Et av studiens resultater peker også i retning av at en bør erkjenne praksis-stedets karakter. Det kan bety å innse begrensningene i studiestedenes kapasitet til å romme sorgerfaringer. Og det betyr å ta respondentenes erfaring av å være merket på alvor. En må anerkjenne
dynamikken mellom skjulthet og åpenhet i sorgerfaringen – se studentenes rettmessige krav om at det de forteller skal gis betydning, at det må finnes rom som har tilstrekkelig verdighet. Etter min oppfatning bør ikke lærestedene holde seg med en kultur som i praksis fremmedgjør studenter som erfarer dødsfall i nær familie. Den erfarte tilstanden bør ekspliseres og
diskuteres åpenlyst. En bør arbeide for at lærestedene kan bli steder i genuin forstand – steder som kan huse identiteter, uttrykke relasjoner og meddele historier. Studiestedenes kvalitet prøves på evnen til å romme levd erfaring, ikke kun standardiserte kunnskapsmaler. Det spesifikke og personlige trenger også rom. Universitetsideen innebar opprinnelig et begrep om en personlig omsorg, både for studenter og for kolleger forpliktet på å søke kunnskap i et gjensidig fellesskap. Universitetet er i sitt opphav bygd på tanken om ”community” (Balk, 2001, s.74). Det er verd å satse på å virkeliggjøre Marthinsens idé om ”et sinn for læring” - å utvikle en universitets- og høyskolekultur som er i stand til å møte levd erfaring, der
grunnleggende menneskelige vilkår ikke blir forvist fra stedenes symbolske univers.
Det er et håp at studien bidrar til forståelse som setter studenters sorgerfaringer på plass i sin rette sammenheng, slik at:
- innretning av tiltak overfor målgruppen faktisk treffer de opplevde behovene hos studenter som lever med sorgerfaringer
- ansatte og medstudenter får et bedre kunnskapsgrunnlag for å utvikle kyndig og nyansert empati i møte med studenter som opplever sorg (til en slik anvendelse av empatibegrepet, se Sporre, 2004).
V. KONKLUSJON
Studien har ført til utdypet forståelse av hva det innebærer i studenters daglige liv å erfare sorg. I arbeidet med studien er det ut fra hermeneutisk fenomenologisk metode analysert fram åtte sentrale tema i studenters sorgerfaring, tema som får fram aspekt av den levde erfaringens struktur. Temaene som har utkrystallisert seg er: Å være merket (1), Sårbarhet (2), Fravær (3), ”Det som har skjedd, er en del av meg” (4), Å føre noe videre (5), Dødsfall kan komplisere nære relasjoner (6), Lengsel etter den reine sorgen (7), Å holde kontakt (8).
I framstillingen av resultater har jeg ønsket å skape en resonans til de levde fenomenene som respondentene har skildret, også for studiens leser. Derfor har jeg framstilt seks fortellinger – en for hver av studentene som er intervjuet i undersøkelsen. Både fortellingene (III.1) og tema (III.2) svarer til problemstillingen: Hva innebærer det i studenters daglige liv å erfare sorg? Ut over dette har jeg også ønsket at studien skulle gi kunnskapsgrunnlag for en kontekstuell forståelse av studenters sorgerfaringer, at det karakteristiske ved akkurat studenters
sorgerfaring skulle fokuseres. Derfor ble intervjuguiden utformet slik at den skulle gi spor til å analysere handlinger i studiemiljøet og sorgerfaringens betydningsbærende praksiser i hverdagslivet.
En presiserende problemstilling ble reist: Hva slags rom for handling erfarer studenter etter dødsfall i nær familie? Etter en redegjørelse for praksiser som viser seg i datamaterialet, har jeg forsøkt å analysere hva som særpreger forholdet mellom studiestedenes rom og
respondentenes sorgerfaring ved hjelp av møter mellom teoretisk perspektivering og respondentenes beskrivelser. Slik har det skjedd en fortolkning av mening som svar til den andre presiserende problemstillingen: Hvordan rekonstruerer studenter mening etter dødsfall i nær familie? Fortellingens rolle som grunnlag for meningsdannelse og konstruktiv handling viser seg avgjørende i studien.
