collemboler alpine arktiske Kuldetoleranse

fect on stability, studied by a simulation model. - ^J.

Anim. Ecol. 47 :159-17 1.

Nicholson, A. J. & Bailey, V animal populations. Part l.

don :55 l-98.

Ekologi ¹⁴⁹

Taylor, L. R., Woiwod, I. P. & Perry, J. N. 1979. The negative binomial as a dynamic ecological model for aggregation, and the density dependence of k. - ^J.

Anim. Ecol. 48:289-104.

Cjcnnomsnitlige under埼

￠ lingSpunkt hos col―

lcmboler fra fOrs● ellige 10kalitcter cr」 cngitt i

Tab l.Artcr fl・a de￠ sterriSke Alpcr(S￠

mmc

1979)og fra nOrskc h￠ yttCll(S￠ mme&Conradi―

Larsen 1977)levcr pa avblaste,snefl・

ie ttcllrab_

ber,hvOr de utsettes for rncgctlavc tenlperaturcr

om vintcrcn.r`′ ″αεα″′力′′′αl●αЙ′

g″

′

lli har h￠

ye under町 ￠lingSpunkt om sommcrcn,og de laveste 画ennOmsnittsverdier om vintcrcn med enkcltc

individcr helt ncd til■

9°. Bldc i dc￠

sterriSkC Alpcr og i norskc h￠ yttCn vil cn dcl av populasio‐

nen alltid overleve dc mcst ekstremc vintcrfor―

hold, sidcn mangc individcr har undcr芍

_￠ lings―

punkt sOm ligger lavere enn dc lavcst rnalte vin_

tertcmpcraturer(Sφ

mmC 1979)Artcr som blc

samlct i svcitsiskc Alpcr,og h01dt vcd-5° og O°

i

laboratorict, haddc ogsa lave ttcnnOmsnitligc undcr埼

￠

lingSpunkt, Og enkcltc individer kunne undcr崎

_￠ lcs til undcr-40° (B10ckそ

%Zettel under

trykning).Hos fem artcr av collcmbOlcr(SOm A. 1935. The balance of

- Proc. Zool. Soc. Lon-

Kuldetoleranse hos alpine og arktiske collemboler

LAURITZ SOMME

For insektcr og andrc tcrrcstrc arthropOdcr

flns to mulighctcr til a overlcve lave tcmperatu―

rCr(Salt 1961,Asahina 1969).Frysetolcrante ar―

ter cr i stand til a tale isdannclsc i kroppens vcv,

sclv om mcngdcn av is som tolereres,og den tid

dc kan leve i frosscn tilstand,varicrcr bctraktclig

innen og mellonl arter. Andre arter er fry‐

se01somme,dvs.at dc talcr liten ellcr ingcn frysing,Og iallfan ikkc ved tcmperaturer som dc

normalt vil bli utsatt for i sine naturligc Omgivcl―

scr. For a overlevc tcmpcraturcr undcr kroppsvaskcns fryscpunkt, er slike artcr av‐

hcngigc av sin cvne til a undcrki￠ lcS.

Bctydningcn av undcr芍

￠ ling hos ovcrVintrcn―

de inscktcr har blitt undcrs￠ kt hOS en rekke artcr ia forskiellige Ordner.I dcn scnere tid cr det vist at forsttclligc artcr av collemboler fl・ a alpine, arktiske og antarktiskc biotoper er frysefφ lsOm―

me, rnens frysctolcrante arter hittil ikkc cr pa―

VlSt

12-Ent Tldskr 3′ ₁₉₇₉

S/mme, L.: Kuldetoleranse hos alpine og arktiske collemboler. [Cold-hardiness in ^alpine and arctic Collembola.l- Ent. Tidskr. 100:149-151. Lund, Sweden 1979. ISSN 0013-886x.

Collembola are found at higher altitudes and closer to the poles than any other insects. As has lately been demonstrated, alpine species, as well as species from the Arctic and the Antarctic, apparently depend on supercooling to survive temperatures below the freezing point of their haemolymph, while so far no freezing resistant species have been discovered.

A review is presented regarding supercooling in species of Collembola from Norwegian mountains, Swiss and Austrian Alps, Alaskan tundra, Mt. Kenya and the Maritime Antarc- tic. Where sulficient data are available it appears that at least part of the population have lower supercooling points than the lowest known temperature oftheir habitat.

ln Tetracanthella wahlgreni from Hardangervidda, Norway, the ability to supercool is greatly reduced by the presence of food residues in the gut. Increased cold-hardiness is achieved when the gut is emptied in the autumn, and further when glycerol is accumulated in the haemolymph at temperatures below 0'. Similar mechanisms are expected to occur in other species from habitats with extreme temperature conditions, and further investiga- tions would be of interest.

L. Spmme, Zoological Institute, University of Oslo, P.O. Box 1050, Blindern, Oslo 3,

Norway.

150 Ekologi

Tab. l. Gjennomsnitlig underkjOlingspunkt (mean s.c.p.) hos collemboler fra forskjellige lokaliteter.

