som en realpolitisk justering, der det er vanskelig å identifisere både forbindelser til
overordnede mål og grunnleggende begrunnelser. Problemet er aktuelt over hele
Nor-den, men har kommet tydeligst til uttrykk i Danmark. Der har politikerne uten suksess
forsøkt å selge TV2, det offentlig eide alternativet til lisensfinansierte DR, siden 2001
(Se Mortensen 2006). Historien så langt har i tillegg til flere EU-saker, også inkludert
en rekke kreative løsningsforslag om nye finansieringsmåter. Hittil siste utvikling
et-ter regjeringsskiftet høsten 2011 tyder på at salgsforsøket kan bli avblåst (Kott 2011).
Eksempelet formidlingsplikt illustrerer hvordan små, tekniske avpassinger kan
inne-bære vesentlige endringer av mediepolitikkens innretning. I dette eksempelet er
mar-kedsmekanismen en underforstått forutsetning som legges til grunn for en tilsynelatende
mindre justering. Det er ikke slik at markedsmekanismer nå er i ferd med å gjennomsyre
alle aspekt ved norsk mediepolitikk. Jeg hevder ikke at vi skal generalisere fra ett
til-felle. Det vi kan si, er at tilfellet ikke er enestående: Markedsmekanismer legges også
til grunn – uten større diskusjoner – i andre mediepolitiske spørsmål. Et ferskt eksempel
fra Norge er prosedyren for forhåndsgodkjenning av nye NRK-tjenester, innført i mai
2010 (Regjeringen 2010b). På engelsk har denne reguleringsformen en mindre
søvndys-sende tittel –”public value tests” – og det dreier seg om rutiner for å bedømme planlagte
nye offentlig finansierte medietjenester, inkludert en vurdering av markedsverdien i
kroner og øre (se for eksempel Moe 2010; Donders og Pauwels 2010). Grunnlaget er
altså tanken om at en kan slå fast den økonomiske verdien av en hvilken som helst type
medieinnhold. I norsk sammenheng er dette nytt, og det innebærer konkret blant annet
at Konkurransetilsynet for første gang blir direkte involvert i den samfunnsmessige
styringen av NRK. Det kan være gode argumenter for å legge markedsmekanismer til
grunn. For å vurdere og eventuelt utfordre slike argument må vi imidlertid først finne
fram til dem i de politiske prosessene – i de tilfellene argumentene overhodet er uttalt.
I denne artikkelen har jeg forholdt meg til mediepolitikk som inngripen i markedet
34
Nordicom-Information 34 (2012) 1
for å sikre visse mål. Det er bare én av flere tenkelige forståelser. Ulike medier – radio
og tv er nærliggende eksempler – har ikke alltid alle steder utgjort markeder som det
kan gripes inn i. En problematisering av tendensen med å ta markedet som startpunkt
og som grunntilstand for all mediepolitikk er også mulig. En slik problematisering er
særlig interessant når mediepolitikken, inkludert dens mange støtteordninger, skal
for-holde seg til stadig nye medier.
Noter
1. Det er uenighet om hvordan slike mediepolitiske mål bør formuleres. Den seneste utredningen om norsk mediepolitikk legger seg på et høyt abstraksjonsnivå og bruker stikkordene ytringsfrihet, mangfold og kvalitet for å betegne ”tre overordnede mål som har stått sentralt i utviklingen av det mediepolitiske feltet”, som deretter operasjonaliseres (NOU 2010:14, 18). For tidligere diskusjoner se Østbye (1995, 5ff) og Syvertsen (2004, 69ff). For en detaljert kritikk av begge disse, se Rolland (2008).
2. I 2011 ser det ut til at NRK har gått videre til et nytt begrep. I årsrapporten for 2010 (NRK 2011) har ”samfunnsoppdrag” veket plass for ”allmennverdi”, NRKs oversettelse av ”public value”, som BBC rundt 2004 adopterte fra den britiske regjeringens planer for reform av offentlig sektor (Moe 2010). 3. Se for eksempel Livingstone et al. (2007) for en diskusjon av begrepsparet forbruker-medborger, og
Livingstone (2005) for en god drøfting av begrepsparet ”audience-public”, som delvis tilsvarer det nor-ske publikum-offentlighet.