Jeg har forsøkt å få til en kunnskapsutvikling som er koherent med sorgerfaringen som fenomen og er åpen mot praksis. Studien har også søkt å føre fram til begrepsutvikling for studenters sorgerfaring. Gjennom utmeisling av tema og framstilling av studiens betydning har jeg gjort noen begynnende forsøk på slik begrepsutvikling. Her er det fullt mulig å gå videre i oppfølgingsarbeider.
Litteratur
Antonovsky, A. (1996). The salutogenic model as a theory to guide health promotion. (Artikkelen er utgitt posthumt, basert på presentasjon under WHO-seminar i Köbenhavn 1992). Health Promotion International, 11, (1), 11-18.
Arendt, H. (1996). Vita activa. Det virksomme liv (C. Janss, overs.). Oslo: Pax (Originalverk publisert 1958).
Augé, M. (2004). An itinerary (Key informants on the history of anthropology). Ethnos, 69,
(4), 534-551.
Balk, D. E. (2001). College student bereavement, scholarship, and the university: A call for university engagement. Death Studies, 25, 67-84.
Balk, D. E., & Corr, C. A. (2001). Bereavement during adolescence: A review of research. In M. S. Stroebe, R. O. Hansson, W. Stroebe & H. Schut (Eds.), Handbook of bereavement
research: Consequences, coping and care (pp. 199-218). Washington, DC: American
Psychological Association.
Berger, P. L., & Luckmann, T. (2004). Den samfunnsskapte virkelighet ( F. Wiik, overs.) (3:e oppl.). Bergen: Fagbokforlaget (Originalverk publisert 1966).
Bonanno, G. A. (2004). Loss, trauma and human resilience. Have we underestimated the human capacity to thrive after extremely aversive events?. American Psychologist, 59, (1),
20-28.
Bordieu, P. (1990). In other words. Essays towards a reflexive sociology (M. Adamson, transl.). Stanford: Stanford University Press.
Brekke, O. A., Høstaker, R. & Sirnes, T. (2003). Dimensjonar i moderne sosialteori. Bordieu,
Habermas, Latour og Luhmann. Oslo: Det Norske Samlaget.
Buchanan, I. (2000). Michel de Certeau: Cultural theorist. London: Sage.
Campana Wadman, S., (1997). Det biologiska och det sociala. Mark Augé om sjukdom och andra olyckor. Skeptronhäften, Nr. 14.
Currier, J. M., Holland, J. M. & Neimeyer, R. A. (2006). Sense-making, grief, and experience of violent loss: Toward a mediational model. Death Studies, 30, 403-428.
Czarniawska, B. (2004). Narratives in Social Science Research (Introducing Qualitative Methods) London: Sage.
Danbolt, L. J. (2002): Tap og gjenskapelse – kreativitet, sorg og natursykluser. I L. J. Danbolt, Den underlige uka. De sørgende og begravelsesriten (pp. …). Oslo: Verbum. Davis, C. G., Nolen-Hoeksema, S. & Larson, J. (1998). Making sense of loss and benefiting
from the experience: Two construals of meaning. Journal of Personality and Social
de Certeau, M. (1984). The practice of everyday life (S. Rendall, transl.). Berkeley: University of California Press.
de Certeau, M. (1992). The mystic fable (M. B. Smith, transl.). Chicago: University of Chicago Press. (Originalverk publisert 1982).
de Witt, L., & Ploeg, J. (2006). Critical appraisal of rigour in interpretive phenomenological nursing research. Journal of Advanced Nursing 55, (2), 215-229.
Dyregrov, K. (2003-2004). Micro-sociological analyses of social support following traumatic bereavement: Unhelpful and avoidant responces from the community. OMEGA – Journal
of Death and Dying, 48, (1), 23-44.
Dyregrov, K., & Dyregrov, A. (2005). Siblings after suicide – “the forgotten bereaved”.
Suicide and Life-Threatening Behavior, 35, (6), 714-724.
