Kammergraver fra vikingtiden i Vestfold

Kammergraver fra vikingtiden i Vestfold

Stylegar, Frans-Arne

Fornvännen 2005(100):3, s. [162]-177 : ill.

http://kulturarvsdata.se/raa/fornvannen/html/2005_161

Ingår i: samla.raa.se

Kammergraver fra vikingtiden i Vestfold

av Frans-Arne Stylegar

Stylegar, F-A. 2005. Kammergraver fra vikingtiden i Vestfold. (Viking Period chamber graves in Vestfold.) Fornvännen 100. Stockholm.

Viking Period chamber graves are often considered a South Scandinavian, or even Danish, phenomenon. The Norwegian material has largely been disregarded. In several surveys published in recent years, only two burials in wooden chambers are mentioned from Norway, one from 0stfold in the SE and one from Sogn og Fjordane in W Norway. Several other ex-amples are, however, known from Norway, particularly from lhe Oslo Fjord area. The present paper deals mainly with five barrow cemeteries ex-cavated by Nicolas Nicolaysen in Hedrum parish in Vestfold in the late

191b century. It is argued that 15 ofthe Viking Period burials from these cemeteries were in fact chamber graves of well-known types. Furthermore, the question is posed whether this aristocratic burial custom in Vestfold may reflect the influence ofthe proto-town of Kaupang, located only a few kilometres to the south of Hedrum.

Erans-Arne Stykgar, Eytkeskonservaloren i Vest-Agder, Servicebaks 5 / 7 , NO-4605 Kristiansand, Norge

fransarne.stylegar@vaf.no

I 1880- og 1890-årene undersökte an tikvar Ni-colay NiNi-colaysen en hel serie med gravplasser i Hedruin, i Lågendalen nord i nåvaerende Lar-vik k o m m u n e . Mange av gravhaugene på disse feltene viste seg å inneholde begravelser fra vi-kingtid, flere av dem med rikt gravgeids. Mer enn én forfatter har påpekt likheter i gjen-standsmaterialet fra Hedrumfeltene på den ene side, og funnene fra Kaupang, få kilometer Ienger s0r, på den a n n e n (Blindheim 1981, s. 41 ff; Larsen 1982). Likdedes har man vist til sammenhenger i formforrådet mellom Hed-rummaterialet og aristokratiske begravelser av sorskandinavisk type i Oslofjordområdet, som skipsgraven fra Gokstad tig kammergraven fra Haugen i Rolvsoy (fig. 1; Nicolaysen 1886, s. 36). Det er imidlertid et trekk ved den indre gravbygningen i en del av gravene fra Hedrum som enda klarere viser förbindelsene mellom disse og det sorskandinaviske o m r å d e t Et fler-tall av de u b r e n t e begravdsene på de feltene Nicolaysen undersökte, fant han nemlig ned-skåret i u n d e r g r u n n e n u n d e r haugen, i

regd-messig firkantede fordypninger, tildels av bety-delige dimensjoner.

Denne spesielle gravformen har vaert gjen-stand for en god del diskusjon i årenes lop (Schetelig i g i 2 ; Sj0vold 1944; Larsen ig82) -uten at man har kunnet peke på noen egentli-ge paralleller, og uten at det kan sies at man har kommet frem til enighet om hva Nicolaysens »firkantede nedgravninger» faktisk represente-rer. Sett i et komparativt, sorskandinavisk per-spektiv, kan det imidlertid ikke vaere saerlig tvil om at vi har å gj0re med kammergraver, mer el-ler mindre av samme type som kjennes fra en del gravplasser i det vestlige Danmark og i Uppland, og med konsentrasjoner omkring de tidlige byene Hedeby og Birka. Hittil har imid-lertid fenomenet kammergrav stort sett ligget utenfor diskursen om vikingtidens gravskikk i de nåvaerende norske landskapene - mens del norske gravmaterialet i all hovedsak ikke har blitt trukket inn i den internasjonale diskusjo-nen 0111 kaininergiavskikken.

16 2 Frans-A rne Stykgar

•

:

;

Fig. i. Rekonstruksjon av kammergraven fra Hau-gen i Rolvs0y, 0slfold. Illustrasjon: Arkikon. — The chamber grave from Haugen, Rolvsoy, 0stiold. Reconstruction.

Kammergraver i Skandinavia

Med kammergraver menes i d e n n e sammen-heng gräver der den döde ikke har v a r t fraktet til gravstedet i en kiste av tre, men der kisten istedet er bygget på gravstedet og ikke har vaert flyttbar. Oftest består kammeret av en utforing med liggende eller stående treverk längs side-ne av en rektangulaer eller kvadratisk side- nedgräv-ning. Kammergraver i d e n n e bctydningen fin-nes også i eldre j e r n a l d e r - mest utbredt er de i Danmark, men eksempler kjennes også fra Sverige og Norge (fig. 2). Fra yngre romertid har vi eksempler fra Saetrang på Ringerike, Avaldsnes i Rogaland og Lillajored i Bohuslän, og fra folkevandringstid Krosshauggraven i Klepp på Jaeren, Torsätragraven fra Uppland ö g e n grav vid Lilla Karby i Täby (Christie 1843; Slomann 1959; Lamm 1973; Magnus 1975; Grönwall & Werthwein 2004). Mindre kjent er et tomret kammer fra folkevandringstid fra Vest-rum i HedVest-rum. Det var tilsyndatende konstru-ert på samme vis som gravkamrene i Gokstad-og Osebergskipene (Augestad i g i 8 , s. 41 ffj. Långt de fleste kaminergraver er imidlertid fra vikingtid.

På gravf eltene i Birka i Mälardalen er det av-dekket 111 kammergraver (Gräslund 1980, s. 27; Ringstedt i g g 7 ) . Ellers i Sverige er kam-mergravene uvanlige, men det finnes spredte eksempler (Stolpe & Arne 1 gi 2; Gräslund 1980; Jakobsson ig8g) i Uppland (Vendel, Långtora,

Tibble), Gästrikland (järvsta), Västergötland (Hov), Jämtland (Gällö) og Ångermanland (Holm). Videre er kammergraver representert på tre gravplasser i Skåne - Norrvidinge, Stävie og Råga Hörstad (Baudou igÖ5; Eisenschmidt 1 gg4; Svanberg 2003, nr 218—18, 218—67, 21 g— 53, 217—6). En kammergrav er avdekket i Frö-j d på Gotland (»Graven i åkern», se Carlsson

' 9 9 9 )

-I Danmark og Nord-Tyskland er det belagt et tyvetalls gravfelt og gravgrupper med til sam-men nesten 60 kammergraver. De fleste skriver seg fra Hedeby og området rundt: 10 anlegg fra »kamniergravfeltet» innenfor halvkretsvol-len og 5 fra det såkalte »Sudgräberfeld», for-uten 6 fra gravfeltet i Siiderbrarup (Ängeln) og

1 2 fra Thumby-Bienebek (Schwansen). I storre antall er kammergraver for övrig kun belagt på gravfeltet Stengade II (Langeland; Miiller-Wille 1 gg 1, s. 181). Så långt kjennes ingen kam-mergraver på Sjaelland (Kleiminger i g g s ) .

Kaminergraver av skandinavisk type kjen-nes likdedes i Russland og Ukraina.

På Kontinentet o p p t r e r kaminergraver fra merovingisk og karolingisk tid på saksiske, fran-kiske og thuringiske gravplasser (Muller-Wille

i g g 1, s. 183). Fra den tidlige delen av perio-den har vi dem også i det angdsaksiske Eng-land (f.eks. Prittlewell i Essex, jfr MoLAS

2 0 0 4 ) .

