FUNKTIONSHINDER (HANDICAP) Flere med brukerstyrt personlig assistent

Bjørn Gabrielsen, Samfunnsspejlet nr. 2, 18-22, 2011

Ved utgangen av 2009 var det mer enn 265 000 mottakere av pleie- og omsorgstjenester. Bare i underkant av 1 prosent av disse hadde brukerstyrt personlig assistanse (se tekstboks om BPA). Tjenesten ytes normalt utenfor institusjon og fungerer i stedet for tradisjonell praktisk bistand som en del av hjemmetjenestene i kommunen. Selv om det relativt sett er få brukere av brukerstyrt personlig assistanse, er tjenesten svært viktig for de brukerne som mottar den, og fremstår ofte som en forutsetning for at disse kan leve et mest mulig aktivt og uavhengig liv. I artikkelen ser vi nærmere på brukere av tjenesten brukerstyrt personlig assistanse, deres behov for bistand og hvor mye av tjenesten som tildeles. Andelen av brukerne som er under 18 år, er også noe høyere for denne tjenesten sammenlignet med alle landets mottakere av pleie- og omsorgstjenester.

Det er en større andel kvinner (60 prosent) enn menn (40 prosent) blant brukerne. Kvinneandelen øker med stigende alder. Blant brukere under 18 år er imidlertid andelen menn høyest. Forholdet mellom alder og kjønn er det samme som for andre brukere av kommunenes pleie- og omsorgstjenester. www.ssb.no/a/samfunnsspeilet/utg/201102/ssp.pdf

Overgrep mot kvinner med nedsatt funksjonsevne - en kunnskapsoversikt

Vigdis Mathisen Olsvik Nasjonal kunnskapssenter om vold og traumatisk stress – NKVS Oslo, 2010

Utgangspunktet for denne kunnskapsstudien er tiltak nr. 36 i ”Vendepunkt”, Regjeringens handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2008 – 2011. NKVTS ble her bedt om å innhente kunnskap om vold og overgrep mot kvinner med nedsatt funksjonsevne og deres hjelpebehov på bakgrunn av eksisterende forskning og rapporter, samt utarbeide forslag til tiltak for å styrke hjelpetilbudet til denne gruppen. Formålet med kunnskapsstudien har primært vært å skaffe en oversikt over omfanget av og den sosiale konteksten for overgrep mot kvinner med nedsatt funksjonsevne. I tillegg er det gjort rede for ulike teorier om hvorfor overgrep skjer mot denne gruppen. I den grad faglitteraturen har omhandlet hjelpebehov, er dette inkludert, samtidig som vi har sett på hva ulike kilder sier om dette tilbudet og om behovet for særskilte hjelpetiltak for denne gruppen.

http://www.nkvts.no/biblioteket/Publikasjoner/Overgrep%20mot%20kvinner%20med%20nedsatt%20fun ksjonsevne%20-%20en%20kunnskapsoversikt[1].pdf

2.6 VÅLD – INKL. MÄNNISKOHANDEL

Men voluntarily in treatment for violent behavior against a female partner: who are they? Violent behavior, childhood exposure to violence, mental health and treatment dropout

Ingunn Rangul Askeland, Universitet i Oslo, Det samfunnsvitenskapliga fakultet, Psykologisk Institutt, Oslo, 2015

For første gang er det gjennomført en større studie i Norge som beskriver menn som utøver vold mot partner. Ingunn Rangul Askeland viser at mange menn som utøver vold selv har vært utsatt for vold fra sine foreldre. Mange av mennene har store psykiske problemer.

Askeland har gjennomført en studie av menn som har søkt hjelp hos Alternativ til Vold (ATV). Mennene har oppsøkt behandling fordi de utøvere fysisk, psykisk eller seksuell vold mot sin partner. Resultatene viser at volden ofte er grov. Nesten alle mennene forteller at de har brukt flere former for både fysisk og psykisk vold. Det er få som forteller om seksuell vold i parforholdet. Seks av ti menn har selv vært utsatt for vold eller vokst opp med vold mellom foreldrene. Mennene har i stor grad psykiske problemer. Syv av ti hadde minst en psykiatrisk diagnose i det de starter i behandling. Dessverre er det mange menn som ikke fullfører behandling. Det gjelder særlig yngre menn og de med en ikke-etnisk norsk bakgrunn. Askeland mener at bedre innsikt i hvordan en skal møte mennesker fra ulike kulturer kan ivareta flere i behandlingsprosessen. Voldsfeltet har i stor grad definert vold som et holdnings- og atferdsproblem og i et samfunnsmessig perspektiv er vold et kriminelt problem. Funnene i denne studien tyder på at vold i stor grad også er knyttet til en rekke underliggende psykiske problemer, ofte med bakgrunn i en oppvekst preget av vold. Samfunnet bør ta et felles ansvar for vold i nære relasjoner. Hvis andre voksene hadde gjort noe for å stoppe volden og sett disse mennene da de var barn, kunne mange vært hjulpet før de selv ble utøvere av vold. Resultatene fra studien gir også føringer for hva slags hjelp menn som utøver vold har behov for. Hjelp må baseres, ikke bare på kunnskap om vold, men også bygge på kompetanse om psykiske problemer og behandling. Særlig er det viktig med kunnskap om psykiske følger etter en oppvekst med vold. Behandlingstilbud må være tilgjengelig for alle uavhengig av bosted, kjønn, alder og ressurser. Dette er i tråd med WHO`s deklarasjon om at vold er et stort folkehelseproblem og er et nasjonalt og offentlig ansvar.

