Anbefaling om smitteverntiltak fremover

Det må være en ambisjon at smitteverntiltakene innrettes på en slik måte at de har minst mulig kostnader for samfunnet samtidig som de gir den nødvendige smittevernseffekten. Drøftingen i kapittel 2 viser at det fremdeles er store samfunnsøkonomiske kostnader ved smitteverntiltakene vi har i dag. Drøftingen i kapittel 3 viser handlingsrommet for målretting av tiltak. Analysene av enkelttiltakene i kapittel 4.2 viser flere konkrete grep som bør vurderes. Innen den valgte strategi er målet å holde smitten nede med lavest mulig kostnader for samfunnet. Det kan være hensiktsmessig å dele mellom to ulike oppgaver:

o Kostnadseffektive tiltak for å holde smitten nede o Kostnadseffektive tiltak ved oppblussing av smitte

4.3.1 Utfasing og justering av nasjonale tiltak – kostnadseffektive tiltak for å holde smitten nede

Regjeringen la 7. mai frem en tidsplan for endringer frem mot 15. juni. Mange av endringene fremgår av figuren nedenfor. I tillegg ble blant annet anbefaling om hjemmekontor justert og karanteneplikten redusert fra 14 til 10 døgn.

Kilde: Helse- og omsorgsdepartementet.

Dersom denne planen følges, vil det etter 15. juni fortsatt være flere nasjonale tiltak som gjenstår. Ekspertgruppen har rangert de etter deres samfunnsøkonomiske kostnad. Dette fremgår av tabell 4-9 nedenfor.

87

Tabell 4-9 Samfunnsøkonomisk kostnad ved gjenværende restriksjoner medio juni 2015 gitt regjeringens plan av 7. mai. Rangert etter anslått effekt på produksjon.

Gjenværende restriksjoner medio juni 2020 Effekt på

produksjon (mrd. kroner per måned)*

Andre velferdsvirkninger

Begrensninger kultur, idrett, puber og spisesteder 3,3 Konsumentoverskudd mm. Anbefaling om hjemmekontor, avstand og

gruppestørrelse 2,0 Sosial isolasjon mm.

Begrenset åpningstid/kvalitet barnehage, grunnskole

og videregående skole 1,6 Redusert læring mm.

Begrensninger treningssentre, svømmehaller,

badeland, fornøyelsesparker, bingohaller o.l. 0,6

Konsumentoverskudd, fysisk form mm.

Restriksjoner universiteter, høyskoler og andre

skoler 0,5

Redusert læring, sosial isolasjon mm.

Reiserestriksjoner mot utlandet 0,4 Konsumentoverskudd mm. * Anslagene fordelt på tiltak er svært usikker. Målet med øvelsen har vært å gi grunnlag for å kunne vurdere den relative forskjellen mellom ulike scenarioer for smitteverntiltak og ikke primært å gi punktestimat for kostnaden ved det enkelte tiltak. Nærmere vurdering av tiltakenes samfunnsøkonomiske effekter fremgår i kapittel 4.2.

Utfasing av tiltak bør bygge på en avveining mellom tiltakenes samfunnsøkonomiske kostnad og deres bidrag til smittevern. Bidraget til smittevern drøftes nærmere i kap. 4.1. Kostnadseffektive tiltak for å holde smitten nede innebærer at man velger de tiltak som har en høy smitteverneffekt sett i forhold til de samfunnsmessige kostnadene.

Redusert åpningstid i barnehager og skoler har ingen smittevernseffekt i seg selv, og er et resultat av

ressursbegrensninger i gjennomføring av smitteverntiltak. Samtidig er de samfunnsmessige kostnadene høye. Dette er derfor den gjenværende restriksjonen som det er viktigst å fjerne. Helsemyndighetene bør løpende vurdere om innretning kan gjøres mer fleksibelt og ivareta smittevernet. Barnehager og skoler bør ha tilstrekkelig med personell og lokaler til å kunne ha full åpningstid.

Øvrige tiltak antas alle å ha moderat smittevernseffekt. Her bør derfor utfasing prioriteres etter kostnadssiden. Mer nøyaktig kunnskap om smitteverneffekten av ulike tiltak fremover vil kunne påvirke dette.

De viktigste tiltakene fremover blir god hygiene, å tidlig oppdage og isolere smittede, å drive smitteoppsporing og oppfølging, eventuelt gi karantene samt å holde på milde kontaktreduserende tiltak, som å holde avstand. I tillegg bør det være lavere terskel for å holde seg hjemme og ikke gå på jobb ved milde symptomer.

