Samlaren
Tidskrift för
svensk litteraturvetenskaplig forskning
Årgång 91 1970
Svenska Litteratursällskapet
Detta verk har digitaliserats. Bilderna av den tryckta texten har tolkats maskinellt (OCR-tolkats) för att skapa
en sökbar text som ligger osynlig bakom bilden. Den maskinellt tolkade texten kan innehålla fel.
R E D A K T I O N S K O M M I T T É
Göteborg: Lennart Breitholtz
Lund: Staffan Björck, Carl Fehrman
Stockholm: E. N. Tigerstedt, Örjan Lindberger
Umeå: Magnus von Platen
Uppsala: Gunnar Tideström, Gunnar Brandeil
Redaktor: Docent U lf Wittrock, Hällbyg. 34 C, 752 28 Uppsala
Printed in Sweden by
m o ral o f the w ild est natu ralism but m y w o rld
is the aesthetical literature». I 18 8 9 g a han ut, i K ö b e n h a v n , b oken F ra det m od ern e A m e rik a s A a n d sliv , næ rm est et strid ssk rift, et flam m en d e o g sp ru d len d e v ittig an g rep p å U S A o g det ån d sliv H am su n m en te at lan d et så totalt m a n g let; en v old som harselas o ver dem okratiet, over alt som sk u lle v æ re så »stort», o ver farten o g p en ge jaget, o ver g an g stervirkso m h eten o g den feb erak tige jo u rn alistikk en . Ik k e en g a n g am e ri kanerens m åte å h ilse p å k u nn e H am su n tåle: »D ette H ow do you do er en lig e saa m e n in g s lös H ilse n , som en v e n sk a b e lig K n y tn æ v e eller et in d e rlig t Skæ ld sord ; bogstaveret o versat b iir det: » H vo rled es g ö r du g ö r?» ( . . . ) N a a r A m e rik an ern e h ilser, saa h ilser de a f a lle kræ fter.»
Sen ere — i 1 9 2 8 , u n d er tittelen Festin a Lente — reserverte H am su n s e g o g h y llet A m e rik a som en k u ltu reli storm akt. D e t er u om tv istelig at det österländ ske Festin a Lente (» D e h ar læ rt fo r m eget av R u ssern e» , sa A rn e G a r b o rg en g a n g til H am su n ) o g det am erik an sk e » g rasp as m u ch as you can an d as fast as you can» skapte e n slags syntese i K n u t H am su n s d ik t n in g.
D e t v i h ittil k jen n er til om K n u t H am su n s A m erik a-o p p h o ld er spredte k o m m en tarer, anekdoter, en kelte b rev, g je tn in g e r i litteratu r h isto rier etc. D essuten har en sven ske, P e r A x e l H ild e m a n , skrevet en höyst resp ektabel lic e n tiatavh an d lin g o ver em net. M an u sk rip tet lig g e r b o rtgjem t i et a rk iv et e lle r an net sted i Stock holm .
M e n i 1 9 6 9 g a G y ld e n d a l N o rs k F o rla g ut en b o k — K n u t H am su n o g A m erik a. D e n er fo rfattet a v H a ra ld S. N æ ss, p ro fesso r i S k a n d in avisk litteratu r ved U n iv e rsity o f W isc o n sin i M ad ison . D e t er en fy ld ig o g o v e rsik tlig a v h a n d lin g p å b o rtim ot treh u n d re sider o g N æ ss har ku n n et fy lle ig je n m an ge a v de lu k en e som tid lig ere har eksistert i litteratu rh isto rien om N o rg e s störste rom an forfatter.
B egyn n elsen v a r et fo re d ra g p ro fesso r N æ ss hold t ved A a rh u s U n iv e rsite t i 1 9 6 2 . Senere har fo rfatteren p lö y d d yp t i sto ffe t, sökt i b ib lio tek er o g tid ssk rifter o g aviser o g a lle m u lig e slags k ild e r fo r å sk a ffe seg et n o en lu n d e helt b ild e av H am su n s A m erik a-o p p h o ld . B o k e n er delt i tre hoved d eler: H am su n i A m e rik a , H a m sun om A m e rik a o g H am su n o g A m e rik a — pluss et tille g g som består i o p p tegn elser av fo lk som kjen te H am su n i U S A .