http://www.sv.uio.no/psi/forskning/aktuelt/arrangementer/disputaser/2015/Askeland/presse.html http://www.med.uio.no/klinmed/forskning/aktuelt/arrangementer/disputaser/2015/hofso-kristin.html http://kilden.forskningsradet.no/c16878/publikasjon/vis.html?tid=91271&strukt_tid=16878

Innestengt eller utestengt? Norsk prostitusjonspolitikk og kampen mot menneskehandel

Synnøve Økland Jahnsen, Senter for Kvinne- og Kjønnsforskning (SKOK), Universitetet i Bergen, 2014

I løpet av det siste tiåret har norske myndigheter utarbeidet fire handlingsplaner som på komplementerende vis er ment å oppfylle internasjonale konvensjoner gjennom samhandling og koordinering av innsatser og tiltak. Samtidig har politikere, samfunnsdebattanter og media vært delaktig i å skape økt bevissthet omkring menneskehandel. Mesteparten av denne oppmerksomheten har vært rettet mot å bekjempe prostitusjon og man kan si at det skarpe lyset mot en form for menneskehandel samtidig har stilt andre former i skyggen. Jahnsens avhandling retter et kritisk blikk mot endringer i norsk prostitusjonspolitikk og stiller seg spørrende til ”modelltenkningen” som preger internasjonale prostitusjonsdebatter, der det ene lands tilnærming holdes frem mot det andre. Studien avdekker store variasjoner med hensyn til hvordan norsk prostitusjonspolitikk fortolkes og implementeres på lokalt nivå og illustrere med dette noen av de mange metodologiske grunnproblemene som preger menneskehandel som forskningsfelt.

http://www.uib.no/nye-doktorgrader/78877/prostitusjon-og-menneskehandel

Jenter som utøver vold. En empirisk studie av jenters erfaring med gjengaktivitet, familie og skolegang.

Ann-Cathrin Faldet, Institutt for spesialpedagogikk, Det Utdanningsvitenskapelig Fakultet, Universitetet i Oslo , 2013

Temaet i avhandlingen Jenter som utøver vold. En empirisk studie av jenters erfaring med gjengaktivitet, familie og skolegang, er erfaringer med og perspektiver på vold, vennskap, familie og skolegang hos unge jenter som utøver vold. Problemstillingene belyser: 1. Hvordan forstår jenter sin egen utøvelse av vold, og hvilke holdninger har de til voldsutøvelsen? 2. Hvordan rekrutteres jenter til jentegjenger som utøver vold? 3. Hva karakteriserer slike gjenger med hensyn til relasjoner mellom deltakerne, organisering og varighet? 4. Hvilken mening og verdi har gjengdeltagelsen for jentene? Resultatene viser at jentenes vold sjelden er umotivert, og at deres voldshandlinger ofte kan oppleves som rasjonell fordi den både kan styrke og svekke relasjoner. Denne studien tyder på jenter som utøver vold har vært utsatt for flere risikofaktorer, og de opplever å mislykkes på arenaer hvor de fleste jenter lykkes; i familie, skole og vennskapsrelasjoner. Jentene har framstått som motsetningsfylte, og historiene deres er på mange måter fylt av paradokser. Dette er jenter som er i trøbbel, og som skapertrøbbel. De kan benevnes som ”plagede og krenkede jenter”, og de plager og krenker andre. Dette er jenter som er synlige fordi de utagerer som de gjør, men samtidig har deikke blitt sett av verken familie eller lærere for sine styrker og sårbarheter.