Av de danske kammergravene som kan da-teres naermere enn til vikingtid, er samtlige fra goo-årene (Miiller-Wille i g g i ) . Hovedmeng-den av Birkagravene tilhorer også det 10. år-h u n d r e , men år-her opptrer kammergravene alt i 800-ärene (Gräslund 1980).

Kammergraver i Norge utenfor Vestfold

Vender vi oss til de nåvaerende norske landska-pene, finner vi ogsä ber et lite antall gräver som i laglitteraturen har blitt betegnet som kam-inergraver. Det dreier seg for det ftarste om en ikke-fagmessig utgrävd, men meget rikt utstyrt

Kammergraver fra vikingtiden i Vestfold 163

Fig. 2. Vikingtids kammergraver i Norden. Kun lokaliteter er vist Kart: F-A. Stylegar — Viking Period chamber graves in the Nordic countries. One dot per si-te, regardless of grave number.

164 Frans-A rne Stykga r

Fig. 3. Plan og sektion av grav-kammeret i Tussehaugen på Byg-stad i Sunnfjord. Etter Schetelig

1 g 1 2, fig. 501. —The burial cham-ber in "Tussehaugen", Bygstad, Sunnfjord.

grav fra Haugen i Rolvsoy (Stylegar 2003). Vel-kjent er også kammeret i Tussehaugen på Byg-stad i Sunnfjord (fig. 2; Schetelig i g i 2 , s. 21 1 fj. Disse to gravene finnes da også opptatt i det nyeste oversiktsverket över kammergravskik-ken i vikingtid (Eisensdnnidt i g g 4 ) .

En rekke andre - etter min oppfatning sik-re - kaminergraver er ikke med i Silke Eisen-schmidts översikt Arkeologen Karl Rygh 1111-ders0kte i 186g to gravhauger på Hegge i Stein-kjaer, som begge viste seg å imu-holde spor et-ter tomrede, rektangulaere kamre (Rygh 1870, s. 15 ff). Andre kammergraver i Tröndelag har vi fra Fasteraune i Skatval og Klingen i Namsos (Rygh 1913, 8. 6 ff, 1914, s. 15 ff)- Ytterligere en kammergrav i d e n n e regionen har vi fra Val i Bjugn, der det om en langhaug heter: »Ved

midten var i 10' laengde og 6' bredde opkastet en fordybning i grunden, og deri fandtes to skeletteraf nbraendte lig. De lå lige ved siden av hinanden, hovederne i S... Ei spor af oldsager» (Undset 1874:8). Utgraveren, Ingvald Undset, daterer graven til yngre j e r n a l d e r og nedgrav-ningens storrelse plasserer den blant kammer-gravene.

Lenger nord längs kysten har vi også en kammergrav. Fra et gravfelt på Hagbarthol-men, Steigen i Nordland, skriver seg en meget rik kvinnegrav fra yngre vikingtid (Tromsö mu-seum 5281). Graven, som blant a n n e t inne-holdt mer enn 1000 glassperler, fantes u n d e r flat mark, i en 2,1 x 1,6 m stor nedgrävning med en dybde på inntil 0,5 m. Det var spor et-ter indre trekledning.

Kammergraver fra vikingtiden i Vestfold 165

Fig. 4. Vestfold, med lokaliteter nevnt i tek-sten. Kart: F.-A. Style-gar. — Vestfold, with sites mentioned in the text.

' V

71"

K

På Vestlandet er heller ikke kammeret i Tus-sehaugen en så enslig svale som man kan få inntrykk av. Fra Kyrkjeeide i Stryn har vi en rikt utstyrt kvinnegrav i en nedskjaering utformet med trekledning (Bergen museum 8953). I en annen rik grav, fra Veka i Voss (Bergen mu-seum 6228), der den döde kvinnen blant an-net hadde fått med seg en meget stor perle-oppsetning, en armring av s0lv og en volvestov av j e r n , fantes det rester av »en traekiste som syntes at ha utfyldt hele graven». Vanskdigere å tolke er en mannsgrav fra Sorheim i Etne (Bergen museum 12055). Her fantes på hun-nen av en gravhaug en grunn, 1,80 x 0,75 m stor nedskjaering omgitt av fire stolpchull med samme orientering som nedskjaeringen. De fi-re stolpehuUene så ut til å vaefi-re fi-rester av en

byg-ning, 2,4 111 läng og 1,8—2 m bred. En rimelig tolkning er at det dreier seg om en gravbygning i form av et tomret kaminer. Ellers har en kam-mergrav nylig kommet for dagen på Revheim i Stavanger (Sorheim et al. 2004).

Hva så med 0stlandet? Fra Giidim i Rakke-stad, 0stfold, nevner Anders Lorange et tom-ret kaminer i en stor gravhaug (Lorange 1869, s. 6g). Nevnes skal også en gravhaug som Lo-range undersökte på Gimmen i Idel, og som in-neholdt et »gulv» av treverk (Lorange 186g, s. 62 I). I förbindelse med Nicolaysens under-sökelse av en gravplass pä Englaug i Loten fremkom en rektangulär, steinsatt nedgräv-ning med bevarte rester av en innvendig tre-kledning (Nicolaysen 1881; jfr Engelstad i g 2 7 ) . Antagelig er det også en kammergrav det som

166 Frans-Arne Stykgar

beskrives fra Björke i Sörum (Liljegren 1823, XGIII, jfr Rygh 1877,8. 151, som dessuten nev-ner enkelte andre mulige kammergraver).

Det bor videre nevnes at i enkelte norske landskap utgjor en annen type »kamre», byg-get av rullestein eller heller og med klare refe-ranser til gravskikken i en eldre periode, et lite men distinkt innslag blant vikingtidsgravene. Enkelte kjennes fra Vestfold (Brunlanes, se Nicolaysen 1887), men de er vanligere i Vest-Norge fra Jaeren og nordover (Schetelig 1912; Sjovold i g 4 4 ) . Disse »kamrene» er oftest ve-sentlig mindre enn hellekistene fra eldre jern-alder i de samme områder. På Jaeren finnes et par gräver i steinbygde kamre som har dimen-sjoner som kan sammenlignes med de kam-mergravene som her diskuteres (smln. S01-heim et al. 2004).

En saerskilt type »kammergraver» ntgj0r selv-sagt kamre om bord i gravskip/-båter. Fra Vest-fold kjenner vi slike fra Oseberg og Gokstad, og dessuten i en båtgrav på Kaupang (Blindheim

1995). For övrig er det kun skipsgravene fra Tune, Storhaug og Gronhaug og båtgravene fra Hohnedal, Osnes og R0yrvik stim har kamre (Miiller-Wille 1970, s. 77).

Nagkr og treverk i gräver

Charlotte Blindheims undersökelser av grav-feltene på Bikjholberget på Kaupang i Tjölling avdekket et bredt spekter av gravfönner (Blind-heim 8c Heyerdahl-Larsen i g g 5 ) . Men forövrig har det vaert et problem i den norske diskursen om gräver med ubrent lik fra vikinglid at inan i mange tilfdler nokså ukriiisk har r d a t e r t en-hver grav der rester av tre finnes til kistegraver, og enhver grav som inneholder klinknagler og spiker til bätgraven Håkon Sheteligs (1917) översikt över samllige norske båtgraver er et godt eksempel. Her bestemmer han gräver med bare et fätall klinknagler og spiker - helt ned til én eneste nagle - som båtgraver. Rik-tignok dreier det seg i de fleste tilfdler om branngraver, men han inkluderer også endel inlunnasjonsgraver, blant annet fra Hedrum, i sin katalog.

Tidligere, för Sheteligs tid, hadde flere tolk-ninger vaert fremme i diskusjonen om hva nag-lene i gravene representerte. Nicolaysen (f.eks.

