N C
o E
N C
o E
NordForsk administrerer seks Nordic Centres of Excellence (NCoE) i TFI.
De arbeider med ulike problemstillinger når det gjelder klima og
klima-endringer. I programperioden har mange deltakende forskere vært i dialog
på tvers av sentrene og fått til nye og nyttige samarbeid, med kontaktnett
i og utenfor Norden som de ikke hadde tidligere.
– Den forskningen som gjøres her er ekstremt viktig for å hjelpe oss til å
forstå klimaendringer. Ett av de største spørsmålene når det gjelder
klimaendringer er hva som skjer med kryosfæren, altså isdekket,
isbreer, permafrost, snø. De nordiske landene spiller virkelig
en global lederrolle i dette for å forstå det som skjer med
kryosfæren, sier professor Mark Serreze ved University of
Colorado og leder av ett av TFIs Scientific Advisory Boards.
Norbert Pirk leser av måleutstyr som bl.a. måler metanutslipp på tundraen på Svalbard.
DEFROST
Målet med DEFROST er å forstå hvordan endringer i kryosfæ-ren forårsaket av klimaendringer påvirker økosystemet, som igjen har en direkte innvirkning på klimaet. Senteret søker å bygge bro mellom klimamodellering, og forskning på kryosfæ-ren og økosystemet i Arktis. DEFROST har forskningsstasjoner på Svalbard og Grønland, og i Nord-Finland, Sibir og Abisko i Nord-Sverige.
– Klimasystemet er som en motor vi ikke forstår. Den har noen viktige knotter som vi skrur på, uten å vite hvordan mo-toren fungerer. Vi forsøker å gi et fullstendig bilde av hvordan klimaet samvirker med tundraens økosystem, og vi forsøker å gjøre det på en slik måte at vi kan komme fram til et
fullsten-dig svar. TFI har vært fantastisk i å gi oss en plattform der vi kan få til tverrfaglig samarbeid mellom eksperter på hav, land, atmosfære og klima.
– Professor Torben Christensen
N C
o E
N C
o E
CRAICC
Omfattende målinger av aerosoler gjøres i skogsområder, slik som på SMEAR II feltstasjonen i Hyytiälä, Finland. Aerosoler er ørsmå partikler eller flytende dråper i luft eller annen gass. De nordiske skogene er av like stor betydning for klimaet og klimaendringer som regnskogene.
– Skogen er veldig kompleks. En rekke gasser strømmer ut fra jorda, fra trærne, fra trestammer, fra røtter og fra barnåler. Og de har et viktig bidrag til det globale budsjettet av aerosoler, sier Dr. Docent Michael H.Boy.
Mindre sjøis og snødekke kan føre til økning i skipstrafikk, reiser og turisme, oljeutvinning, fiske og jordbruk. Vi mennesker har med våre aktiviteter mulighet til å påvirke oppvarming i Arktis. – Jo mindre is og snø vi har, desto varmere klima får vi. Og når vi får et varmere klima, får vi bedre forutsetninger for
skipsfart og andre aktiviteter som kan bidra til å øke oppvarmingen ytterligere, noe som betyr at snødekket blir redusert enda mer.
– Professor Markku Kulmala
N C
o E
N C
o E
Torben Christensen på vei ut til målestasjon på Svalbard Foto: Terje Heiestad
Michael H. Boy og Juho Aalto studerer målinger nær bakken på SMEAR II feltstasjon i Hyytiälä, Finland. Foto: Terje Heiestad
TUNDRA
NCoE TUNDRA studerer betydningen av beitende dyr på tundraen fra forskningsstasjoner ute i felten og i laboratorier. Økende vegetasjon tiltrekker seg varme til jorda, mens store hvite snøflater reflekterer varme fra sola tilbake. Tre dyrearter påvirker mengden vegetasjon; reinsdyr, som kan kontrolleres av mennesker til en viss grad, smådyr som lemmen, og en type bladspisende møll (insekt), disse to siste kan ikke kontrolleres på samme måte som reinsdyr.
– På tundraen har vi økosystemet – og vi har reindrift som en levevei. Vårt store mål er å kombinere disse i et system som kan omfatte økosystemet og livsgrunnlaget for de som lever av reindrift i nord, slik at de kunne sameksistere på en god måte.
N C
o E
N C
o E
Foto av beitende reinsdyr tatt av automatisk kamera ved målestasjon på tundraen, Kevo i Finland.
Torskens liv påvirkes av klimaendringer. Foto: Per Eide, Samfoto/NTB scanpix
NorMer
Marine økosystemer er under press både fra menneskeskapte kli-maendringer og rovdrift. Å utnytte havet på en bærekraftig måte under skiftende klimatiske og samfunnsøkonomiske forhold er en stor utfordring.
– Hovedsakelig er det hvordan klimaendringene påvirker torsken, den direkte påvirkningen dette har på torsken selv og torskestammen, men også på hele næringskjeden. Plankton og andre fiskearter som torsken er avhengig av gjennom ulike faser i livssyklusen, blir også påvirket og berørt av klimaend-ringene – og torskens reproduksjon blir direkte berørt.
Det nordiske samarbeidet – det nordiske nettverket gjen-nom det nordiske senteret – gjør vinduet mot verden mye
N C
o E
N C
N C
o E
N C
o E
SVALI
Den globale oppvarmingen fører til endringer i kryosfæren – det vil si alt frosset vann på overflaten av jorda. Dette fører til en stadig økende strøm av smeltevann og isfjell fra isbreene, og et stigende havnivå. Også nivået av ferskvann i havene øker, noe som påvirker havsirkulasjonen og den hydrologiske syklusen i Arktis. Disse forandringene skjer raskere enn forventet. For å kunne forutse hvor mye havnivået vil stige i fremtiden, trenger vi å øke vår forståelse og kunnskap. Hvilke årsaker kan vi se og hvilke prosesser er i gang, med hvilke konsekvenser?
SVALI har 17 partnere der alle de nordiske landene er representert. Mer enn to tredjedeler av SVALI-budsjettet brukes til senterets svært vellykkede forskerskole, hvor over 30 unge forskere er engasjert.
–Alle studenter skal veiledes av minst to ulike partnere og land i SVALI for å øke mobiliteten og kontakten mellom partnere og land i prosjektet. Dette er et svært viktig aspekt ved og en fordel for SVALIs Graduate School.
– Professor Jon Ove Hagen
Sine Munk Hvidegaard i forskningsfly måler isen og istykkelsen på breområder på Svalbard. Alle foto: Terje Heiestad