4. På norsk brukes av og til det mindre presise ”samfunnsgode”.
5. Prisene regnes per abonnent per måned. TV2 la ned påstand om kr 2,37 for 2007, kr 5,80 for 2008 og kr 8,70 for 2009. Nemnda satt vederlaget til kr 0,54 i 2007, kr 0,56 i 2008 og kr 0,57 i 2009 (Kabeltvist-nemnda 2009).
6. Et interessant spørsmål er hvorfor TV2 påtar seg allmennkringkasterforpliktelser mot retten til å få markedspris for tjenesten sin – en pris som selskapet per definisjon jo skulle kunne oppnå i markedet uten formidlingspliktregulering. Det kan argumenteres for at legitimiteten den formelle statusen som allmennkringkaster gir fremdeles er sentral for TV2 i denne sammenheng (Sjøvaag forthcoming).
Referanser
Braman, S. (red.) (2002) Communication Researchers and Policy-making. Cambridge, Mass.: MIT Press. Bruun, H., Frandsen, K. og Jauert, P. (red.) (2004) Forskning i mediepolitikk – mediepolitisk forskning.
Århus: Modtryk.
Donders, K. og Pauwels, C. (2010) ‘What if Competition Policy Assists the Transfer from Public Service Broadcasting to Public Service Media? An Analysis of EU State Aid Control and its Relevance for Public Broadcasting’, i Gripsrud, J. og Moe, H. (red.) The Digital Public Sphere: Challenges for Media Policy. Göteborg: Nordicom.
Donges, P. (red.) (2007) Von der Medienpolitik zur Media Governance? Köln: Herbert von Halem Verlag. Enli, G., Moe, H., Sundet, V.S., og Syvertsen, T. (2010) Tv – en innføring. Oslo: Universitetsforlaget. Freedman, D. (2008) The Politics of Media Policy. Cambridge: Polity Press.
Freedman, D. (2010) ’Media Policy Silences: The Hidden Face of Communications Decision Making’, The
International Journal of Press/Politics. doi: 10.1177/1940161210368292
Johansen, A. (2008) ’Skal stortingsmeldinger leses?’, Prosa 14(5): 38-41.
Kabel Norge (2011) ’Kulturdepartementet har gjennom Kabeltvistnemnda innført en ny TV 2 lisens for norske kabel tv-kunder’, pressemelding, 23.12.
Kabeltvistnemnda (2009) Avgjørelse sak 2/2008.
Karppinen, K. og Moe, H (2012) ’What We Talk About When We Talk About Document Analysis’, i Just, N. og Puppis, M. (red.) Trends in Communication Policy Research: New Theories, Methods and Subjects, Bristol: Intellect Books.
Kott, S. (2011) ’Regeringen vil beholde TV2’, epn.dk, http://epn.dk/medier/tv/article2565901.ece
Kulturdepartementet (KD) (2002) Ot. prp. nr. 107 (2001-2002) Om lov om endringer i lov 4. desember 1992
nr. 127 om kringkasting Konvergens mv.
Kulturdepartementet (KD) (2010a) Avtale mellom staten ved Kulturdepartementet og TV2 as om status som
formidlingspliktig allmennkringkaster.
Kulturdepartementet (KD) (2010b) Høringsnotat – forslag til regler om produktplassering og korte
Hallvard Moe Kultur- og kirkedepartementet (KKD) (2007) St.meld. nr. 30 (2006–2007) Kringkasting i en digital fremtid Kultur- og kirkedepartementet (KKD) (2009a) Kunngjøring – formidlingspliktig kommersiell
allmennkring-kasting i fjernsyn.
Kultur- og kirkedepartementet (KKD) (2009b) Møte med GET og Kabel Norge om formidlingsplikt på
mar-kedsmessige vilkår
Kultur- og kirkedepartementet (KKD) (2009c) Møte med Telenor/Canal Digital om kommersiell
allmenn-kringkasting og formidlingsplikt
Kultur- og vitenskapsdepartementet (KVD) (1988) Ot. prp. Nr. 53 (1987-1988) Lov om kabelsendingar. Larsen, H. (2010) ’Legitimation strategies of public service broadcasters: the divergent rhetoric in Norway
and Sweden’, Media, Culture & Society 32(2): 267-283.
