe m er om h v o r fo r det sk u lle v æ re så u tv ilso m t. R esten av b o k en er v ie t en g r u n d ig studie i L e w is C a rro lls b ru k av den ne lin g u stisk e læ rd o m , u n d er ru b rik k e r som » S ig n s» , » N a m e s» , » A m b ig u ity » , »Soun d and Sense» o g » W o rd M a g ic » .
J e g er in g e n lin g u is t o g h ar lest Su th erlan d s a v h a n d lin g som litteratu rh isto rik er. Sid e n dette er det fö rste store arb eid et o v e r C a rro ll b lir b o k en , b are i eg en sk ap a v den saken b an e brytende. D e n er strin g en t o g fo rfatteren er så fo r sik tig o g k la r i sin e red eg jö relser, at je g er im p o n ert. A t L e w is C a r r o ll v a r en stor d ik ter står u im otsagt, at h an o gså v a r en eksp ert i lin g u stik k h ar Su th erlan d k u n n et v ise p å en o verb ev isen d e m åte. D e t er en hak e v e d b oken. F o rfatteren d isk u tere r o verh o d et ik k e et m o n u
m en talt v e rk in n en g en ren : A lfr e d L ie d e ’s D ic h tu n g als S p ie l ( 1 9 6 3 ) som i to b in d tar o p p sp rå k sp ille t o g sp råk lek en s h isto rie h elt fra b eg y n n elsen av o g fre m til Jo y c e o g C h ristia n M org en stern . D e r fin s bl. a. h ele 7 0 sid er om L ew is C a rro ll. Su th erlan d v ille sik k ert hatt en del nytte a v å lese Lied e.
I en seriös an m eld else så p le ie r m an k an sk je ik k e å avslutte m ed sitater fr a en » non sen se »- d ik ter, m en la m e g få g jö re det lik e v e l — den n e ene g an g en : » It’s a great h u g e g am e o f C hess th at’s b e in g p layed — a ll o v e r the w o rld — i f this is the w o rld at all, yo u k n o w !» (T h ro u g h the L o k in g G la ss.)
A rn e Falck
Jo s e p h H . W a ld m e ir: A m erican N o v els of the Second W orld War. M ou ton . T h e H a g u e & P a ris 19 6 9 .
D e t an d ra v ä rld sk rig e t h ar m e r än n å go n a n nan h än d else p å v e rk a t ro m a n fö rfa tta rn a i U S A . W a ld m e ir h ar i sin u n d e rsö k n in g fö rteck n at 2 5 0 rom an er, som a lla h ar det g em en sam t att de sk ild ra r strid sh an d lin g ar. A v s ik te n h ar v a rit att k a rtlä g g a attityd ern a hos fö rfa tta rn a till k r i gets b lo d ig a h an tv erk och till den o n d sk a som fra m b rin g a t det, m en också att se i v ilk e n m ån n å g ot intresse h ar fu n n its fö r k au salresone- m an g , v a rfö r an d ra v ä rld s k rig e t u pp stått och v ilk a fö ljd e rn a b liv it.
W a ld m e ir tycker sig fin n a en k la r sk illn ad i syn en p å v ä rld s k rig e t 1 9 1 4 - 1 8 jä m fö rt m ed I 9 3 9 ~ 4 5 - F ö rsta v ä rld s k rig e t fö rd ö m d es av n ä s tan a lla som sk rev om det, som n ågot sm u tsig t och fö rn ed ra n d e. M a n v a r c yn isk och d e sillu sio n erad , »a lo st gen eration » som fö rlo ra t tron p å v ä rd e n och ideal. E fte r 1 9 4 5 m ö ter m an d ärem ot en in s tä lln in g som k o rt k an k a ra k te ri seras m ed fö lja n d e o rd a v h jä lte n i Irw in Sh aw s T h e Y o u n g L ion s: »I b e lie v e in the w ar.» Stilistisk t in flu e ra d e a v H e m in g w a y , m o ra lis k t a v 30-talets sociala k r it ik i ro m a n fo rm — Stein b eck, F a rre ll, D o s Passos — d ro g m an u t p å k o rståg m o t det onda. M ä n n isk a n v a r i g ru n d e n g o d ; strid en m o t fascism en in n eb ar m otstånd m o t id éer som fö rn ek ad e den n a g ru n d san n in g. K r ig e t i sig v a r in te roten t ill det onda. » T h e w riters saw th e w a r as a stru g g le ag ain st a p o litic a l an d social p h ilo so p h y w h ose am o rality an d cru elty th ey fo u n d so d an gerous an d rep u g n a n t as to ju stify the b lo o d sh ed an d th e viciou sn ess en tailed in d estro yin g it. » D e n n a W a ld m e irs h u vu d tes u teslu ter n a tu rlig t v is in te att fö rfa tta rn a o fta ställt s ig k ritisk a till k rig e t som m ak tm ed el, m en en ö v e r v ä ld i g an d e g ru p p h ar sett det som ett m in d re o n t m ed v ilk e t m an k an fö rd riv a ett större.