1887, s. 38 fj regnet dem i flere tilfdler som rester av et trelokk som hadde ligget över gra-ven, mens Lorange (1869, s. 62 f) på et tids-punkt var tilboydig til å tolke nagler og treverk som spor etter gulv som liket eller krema-sjonsrestene hadde vaert lagt på.

I det norrone området utenfor Norges gren-ser förekommer, ved siden av begravelgren-ser i båt og kistegraver, såvel kammergraver som begra-velser i vognfading eller-kasse (Roesdahl i g 7 8 ) , i pulk (Gräslund 1980, s. 25) og i slede (Sind-baek 2003). Det er ingen åpenbar grunn til at ikke biidet skulle vaere like sammensatt i Nor-

ge-I d e n n e saninienhengen er det altså kam-mergravene som opptar meg.

Kammergravenes dimensjoner - Birka

Sikre kammergraver har vi bare med å gJ0re dersom treverk er bevart. Men selv da kan det vaere vanskelig å skille klart mellom kammer-graver og gräver der en (lik-) kiste er satt ned. I sin gjennoingang av Birkamaterialet försöker Ann-Sofie Gräslund (1980, s. 27) å företa en grenseoppgang mellom de to gravtypene ba-sert på lengde, bredde og dybde av de ulike an-leggene. Hun inedgir at dimensjonene ikke vi-ser noe entydig skille mellom kaminer- og kis-tegraver, men setter försöksvis skillet ved en bredde på 1,2 m. Likevel regner hun seks grä-ver med bredde mindre enn 1,2 ni - den sma-leste av dem er o,go m bred - med til kammer-gravene. Disse tar hun med enten fordi det er funnet spor av trevegger på innsiden av ned-grävningen, fordi graven inneholder en heste-plattform eller fordi gravgodset i den er av sam-me karakter som i kamsam-mergravene.

Birkas kammergraver har dermed bredder som varierer fra 0,9 m til 2,8 m, med en klar konsentrasjon mellom 1,5 og 1 ,g m pä gravfel-tet nord for Borg og mellom 1,2 og 1,9 m i Hemlanden (Gräslund 1980, s. 30). For kiste-ne ligger bredden inkiste-nenfor spenkiste-net 0,35 m og 0,8 m (1980, s. 15). 9 2 % av kistene er mellom 0,4 m og 0,65 m (1980, s. 16).

Lengden av kammergravene i Birka - fra-trukkel lengden av hesteplattlorinen der slike finnes - varierer mellom 1,5 og 3,95 111, långt de fleste ligger mellom 2,0 og 2,g m. Lengden

Kammergraver fra vikingtiden i Vesljöld 167

på kisten i kistegravene (voksne individer) lig-ger derimot mellom 1,55 og 2,4 m, med över 80% av kistene mellom 1,8 m og 2,15 111.

Hva dybden angår, varierer den mellom 0,6 in og 2,5 m, med et klart tyngdepunkt mellom 1,1m og 2,0 m. I Birkamaterialet synes kam-mergravene i allminndighet å vaere dypere enn kistegravene.

Kammergravenes dimensjoner - Danmark Forholdene i Danmark og Nord-Tyskland er se-nest analysen av Eisenschmidt (1994).

Kammergravene i hennes materiale har leng-der som varierer mellom 1,8 m (Thumby-Bie-nebek, K 72; Lousgaard, gr. 28) og 6,75 m (Nordhaugen i Jelling). 8 0 % av kammergrave-ne ligger dog inkammergrave-nenfor spenkammergrave-net 2,0 m og 3,1 m, ined över 50% mellom 2,00 og 2,65 m - altså et resultat som samsvarer med det Gräslund fant i Birka.

Bredden varierer mellom 0,90 m (Brårup) og 2,80 m (Stengade I, gr. 3). Henimot 9 0 % av kammergravene er imidlertid mellom 1,20 og 2,20 m brede (50% mellom 1,20 og 1,60 m ) . Igjen er det tall som er sammenlignbare med de fra Birka.

70% av kammergravene i Danmark har et lengde-bredde-forhold på 3:2, mens kvadratis-ke kamre er sjeldne. Enkvadratis-kelte kamre har et tra-pesförmet plan (Stengade II, gr. JN; kvinne-graven i Brandstrup III).

Det er stor variasjon i dybden, men bare i et fätal] tilfdler er kamineriwyden kjent I Eisen-schmidts materiale varierer dybden på ned-grävningen mellom 0,40 m (Stengade II, gr. AY) og 2,10 m (Hedeby, K III). Generell synes imidlertid kammergravene i Danmark å vaere g r n n n e r e enn de i Birka.

Eisenschmidt finner at kistegravene i ho-vedsak er vesentlig smalere enn kainmergrave-ne, men at det kan vaere vanskelig å skille små kaminergraver fra store kistegraver (Eisen-schmidt igg4, s. 17). Den st0rste kisten i hen-nes materiale maler 1,00 gånger 2,20 m. Gjen-nonisnittsbredden er imidlertid ikke storre enn 0,46 m, og henimot 8 0 % av kistene er mel-lom 0,30 og 0,60 m brede.

I det danske funnniaterialei kompliseres fors0kene på å läge et klart skille mellom

kiste-og kammergraver av en tredje gravtype, sjakt-gravene (»jordgraver») - g r ä v e r uten spor etter kammer eller kiste, men av betydelig st0rre di-mensjoner enn det som ville vaere n0dvendig for å romme lik og gravgods (se også Fennö Muyingo 2000). På kjente vikingtidsgravplas-ser som Söndre Onsild og Hingelbjerg er slike store nedgravninger uten spor av indre tre-konstrnksjon temmelig utbredt (se f.eks. Roes-dahl i g 7 8 ) , og en sjaktgrav ble så sent som i

1997 undersökt i Birka (Fennö Muyingo 2000). Eisenschmidt finner at store nedgravninger uten spor av treverk faller i to klare grupper: de som har bredder mellom 1,25 m og 1,40 m, og de som er över 1,70 m brede. Etter Eisen-schmidts oppfatning bor den forste gruppen oppfattes som en egen type, sjaktgravene, mens den andre bor regnes til kannnergravene. Hun setter dermed grensen for kaminergraver, i de tilfdler der det ikke er påvist spor etter treverk, ved en bredde på minst 1,50 m ( i g g 4 , 8. 23 fj-Eisenschmidts definisjon er således noe strenge-re enn Gräslunds.

Kainmergravene i Birka er nesten alltid ori-entert naermest V-0. Det samme er tilfelle for de danske kammergravene, som for jordfes-tegraver fra vikingtiden i Danmark generell. På del danske området er det nokså vanlig med to-delte kanne. En slags t o d d i n g har vi også i Birka, der det i 20 tilfdler linnes saerlige rom i fotenden av graven der en ofret hest har sin plass. Disse hesteplatdörmene er vanligvis like länge som kamrene er brede, og hestene er all-tid plassert vinkdrett på gravens lengderet-ning. Plattformene ligger oftest på et noe h0y-ere nivå enn kammh0y-erets b u n n , og trolig har hesten vanligvis vaert plassert utenfor gravkain-ineret (Gräslund 1980, s. 4 1 ) . Når det gjelder selve trekonstruksjonen i kammeret, er varia-sjonen stor (Eisenschmidt igg4, s. 25 ff).

Som tilfellet er med noen av Birka-gravene, faller også enkelte av de norske kammergrave-ne kammergrave-nevnt ovenfor, utenfor Eisensdimidts defi-nisjon. Men de omfattes på den annen side av de vurderinger som var utgangspnnktet for hennes definisjon, nemlig Jan Peder Lamms mer praktiske definisjon av hva en kammergrav er - nemlig gräver der den döde ikke har vaert fraktet til begravelsesstedet i en kiste av tre.