Mean supercooling point in different species of Collembola from various localities.

Species Location Time of

the year

Mean ^Reference

s.c.p. "C

Te

t

rac ant hella ^w

^a

hl g re ni

Tel rac a nt he lla afurc at a

Xenylla acauda Isotoma-sp.

Isotoma hiemalis _Quv.) Isotomurus alticola I. schaefferi

vertagopus montanus Hy p o gas

t

r ura

s

ahlb

e

r gi Isotomidae indet.

Poduridae indet.

"Entomobrya"-sp,

"Seira "-sp.

C ry plopy g us ant arc licus

C rypt ^{opy g} us ant arc ticu s

Finse, Norway

Austrian Alps Austrian Alps Austrian Alps Swiss Alps Swiss Alps Swiss Alps Swiss Alps Swiss Alps Fairbanks, Alaska Fairbanks, Alaska Mt. Kenya Mt. Kenya S. Orkney L BouvetPya

July Sept.

Febr.

Jan.

March Jan.

Jan.

Cultured at -5' Cultured at 0"

Cultured at 0"

Cultured at 0' Cultured at 0' Oct./Nov.

Oct./Nov.

Sept.

Sept.

Cultured at 0' Cultured at 0"

S0mme &

Conradi-Larsen ⁽¹⁹⁷⁷⁾ S0mme (1979)

Sdmme (1979) SOmme (1979)

Block & Zettel (in press) Block & Zettel (in press) Block & Zettel (in press) Block & Zettel (in press) Block & Zettel (in press) Block (1979)

Block (1979) S/mme (unpubl.)

S@mme (unpubl.) Block et al. (1978) Somme (1978)

-7 -16 -32 -29 -23 -28 -25 -24 -20 -22 -23 -24 -17 -23 -18 -22 -21 -27

ikkc er tatt mcd i Tab.1)Samlct fra tundra i Alaska ilsluttcn av juni,ovcrlcvet bare nocn fi prosent av cksemplarcnc 18 tirner vcd -15°

(Tann0 1975), mcnS 100 prosent d￠

dclighct blc

rcgistrert hos fem andre artcr cttcr denne bc―

handling De fl ekscmplarcnc som overlevet var undcr崎

￠

lt,mCn sOm hos r.lt・

_{αカセ″ι″′}

Cr cvnen

til a under町 ￠les hOS diSse artcnc antagelig minst om sommcrcn.Mcgctlavcrc under芍 ￠

lingspunkt

villc antagclig bli funnet om vintcrcn. To arter

fra taiga i Alaska(Block 1979),som blC Samlet

Om h￠ Sten haddc lavcrc under崎 ￠

lingSpunkt (Tab.1).

Lave under崎 ￠

lingspunkt blc ogsa registrert

hos to ikkc identirlserte arter av fam. Entomo‐

bryidac fra Mt.Kcnya,rett undcr ckvator l en

h￠ yde av 4000 ti1 5000 m.o.h.faler natt― tcmpe―

raturcn flcrc grader under fryscpunktet arct rundt. En av dissc artcnc(``E″ rο

“

οわ″ ^yα

^''―

sp.) levcri cttcttlag av visne blad som dckker stam‐

mcn av den store S′

″′ε

Jο

た′′′ ο″

`/1グ

″ ο″ Dcnne

arten har lavcrc undcr●

￠

lingSpunkt cnn vcntct, sidcn temperaturcn i dcns beskyttcdc biotop

巧eldCn synkcr undcr O°

.Dcn andrc arten(“

Sι ′ ―

″ α ^"― Sp), sOm ble sanllct i gresstuer i en h￠ yde

av 4500 m.o.h.blir antagclig utsatt for betydclig

lavere temperaturcr, mcn minirnumstcmperatu‐

rcn for dcnnc blotop erikkc ttCnt.

Å rsvariattOner i cvncn til a underttφ lcs hOS r.

1ッ

α

^/1′

^gr′ れ′

blir regulcrt pa to mater. Individer mcd rester av mat i tarmkanalcn har som rcgcl

h￠

ye undcr町

_￠

lingSpunkt, mens individer med tom tarm har mcgct lavcre verdier Iく

uldetole―

ransc hos dcnnc artcn

￠

kCS betraktelig nar den holdcr opp a spiSe, Og t￠

mmcr tarmcn om

h￠

Sten.Vcd tempcraturcr under O°

akkumulcrcs glyccrol i kroppsvaskcn,og dette rcsultcrcr i cn yttcrligcrc scnking av undcr町 ￠

lingSpunktct Ak‐

kumulering av glyccrol cncr andre kryoprotckti―

Vc Stoffcr har ikke blitt pavist hos andre arter av

collcmbolcr, mcn flerc undcrs￠

kelSer ma utttres

Undcr埼 ￠

ling har Ogsa blitt unders￠

kt hOS C、pゎ _′■ Bぉ ^{α 77″ ″ Crた ッ}

s fra s orkney￠ ycnC Og

fra Bouvet￠

ya i dct maritimc Antarktis(B10Ck Ct al.1978,Sφ

mmC 1978).Ekscmplarer som var

blitt sultct i laboratorict hadde underkJ￠ ^lingS‐

punkt undcr 30°

,og dettc er en lavcrc tcmpera―

tur cnn dc lavcstc Vintertemperturcr sonl er malt

i artens biotoper pa S. Orkncy￠ yene(B10Ck Ct

al. 1978).