Engelbrekt, P. (2005a). At miste forældre er svært – men at have syge forældre kan være sværere. Nordisk Sosialt Arbeid, 25, (1), 31-42.
Engelbrekt, P. (2005b). Når far eller mor bliver alvorligt syg: En skrive- og
interviewundersøgelse med 42 unge i alderen 12-20 år. (speciale for kandidatexamen, Den Sociale Kandidatuddannelse, Århus Universitet). [online]. Tilgjengelig på
www.ungeogsorg.dk.
Field, N. P., Gao, B. & Paderna, L. (2005). Continuing bonds in bereavement: An attachment theory based perspective. Death Studies, 29, 277-299.
Fog, J. (2004). Med samtalen som udgangspunkt. Det kvalitative forskningsinterview (2:e rev.
udg.) Köbenhavn: Akademisk Forlag.
Folkman, S. (2001). Revised coping theory and the process of bereavement. In M. S. Stroebe, R. O. Hansson, W. Stroebe & H. Schut (Eds.), Handbook of bereavement research:
Consequences, coping and care (pp. 563-584). Washington, DC: American Psychological
Association.
Frank, A. W. (2004). After methods, the story: From incongruity to truth in qualitative research. Qualitative Health Research, 14, (3), 430-440.
Gadamer, H.-G. (2003). Det hermeneutiske problems universalitet (H. Jordheim, overs.). (Cappelens upopulære skrifter, ny rekke, nr. 45). Oslo: Cappelen (Originalverk publisert 1966).
Gillies, J., & Neimeyer, R. A. (2006). Loss, grief and the search for significance: Toward a model of meaning reconstruction in bereavement. Journal of Constructivist Psychology, 19,
31-65.
Harvey, J. H. (2002). Perspectives on loss and trauma: Assaults on the self. Thousand Oaks: Sage.
Hagtvedt, B. (1993). Hannah Arendt. I T. B. Eriksen (Red.), Vestens tenkere. Bind III. Fra
Freud til Baudrillard (pp. 350-372). Oslo: Aschehoug.
Hellemo, G. (2005): Den tause Gud. Mot en ny virkelighetsforståelse. Oslo: Solum.
Holen, A. (1993): Normal og patologisk sorg. Nyere synspunkter. I: Tidsskrift for Den norske
lægeforening 17/1993.
Holloway, I. (2005). Qualitative writing. In I. Holloway (Ed.), Qualitative Research in Health
Care (pp. 125-146). London: Open University Press.
Israel, B.A., Checkoway, B., Schulz, A. & Zimmerman, M. (1994), Health education and community empowerment: Conceptualizing and measuring perceptions of individual, organizational, and community control. Health Education Quarterly, Vol 21, (2), 149-170. Kvale, S. (2001). Det kvalitative forskningsintervju (T. M. Anderssen og J. Rygge, overs.).
Oslo: Gyldendal Akademisk (originalverk publisert 1997).
Lundstøl, J. (1999). Kunnskapens hemmeligheter. Oslo: Cappelen Akademisk. Lundstøl, J. (2006). Notat om Pierre Bordieu (1930-2002). Upublisert manuskript. Marthinsen E. (2004a) A mind for learning: Merging education, practice and research in
social work. Social Work & Social Sciences Review 11, (2), 19-31.
Marthinsen, E. (2004b) ”Evidensbasert” – praksis og ideologi. Nordisk Sosialt Arbeid, 24, (4),
290-302.
Mehren, S. (2006) Anrop fra en mørk stjerne. Dikt 2006. Oslo: Aschehoug. Molander, B. (1996). Kunskap i handling. Göteborg: Daidalos.
Müller, O. (1994). Sorgen som varer livet ut. Om endringer i synet på sorgprosesser og sorgbehandling. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 31, 131-138.
Neimeyer, R. A. (2000). Searching for the meaning of meaning: Grief therapy and the process of reconstruction. Death Studies, 24, 541-558.
Neimeyer, R. A., Prigerson, H. & Davies, B. (2002). Mourning and meaning. American
Behavioral Scientist, 46, (2), 235-251.