Regjeringen la 7. mai 2020 frem en langsiktige strategi og plan for håndtering av covid-19-pandemien og justering av tiltak. Der slås følgende fast: «Ved justering av tiltak prioriteres først tiltak som retter seg mot barn, deretter tiltak som retter seg mot arbeidslivet, før øvrige tiltak.».

Denne prioriteringen ivaretar avveiningene mellom samfunnsøkonomiske kostnader og smittevernseffekt godt og deles av ekspertgruppen. Det gjenstår imidlertid en stor utfordring i å identifisere hvilke justeringer som kan bety mest for arbeidslivet og næringslivet.

Gjennomgangen av enkelttiltakene i kap. 4.2 indikerer at det særlig er følgende justeringer/utfasinger som er viktigst å prioritere tidlig, og som anses som mulig innenfor dagens hovedstrategi for håndtering av epidemien:

1. Normal åpningstid i barnehager og skolefritidsordninger. 2. Begrensninger kultur, idrett, spisesteder og puber

3. Anbefaling om avstand, gruppestørrelser og hjemmekontor

Ekspertgruppen mener at helsemyndighetene bør vurdere om målet om kontaktreduksjon i større grad kan oppnås gjennom å begrense seg til generelle krav om avstand. Avstandsbegrensning er et smitteverntiltak med store kostnader, og som rammer mange næringer og offentlig tjenestetilbud sterkt. Samtidig er det et viktig tiltak for å begrense smittespredningen, ikke minst når samfunnet ellers åpnes opp. Det er derfor en kostnad

88

det er krevende å unngå. Det bør vurderes å overlate de konkrete implikasjonene av krav til avstand til de ulike sektorene selv. Sektorene vil da stå friere til å finne løsninger som opprettholder normal produksjon, og kan kombineres med økt bruk av tilsyn og rådgivning. Dette vil kunne gi lavere kostnad ved smitteverntiltakene, og rette sektorenes oppmerksomhet mot å gjøre sine oppgaver best mulig gitt smittevernkrav. Berørte sektorer vil også ha egeninteresse av å holde smitte nede, siden man vil vite at økt smitte vil føre til strengere og mer inngripende smitteverntiltak for sektoren. På noen områder vil enkeltaktører ikke kunne ta inn over seg konsekvensene for andre av sine tilpasninger, og her vil det være behov for mer koordinering fra myndighetenes side.

Det er viktig at offentlige og private virksomheter nå lager konkrete planer for hvordan de kan få mest mulig normal aktivitet så raskt som mulig. De høye kostnadene som tilpasning til smittevern medfører, tilsier at det er regningssvarende å bruke store ressurser på slike tiltak – både fra virksomhetene selv og fra myndighetene. Pandemien og smitteverntiltakene rammer næringer og deler av næringer ulikt. Mange virksomheter innenfor reiselivet, transport og servering, er hardt rammet. Det må forventer at flere virksomheter vil få utfordringer i tiden fremover. Nedleggelser og konkurser fører til omstillingskostnader og jobbtap for eiere og andre som jobber i virksomhetene. Samtidig må man huske på at det alltid vil være en viss avskalling av ikke-levedyktige bedrifter, som vil bli større dersom det blir varige endringer i etterspørsel og adferd.

Det er også viktig med oppmerksomhet og tiltak rettet mot de som rammes sosialt. Epidemien og smitteverntiltakene medfører at mange i større grad er ensomme og faller utenfor nå som offentlige

virksomheters og frivillige organisasjoners møtearenaer i stor grad er stengt. Videre rammes barn og familier når avlastningstilbud uteblir og sommerleiren avlyses. Mange klarer seg fint, andre rammes hardt og hvis disse ikke fanges opp kan de langsiktige konsekvensene bli store.

4.3.2 Smitteverntiltak ved senere behov for innstramming – kostnadseffektive tiltak ved oppblussing

av smitte

Ved oppblussing av epidemien bør det arbeides ut fra en strategi om minst mulig inngripende tiltak. Dette er i tråd med smittevernlovens prinsipper om forholdsmessighet og frivillighet (§ 1-5). Tiltakene bør være kunnskapsbaserte og en bør ikke bruker mer omfattende tiltak enn det som gir tilstrekkelig smitteverneffekt. God overvåking for tidlig å oppdage og slå ned smitte blir viktig for å kunne realisere dette. Vi vil anbefale en tiltakstrapp:

Figur 4-3 Tiltakstrapp for å holde smitten nede med minst mulig inngripende tiltak.