168 Frans-Arne Stylegar

O

o Q

Kammergrav Q

Båtgrav (g)

oO

o

o

O

O ö W ° o

t>6°

Fig. 5. Gravfeltet på Bjerke i Hedruin. Rekonstruksjon basert på Tonning 2003. —The cemeteiy at Bjerke in Hedruin parish.

men der gravgjeniniet istedet er tomret på grav-stedet og ikke har vaert flyttbart (Lamm 1973, s. 84). Som i Birka og i Danmark, finnes det i det norske materialet et lite antall gräver med indre utföring av tre og med diniensjoner stim klart övergår de fleste kistegravers, men som ik-ke når bredder på 1,2 m (Englang, Kyrkjeeide, VekaogFasteraune). Den smaleste av disse gra-vene (Fasteraune) var ikke bredere enn 0,75 111; de 0vrige ligger mellom o,g 111 og 1,2 m. Når det gjelder gravene i Hedrum, m0ter vi ikke problemet med disse små kammergravene, og j e g vil derfor folge Eisenschmidts definisjon:

Kammergraver er gräver ined en indre tre-konstruksjon, en lengde på minst 2,0 111 og en bredde på minst 1,2 111. Gräver uten spor etter cn indre trekonsiriiksjon, men som har en bredde i b u n n e n på minst 1,5 m, be-tegnes også som kammergraver.

La oss så vende blikket mot Vestfold og Lägen-dalen.

Kammergraver i Hedrum

I årene 1884— i8g4 nnders0kte Nicolaysen fle-re gravfelt med storfle-re eller mindfle-re innslag av vikingtitlsbegravelser (se »Larsen U182; Tonning

2003). De gravplassene som er interessante for oss i d e n n e sammenheng, er Nes, Nordre Far-men, Söndre Farmen og Bjerke (fig. 5—7; Nicolaysen 1885, 1888. 188g, i 8 g5) . På alle

disse gravfeltene avdekket Nicolaysen

jordfes-tegraver i form av regelmessige, rektangulaere

nedgravninger i g r a n n e n u n d e r hauger. Til-svarende anlegg har senere også fremkommet på Gj0nnes (Sjovold U144, s. 67 ff). Totalt har vi kjennskap til 2g gräver av d e n n e typen i H e d r a m . Det er blant disse gravene at kam-mergravene etter min mening finnes.

Disse gravene er altså nedskåret i auren, men dybden varierer. Den dypeste av samtlige skjelettgraver var den i haug 2 på S0ndre Far-men, som var 1,20 m dyp. De grunneste grave-ne er ikke mer enn 30—40 cm dype; gjennom-sniitsdybden er ca 65 cm.

Med hensyn til lengden, varier den fra 2,0 til (i,o 111. Gjennomsnittet ligger på ca 2,g m.

Fig. 6. Gravfdtet på Nes i Hedrum. Rekonstruksjon basert på Tonning 2003. —The cemetery at Nes in Hedrum parish.

Kammergraver fra vikingtiden i Vestfold 16g

0

OoQO

O ® |

4feo

0

O

0

O

(•) Kammergrav

(B) Jordgrav

(Ö) Båtgrav

(?) Kistegrav

O

O

men mange av gravene er godt över 3 m länge. I de lengste gravene har et hesteskjelett så å si uten unntak vaert anbragt ved sorenden. Alle jordfestegravene i Hedrinn har en mer eller

mindre tydelig N-S-orientert retning. For noen av gravenes vedkommende er Ni-colaysen eksplisitt med hensyn til förekomsten av en indre trekonstruksjon. Folger vi Eisen-schmidts definisjon, er de av disse nedgrav-ningene som har en lengde på minst 2 m og en

bredde på minst 1,2 m altså å regne som kam-mergraver. Det dreier seg om folgende gräver (dateringer etter Forseth i g g s ) :

Kammergraver med spor etter indre trekonstruksjon 1. Bjerke, haug 24: I hunnen var nedskåret en fir-kantet grav, 2,4 m läng i retning N-S, 1,4 m bred, ca 60 (in dvp og »begra-nset af staaendc eller liggende klinknagler i en mörk stribe, formentlig indehol-dende smuler af forraadnet tra?; ogsaa i bunden

1 7 ° Frans-Arne Stykgar

fandtes paa sit sted jernnagler, dog m e s t e n d d s spig-re» (Nicolaysen 1895,5. g 8 f ) .

Eiinn: (Oslo museum 17835): Glasspcrlc, jern-beslag, leirkarskär.

Datering. 800—1050.

2. Nes, haug 26: I aurfounnen i midten av haugen fantes en nedskåret, firkantet grav. -!.(» 111 läng i ret-ning N-S, 1,6 ra bred og 0,7 m dyp, »med spor af raadnet trae ved kanterne» (Nicolaysen 1885, s. 31). Denne indre trekonstruksjonen har imidlertid ikke dekket graven i hele dens lengde. I den s0iiige en-den av nedskjaeringen fantes et 1,10 m långt (egent-lig: bredt) rom der det lå et hesteskjelett Parallellen til hesteplattformene i Birkagravene synes klar. Ni-colaysen opplyser ikke om »plattformen» i dette til-fellet lä hoyere e n n bumien av selve kammeret, men det er tydelig al det dreier seg om et selvstendig rom ulenprr kammeret.

Inn ti: {Oslo museum 12480—12483): 3 bronse-kuler lil en ringspenne av jern (Rygh 687), et vekt-lodd av bly, en spydspiss, cn del nagler, cn jernsiang. cn ishrodd (Rygh 591), en sledekrok (Rygh 4 6 6 ) , og et stykke av grov tekstil.

Datering. ((00—950.

3. Nordre Farmen, haug 2: Midt i h u n n e n en firkan-tet grav, 3,4 in läng i retning N - S , 1,4 111 bred og 0,5 ra dyp. »Nordenfor sydenden» fantes »sporaftraekis-te», uten at Nicolaysen presiserer hva disse sporene bestod i (Nicolaysen 1888, s. 26). I sorenden av ncdskj;eringcn lå skjelettet av en h e s t Parallellen lil f.eks. Nes haug 26 er såpass klar at jeg velgcr ä regne d e n n e graven med blanl kammergravene.

Funn: (Oslo museum 13559—13502): en isbrodd (Rvgh 591), en rangle (Rygh 460), en pilspiss (Rygh 538), noen ubcsiemnidige jernstykker og 2 lopcrc lil reiniuer.

Datering. 9 0 0 - 1 0 0 0 .

Funn: (Oslo museum 1 3 5 6 3 - 1 3 5 6 4 ) : 0 k s (Rygh 555), spydspiss (Rygh 518).

Datering. 900—1000.

5. Nordre Farmen, haug 7: Midi i bumien en firkan-tet nedgrävning, 3,6 m i retning N-S, 1,4 ra bred og 0,55 m dyp. I gravens nordlige d d »tyddigc spor al traekiste», i sor et hesteskjelett (Nicolaysen 1888, s. 27). Når del gjelder b e d o m m d s e n av graven som en kammergrav, se a n m e r k n i n g e n e u n d e r haug 2 fra samme gravfelt

Funn: (Oslo museum 1 3 5 6 8 - 1 3 5 6 9 ) : Bissel, sle-dekrok, tapt sverd.