conemboler ttns h￠ ycre til fJens og narmere mot polcnc cnn noen andrc insckter Vidcrc un‐

dCrS￠

kClSCr av dcres kuldctolcranse vil vare av

interessc for a forsta hvordan dc kan overleve noen av dc FnCSt ekstrcme vintertemperaturcr pa jorden Blant de spφ rsmal som reiser seg er

hvordan inokulativ frysing vcd kontakt med is i deres mikrohabitatcr kan unngis. Et annct pro‐

hlem er hvOrdan noen artcr kan spisc om dagen og undcr芍

￠

leS til lave tcmpcrturcr om natten.

Denne situattonen gielderikke bare ittcllCne nar ekvator, men ogsa til visse arstider i Arktis og

Antarktis.Kanstte er det pl en eller annen mate mulig a unnga mat eller frcmmede elemcntcr som kan forarsakc frysing i tarmkanalen. Utcn slike nukleattonSkim kan conembolene sclv bctraktes som en vaskcfylt beholdcr, hvor betingclscne

for undcr町 _￠ ling cr usedvanlig gunstige.

Litteratur

Asahina, E 1969 Frost resistance in insects ― Adv

lnsect Physi01 6:1-49

Eた ο′ ο

gノ

Block, W. 1979. Cold tolerance of micro-arthropods from Alaskan taiga. - Ecol. Entomol. 4:103-110.

Block, W., Young, S., Conradi-Larsen, E.-M. &

Sgmme, L. 1978. Cold tolerance of two terrestrial Antarctic arthropods. - Experientia 34:1166-1167.

Block, W. &Zettel, J. Cold hardiness of some Alpine Collembola. - Ecol. Entomol. (in press).

Salt, R. W. l96l. Principles of insect cold-hardiness. -

Ann. Rev. Entomol. 6:55-74.

Sgmme, L. ^19'18. Cold-hardiness of Cryptopygus ant- arcticus (Collembola) from. Bouvet/ya. - ^Oikos

3l:94-97.

- ^1979. Overwintering ecology of alpine Collembola and oribatid mites from the Austrian Alps. - ^Ecol.

Entomol. 4:175-180.

S0mme, L. & Conradi-Larsen, E.-M. 1977. Cold-har- diness of collembolans and oribatid mites from windswept mountain ridges. - ^{Oikos 29: I l8-126.}

Tanno, K. 1975. Supercooling in Arctic Collembola in early summer. - Low Temp. Science, Ser. B, 33:39- 43.

Interspesifikke forhold innen slekten Bembidion JOHAN ANDERSEN

3′ ″ιブ グ

Jο

″

cr frcmhcvet sOm cn slckt med et

stort antall co― cksistercndc arter og uten intragc―

nerisk isola巧

On (ThiClc 1977, Lindroth 1949).

If￠ lgC Thielc(1977)er en konkurransecffckt inel―

lom narstaendc carabide‐ artcr generelt mulig,

Andersen, J.: Interspesifikke forhold innen slekten Bembidion. [Interspecific ^relations within the genus Bembidion (Col. _, Carabidab).1 - Ent. Tidskr. 100: l5l-155. Lund, Sweden

1979. ISSN 0013-886x.

In Northern Norway 8 lithophilous species of Bembidion occur on river banks and lake shores. In their choice of microhabitat most of the species are fairly well separated. The species B. virens Gyll. and B. saxatile Gyll., however, show a rather high degree of habitat overlap. At the lake Rostavatn the two species have almost replaced each other from the years 1974-1979. Parts of Nordland county harbour no lithophilous species at streams and lakes. In these areas the eurytopic species B. bipunctatum L. and 8. bruxellense Wesm. are very abundant on gravelly and stony shores, whereas they are scanty or lacking at such habitats in Troms and Finnmark where the lithophilous species are numerous quantitatively and qualitatively. At a river bank in Troms county B. bipunctatum and B. hasti Sahlb. have no overlap in habitat choice in spring and summer. In autumn and winter, however, they partly occur together in the same habitat. The results may indicate that interspecific competition exists within the genus Bezbidion but only further experimental investigations can prove whether this is the case.

J. Andersen, Institutt for biologi og geologi, Universitetet i Tromsp, N-9000 Tromsp, Norge.

men lite sansynlig. Ifllge denne forfatteren vil det i h/yden kunne lede til en reduksjon i antallet av den konkurransesvakeste arten, men ikke til

en fullstendig utelukkelse av den fra et habitat.

Holdbarheten av disse oppfatningene skal i det