Trinn 1: Individrettet. Dette innebærer testing og isolering, smittesporing og karantene. Godt arbeid her kan unngå konsekvenser for mange – og rettferdiggjør stor ressursbruk.

Trinn 2: Geografisk avgrensede tiltak. Dette er kontaktreduserende tiltak kun for personer i det området som er mest berørt av en oppblussing.

Ved lokale tiltak vil det være viktig at disse er kunnskapsbaserte og at de ikke legger opp til urimelig forskjellsbehandling av bransjer og virksomheter. Tiltak vil måtte iverksettes raskt og i mange tilfeller vil det

1. Individrettede tiltak

- Testing, isolering,

smittesporing,

karantene

2. Geografisk

avgrensede tiltak

- Rettet mot berørte

virksomheter/områder

- Kontaktreduserende

tiltak med minst mulig

samf.øk. kostnad

3. Nasjonale tiltak

- Rettet mot berørte

virksomheter/områder

- Kontaktreduserende

tiltak med minst mulig

samf.øk. kostnad

89

være krevende beslutninger som skal treffes. Det er derfor behov for god lokal planlegging, god veiledning fra statlige etater og nasjonale retningslinjer som legger føringer på hvordan lokale beslutninger må foretas. Trinn 3: Nasjonale tiltak. Først dersom geografisk avgrensede tiltak har utspilt sin rolle, og man ser at man ikke har tilstrekkelig kontroll med smittespredningen, bør det vurderes å gjeninnføre nasjonale tiltak.

For alle tiltak, både nasjonale og geografisk avgrensede, er det viktig å prioritere de tiltak som har minst mulig kostnader for samfunnet samtidig som de gir den nødvendige smittevernseffekten. Siden det fortsatt er relativt stor usikkerhet om effekten av de enkelte smitteverntiltak, enten de gjennomføres lokalt eller nasjonalt, vil det være viktig å systematisk lære av erfaringene ved gjeninnføring av tiltak. Der det er mulig og akseptabelt bør derfor noen av tiltakene gjeninnføres som kontrollerte forsøk. Ved lokal oppblussing er det også viktig å kartlegge så godt som mulig de situasjonene som fører til spredning slik at tiltak kan målrettes.

Innen hver sektor og hver region bør det utarbeides konkrete beredskapsplaner for hvordan virksomheten kan drives mest mulig effekt i en situasjon der strenge smitteverntiltak gjeninnføres.

Gitt at smitteverneffekten av stengte barnehager og grunnskole anses som liten, og den samfunnsøkonomiske kostnaden som svært høy – både for produksjon, velferd og sårbare grupper – bør det ikke legges opp til at dette er et tiltak som gjeninnføres, selv ved oppblussing av epidemien.

I en ekstremsituasjon med ukontrollert smitte, kan det være aktuelt å vurdere enda strengere tiltak enn det vi gjennomførte i mars. I andre land ble det da gjennomført portforbud med sterke begrensninger på økonomisk aktivitet. Hvis geografisk avgrenset portforbud kan avverge behovet for omfattende nasjonale tiltak, vil det kunne slå ned smitten mest kostnadseffektivt. Det blir imidlertid viktig å vurdere varighet av både tiltak og effekt – hvor langvarig må et portforbud være, og hvor langvarig vil den smittedempende effekten være? Ved oppblussing av smitte vil det være viktig å vurdere tiltak for grupper som er særlig utsatt for å bli alvorlig syk ved smitte. Så langt har det blitt innført adgangskontroll og alminnelig besøksstans i alle landets offentlige og private helse- og omsorgsinstitusjoner og fellesarealer i omsorgsboliger. I tillegg kan det vurderes om butikker bør forbeholdes eldre/personer i risikogrupper på bestemte tidspunkter for eksempel fra morgenen, om det bør settes opp tjenester med levering av mat for hjemmeboende eldre for å unngå unødig

smitteeksponering, og om helsepersonell og andre som gir tjenester til eldre – både innen hjemmetjenesten og på sykehus, bør testes systematisk uavhengig av symptomer for å kunne luke ut tjenesteytere som kan smitte.