Datering: 800—1050. M e n d e t f i n n e s ogsä j o r d f e s t e g r a v e r i H e d r u m d e r selve n e d g r ä v n i n g e n h a r så s t o r e d i m e n -s j o n e r ( b r e d d e m i n i m u m 1,50 m ) at d e -skal r e g n e s m e d b l a n t k a m m e r g r a v e n e , selv o m s p o -r e n e e t t e -r e n i n d -r e t -r e k o n s t -r u k s j o n e -r u s i k -r e el-ler fravaerende. Det g j e l d e r f o l g e n d e gräver: K a m m e r g r a v e r uten sikre spor etter indre trekon-struksjon

6. Nes, haug 1: Midt u n d e r haugen fantes en fir-kantet fordypning, 3,3 111 läng i retning N - S , 1,7 m bred og ca 0,45 m dyp. I den s0rlige delen av ned-grävningen lä to hesteskjeletter »anfottes» i gravens lengderetning, del e n e med hodet i nord, det annet med hodet i ser.

Funn: (Oslo museum 12407—1241 1): en meng-de nagler og spiker. av forskjellig storrelse og med vedsittende rester av tre, cn sigd, 4 isbrodder (Rygh 591), ct korsformel beslag, rembeslag, et spinnehjul av fin rod skiter, cn firkantet reiuspcnne av bronse d e k o r e n med ct dyrehode i relief! og et stykke laer ined bronsebeslag (fra samme rem som remspen-n e remspen-n ) .

Datering. Hoo-1050. 4. Nordre Farmen, haug y. Midt i bumien en

firkan-tel grav, 3,2 m läng i retning N-S, 1,8 ra bred og 0,75 111 dyp, og med »spor af traekiste og skelet» (Nico-laysen 1 ScS8, s. 26). J e g tolker Nico(Nico-laysens innberet-ning dit hen al det også her i realiteten dreier seg om en utforing av tre längs kantene av nedgrävningen, og ikke en kiste - hvilket jo ogsä den be tyddigc bred-den tyder på. I bred-den S0rlige delen av nedgrävningen fantes cl hesteskjelett.

7. Sendre Farmen, haug I J (i88jy. U n d e r haugen fantes 1 m S for midten en firkanlet nedskjaering, 3,8 ni läng og orienlert N-S, 1,9 in bred i den s0ndre en-den og 1,4 m i en-den nordre og 1 m dyp. I n o r d e n d e n av graven fantes spor eller et skjdetl, og Nicolaysen bemerker al det Bere Steder fantes nagler med ved-sittende trerester (Nicolaysen 1888, s. 29). I sorend-en fantes bsorend-en av hest. Gravsorend-en h a d d e i b u n n e n vaert mnsnevret ved al del var lagt torv längs langsidene, Fornvännen 100(200^,1

Kammergraver fra vikingtiden i Vestfold i 71

cs)®

0 ° 0 ,g,

0

o O o

oco»

0 •

0

(•) Kammergrav

(B) Jordgrav

O

Fig. 7. Gravfeltet på S0ndre Farmen i H e d r u m . Rekonstruksjon basert på Tonning 2003. — T h e cemetery at S0ndre Farmen in H e d r u m parish.

men Nicolaysen gir ikke detaljerte opplysninger her (se d o g haug 14 nedenfor). Som man forstår, h a r graven vaert trapesformel. Trapesformede kammer-graver er ikke uten paralleller i det s0rskandinaviske materialet (Stengade II, grav JN; kvinnegraven i Brandstrup III). Likevel er del f0rst og licnisi i kisic-gravene at vi finner trapesformede konstruksjoner. Slike finnes ogsä på Kaupang, men der, og - såvidt meg bekjent - overall ellers, synes den bredeste av

kortsidene ä va*re h o d e e n d e n . I Haug 13 er altså for-holdet m o t s a t t

Funn: (Oslo museum 13592—13593): Skjoldbu-le, kniv, pilspiss.

Datering. 850—950.

8. Sfinilre Farmen, haug 14 (i88y): I haugens b u n n fantes 3,7 m VNV for midten en firkantet grav, 3 m läng i retning NV-S0, 2,5 m bred og 0,75 ra dyp. »Det syntes,» skriver Nicolaysen, sikkert at »det över Fornvännen too (2005)

17 2 Fra ns-A rne Stykgar

graven havde ligget et traedeksd» (1888, s. go). Han viser til haug 13 på samme gravplass, der det fantes en m e n g d e klinknagler med vedsittende trerester (se ovenfor). Meningen må vaere al forholdet var det samme i haug 14, selv om det ikke sies eksplisitt Ved en utforing av torv på begge langsidene var gravens b u n n innsnevret til en b r e d d e av 1 m. Deler av grav-godset (trekaret, kniven, brynet, spydspissen ogskjold-bulen) lä pä den plattformen som utforingen utgjor-de, mens liket og en ofret hest hadde ligget pä hun-nen sammen med de 0viige gjenstandene. (En paral-lell til konstruksjonen med en nedskjaering i hunnen av en annen nedskjaering finnes i Mölner på Gotland

(grav 8 1 - 8 2 og 8 4 - 8 7 , se WKG IV, s. 7 4 6 - 748). Funn: (Oslo museum 1 3 6 0 0 - 1 3 6 0 9 ) : Et dreiet trekar med banker og dekorerte gjordbeslag av bronse, to kniver, to bryner, en spydspiss (Rygh 526), en skjoldbule, et bissel, et tveegget sverd (Petersen

1919, fig. 101), en 0ks (Rygh 555) ö g e n sigd. Datering. 900—1000.

delige spor etter et menneskeskjelett, mens det i s0i-e n d s0i-e n fants0i-es s0i-et hs0i-ests0i-eskjs0i-els0i-ett

Funn: (Oslo museum 1 3 6 3 9 - 1 3 6 4 5 ) : Et bissel, en rangle, et ildstål og en ildflint, en kniv, en spiker, en ringnål av bronse og en spydspiss.

Datering. 800—1050.

12. Senare Farmen, haug I J (1888): Den nedskårne graven var firkantet, 3,3 ra läng i retning N-S, 2 m bred og 45 cm dyp. Över hele graven, men isaer i den sorlige delen, fantes klinknagler. Et hesteskjelett lå i s0renden, men i en slik posisjon at del kan synes som om hesten har vaert plassert i oppreist stilling i gra-ven. Nå lå hesteskjelettet iallfall ovenpä jernkjelen.

Funn: (Oslo museum 14228—14235): En jern-kjel, to store jernringer, en kniv, to flate jernbeslag, en ringnål av bronse, en ringspenne av j e r n , en bel-tespenne, to beslagstykker av j e r n , en klinknagle og leirkarskår.

Datering. 800—1050. g. Sendre Farmen, haug 23 (i88y): Midt i bumien av

haugen fantes en firkantet grav, som inmil en dybde av 0,75 111 var 3,8 111 läng i retning N - S og 1,9 111 bred, mens graven nederst med en dybde av 0,35 m var innsnevret til en lengde av 2 m og b r e d d e av 0,6 m ved påforing av torvkanter. Av Nicolaysens innberet-ning ser det ut som om hesteben og et bissel fantes pä »plattformen» s0r for selve graven, mens de 0vri-ge funnene h a d d e vaert plassert sammen med liket nederst i graven.

Funn: (Oslo museum 1 3 6 2 9 - 1 3 6 3 3 ) ; Et bissel, cn klinknagle, en spydspiss, en skjoldbule, en kniv, en j e r n k l u n i p og et remgjenge av j e r n .

Datering. 900—1000.

10. Sendre Farmen, haug 27 (t88y): I h u n n e n midt u n d e r haugen ble avdekket en firkantet nedskjae-ring, 2,9 m läng i NV-S0-lig retning, 1,5 ra bred og 1,2 m dyp. I n o r d e n d e n av graven observerte Nico-laysen spor av et »traelaag». I sorenden lå et heste-skjelett og et bissel.

Funn: (Oslo museum 1 3 6 3 6 - 1 3 6 3 8 ) : Et bissel og en skjoldbule.

Datering. 800—1050.