Nysæter, T. & Vegge, E. (2005). Studenter som har opplevd livstruende sykdom og død -
gruppesamtaler i et handlings- og omsorgsperspektiv (prosjektoppgave MCC, modul II.
Universitetet i Karlstad).
Rapport, F. (2005). Hermeneutic phenomenology: the science of interpretation of texts. In I. Holloway (Ed.), Qualitative Research in Health Care (pp. 125-146). London: Open University Press.
Sandelowski, M. (1986). The problem of rigor in qualitative research. Advances in Nursing
Science, 8, 27-37.
Sandvik, O. (2006). Trender i nyere sorgforskning. Oss foreldre imellom, 1-06, 10-13.
Seedhouse, D. (1996). Health promotion. Philosophy, prejudice and practise. Auckland: John Wiley & Sons.
Shapiro, E. R. (2001). Grief in interpersonal perspective: Theories and their implications. In M. S. Stroebe, R. O. Hansson, W. Stroebe & H. Schut (Eds.), Handbook of bereavement
research: Consequences, coping and care (pp. 301-327). Washington, DC: American
Psychological Association.
Simonsen, K (2001). Rum, sted, krop og kön – dimensjoner af en geografi om social praksis. I K. Simonsen (Red.), Praksis, rum og mobilitet. Socialgeografiske bidrag (pp. 17-47). Roskilde: Roskilde universitetsforlag.
Sparkes, A. C. (2005). Narrative analysis: exploring the whats and hows of personal stories. In I. Holloway (Ed.), Qualitative Research in Health Care (pp. 191-209). London: Open University Press.
Sporre, K. (2004): Kunskap, empati och ansvariga möten. I J. V. Hugaas, J. K. Hummelvoll & H. M. Solli (Red.), Helse og helhet. Etiske og tverrfaglige perspektiver på helsefaglig teori
og praksis. Festskrift til Antonio Barbosa da Silva. Oslo: Unipub forlag.
Stifoss-Hanssen, H. (2001). Ritualenes psykologiske og helbredende funksjon. Nytt norsk
kirkeblad 29, (1), 5-14.
Stifoss-Hanssen, H. (2005). Et hellig og ganske allminnelig menneske. Om presten som religiøst symbol. Nytt norsk kirkeblad 33, (7), 7-39.
Stroebe, M., & Schut, H. (1999). The dual process modell of coping with bereavement: Rationale and description. Death Studies, 23, 197-224.
Stroebe, M., & Schut, H. (2001). Models of coping with bereavement: A review. In M. S. Stroebe, R. O. Hansson, W. Stroebe & H. Schut (Eds.), Handbook of bereavement
research: Consequences, coping and care (pp. 375-403). Washington, DC: American
Psychological Association.
van Manen, M. (1997a). Researching lived experience: human science for an action sensitive
pedagogy (2nd ed.). Ontario: Althouse Press.
van Manen, M. (1997b). From meaning to method. Qualitative Health Research 7, (3),
345-369.
van Manen, M. (1999). The pathic nature of inquiry and nursing. In I. Madjar & J. Walton (Eds.), Nursing and experience of illness: Phenomenology of practice (pp. 17-35). London: Routledge.
van Manen, M. (2002). Care-as-worry, or “don’t worry be happy”. Qualitative Health
Research, 12, (2), 264-280.
Vetlesen, A. J. (2004). Det frie mennesket? Et sosialfilosofisk blikk på patologiene i
opsjonssamfunnet. I H. E. Nafstad (Red.), Det omsorgsfulle mennesket (pp. 17-54). Oslo: Gyldendal.
Vigilant, L. G., & Williamson, J. B. (2003). Symbolic immortality and social theory. The relevance of an underutilized concept. In C. D. Bryant (Ed.), Handbook of death and dying (pp. 173-182). Thousand Oaks: Sage.
Vincentz, H., & Engelbrekt, P. (2005). Ung og forladt. Når forældre dør for tidlig. Vejle: Kroghs Forlag.
Walter, T. (1996). A new model of grief. Mortality, 1, 7-15.