200 Övriga recensioner
I sin g e n o m g å n g av rom an ern a sk ilje r W a ld - m eir ut tre h u vu d g ru p p er. D e n första in n efattar rom an er som h u vu d sak lig en sk ild rar liv e t p å slagfältet, den an dra v isar h u r k rig e t p å verk ar det in d iv id u e lla psyket, m ed an den tred je fra m fö ra llt har id eo lo g isk a aspekter, p o sitiv a eller negativa. D e t säger sig sjä lv t att in d eln in g en bara kan b li schem atisk — de flesta rom an er rym m er in sla g frå n a lla tre gru p p ern a. D e ro m an er som b lir fö rem ål fö r sp eciell b eh an d lin g är H a rry B ro w n ,
A Walk in the Sun
och Law ren ce K a h n ,
Ahle One Four
(g ru p p i ) ; V an ce B o u rja ily ,The End of My Life
(g ru p p 2 ) ; Stefan H eym ,The Crusaders
, som b liv it sjä lv a n yckelb oken , en ark etyp fö r den id e o lo g isk a rom anen , v id a re A lfr e d H ayes,A ll T hy
Conquests
sam t Irw in Sh aw ,The Young Lions
(g ru p p 3 ) .
» T v å avvik an d e röster» ä r ru b rik en p å H e r m an W o u k s
The Caine Mutiny
och J . C. Coz- zens’Guard of Honor.
D essa två fö rfattare s k il jer sig frå n m ajoriteten i det att de v ä g r a r att attackera fascistiska d rag an nat än hos fien d en . W o u k och C ozzens talar m ed tyn gd fö r au k to ri tet och k on servatism . D e fa rlig a m än n en i deras rom an er är de in tellek tu ella lib e ra le rn a — de som hos M a ile r, Sh aw e lle r H e y m sk u lle v ara h jältarn a!Som lä m p lig av ru n d n in g har W a ld m e ir a n sett Jo s e p h H ellers
Catch-22
lä m p lig . H e lle r ser k rig e t som n å g ot absurt. S a m tid igt som han sk ild rar k rigets n ö d vän d ig h et g er han oss också en b ild av efterkrigstid en s kao tisk a v ä rld , utan v ä rd e n och övertygelser, n ågot som m an bara kan skratta åt. I detta avseend e är rom an en u n ik , m en dessutom är den h u vu d sak lig en en an tik rigsro m an och g år alltså även i detta a v seende m ot ström m en.W a ld m e ir sk rive r in itierat och ö vertygan de. H an s ö versik t g er läsaren v ä se n tlig t v id g ad e v y e r över ett v ä ld ig t om råde. E n som alltid i am erikan ska v e rk av den na typ rik h a ltig b ib lio g r a fi ök ar ytterlig are v ä rd e t av hans b ok, som säk ert kan in sp ire ra till de p u n ktan alyser som fö re fa lle r n ö d vän d ig a fö r att b e lä g g a e lle r m o t säga en del av hans teser.
Lennart Peterson
D o ro th y M c C a ll:
The Theatre of Jean-Paul
Sartre.