11. Sendre Farmen, häng 29 ii88y): Midt i bunnen

fantes en firkantet grav, 3,6 m läng fra NNV-SSO, 1,8 m bred og 0,9 m dyp. I n o r d e n d e n av graven var

ty-13. Sendre Farmen, haug 14(18881: Den scdvanlige fir-kantede nedgrävningen var her 3,2 ni läng fra N til S, 1,5 bred og 70 cm dyp. I sorenden av graven lå et hes-leskjelett på tvers. Klinknagler fantes spredt i graven.

Funn: (Oslo museum 14236—14241): En skjold-bule, rester av et belte av laer, et hengebrv ne, en krok og en kniv.

Datering. 800—1050.

14. Cj0nnes (Sj0volä 1944, s. 68, nr 1): Den firkante-de nedgrävningen målte 3,6 m i retning N-S; firkante-den var 1,8 m bred og go cm dyp. Det föreligger ikke opp-lysninger om noe hesteskjelett i d e n n e graven, men den betyddige lengden pä nedgrävningen kan tyde på at det har vaert et slikt h e r også. Graven er ikke sak-kyndig utgrävd.

Funn: (Oslo museum 20163): Et spinnehjul, et insulaert drikkehornsbcslag av fortinnet bronse, 3 glassperler, et bryne, en j e r n h e m p c , en sigd og en

jemring.

Datering. 800—900?

15. Bjerke, haug 21: I b u n n e n av haugen fantes fra midten og N-over en nedskarel, firkantet grav - 3,5 111 läng, 1,5 m bred og ca 1 m dyp. Nedgrävningen gikk delvis inn u n d e r nabohaugen i N (nr 22). I s0r-e n d s0r-e n av gravs0r-en lå s0r-et hs0r-ests0r-eskjs0r-els0r-ett Ls0r-engs0r-er nord fan-tes oldsakene.

Kammergraver fra vikingtiden i Vestfold 173

Funn: (Oslo museum 17837-17842): Et bissel, to isbrodder, en linhekle, en del klinknagler, en bjel-le, et spinnehjul og cl klebcrkar.

Datering. 800—1050.

Avslutlende bemerkninger

Sjovold skriver generell om de firkantede ned-gravningene på gravfeltene i Hedruin at »det store flertall av gravene er så helt regdmessig rektongulaert anlagt er vel at de gjerne har in-neholdt en kiste eller et annet slags utforing av tre. Jernnagler eller spikrer med vedsittende trerester er også funnet i dem så ofte at en vel må ha grunn til å tro at dette så å si har vaert fast regel, men det har ikke i noe tilfelle vaert bevart så mye av treverket at en har kunnet få noe or-dentlig inntrykk av hvordan kisten eller ut-foringen har sett ut. I mange tilfelle m e n e r Nicolaysen også å ha funnet rester av et lokk el-ler deksel av tre som har vaert anbrakt över gra-ven, og sannsynligheten laler vel også for at sli-ke alltid har vaert brukt når veggene i graven har vaert utforet med tre» ( i g 4 4 , s. 71).

I overensstemmelse med etablert sorskan-dinavisk terminologi bor altså 15 av disse jord-festegravene i Hedrnni betegnes som kammer-graver. 5 inneholdt tydelige spor etter den ind-re tind-rekonstruksjonen i kammeind-ret, mens 1 o ikke inneholdt sikre spor av d e n n e typen, men had-de likevel så betyddige dimensjoner (bredhad-de storre enn 1,50 m) at de må regnes med blant kammergravene. Av disse 15 gravene kan 8 ik-ke dateres naermere innenfor vikingtiden. 6 gräver tilhorer goo-årene, mens 1 grav kan til-hore 800-årene.

De a n d r e jordfestegravene i H e d r a m er en-ten klare kistegraver (Nordre Melau, haug 26; Nes, haug 6; Nes, haug 8; Nes, haug 38; Nes, h a u g 3 9 ; Gjonnes, gr. I; Gj0nnes, gr. II), eller så tilhorer de den tallrike men litt diffuse grup-pen av »Erdgräber» (Nordre Farmen, haug 1; Nordre Farmen, haug 2; Nordre Farmen, haug 7: S0ndre Farmen, haug 22 (1887); Gjonnes (Sjovold 1944, s. 67, nr 1), Gj0nnes (Sj0vold ig44, s. 67, nr 2); Nes, haug 9; Nes, haug 16; Nes, haug 28; Nes, haug 2g). Den sistnevnte gruppen omfatter i Hcdrum blant annet et an-tall gräver som kan oppvise til dels betyddige lengder, men hvis bredder ikke når o p p mot

kammergravenes. De er ellers forskjellig fra kistegravene ved at de med fä unntak innehol-der en ofret hest.

Fire ikke-fagmessig undersökte jordfeste-graver fra Bergan i H e d r u m oppgis å ha hatt lengder mellom 3,60 og 4,50 m (C 20133). I tre av dem synes en hest å vaere lagt ned i gra-ven. Så lenge vi ikke har opplysninger om bred-de eller eventudle indre trekonstruksjoner er det usikkert om Bergangravene skal regnes ined blant kammergravene eller sjaktgravene. Lignende vurderinger kan gj0res gjeldende for et funn fra Gjonnes (C 24318). Når det gjelder de mange og rike funnene fra Hedruin preste-gård gjelder generell at de er dårlig opplyste. Men det er grunn til å mistenke at det skjuler seg kaminer- og sjaktgraver også i dette materialet. Kistegraver kjennes også fra andre steder i Vestfold (fig. 4; Stokke, Sem, Brunlanes). Ellers i Norge er de temmelig sjeldne. Det er mulig at det også kan finnes noen sjaktgraver utenfor H e d r u m i det foreliggende materialet, men an-tallet er i så fall begrenset. Generell dominerer imidlertid branngravskikken klart i fylket (Sjo-vold i g 4 4 ) . Et lite antall kaminergraver kan dog skilles ut i materialet fra det ovrige Vest-fold.

En grav som det er rimelig å tolke som en kammergrav, freinkom u n d e r utgravningene av Olavsklosteret i Tonsberg i i g 8 7 ~ i g 8 8 . Det dreier seg om en jordfestegrav nedskåret i un-d e r g r u n n e n (gr. Kg8). Selve neun-dskjaeringen var ca 3,40 m läng, og med en bredde som va-rierte mellom 0,80 m i s0r0st og 1,30 m i nord-vest Lengst i s0rost lå levningene av et heste-skjelett, mens liket tydelig h a d d e ligget med hodet lengst mot nordvest Det fantes i ned-skjaeringen spor etter en indre trekonstruk-sjon, ca 1,70 m läng og ca 1 m bred. Dybden var noe ovcr 30 cm. Dimcnsjonene kan synes små, men utgraveren bemerker at »om den d ö d e har placerats i graven i halvt sittande/liggande ställning är del långt nog» (Nordman ig8g, s. 14). Ut fra den foreliggende dokumentasjon synes det rimelig å tenke seg at den döde har sittet i graven, en tolkning som finner en viss stolte også i den osteologiske analysen av skje-lettrestene (Saelebakke 198g, s. 3 - 4 ) .

Del er ellers verdt å merke seg at i

174 Frans-Arne Stykgar

klosteret, som på gravplassene i Hedrum, opp-trer kammergraver og båtgraver om hverandre.

Fra Sande i Tj0lling sor for H e d m i n har vi et gammelt funn som ut fra funnberetningen kan synes å komme fra en liten kammergrav (Oslo museum 11471—77, jfr Blindheim i g 7 4 , s. 10g). Helt nylig har det videre kommet for dagen et antall kammergraver på et hittil ikke kjent vikingtidsgravfelt på Gulli i Sem ved T0nsberg (Gjerpe 2005).