Livingstone, S. (2005) ’On the Relation Between Audiences and Publics’, i Livingstone, S. (red.) Audiences
and Publics: When Cultural Engagement Matters for the Public Sphere. Bristol and Portland: Intellect
Books.
Livingstone, S., Lunt, P. og Miller, L. (2007) ‘Citizens, consumers and the citizen-consumer: articulating the citizen interest in media and communications regulation’, Discourse & Communication 1(1): 85-111. May, R.J. (red.) (2009) New Directions in Communications Policy. Durham: Carolina Academic Press. Michalis, M. (2007) Governing European Communications. Lanham: Lexington.
Moe, H. (2010) ‘Governing Public Service Broadcasting: “Public Value Tests” in Different National Contexts’,
Communication, Culture & Critique 3(2): 207-223.
Mortensen, F. (2006) ‘Catch 22: The Privatization of Danish TV2 vs. EU Rules on State Aid’, Mediekultur 9(2): 74-83.
Musgrave, R.A. ([1959] 1961) The Theory of Public Finance. New York: McGraw-Hill. NOU 1995: 8 Kringkastingssendinger i kabelnett.
NOU 1999: 26 Konvergens. Sammensmelting av tele-, data- og mediesektorene. NOU 2010: 14 Lett å komme til orde, vanskelig å bli hørt – en moderne mediestøtte NRK (2011) NRKs årsrapport 2010 – Gjør dagen bedre. Oslo: NRK.
Puppis, M. (2010) ’Media Governance: A New Concept for the Analysis of Media Policy and Regulation’,
Communication, Culture & Critique 3(2): 134-149.
Ramnefjell, Geir (2011) ’TV2 vant millionstrid’, i Dagbladet.no. http://www.dagbladet.no/2011/12/09/kultur/ medier/tv2/19359501/ (20.02.2012).
Regjeringen (2010a) Kongelig resolusjon 3.12: Endringer i forskrift til lov 4. Desember 1992 nr. 127 om
kringkasting (Kringkastingsloven).
Regjeringen (2010b) Kongelig resolusjon 23.4:Endringer i forskrift til lov 4. Desember 1992 nr. 127 om
kringkasting (Kringkastingsloven)
Rolland, A. (2008) ’Norwegian Media Policy Objectives and the Theory of a Paradigm Shift’, Journal of
Communication 58(1): 126-148.
Roppen, J. og Allern, S. (2010) ‘Journalistikkens samfunnsoppdrag’ i Roppen, J. og Allern, S. (red.)
Journal-istikkens samfunnsoppdrag. Kristiandsand: IJ-forlaget.
Sjøvaag, H. (2010) ’The Reciprocity of Journalism’s Social Contract: The political-philosophical foundations of journalistic ideology’, Journalism Studies 11(6): 874-888.
Sjøvaag, H. (forthcoming) ’Regulating Commercial Public Service Broadcasting: A Case Study of the Mar-ketization of Norwegian Media Policy’, International Journal of Cultural Policy, 2011.
Storsul, T. (2002) Tranforming Telecommunications. Democratising Potential, Distributive Challenges and
Political Change. Oslo: Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo.
Storsul, T. (2008) ‘Bakkenettet og allmennkringkastinga’, Norsk Medietidsskrift 15(1): 38-57.
Syvertsen, T. (2004) Mediemangfold – Styring av mediene i et globalisert marked. Kristiansand: IJ-forlaget. Østbye, H. (1995) Mediepolitikk – Skal medieutviklingen styres? Oslo: Universitetsforlaget.
HALLVARD MOE, Ph.D., Førsteamanuensis, Institutt for informasjons- og
medieviten-skap, Universitetet i Bergen, hallvard.moe@infomedia.uib.no
Nordicom-Information 34 (2012) 1, pp. 37-48