Førsteinnsats, industrivern og brannvesenets innsats

Førsteinnsats og industrivern

Det kan se ut som, selv om det er tynt statistisk grunnlag for påstanden, at branner i avfallsanlegg i større grad oppdages ved observasjoner av ansatte ved anlegget enn ved automatisk deteksjon. Av de brannene i bygningsmasse som var rapportert i BRIS, var 14 av 20 (70 %) oppdaget ved observasjon (se avsnitt 4.1.1). I spørreundersøkelsen ble både teknisk deteksjon og manuell observasjon pekt på som sentrale forebyggende tiltak (se avsnitt 7.1). Dersom visuell observasjon er eneste deteksjon vil eksempelvis en brann som starter ved selvantenning inne i en avfallshaug ikke oppdages før langt ut i brannforløpet. I denne studien er det ikke blitt sett på detaljer vedrørende ulike tekniske deteksjonsløsninger, men på generelt grunnlag bør deteksjonssystemet tilpasses de stedlige forholdene og hva som skal detekteres. Systemet må også ha dokumentasjon på at det er egnet for denne bruken. For avfallsanlegg betyr det at type avfall, mengde og

lagringsforhold, mulige antennelseskilder og omgivelsesforhold som støv og skitt bør tas hensyn til ved valg av deteksjonsløsninger.

Når det gjelder slokkesystemer eksisterer det en rekke ulike system og teknologier. Eksempler er stasjonære, automatiske sprinkler- eller gassanlegg, manuelt opererte håndslokkere og slokkekanoner som kan styres manuelt eller automatisk. Disse kan være tilpasset ulike typer branner; spesielle håndslokkere for brann i litiumbatteri, ulike brannskum for brann i fast stoff og i væske osv. I denne sammenhengen er det ofte snakk om store haller og store mengder avfall. Bransjen påpeker på at det er viktig med riktig dimensjonert slokkeutstyr som er tilgjengelig når man trenger det, men vi har sett flere eksempler på at det kan være utfordrende å finne tilstrekkelig og relevant dokumentasjon på funksjonen til ulike løsninger.

Samspill mellom bransje og brannvesen

Når brannen er oppdaget er det viktig at personellet har tilgang til egnet slokke- og verneutstyr og at de kan legge til rette for effektiv innsats av brannvesenet (slangeutlegg, informasjon, vanntilgang etc.). Prosedyre for førsteinnsats bør ikke bare ha fokus på slokkemidler, men også på verneutstyr, og ikke minst at ansatte skal trekke seg tilbake i tide dersom branntilløp utvikler seg til større brann, og da heller fokusere på å legge til rette for brannvesenet. En god beredskapsplan, utformet i dialog med brannvesenet, er viktig.

Som et forebyggende tiltak kan brannvesenet etterspørre grundige konsekvensanalyser. Slike analyser kan øke kompetansen og bevisstgjøringen for både ansatte og ledelse ved avfallsanlegg, samt hos brannvesenet med hensyn til forebygging og håndtering av branner. Øvelser sammen brannvesen og anleggene er også et viktig verktøy for læring, erfaringsutbytte og identifisering av forbedringspotensial.

Brannvesenets tilsyn og beredskap

For at brannvesenet skal oppfylle sine plikter med hensyn til forebyggende arbeid, tilstrekkelige beredskapsforberedelser og å opprette gode planer og rutiner med hensyn til avfallsanlegg må de ha kunnskap om de spesielle utfordringer som er knyttet til disse. Flere regelverk regulerer kommunenes plikter med hensyn til dimensjonering av brannvesen, forebygging, risikohåndtering etc. Spesielt skal kommunen iht. forskrift om brannforebygging bidra til å innhente og formidle kunnskap om hvilke forebyggende og beredskapsmessige tiltak som påvirker forløpet og utfallet av branner. Det mest utfordrende for brannvesenet ved håndtering av brann på avfallsanlegg er størrelsen på brannene og ofte usikkerhet knyttet til materialene som brenner, og dermed utfordringer med tanke på valg av slokkemetode, vannforbruk, utslipp til grunnvann og til luft og personsikkerhet.

En måte å håndtere en brann er å isolere brannen ved å flytte brennbart materiale og la det brenne ut under overvåking. Ved denne metoden vil forbruket av slokkevann reduseres, noe som vil være positivt med tanke på avrenning og forurensning av vannforekomster. Samtidig vil dette øke utslipp til luft og dermed eksponering av giftig brannrøyk for innsatslag og naboer. Det kan også gi en lengre produksjonsstans. Hvis

brannen ikke kan isoleres utendørs, på trygg avstand fra bygninger, utstyr og maskiner, vil det være fare for skader på disse.

Slokkemetoder og slokkeutstyr må være tilpasset type brensel som kan brenne. Det er ikke funnet informasjon om slokkemidler som er spesielt tilpasset ulike avfallsfraksjoner, mer enn brannskum klasse A og B, som er tilpasset henholdsvis brann i faste organiske materialer og brann i brannfarlige væsker. Det er også sett eksempler på håndslokkere som skal være spesielt tilpasset brann i litiumbatteri.

Tiltak for å forhindre utslipp til omgivelsene må vurderes, for eksempel kan det være nødvendig at brannvesenet bistår under oppsamling av slokkevann.

Det viktigste arbeidet for å påvirke omfanget av konsekvenser av brannen gjøres i forebyggende arbeid. Tiltak for beredskap og håndtering som avfallsanlegg kan iverksette er presentert i avsnitt 7.2 (oppsummert i Tabell 7-2 på side 75). Ved tilsyn mener vi at brannvesenet bør spesielt kontrollere:

• Rutiner med hensyn til å begrense risiko for storbrann og spredningsfare, eksempelvis rutiner for å separere og begrense mengder avfall, og ulike typer avfall, rutiner for overvåkning, orden og ryddighet, samt rutiner og utstyr for førsteinnsats.

• _{Utstyr og muligheter på anlegget for å håndtere kontaminert slokkevann.} • Slokkevannkapasitet.

Brannvesen er pålagt å evaluere alle større branner, men det er ikke entydig hva evalueringene skal inneholde, hva man skal se etter etc., og det er heller ikke godt tilrettelagt for kunnskapsoverføring og læring fra branner mellom ulike brannvesen. Valg av slokketaktikk og bruk av slokkemidler varierer derfor mellom ulike brannvesen, og læring fra hendelser i avfallsanlegg blir ofte personavhengig.

En uheldig utvikling med tanke på læring fra branner er etterspillet etter den siste brannen ved Revac i 2018 (se avsnitt 6.2). Her kom evalueringsrapporten med noen innspill til brannvesenets forebyggende arbeid og innsats. I etterkant kom det søksmål mot brannvesenet, fra forsikringsselskapet, som senere ble trukket tilbake. Vi mener at dette er en uheldig utvikling i samfunnet; brann og redningsvesenet må ha rom for kritisk egenevaluering uten å være bekymret for søksmål. For å kunne få best mulig og bredest mulig læring fra disse brannene, vil åpenhet omkring hendelser og egen innsats være viktig.