D e n förste delen k artle g g er, så go d t det lar seg g jö re , H am su n s fo r sk je llig e g jö re m å l i U S A . N æ ss trek k er frem m ye nytt sto ff, b rev og an ekdoter som kaster nytt lys. A lle re d e tid lig k jen n er m an ig je n den H am su n sk e tonen — v ittig , p å g ren sen til b ru talv ittig , som i en u t talelse om K r is t o fe r Ja n so n s bo k » M in n eap olis
198
Övriga recensioner
M ysterier» : » Je g fo rstaar at han nu s k riv e r p aa en b o k som heter »M in n eap o lis M y ste rie r» . J e g h ar ik k e læ st bo ken , m en etter titlen at döm m e, v ild e je g h e lle r slu ke en p a ra p ly en d at læ se den» (s. 8 2 ) . D e t h ar en v iss interesse å v ite at H am su n — til tross fo r h v a h an se lv senere sk u lle si — san n syn lig v is k o m i k o n takt m ed D o sto je v sk ij alered e i A m e rik a , n æ rm ere b e stem t F o rb rytelse o g S tra ff. I delen o m H a m sun om A m e rik a legg es h o ved v ekten p å en an a lyse av F ra det m o d ern e A m e rik a s A a n d sliv o g N æ ss k la rle g g e r en del a v de u rim elig h eten e H am su n i sin v o ld so m m e u ts k je llin g g jö r seg sk y ld ig til, h vorled es den no rsk e fo rfatteren bare eller nesten bare h ar tolket U S A etter eget fo rg o d tb efin n en d e. S æ rlig b iir dette ty d lig i N æ s s ’ in siteren d e g je n n o m g a n g av » A m e rik a i H am su n s d ik tn in g » , m eg et a v det H am su n k ritiserer i U S A b lir d reiet om o g o p p tre r i ren d rakt i fle re av fo rfatteren s rom an er.
D e n siste delen fo rsö k er å k la rle g g e h v o rle des A m e rik a k u n n e v ir k e som en fo rlö se r fo r det H am su n sk e dikteriet. E t ek sem p el: » H a m suns o b serv asjo n er o v e r A m e rik a s talere o g »sangere» o g deres ev n e — sæ rlig M a r k T w a in s — til å o v e rfo re noe a v sin m u n tlig e u m id - d elb arh et til det trykte ord v ise r d ik teren p å v e i til en n y stil» (s. 2 3 1 ) , den nye stilen som senere sk u lle in n eb æ re Su lt, M ysterier, A u g u s t trilo g ie n etc.
H a ra ld N æ s s ’ bok er g r u n d ig o g fa k tisk sp en nende. D e n b lir en v ik t ig k ild e fo r fre m tid ig e H am su n fo rsk ere.
A rn e Falck
R o b e rt D . Su th erlan d : Language and Lew is Car roll. Ja n u a L in g u aru m . Stu d ia M e m o ria e N ic o la i v an W ijk D ed icata. M o u to n , H ag u e. P aris 1 9 7 0 .
D e t fo rtelles at soldatene u n d er den fö rste v e r d en sk rig had de to bö k er m ed s eg ; b ib e le n o g A lic e in W o n d e rla n d av L ew is C arro l. S k u lle m an id a g fo reslå en b o k fo r soldatene, så m åtte det b li enten A lic e e lle r Jo s e p h H e lle rs Catch 2 2 . O g det er in g e n tilfe ld ig h e t at ja g p la s serer de to b ökene v ed sid en av h veran d re. D e n såkalte »nonsense» fin s det u ta llig e ek sem p ler p å i nettopp C atch 2 2 . » N o n se n s »-setn in ger — dvs. setn in g er som u m u lig g jö r e n h v e r lo g ik k o g lik e v e l er helt lo g isk e fo r d erved å b li k o m iske v rim le r det av i H e lle rs b ok, f. eks. K a p tein Y o ss a ria n som p åstår, at i o g m ed at han er g a l så kan de ik k e sende ham i k rig e n , o g leg e n som svarer v ed å stille spö rsm ålet: H v e m sk u lle de ellers sende? I A lic e : » B u t i d o n ’t w a n t to g o am o n g m ad p eo p le,» A lic e re m a r ked. »O h, yo u can ’t h e lp that,» said the C at;
Övriga recensioner
199
» w e ’re a ll m ad here, I ’m m ad . Y o u ’re m ad.» » H o w do yo u k n o w I ’m m ad ?» said A lic e. » Y o u m u st be,» said the C at, »or yo u w o u ld n ’t h ave com e here.»
