Mediene og terroraksjonen
Studier av norske mediers dekning av 22. juli Svein Brurås (ed.), Oslo, Unipub AS, 2012, 155 p., ISBN 978-82-7477-573-2.
Da bomben sprang ved Regje-ringskvartalet 22. juli klokka 15:25, startet et kaotisk ny-hetsdøgn som satte mediene på store prøver. Denne antologien presenterer fire studentarbeider fra Høgskulen i Volda om medi-enes dekning av 22. juli. Boka gir bl.a. innblikk i:
Gravende journalistikk
Metode, prosess og etikk
Guri Hjeltnes & Morten Møller Warmedal, Oslo, Gyldendal Norsk Forlag, 2012, 419 p., ISBN 9788205400313.
I denne boka gis det en grun-dig innføring i undersøkende journalistisk metode. Dette gjøres med praktiske eksem-pler, teknikker som virker og presseetiske avveininger. I boka vises hvilke verktøy man kan bruke, hvilke utfordringene man møter og prosessene man må gjennom. Den gravende journalistikken settes inn i et større samfunnsperspektiv, med særlig vekt på utviklingen av nye digitale medier. Hva slags plass den gravende journalistikken har i det nye mediesamfunnet og hvordan morgendagens gravejour-nalistikk vil arte seg, diskuteres også.
Redaksjonell kvalitet
Kvalitetssikring, evaluering og måling av journa-listikk
Ragnhild Kr. Olsen, Kristiansand, IJ-forlaget, 2012, 268 p., ISBN 978-82-7147-352-5.
De store strukturelle endrin-gene på mediemarkedet gjør det viktigere enn noensinne å jobbe systematisk med kvalitetssikring av journalis-tikken. Skjerpet konkurranse om publikums gunst og tillit, krever målrettet arbeid med å utvikle og forbedre det jour-nalistiske produktet. Denne boken handler om kvalitetsar-beid i redaksjonen. Med ut-gangspunkt i journalistikkens samfunnsrolle, gir den en innføring i ulike tilnærminger til kvalitetssikring og -utvikling i mediehuset.
• Store ulikheter mellom NRK og TV 2s dekning av terroraksjonen.
• Hvordan medienes tolkning av terroraksjonen endret seg da gjerningsmannens identitet ble kjent. • Hvordan ofre for terrorhandlingene opplevde å bli
avbildet uten samtykke.
• Twitter som en viktig nyhetskilde 22. juli.
Nyhetsvurderinger
På innsiden i fem redaksjoner
Svein Brurås, Kristiansand, IJ-forlaget, 2012, 254 p., ISBN 8271473654.
Hvilke kvalitetskriterier leg-ger en moderne nyhetsredak-sjon til grunn for utvelgelse, bearbeiding og presentasjon av nyheter? Hva er det som i pres-sefolks øyne kjennetegner «den gode nyhetssak»? Journalister og beslutningstakere i redak-sjonen foretar hele tiden valg og prioriteringer ut fra egne forestillinger om kvalitet, både på den enkelte nyhetssak og på produktet som helhet. Redaktøren og hans forskergruppe har i en uke vært «flue på veggen» under redaksjonsmø-tene i fem ledende nyhetsredaksjoner – i Aftenposten, Dagbladet, Nettavisen, NRK Dagsrevyen og TV2-ny-hetene – og har fulgt arbeidet med saker som redaksjo-nen selv har vurdert som viktige og «gode». Hvordan oppstår ideene? Hvilke prioriteringer gjøres, og hva med metode- og kildevalg? Hvilke grep gjøres for at saken skal tilfredsstille redaksjonens forestillinger om hva som er en god sak?
Digital litteratur
En innføring
Hans Kristian Rustad, Oslo, Cappelen Damm AS, 2012, 116 p., ISBN 9788202372712.
De siste tiårene har det oppstått en ny type litterære tekster, skrevet for skjerm og ikke pa-pir. Ved siden av skrift tar tek-stene i bruk modaliteter som bilder, verbalspråk, lyd, musikk og bevegelse, og de involverer leseren og kanskje også data-maskinen i tekstskapingen gjen-nom organiseringsprinsipper som hypertekst og kybertekst. Denne boka gir en oversikt over digital litteratur med vekt på skandinaviske eksempler, og diskuterer hvordan den digitale litteraturen gir et bilde av vår tid og utfor-drer vårt litteraturbegrep.
Mediesosiologi (2. ed.)
Toril Aalberg & Eiri Elvestad, Oslo, Det Norske Sam-laget, 2012, 165 p., ISBN 9788252180732.