http://www.uv.uio.no/forskning/aktuelt/arrangementer/disputaser/Host2013/sammendragdisputaser-host-2013/sammendrag_AnnCathrinFaldet-norsk.html

2.7 ETNICITET

Åpne rom, lukkede rom: LHBT i etniske minoritetsgrupper 2014

Olav Elgvin, Kristine Bue og Arne Backer Grønningsæter, Fafo-rapport 2014:49, Oslo, 2014 Hvordan er det å leve som lesbisk, homofil, bifil eller transperson i Norge når man har ikke-vestlig etnisk minoritetsbakgrunn? Denne rapporten tegner opp ulike erfaringer. Noen lever åpent og møter aksept for det, mens andre må bryte kontakten med sin familie. Mange synes det er vanskelig å komme inn i LHBT-miljøer som domineres av etnisk norske, der de ikke føler seg hjemme og kan møte fordommer. En del opplever ettervirkninger etter psykisk og fysisk vold. Mange er ensomme og synes det er vanskelig å finne en partner. Samtidig er det flere som synes livet som LHBT-person med minoritetsbakgrunn er uproblematisk. Rapporten er basert på feltarbeid og intervjuer blant LHBT-personer med ulik etnisk bakgrunn. Uten å dra vidtrekkende konklusjoner, kan det virke som om det i noen etniske grupper har blitt lettere å leve som lesbisk eller homofil de siste årene. Dette er en revidert utgave av rapporten, som går mer i dybden på årsakene til at noen møter aksept for sine livsvalg, mens andre ikke gjør det.

http://www.fafo.no/index.php/nb/zoo-publikasjoner/fafo-rapporter/item/apne-rom-lukkede-rom-lhbt-i-etniske-minoritetsgrupper-2014

Rurbane møter - Deltakelse og samhold blant ungdom og kvinner på Stovner Olav Elgvin, Jon Rogstad og Sarah Fossen Sinnathamby, Fafo-rapport 2013:02

De siste to tiårene har det skjedd store demografiske endringer på Stovner. Nye mennesker har flyttet til området, mange av dem med minoritetsbakgrunn, mens andre har flyttet ut. Hvordan er det å vokse opp og leve på Stovner? Finnes det steder hvor mennesker med ulik etnisk bakgrunn kan møtes, og i tilfelle, hvordan fungerer disse møteplassene? I rapporten settes det et særlig søkelys på kvinner og ungdom. Analysene viser at det finnes segregerende krefter, samtidig som det er et sterkt sosialt lim som bidrar til å holde lokalsamfunnet sammen. Mange trives også svært godt på Stovner, mens andre gir uttrykk

for at de er bekymret for utviklingen. En utbredt opplevelse er likevel at Stovner har et ufortjent dårlig rykte.

http://www.fafo.no/index.php/nb/zoo-publikasjoner/fafo-rapporter/item/rurbane-moter

2.8 VÄLFÄRD

Velferdsstaten og familien. Utfordringer og dilemmaer

Anne Lise Ellingsæter og Arnlaug Leira (red.), Gyldendal Akademisk, Oslo, 2004

Raske endringene i familiers hverdagspraksiser og innføring av betydelige familiepolitiske reformer i Norge på 1990-tallet har skapt behov for forskning som kan gi en bredere innsikt i forholdet mellom familieforandring og familiepolitikk. Denne antologien kopler sammen to forskningsfelt, familieforskning og velferdsstatsforskning. Boka presenterer ny empirisk kunnskap og nye analytiske innfallsvinkler. To sett av spørsmål belyses. For det første: Hvilke familiemønstre avtegner seg i Norge, hvilke av dem er gjort til tema for den offentlige politikken, og hvordan? For det andre: Hvilke utfordringer og dilemma skaper modernisering av familiemønstre for politikkutforming, ikke minst for politikkens grenser? Familiepolitikkens betydning for utøvelse av foreldreskap, for omsorg, økonomisk forsørgelse og tidsorganisering, utgjør bokas empiriske hovedfokus. Ett annet sett av problemstillinger er knyttet til betydningen av velferdspolitikkens familiemodeller for sosiale forskjeller i foreldreskap, for forhold mellom kjønn, sosiale klasser og etniske grupper.

http://www.forskningsradet.no/prognett-vfo/Artikkel/Bokprosjekt_Velferdsstat_og_hverdagsliv__kontinuitet_og_brudd/1224698374304 Maktens samvittighet, Om politikk, styring og dilemmaer i velferdsstaten

Halvard Vike, Arne Brinchmann, Runar Bakken, Randi Kroken, Heidi Haukelien, Gyldendal akademisk, Oslo, 2002