Torleif Sjovold ( i g 4 4 , 8. 86) oppfattet Hed-rum som »selve kraftsenteret i Vestfolds viking-tid». Dersom man med det m e n e r den delen av fylket som har det störste og rikeste gravmate-rialet fra perioden, og dessuten det som klarest viser forbindelsene utad, er det vanskelig å si seg uenig. Charlotte Blindheim ( i g 8 i , s. 41) skriver om forholdet mellom Tjölling og Hed-rum at »det er utvilsornt en så naer tilknytning mellom de to herredenes vikingiidsmateriale at det for så vidt har liten hensikt å företa noen tallmessig mannjevning». »Kammergravene i bygden understreker imidlertid det utadrette-de inntrykket Hedrumgravene generell gir.

Kammergravene synes i likhet med skips-gravene å representert' en overregional grav-skikk med klare aristokratiske konnotasjoner. At en slik skikk har vunnet innpass i s0ndre Vestfold i vikingtid er ikke overraskende. Kam-mergravene på de to lokalitetene i T0nsberg vi-ser dessuten at kammergravene, hvis fordeling altså har et sorskandinavi.sk tyngdepunkt, i Vestfold heller ikke har vaert begrenset til

Hed-rum. Både Birka og (saerlig) Hedeby ser ut til å vaere spredningssentra for kammergravskikken i sine respektive regioner, og det er fristende å tenke seg at Skiringssal-kaupangen kan ha spilt en lignende rolle i s0ndre Vestfold. Forbin-delsene mellom Hedrinn og Kaupang i viking-tid synes klar - det viser ikke minst de mange funnene av skålvekter, vektlodd og importgods i Hedrumgravene. Men enn så lenge mangler vi funn av kammergraver ved Kaupang som kan gi stötte til en slik tanke. Det måtte i så fall vae-re de 8 funntomme haugene som Nicolaysen undersökte på Nordre Kaupang i 1867 (Nico-laysen 1868, jfr Blindheim i g 7 7 ) . Kan eventu-elle nedgrävde kamre ha unngått den da nok-så urntinerte utgraverens oppmerksomhet?

Referanser

Augestad, A., 1918. Vestfold - arkceologi og historie. Stu-dier. Oslo.

Baudou, E. 1965. Gävietrakien under vikingatiden. Undersökningar på gravfältet vid Järvsta. Eran Gästrikland 1964—1965. Gävle.

Blindheim, Ch., 1974. Gjennom jerntider. Tjelling bygdebok I. Tj0lling.

- 1977. Den f0rste Kaupangundersokelse, 1867. Antikvar Nicolay Nicolaysen som feltarkeolog. En etterpiwing. Viking40. Oslo.

- 1981. i3o.setniiigshistori.sk riss. Kaujmngfunnene I. Oslo.

Blindheim, Ch. Se Heyerdahl-Larsen, B., 1995. Grav-plassene i Bikjkolbergene/Lameya. Undersekelsene

zoyo— 57. Kaupangfunnene B2. Oslo. Christie, W.F.K., 1843. Berelninger om Fund af

Old-sager i Norge, isaer i Bergens Stift. Urda III. Bergen. Carlsson, D., 1999. Ridanäs. Vikingahamnen i Fröjel.

Visby.

Engelstad, E.S., 1927. Hedensknb og kristendom I. Sen vikingelid i indlandslngdene i Norge. Bergen mu-seums aarbok. Historisk-antikvarisk raekke 1927: 1. Bergen.

Eisenschmidt, S., 1994. Kummergräber der Wikingerzeit in Altdänemark. Bonn.

Fennö Muyingo. I [,, 2000. Borgvallen II. Utvidgad un-dersökning av Borgvalkn och underliggande grav 1997. Arkeologiska forskningslaboratoriet. Stock-holm.

Forseth, L., 1993. Vikinglid i Östfold og Vestfold. F.n kil-dekrili.sk granskning av regionale forskjeller I grav-funnene. Magistergradsavhandling i arkeologi. Universitetet i Oslo. Upublisert

Gjerpe, L.E. (red.)., 2005. E18-frrosjektets årsrajyjtorl 2(104. Oslo.

Gräslund, A-S., 1980. Birka IV. The burial customs. A study of lhe graves on Björkö. Stockholm.

Grönwall, R. & G. Werthwein 2004. Kammargraven i Täby. http://www,lansniuseum.a.se/arkeolo-gi/norrortsleden/kammargraven.htinl Jakobsson, M., 1989. En vikingagrav i Arnljots

hem-trakter. Arkeologi i fjäll, skogoch bygd'2. Östersund. Kleiminger, H.U., 1993. Gravformer og gravskik i

vi-kingetidens Danmark. Eag^. H0Jbjerg.

Lamm.J.P., 1973. En folkvandringstida kammergrav vid Torsätra. Fornvännen 68. Slockholm. Larsen, J.H., 1982. Hedrnm i jernalderen. Hedrum

bygdebok I. Larvik.

Liljegren, J.G, 1823. Nordiska fornlemningar. Andra bandet, XLIX-C. Stockholm.

Lorange, A., 1869. Student A. Loranges Udsigt över hans antikvariske Virksomhed i 186S. Föreningen lil norske I-örlidsmindesmerkers Beväring Aarsberet ning 1868. Kristiania.

Magnus, B., 1975. Krosshaugfunnel. El jorsi/ik pä krono-logisk og stilbislori.sk plassering i 5. ärh. Stavanger.

Kammergraver f r a vikingtiden i Vestfold 1 7 5 Mol AS: Museum of London Archeology Service

2004. The Prilllewell Prince. The discovery of a rich Anglo-Saxon burial in Essex. London.

Muller-Wille, M., 1970. Bestattung im Boot. Ofta

2 5 / 2 6 . Neumunster.

1991. Wikingerzeitliche Kammergräber. Mam-men. Grav, kunst og samfund i vikingelid. H0jbjerg. Nicolaysen, N., 1868. Tilla-g til »Norske

Forn-levninger». Föreningen til norske Fortidsmindes-merkers Beväring Aarsheretning 1867. Kristiania. - 1881. Udgravninger paa Vestre Engelaug i

L0iten 1880. Föreningen til mnske Fortidsmindes-merkers Beväring Aarsheretning 1880. Kristiania. 1885. Udgravninger i H e d r u m 1884. Föreningen lil norske Fortidsmindesmerkers Beväring Aarsheret-ning 1884. Kristiania.

- 1886. Udgravninger i Kvelde ( H e d r u m ) 1885. Föreningen lil norske Fortidsmindesmerkers Beväring Aarsheretning 1885. Kristiania.

- 1887. Udgravninger i Brunlanes 1886. Förening-en lil norske Emtidsmimksmerkers Beväring Aarsheret-ning 1886. Kristiania.

- 1888. Udgravninger i 1887. Föreningen til norske Eirrtidsmindesmerkers Beväring Aarsheretning 1887. Kristiania.

- 1889. Udgravninger paa Farmen i H e d r u m . Föreningen til norske Fortidsmindesmerkers Beväring Aarsheretning 1888. Kristiania.

- 1895. Udgravninger i 1894 paa Bj0rke i Hed-rum. Föreningen lil norske Eorlidsmiwksmerkers Beväring Aarsheretning 1894. Kristiania.

Nordman, A-M., 1989. De arkeologiske unders0ketsene i Storgalen 18ogConradisgule 5/7, Tensberg i<)8y og 1 ij88. Arkeologiske rapporter fra Tönsberg nr 1,

Tönsberg.

Pctersen.J., 1919. De norske vikingesverd. En lypologi.sk-kronologisk studie över vikingetidens vaaben. Skrifter, Videnskabssdskapet i »Kristiania II, Historisk-fi-losofisk Klasse, 1919:1. Kristiania.