E n an n en sid e v ed L e w is C a rro ll (o g E d w ard L ear, en an n en stor e n g elsk » n o n sen se»-dikter) er det ren e sp råk sp illet. D e t er v e l h elt åp en b art at L ew is C a r r o ll m å ha betydd m eg et fo r det som m ed et m o d ern e sp råk k alles K o n k re - tistisk ly rik k . U n d erteg n ed e h o ld er p å m ed en slik lite n u n d ersökelse. B e v is e lig er o g så at Ja m e s Jo y c e i Fin n eg an s W a k e v a r o pptatt av L e w is C a rro ll o g A lic e in W o n d e rla n d o g T h ro u g h th e L o o k in g G lass.
R o b e rt D . Su th erlan d s a v h a n d lin g tar o pp h ele det v id e p e rsp e k tiv e t i sp rå k sp ille t till L ew is C a rro ll, den n e u n d e rlig e dobbelt-n atur som e g e n tlig het C h a rles L u tw id g e D o d g so n og v a r m atem atik er o g L æ rer, sam t en a v de förste v ir k e lig e a m a tö rfo to grafer. H a n b le så til den g rad b egeistret fo r an ag ram m er at han o m skapte seg selv (e lle r sitt d ik ten d e jeg) v ia L u t w id g e = L u d o v ic = L o u is o g C h arles (C arolu s) til L e w is C arro ll.
Su th erlan d s b o k er en n y d e lig sak p å b o rti m o t 2 5 0 sid er o g fo rfatteren s tese er at C ar- r o ll’s »in terest in la n g u a g e w as fa r m o re e x te n sive in scope, an d his lin g u istic in sig h ts fa r m o re sop histicated , th an has co m m o n ly been supposed» (s. 1 3 ) . D e fö rste 7 0 sid ene tar o pp det v i v e t o m C arro ls lin g u istisk e studier. H e r er m an g e u sik k erh etsm o m en ter fo rd i fo rfatteren o fte m å g jette seg til, v ia fo r sk je llig e o p p ly s n in g e r fra d a g b ö k er, h v ilk e b ö k er in n en o m rå det C a rro ll leste. Su th erlan d er im id le rtid m eg et fo rsik tig o g hans red eg jö relse v ir k e r h e d e rlig o g k lo k . P å et sted b lir k an sk je g je tn in g e n v åg- halset. E tter å h a sitert fr a C a rro lls d agb ok, h v o r fo rfatteren sk riv e r at h an v il » fin ish M ill and d ip in to D u g a ld Stew a rt», s k riv e r Su th er lan d : » H e is u n d o u b ted ly r e fe r rin g to Jo h n Stu art M il l’s A System o f L o g ic ( 1 8 4 3 ) .» M e n han s k riv e r ik k e noe m er om h v o r fo r det sk u lle v æ re så u tv ilso m t. R esten av b o k en er v ie t en g r u n d ig studie i L e w is C a rro lls b ru k av den ne lin g u stisk e læ rd o m , u n d er ru b rik k e r som » S ig n s» , » N a m e s» , » A m b ig u ity » , »Soun d and Sense» o g » W o rd M a g ic » .