Den norske velferdsstaten kjennetegnes av store ambisjoner. Kommunene, som skal gjennomføre de fleste av disse ambisjonene, møter stadig større kapasitetsproblemer. Statens gode hensikter er blitt deres største problem. Resultatet er økende misnøye med velferdsstatens virkemåte og yteevne.Hvorfor er det blitt slik? Det gis ofte inntrykk av at problemene er av praktisk art: manglende styring, dårlige politikere og lav effektivitet. Forfatterne av denne boken, som inngår i Makt- og demokratiutredningen, ser det helt annerledes. Det sentrale er etter deres syn misforholdet mellom ambisjonene og de ressursene som stilles til rådighet – et misforhold som skaper systematiske dilemmaer på flere områder og nivåer i velferdsstatens utøvende ledd. Dilemmaene skaper fundamentale styringsproblemer og krysspress blant lokalpolitikere og kommunalt ansatte. Resultatet er blitt at velferdsstaten har gjort seg avhengig av arbeidskraft som er villig til å strekke seg ekstra langt for å få endene til å møtes: sykepleiere, hjelpepleiere og andre – som kommer klientene nært inn på livet, og som ikke har samvittighet til at de skal lide unødig. De utgjør velferdsstatens mer eller mindre usynlige og ikke altfor godt betalte omsorgsreservoar, som trår til når budsjetter skjæres ned, ansvar fraskrives og dilemmaer desentraliseres. Maktens samvittighet er en instruktiv studie i på hvilken måte strukturell makt gjør seg gjeldende i lokal- og sosialpolitikk, og er basert på intervjuer med omsorgspersonell og politikere og på observasjon på møter i to ulike kommuner og et sykehus.

http://www.gyldendal.no/Faglitteratur/Samfunnsfag/Statsvitenskap/Maktens-samvittighet http://kjonn.maktutredningen.no/publikasjoner/332

2.9 ÖVRIGA OMRÅDEN

Ansvarlig seksualitet. Seksualundervisning i Norge 1935-1985

Kari H. Nordberg, Instituttet for Arkeologi, Konservering og Historie, Det Historiske Fakultet, Universitet i Oslo, 2014

Hva skal den oppvoksende generasjon få vite om seksualitet? Hva har vært målene med å snakke om seksualitet i skolen? Dette er spørsmål Kari H. Nordberg tar opp i sin avhandling som ser på hvordan ulike perspektiv på seksualitet har formet planene for skolens seksualundervisning. Nordberg viser hvordan forplantningslæren, som ble innført fra slutten av 1930-tallet, presenterte ensunnhets-fremmende seksualitet forankret i samtidens hygieniske tenkning. Forplantningsfunksjonen skulle betraktes nøytralt: «Stoffet er verken pent eller stygt, det ersant», het det i professor Mohrs lærerveiledning. Den sunnhetsfremmende seksualitet ble imidlertid kritisert fra kristelig hold etter krigen. Skolen burde presentere enfamiliefremmende seksualitet. I 1974 erstattes forplantningslæren av samlivslæren. Ungdoms seksualitet ble anerkjent og undervisningen ble forankret i en antiautoritær læreplan. Seksualiteten skulle væreselvstyrt, skriver Nordberg. At seksualiteten kunne være frigjørende var et underliggende premiss, men selv om driftene skulle fram i lyset var det ifølge lærerveiledningen i samlivslære «forskjell på å fortrenge sine forestillinger om et seksualliv og å beherske det.» Nordbergs avhandling viser hvordan samlivslæren søkte å forme den oppvoksende generasjon slik at den kunne håndtere seksualiteten i en tid der kontrollmekanismene utenfor den enkelte var svakere enn før. Når det ikke var så klare regler og grenser for hva som var akseptabel seksualatferd ble det viktig å appellere til den enkeltes ansvarlighet, og å styre de unge til selv å ta ansvar for egen seksualitet.

Politikk for likestilling - NOU - Norges offentlige utredninger 2012: 15

Hovedmandatet for utredningen angir et sett av brede oppgaver. Utvalget skal utrede norsk likestillingspolitikk, analysere status, peke på utfordringer og dilemmaer, og komme med anbefalinger. Utredningen skal gjennomføres i et livsløps-, klasse- og etnisitetsperspektiv, og sammenhengen mellom perspektivene skal drøftes. Mandatet presiserer at likestilling skal forstås som kjønnslikestilling.

www.regjeringen.no/contentassets/dcf92db57c0542c1996b9f821b13ebbe/no/pdfs/nou20122012001500 0dddpdfs.pdf

2.10 STRATEGIER OCH HANDLINGSPLANER