Walter, T. (1999). On bereavement. The culture of grief. Philadelphia: Open University Press. Widerberg, K. (2001). Historien om et kvalitativt forskningsprosjekt – en alternativ lærebok.
Oslo: Universitetsforlaget.
Wouters, C. (2002). The quest for new rituals in dying and mourning: Changes in the We-I balance. Body and Society, 8, 1-27.
Wyller, T. (Red.) (2001). Skam. Perspektiver på skam, ære og skamløshet i det moderne. Oslo: Fagbokforlaget.
Aarflot, H. M. (2001). Bort fra de store teoriene – en presentasjon av trekk i nyere sorgforskning. Tidsskrift for Sjelesorg, 21, (3), 151-174.
Vedlegg 1, seminarversjon, Einar Vegge
INTERVJUGUIDE
Første intervju
Først samtale som har til hensikt å gjøre intervjuer og intervjuperson trygg på situasjonen, understreke at studentens erfaring skal stå i sentrum, at intervjuer vil følge opp med spørsmål om eksempler, detaljerte beskrivelser og tolkninger som prøves ut i intervjuet.
I. Fortell om dødsfallet…
- Hvilke følger fikk dødsfallet?
- for deg selv / for omgivelsene
- på hvilken måte har livet ditt blitt forandret av at NN er død?
- kan du si noe om din kroppslige erfaring av dødsfallet? Kjenner du følgene av NNs død på kroppen?
II. Kan du beskrive hvordan du møter andre i studiemiljøet etter dødsfallet – og hvordan andre møter deg?
- har du fortalt om dødsfallet?
- til lærere/ansatte?
- til medstudenter?
- Husker du situasjoner hvor noen har forstått deg og erfaringene dine? – fortell … - Hva innebærer det for deg å bli forstått?
- Hvordan oppleves det å ikke bli forstått?
III. Fortell hvordan du opplever å studere her i Trondheim etter dødsfallet. - Hvordan arter en vanlig dag seg?
- Hva gjør du en vanlig studieuke?
- Hvilke følelser og tanker preger deg underveis?
- Hvor finner sorgerfaringene dine sted; når og hvor får sorgen rom? - Er det konkrete steder du oppsøker eller unngår med din sorg?
Vedlegg 1, seminarversjon, Einar Vegge
IV. Fortell om hvordan din erfaring av sorg preger ditt daglige liv nå. - Fortell om hva minnene om ham/henne betyr for deg i din hverdag. - Hvilke følelser og forventninger har du, i din hverdag, for framtiden?
Andre intervju – bygger på første intervju
Er det noe du har tenkt på siden vi sist snakket sammen, noe du vil legge til?
En kort sammenfatning av det første intervjuet gjøres av intervjueren.
Eventuelle uklarheter klargjøres og fordypes.
For øvrig følges og fordypes de samme temaene som i første intervju.
I begge intervjuene følges respondentens beskrivelser opp og fordypes med hvordan- og hvaspørsmål. Intervjupersonen spørres om å gi konkrete eksempler til de erfaringene hun skildrer underveis i intervjuet.
Intervjuer følger opp det intervjupersonen forteller med forsøk på fortetning, avklarende spørsmål og tolkninger underveis. Dette for å sikre at utsagnene blir forstått riktig og for å utdype hva beskrivelsene innebærer.
Vedlegg 2, seminarversjon, Einar Vegge Einar Vegge Riddervolds gate 19 B 7052 Trondheim Respondent Hei !
Takk for at du har meldt din interesse for å være respondent i denne intervjuundersøkelsen. Formålet med studien er å utvikle en dypere forståelse for hva det innebærer i studenters daglige liv å erfare sorg. Det er et mål for undersøkelsen å gi kunnskap som hjelper studiemiljøet i Trondheim til å øke kvaliteten og treffsikkerheten i tilbud som kan gis studenter som opplever sorg. For å oppnå dette ser jeg det som viktig å få tilgang til din beskrivelse og dine fortellinger om hvordan sorgerfaringen arter seg.