J e g er in g e n lin g u is t o g h ar lest Su th erlan d s a v h a n d lin g som litteratu rh isto rik er. Sid e n dette er det fö rste store arb eid et o v e r C a rro ll b lir b o k en , b are i eg en sk ap a v den saken b an e brytende. D e n er strin g en t o g fo rfatteren er så fo r sik tig o g k la r i sin e red eg jö relser, at je g er im p o n ert. A t L e w is C a r r o ll v a r en stor d ik ter står u im otsagt, at h an o gså v a r en eksp ert i lin g u stik k h ar Su th erlan d k u n n et v ise p å en o verb ev isen d e m åte. D e t er en hak e v e d b oken. F o rfatteren d isk u tere r o verh o d et ik k e et m o n u
m en talt v e rk in n en g en ren : A lfr e d L ie d e ’s D ic h tu n g als S p ie l ( 1 9 6 3 ) som i to b in d tar o p p sp rå k sp ille t o g sp råk lek en s h isto rie h elt fra b eg y n n elsen av o g fre m til Jo y c e o g C h ristia n M org en stern . D e r fin s bl. a. h ele 7 0 sid er om L ew is C a rro ll. Su th erlan d v ille sik k ert hatt en del nytte a v å lese Lied e.
I en seriös an m eld else så p le ie r m an k an sk je ik k e å avslutte m ed sitater fr a en » non sen se »- d ik ter, m en la m e g få g jö re det lik e v e l — den n e ene g an g en : » It’s a great h u g e g am e o f C hess th at’s b e in g p layed — a ll o v e r the w o rld — i f this is the w o rld at all, yo u k n o w !» (T h ro u g h the L o k in g G la ss.)
A rn e Falck
Jo s e p h H . W a ld m e ir: A m erican N o v els of the Second W orld War. M ou ton . T h e H a g u e & P a ris 19 6 9 .
D e t an d ra v ä rld sk rig e t h ar m e r än n å go n a n nan h än d else p å v e rk a t ro m a n fö rfa tta rn a i U S A . W a ld m e ir h ar i sin u n d e rsö k n in g fö rteck n at 2 5 0 rom an er, som a lla h ar det g em en sam t att de sk ild ra r strid sh an d lin g ar. A v s ik te n h ar v a rit att k a rtlä g g a attityd ern a hos fö rfa tta rn a till k r i gets b lo d ig a h an tv erk och till den o n d sk a som fra m b rin g a t det, m en också att se i v ilk e n m ån n å g ot intresse h ar fu n n its fö r k au salresone- m an g , v a rfö r an d ra v ä rld s k rig e t u pp stått och v ilk a fö ljd e rn a b liv it.
W a ld m e ir tycker sig fin n a en k la r sk illn ad i syn en p å v ä rld s k rig e t 1 9 1 4 - 1 8 jä m fö rt m ed I 9 3 9 ~ 4 5 - F ö rsta v ä rld s k rig e t fö rd ö m d es av n ä s tan a lla som sk rev om det, som n ågot sm u tsig t och fö rn ed ra n d e. M a n v a r c yn isk och d e sillu sio n erad , »a lo st gen eration » som fö rlo ra t tron p å v ä rd e n och ideal. E fte r 1 9 4 5 m ö ter m an d ärem ot en in s tä lln in g som k o rt k an k a ra k te ri seras m ed fö lja n d e o rd a v h jä lte n i Irw in Sh aw s T h e Y o u n g L ion s: »I b e lie v e in the w ar.» Stilistisk t in flu e ra d e a v H e m in g w a y , m o ra lis k t a v 30-talets sociala k r it ik i ro m a n fo rm — Stein b eck, F a rre ll, D o s Passos — d ro g m an u t p å k o rståg m o t det onda. M ä n n isk a n v a r i g ru n d e n g o d ; strid en m o t fascism en in n eb ar m otstånd m o t id éer som fö rn ek ad e den n a g ru n d san n in g. K r ig e t i sig v a r in te roten t ill det onda. » T h e w riters saw th e w a r as a stru g g le ag ain st a p o litic a l an d social p h ilo so p h y w h ose am o rality an d cru elty th ey fo u n d so d an gerous an d rep u g n a n t as to ju stify the b lo o d sh ed an d th e viciou sn ess en tailed in d estro yin g it. » D e n n a W a ld m e irs h u vu d tes u teslu ter n a tu rlig t v is in te att fö rfa tta rn a o fta ställt s ig k ritisk a till k rig e t som m ak tm ed el, m en en ö v e r v ä ld i g an d e g ru p p h ar sett det som ett m in d re o n t m ed v ilk e t m an k an fö rd riv a ett större.