I denne boka blir forskingshis-torie og teoretiske retningar gjennomgått, og forfattarane viser kva media har å seie for demokrati, identitet og sosial ulikskap. Boka gir oversikt over fagfeltet mediesosiologi og er meint som ein vegvisar til forskinga på området. Den overordna problemstillinga er forholdet mellom media og samfunn. Forfattarane presen-terer også sentrale studiar om rolla som media spelar i samfunnsutviklinga, kva dei har å seie for demokrati, identitet og sosial ulikskap, og kva for rolle dei spelar i ei globalisert verd. Den nye utgåva er oppdatert med ny empiri og nye skildringar av strukturar og reguleringar i mediesektoren. Boka har også med fleire mediesosiolo-giske perspektiv, slik som ritualteori og forsking knytt til generasjonsforskjellar.
Kvalitet i praksis
Film, fjernsyn og foto
Eva Bakøy & Roel Puijk (eds.), Kristiansand, IJ-forla-get, 2012, 187 p., ISBN 978-82-7147-353-2.
Hvilke kvalitetskriterier finner vi innen film-, fjernsyns- og fotobransjen? I denne artikkel-samlingen retter forfatterne sø-kelyset mot virksomheter som har vært lite studert, til tross for at de bedriver profesjonell kvalitetsvurdering av visuelle produkter, og har betydelig inn-flytelse på tilbudet i vår visuelle kultur.
Hvilke kvalitetskriterier er viktige for spillefilmkonsulenter, dokumentarfilmfesti-valer og Nasjonalbibliotekets avdeling for filmrestaure-ring? Hvordan håndterer NRK-ledelsen kvalitet, og hvil-ke rammevilkår gjelder for produksjon av kvalitetsdra-ma for fjernsyn? Hva er et godt pressebilde, og hvordan ivaretas kvalitet best i forbindelse med digitalisering av stillbilder? Det er disse spørsmålene boken søker å gi svar på.
Digitalt fortale historier
Refleksjon for læring
Kristin Holtet Haug, Grete Jamissen & Carsten Ohl-mann (eds.), Oslo, Cappelen Damm AS, 2012, 256 p., ISBN 9788202364366.
Vi omgir oss med stadig flere fortellinger overalt i hverdagen, og kravene til å kunne uttrykke seg kreativt i tekst, bilde og ord har blitt en nødvendig kompe-tanse både i barnehage, skole, høyere utdanning og i arbeidsli-vet. Boka er en samling artikler som kan åpne for en forståelse av hvilke læringsmuligheter som kan ligge i en teknisk sett helt enkel digital fortelling til å formidle personlig erfa-ring, informasjon og refleksjon på en spennende kreativ måte for barn, studenter, lærere, forskere, virksomheter og offentlige institusjoner.
Valgets nyhetsrammer
Produksjon, innhold, opinion
Audun Beyer, Oslo, Universitetet i Oslo, Institutt for medier og kommunikasjon, 2012, 271 p., ph.d.-afhand-ling.
Avhandlingen viser at medienes prioriteringer av det po-litiske spillet, av maktkamp, valgstrategier og menings-målinger fremfor fokus på de politiske sakene må måles og vurderes på en annen måte enn det som tidligere har vært vanlig innen forskningen. Mange innen akademia har ønsket mer vekt på de politiske sakene og mindre på det politiske spillet; nyhetssaker som behandler en bredere tematikk har vært foretrukket fremfor enkeltek-sempler; og konflikt- og personfokusering har i stor grad vært ansett som negative størrelser. I avhandlingen argu-menterer Beyer for at måten medienes prioriteringer har vært målt på er for grovkornet. Nyhetssaker er ikke bare enten spill- eller saksorienterte, de inneholder ofte flere ulike fokus, som belyser både strategi, konkurranse og de politiske sakene. Dermed må også den til tider vold-somme kritikken mot medienes prioriteringer av spillet i stedet for saken nyanseres. Både TV2 og NRK kritiseres ofte for å vektlegge spillet for mye. Beyer finner at TV2 og NRK skiller seg fra hverandre gjennom sin nyhets-dekning i valgkampen i 2009. TV2 prioriterer fremstil-linger preget av noen sterke vinkfremstil-linger, mens NRK har noe mer perspektivrike fremstillinger. Avhandlingen vi-ser også med tydelighet hvordan dominerende fremstil-lingsformer også har rom for balanserende perspektiver og vinklinger, slik at en spillorientert nyhetssak gjerne også kan inneholde viktig og relevant saksinformasjon.
Social implications of the Internet and social networking sites
A user typology approach
Petter Bae Brandtzæg, Oslo, Universitetet i Oslo, Insti-tutt for medier og kommunikasjon, 2012, ph.d.-afhand-ling.