C o lu m b ia U n iv e rsity Press. N e w Y o r k and L on d o n 19 6 9 .Dorothy McCall, doktor från Columbia Univer
sity och lektor i romanistik vid Cornell, skriver
inte litteraturhistoria i europeisk mening utan
litteraturkritik i amerikansk. Det betyder att hon
inte bekymrar sig om kronologin i Sartres dra
m atik utan b eh an d lar p jä se rn a i den o rd n in g som fa lle r hen n e in. L e d iab le et le b o n D ie u t. ex. som u tk o m 1 9 5 1 b eh an d las i bokens näst fö rsta k ap ite l o ch H u is C lo s som u tk o m 1 9 4 5 och skrevs än n u tid ig are i bokens n äst sista. In te h eller m ed jä m fö re lse r och do k u m en tatio n ä r det så k vistig t. H a r Sartre u ttalat sig om p o litisk a h än d elser n å g on g å n g p å 19 6 0 -ta le t, så n o g d u g er det till att b ely sa sy ftn in g e n i hans p jä se r frå n 19 4 0 -ta le t. O ch h ar Sartre g jo r t en b earb etn in g av E u rip id e s’ T ro ja n sk o rn a år 1 9 6 5 , så n o g är den fö r fö r f. a n vän d b a r till att a v g ö ra in n eb ö rd o ch m e n in g i Les séqu es trés d ’A lto n a frå n 1 9 5 9 . Ö ver h u vu d taget tycks nästan a llt m aterial d u g a till a lltin g , utan k ä llk ritik e lle r n ä rm are eftertan ke. D e t m esta g å r n ä m lig e n p å in tu itio n och fin a fo rm u le rin g a r och sum m an a v k ard em u m m an b lir v är- iderin gar, in te sä rsk ilt o rig in e lla e lle r u p p seen d e väck an d e sådana m en fu llt rim lig a , som t. ex. att Stän g d a d ö rrar är en lysan d e p jä s, att F å n g arn a i A lto n a är rik tig t b ra sam t att D ö d a utan g ra v a r och D e n re sp e k tfu lla skökan är n å g ot säm re.
Sy ftet i D o ro th y M c C a lls b o k ä r alltså det som m an b ru k a r fin n a i tusen och en a m e ri kan sk a av h an d lin g ar. M a n totar ih o p en b o k o m n å g ot litterärt, to lk ar, tycker och står i och få r u n d er tid en tillfä lle att dem on strera sin fy n d ig h e t och sen sib ilitet. L äsaren s b e h å ll n in g b lir u n g e fä r d en sam m a som g u m m a n s som åt m a rä n g och som u tbrast: » V a rt to g tu g g a v ä g e n ? » M e n alltm ed an fö r f. sk riv e r om v ad so m råk at fa lla h en n e in , h än d er det också att hon p lö tslig t b ö rja r u tv eck la en ta n k eg ån g eller o b servera ett k o n k ret m o tiv . O ch då b lir hon gen ast intressantare. Så lu n d a h ar h on fä st sig v id att Sartre b e g a g n a r tv å o lik a o rd om en m ä n n isk a som h an d lar, n ä m lig e n »acteur» och »agent». O ch k r in g detta b e g re p p sp a r har h an u tv eck lat en h el e g e n d o m lig filo s o fi. M a n kan v a ra en »acteur» ooh i så fa ll sp elar m an u p p sin h a n d lin g in fö r an d ra m ä n n isk o r, en p u b lik . M an an passar sig till den »im age» som o m g iv n in g e n e lle r p u b lik e n fö rv ä n ta r sig, m an le v e r u p p till e n ro llfö rv ä n ta n . In fö r »de an dras b lick» b lir den eg n a h a n d lin g e n n åg ot fa st och fix t, ren tav n å g o t m ed essens, och m an söker ett rä ttfä rd ig a n d e av h a n d lin g e n ju st i an dras b ifa ll e lle r e v en tu ellt o p p o sitio n . M en m an h an d lar då inte p å e g en risk o ch eget an svar, in te fritt och u tifrå n ett sp o n tan t v a l. M an h än g er sig åt låtsas-lek ar b ara e lle r gester, fö r att g ö ra in try ck och i tro att m an därm ed kan slip p a ifr å n sig s jä lv . M e n m an k an också v a ra en »agent» och då g å r det o ftast — Sartre ä r så lu r ig att han n o g h å lle r sig äv en m ed fa lsk a agen ter! — t ill p å an n at sätt. I så fa ll h an d lar m an fö r att m an v a lt att h an d la