Jeg har gitt studien arbeidstittelen: Sorg, mening og mestring?- en kvalitativ studie av
studenters sorgerfaringer. Studien utgjør masteroppgaven i en tverrfaglig utdanning som
sikter på å mobilisere ressurser og omsorg i lokalsamfunn. Jeg er til daglig studentprest ved universitetet og høyskolene i Trondheim.
I intervjuet kommer jeg til å be deg fortelle hvordan en vanlig dag arter seg for deg. Jeg vil også be deg fortelle om hva du gjør og opplever en vanlig uke når du studerer. Hvordan preger dødsfallet som du opplevde, ditt hverdagsliv her og nå? Det sentrale vil hele tiden være at dine fortellinger og din beskrivelse får komme fram. Jeg vil følge opp det du forteller med forsøk på avklarende spørsmål og tolkninger underveis. Hensikten med dette er å sikre at det du sier blir forstått riktig, og å utdype hva din erfaring innebærer. Jeg vil etter hvert i samtalen stille noen konkrete spørsmål som svarer til problemstillinger jeg har tenkt å undersøke
spesielt i studien.
Intervjuet vil antakelig vare ca. 60 min. Det legges opp til et oppfølgende, noe kortere intervju 3-4 uker etter det første. Lydopptak av intervjuet spilles inn digitalt.
Deltakelsen er frivillig og du kan når som helst avbryte din medvirkning uten å måtte oppgi grunn. Materialet vil bli behandlet og oppbevart konfidensielt og ingen kommer til å
gjenkjenne deg i den oppgaven som skrives. Ingen utenforstående får tilgang til opplysninger som vil kunne framgå av dine beskrivelser i intervjuet. Ved prosjektslutt makuleres de transkriberte intervjuutskriftene og lydopptak av intervjuene slettes ved at bånd avmagnetiseres.
Hvis du ønsker å bli kontaktet igjen for å delta i studien, ber jeg deg vennligst fylle ut svarslippen nederst på dette brevet. Når jeg har mottatt svaret ditt, vil jeg kontakte deg pr. telefon. Av hensyn til håndterlighet og omfang av datamaterialet må jeg velge ut 6-8 personer å intervjue av dem som fyller ut svarslippen. Kriterier som jevn kjønnsfordeling og variasjon av studiested, hvilken relasjon den avdøde hadde til intervjupersonen, vil være avgjørende.
Vedlegg 2, seminarversjon, Einar Vegge
Er du blant de 6-8 som er prioritert for intervjuing, må samtalen vår videre sikre at du har fått den informasjonen du ønsker om studien, før samtykkeerklæring underskrives. Da er vi klare for å avtale tid og sted for intervjuet.
Resultatet av studien kommer til å bli publisert i masteroppgave som blir tilgjengelig våren 2006 ved bibliotekene til Høgskolen i Gjøvik og Karlstad universitet. Veileder for studien er professor ved Høgskolen i Gjøvik, John Lundstøl.
Med vennlig hilsen Einar Vegge tlf: 73 59 19 80 (arbeid) mobil: 922 00 171 einar.vegge@ntnu.no SVARSLIPP ……….. Navn (blokkbokstaver) og alder
……….. Adresse
………. Studiested, institusjon og avdeling
……….
Hva slags relasjon avdøde hadde til deg (f.eks. mor, far, søster, bror, barn, kjæreste, nær venn)
………. Telefonnummer (gjerne både mobil og fasttlf.)
……… Underskrift
Svarslipp sendes til: Studentprest Einar Vegge
NTNU Dragvoll
7491 TRONDHEIM
Vedlegg 3, seminarversjon, Einar Vegge
SAMTYKKE
Jeg har mottatt og forstått informasjonen om studien ”Sorg, mening og mestring – en kvalitativ undersøkelse av studenters sorgerfaringer”. Jeg står fritt til å trekke meg fra samarbeidet når som helst og uten nærmere begrunnelse.
Jeg samtykker i å delta i intervjuundersøkelsen.
……… Navn (blokkbokstaver) ……… Fødselsdato og - år ……… Underskrift ……… Telefonnummer