Hvordan bruker vi Internett generelt og sosiale medier som Facebook spesielt? Petter Bae Brandtzæg viser i sin avhandling at til tross for en utvikling mot et mer sosialt og interaktivt Internett, er de fleste av oss fort-satt passive brukere. Nettbruken i Norge har tidoblet seg siden år 2000, men en hyperrask teknologisk utvikling gjør at ikke alle henger med. I avhandlingen beskriver Brandtzæg fem brukertypologier innen sosiale medier basert på et representativt utvalg av brukere i Norge i alderen 15-75 år (basert på tall fra 2010, Norstat): 1) So-sialiseringsbrukere (34 prosent) – primært sosial inter-aksjon med venner og familie. 2) Lurkere (29 prosent) – primært kikking og bidrar sjeldent med eget innhold. 3) Sporadiske brukere (23 prosent) – bruker svært sjel-dent, kun nå og da. 4) Diskusjonsbrukere (9 prosent) – primært debatt og diskusjon. 5) Avanserte brukere (5 prosent) – bruker svært mye og til masse forskjellig, og bidrar med innhold. Passive brukere, som Sporadiske
brukere og Lurkere, utgjør tilsammen den størst ande-len av brukerne i sosiale medier (52%), også unge men-nesker havner i disse brukerkategoriene. Digitale skiller handler derfor ikke bare om alder, slik mange later til å tro, men om ulik tilgang til Internett og utstyr, og ikke minst, store forskjeller innen bruk og brukerkompetanse. Langt på vei dominerer jenter/kvinner bruken av de nye sosiale mediene. Avhandlingen viser dessuten at Norge har de mest avanserte brukerne sammenlignet med andre land i Europa, men Norge har derfor også store digitale skiller i befolkningen.
Making sense of mobile media
International working notions, strategies and actions in convergent media markets
Vilde Schanke Sundet, Oslo, Universitetet i Oslo, Insti-tutt for medier og kommunikasjon, 2012, 353 p., ph.d.-afhandling.
Hvordan håndterer etablerte massemedier innovasjon og endring? Og hvilken rolle spiller bransjens forestillin-ger om ny teknologi i innovasjonsprosessene? Dette er sentrale spørsmål i Vilde Schanke Sundets avhandling, som drøfter hvordan etablerte norske medie- og telein-stitusjoner tilpasset seg en ny mediehverdag i perioden 2000-2009. Sundet finner at mediebransjen utviklet en leve-eller-dø-retorikk der satsing på innovasjon og nye tjenester ble fremstilt som helt essensielt å overleve. Særlig har forventningene vært høye til mobilen som en ny medieplattform, velegnet for nye tjenester og for-retningsmodeller. De visjonære forestillingene om hva mobilen kunne brukes til resulterte dog ofte i langt mer nøkterne strategier og tjenester Avhandlingen avdekker et sprik mellom hvordan bransjen forestiller seg bruken av mobilt medieinnhold som en ”livbøye” for en industri i ”krise”, og hva de faktisk legger til rette for.
Norwegian climate change policy in the media
Between hegemony and good sense
Andreas Ytterstad, Oslo, Universitetet i Oslo, Institutt for medier og kommunikasjon, 2012, 285 p., ph.d.-af-handling.
Avhandlingen begynner med å konstatere at norsk kli-mapolitikk ikke vil løse klimakrisen, og undersøker potensialet for kritikk av og alternativer til norsk klima-politikk i mediene: hos bloggere i Norge, i VG og Aften-postens dekning av Balitoppmøtet (2007), i Dagsrevyen og Klassekampens dekning av Københavntoppmøtet (2009) og hos 9 av Norges fremste klimajournalister. Funnene viser at medienes representasjon av norsk kli-mapolitikk er motstridende og motsetningsfull, og disse motsetningene fortolkes ved hjelp av begrepene hege-moni og god forstand utviklet fra Antonio Gramsci. He-gemoni forstås som ledelse og Ytterstad legger derfor særlig vekt på det lederskapet i norsk klimapolitikk som har blitt utøvd av Stoltenbergregjeringen. God forstand
er et mye mindre kjent begrep hos Gramsci som denne avhandlingen søker å gi mer innhold. Særlig viktig for hvordan klimakrisen oppleves av folk flest er «en opp-fatning av nødvendighet». Særlig relevant for journalis-tikken er søken etter sannhet, noe som kan gjøre journa-lister til skapere av god forstand i klimakampen. Hoved-argumentet er at det aktuelle hegemoniet og den gode forstand utgjør to hovedkilder til «commonsense», det folk flest tar for gitt. Der hvor Jens Stoltenberg søker å
forene et olje- og markedshegemoni med en god forstand understøttet av klimavitenskapene, viser avhandlingen at sider av den gode forstand kan dras sammen og utgjøre grunnlaget for det systemskiftet som klimakrisen ob-jektivt sett krever. Journalister kan best bidra til et slikt systemskifte hvis de forstår objektivitet som søken etter sannhet. Medieforskere på sin side bør legge større vekt på hva som er objektivt sant og mindre vekt på hvordan klimakrisen rammes inn språklig.