Gjennomføring og kvalitetssikring av tilsyn

Spørsmål 12 dreier seg om i hvilken grad det utøves kvalitetssikring av tilsynene som utføres. Med

kvalitetssikring mener vi om det blir utført internkontroll, om man tar stikkprøver av tilsynsrapporter, eller om rapporter blir sjekket av andre enn forfatteren før utsendelse.

Resultat

Fordeling av svarene på spørsmål 12 på organisering av brannvesen er vist i Figur 4-4, mens fordeling på landsdelene er vist i Figur 4-5.

Figur 4-4 Svar på spørsmål 12, fordelt etter brannvesenenes organisering (N = 182).

Figur 4-4 viser at det gjennomføres kvalitetssikring i større grad i de interkommunale brannvesenene enn de kommunale. 36 % av de interkommunale brannvesenene svarte at de utfører kvalitetssikring i stor grad, mens de kommunale brannvesenene ligger på ca 19 %. Figur 4-5 viser at brannvesenene på Østlandet i større grad gjennomfører kvalitetssikring av tilsynene enn brannvesen i de øvrige landsdelene.

I tillegg viser resultatene at brannvesenene lokalisert på Østlandet at 29 % av kommunale brannvesen, og 47 % av IKS-ene utøver kvalitetssikring av tilsyn i stor grad.

Diskusjon

Av Figur 4-5 ser man at Østlandet skiller seg ut når det gjelder gjennomføring av kvalitetssikring. Om man ser nærmere på sammensetningen av respondenter på Østlandet med tanke på organisering, ser man at det er 42 kommunale brannvesen og 15 IKS-er. Med andre ord er over halvparten av alle IKS-er som har svart på denne undersøkelsen fra Østlandet. Sett i lys av Figur 4-4; kan det være slik at andelen IKS-er trekker opp snittet for denne landsdelen? Av resultatene i forrige avsnitt ser det ut til at både kommunale brannvesen og IKS-er på Østlandet ligger over gjennomsnittet for de andre landsdelene, og at det dermed ikke er IKS-ene alene som hever snittet.

Men hvorfor er det slike forskjeller mellom IKS-er og kommunale brannvesen på den ene siden, og Østlandet og landet for øvrig på den andre siden? Det kan være flere grunner til dette. Interkommunale brannvesen er gjerne større organisasjoner, hvor det er mange som jobber med forebyggende arbeid, mens det i et kommunalt brannvesen ofte er få personer. I mange tilfeller er det ikke mer enn én person som jobber med forebyggende arbeid. I slike tilfeller blir det vanskelig å utøve noen form for kvalitetssikring. Et annet aspekt som kan spille inn, er ressursmangel. Er man underbemannet i forhold til arbeidsmengde (ikke nødvendigvis i forhold til dimensjoneringsforskriftens krav), kan det være at kvalitetssikringen blir nedprioritert.

En teori, som kan forklare hvorfor Østlandet skiller seg ut, er at antall årsverk som legges ned i forebyggende arbeid har betydning for hvilke rutiner, deriblant gjennomføring av kvalitetssikring, man har etablert. Dette vil bli videre diskutert i kapittel 4.2.6.

I samtaler med forskjellige brannvesen kom det frem at det er viktig å ha kolleger å drøfte tilsynsrapportenes innhold og faglige spørsmål med, og på den måten kontrollere hverandre. I tillegg praktiserer enkelte

brannvesen at alle tilsynsrapporter skal signeres av to personer. Mens ett brannvesen presiserte at denne signaturen var en bekreftelse på at rapporten var blitt kontrollert, mente et annet brannvesen at det var usikkert om rapportene virkelig ble lest igjennom.

Et større interkommunalt brannvesen kunne fortelle at man enkelte ganger drar på tilsyn to og to, og dermed kan utføre en slags kontroll av hverandre. I tillegg tar de også stikkprøvekontroller av rapporter, for å undersøke om de tilfredsstiller forventninger til innhold og kvalitet.

Bruk av sjekklister

Spørsmål 23 spør i hvilken grad man benytter sjekklister under tilsyn. Grunnen til at vi spør om dette, er at sjekklister anses å være viktige verktøy for å sikre at inspektøren går igjennom alle punkter under tilsynet, samtidig som det gjør tilsynet mindre personavhengig.

Resultat

Figur 4-6 Svar på spørsmål 23, fordelt etter brannvesenenes organisering (N = 182).

I Figur 4-6 kommer det frem at interkommunale brannvesen i større grad benytter seg av sjekklister enn kommunale brannvesen. Oppunder 60 % av alle interkommunale brannvesen har svart at de benytter sjekklister i stor grad, mot nær 50 % for kommunale brannvesen. I tillegg er det noen få, kommunale brannvesen som har svart at man ikke benytter sjekklister i det hele tatt.

Diskusjon

Det er interessant å se på andelen av respondentene som svarte I noen grad eller I liten grad. Disse utgjør ca. halvparten av de kommunale brannvesenene og omlag 40 % av IKS-ene. Spørsmålet som reiser seg er hva man legger i dette svaret. Vil det bety at man benytter sjekklister innimellom? At det er noen personer, men ikke alle, som benytter sjekklister?

Et større interkommunalt brannvesen fortalte at man benyttet sjekklister ved alle tilsyn, men dette kom i stor grad av at datasystemet de benyttet, automatisk genererte sjekklister når man opprettet tilsynssaker. Ved å benytte sjekklistene, kan man fôre eventuelle funn og avvik tilbake til programvaren, som automatisk genererer tilsynsrapporten. Til tross for dette, varierer det i hvilken grad man følger sjekklisten. Sjekklisten blir som regel ikke fulgt slavisk, men det er opp til inspektøren selv å vurdere hvilket fokus man skal ha, og hvilke punkter som skal sjekkes under tilsynet. Det er heller ikke alltid at alle punktene på sjekklisten er relevante for det aktuelle objektet.

Under samtaler med et mindre interkommunalt brannvesen, kom det frem at sjekklister ble benyttet innimellom. Man mente at på mindre steder, hvor man ikke har så mange særskilte brannobjekter, vil inspektøren lettere kunne ha oversikt alle objektene, og hvilken brannrisiko de representerer. I slike sammenhenger ble sjekklister ansett som overflødige. Samtidig uttrykte man at sjekklister var gode hjelpemiddel i enkelte tilfeller.