Ringstedt, N., 1997. The Birka chamher-graves. Economic and social aspects. An analysis based on

(juaniiiaiive methods. Stockholm Archaeological

Reports 37. Stockholm.

Roesdahl, E., 1978. Otte yikingetidsgrave i Sdr. Ons-ild. Aarb0ger fm- Nordisk Oldkyndighed og Historie

1976. K0benhavn.

Rygh, K., 1870, Indberetningaf Adjunkt Rygh om de af ham i 1869 foretagne Gravninger i Stod. Föreningen lil norske 1-örHdsinliidesinerkers Beväring Aarsheretning 1869. Kristiania.

- 1912. Oversigt över Videnskabsselskabets oldsagsam-lings tUvakst i i()l 1 af sngn cellire end lejiirniiilionen. Trondhjem.

- 1914. Oversigt över Videnskabsselskabets oliisngsum-lings lilvceksl i 19 / j af säger (eldre end reformationen. Trondhjem.

Rygh, O., 1877. O m den yngre j e r n a l d e r i Norge. Aarb0gerfor Nordisk Oldkyndighed og Historie 1877.

Kebenhavn.

- 1885. Norske oldsager. Kristiania. http://www. d o k p r o . u i o . n o / R y g h / R 6 8 7 . j p g e t c .

Schetelig, H., 1912. Vestlandske gräver fra jernalderen. Bergen.

1917. Graven. OsebergfunnetX. Kristiania. Sindbaek, S., 2003. Varaegiske vinterruter.

Slaedetrans-port i Rusland og sporgsmålet om den tidlige vi-kingetids orientalske import i Nordeuropa. Ftnrt-vännengr).

SJ0vold, Torleif., 1944. Studier i Vestfolds vikinglid. Universitetets Oldsaksamling årbok 1941-1942. Oslo.

Slomann, W., 1959. Scelrangfunnel. Hjemlig tradisjon og fremmede innslag. Oslo.

Stolpe, H. & T.J. Arne 1912. Graffältet vid Vendel. Stockholm.

Stylegar, F-A., 2003. Grav, gärd og gods i vikinglid. 0sl for Fobien. Ostfolds historie 1. Oslo.

fn press. T h e Kaupang cemeteries revisited.

Excavations and ntrveys al Kaupang and Huseby

ic)()8—200j. Background and results. Kaupang-u n d e r s 0 k d s e n , vol 1.

Svanberg, F , 2003. Dealh rituals in South-East Sean-dinavia AD 800—1000. Lund.

Saelebakke, I., 1989. Beskrivelse og analyser av d e m e n n e s k d i g e skjeletlfimn fra 4jernaldersgraver i Tonsberg. De arkeologiske undersekelsene i Storga-len 18 ogConradis gate 5/7, Tensberg 1 g8y og 1 ()88. Arkeologiske rapporter fra Tonsberg nr i, bilag 3. Tonsberg.

Sorhcim, IL; Berlheussen, M.; Hafsaas, H.; Bakkevig, S. 8c Borgarp, C , 2004. Hus, åker, gröper, gräver og gripedyr. Litt om de fordopige resultatene fra Sora Brådc 2. Frei häng ok beidni 2004:4. Sta-vanger.

Tonning, C , 2003. Cruvjell oglundskap I Hedriim. En studie av jenialdergravplassene i Hedrum, Vestfold Hovedlägsaviiandliiigi arkeologi, Universitetet i Tromsö. Upublisert

Undset, L, 1874. Indbcrclning ora antikvariske un-dersogelser i 1873, Föreningen til norske Fortids-mindesmerkers Beväring Aarsbi-relning 1 873. Kris-tiania.

WKG IV. Thunmark-Nylén, I... 1995. Die Wikingerzeit GotlandsTV:i—a. Kalalog. Stockholm 2000.

i 70 Frans-Arne Stykgar

S u m m a r y

In the 188os and 18gos the archaeologist Nico-lay NicoNico-laysen excavated several cemeteries in H e d r u m in Southern Vestfold, Norway. Many o f t h e mounds excavated by Nicolaysen contai-ned Viking Period burials, and several of them had very rich furnishings. There are obvious si-milarities between the Hedrum material and the finds from the proto town of »Kaupang a few kilometres further south. Likewise, there are si-milarities between the finds from the H e d r u m graves and aristocratic graves of South Scan-dinavian type in the Oslo Fjord area, for in-stance the ship burial at Gokstad and the cham-ber grave at Haugen in Rolvsoy. There is, how-ever, yet another aspect indicating connections between the H e d r u m graves and South Sean-dinavia: a n u m b e r ofthe H e d r u m graves can be shown to be chamber graves. So far, chamber graves as a p h e n o m e n o n has not been integra-ted into the discourse on Viking Period mortu-ary customs in Norway - while the Norwegian material has rarely been brought into the European discussion regarding the chamber grave custom.

A chamber grave is a grave where the decea-sed has not been transported to the burial site in a wooden coffin, but where an immobile cof-fin or chamber has instead been eonstrueted on site. In Seandinavia, a n u m b e r of chamber graves are known from the Late Roman and Migration periods, but most are from the Middle Viking Period (the i oth century).

At Birka in Lake Mälaren, 111 chamber gra-ves are known. Outside Birka chamber gragra-ves are relatively u n c o m m o n on the Swedish main-land. In Denmark and North Germany close to 6o chamber graves are known, mosl of them from Haithabu and its vicinity. C h a m b e r graves of Scandinavian type occur in Russia and the Ukraine, as well.

All the datable chamber graves in Denmark belong to the i oth century. The majority ofthe Birka chamber graves are from the l o t h cen-tury, too, but chamber graves also occur at Birka already in the gth century.

Although generally not noted as such in the literature, there are a n u m b e r of chamber

gra-ves in Norway outside of Vestfold. In addition to Haugen in Rolvs0y and Bygstad in Sunn-fjord, that are noted in the literature, chamber graves are also known from Hegge (Steinkjaer, 2 graves), Fasteraune (Skatval), Klingen (Nam-sos). Val (Bjugn), Hagbartholmen (Steigen), Kyrkjeeide (Stryn), Veka (Voss),Sorheim (Etne), Revheim (Stavanger),Gtidim (»Rakkestad),Gim-men (Idd), Englaug (Loten), and Björke (So-r u m ) .

T h e only indisputable chamber graves are those where part ofthe wooden construction is preserved. According to Silke Eisenschmidt's definition, the following qualifications must al-so be met: an internal length of at least 2,0 m and an internal width of at least 1,8 m. Graves without trace of any internal wooden structure, but with an internal width of at least 1,5 m, are also counted among the chamber graves. Gra-ves with an internal width of between 1,2 and

1,5 m are denoted as trench graves (»Erd-gräbern»).

As at Birka and in Denmark, there are a n u m b e r of graves in the Norwegian material that have internal wooden construetions as well as dimensions that surpass those of most coffin graves, but do not reach the qualifying width of 1,2 m (Englaug, Kyrkjeeide, Veka, and Faster-a u n e ) . We do not, however, encounter this ty-pe of small chamber graves in Hedrum.

The Hedrum cemeteries discussed in the present paper are Nes, Nordre Farmen, S0nd-re Farmen, and Bjerke. At all of these cemete-ries Nicolaysen encountered inhumation bu-rials in the shape of regular, rectangular cuts in the ground, covered by mounds. Similar struc-tures have since come to light at Gj0nnes. All in all we have knowledge of 2g graves of this type in Hedrum. T h e chamber graves are to be found among these 29.

In accordance with the established termi-nology, 15 o f t h e inhumations in H e d r u m can be dassified as chamber graves. 5 contained re-mains of the wooden structure, while the 10 which did not had widths tbat surpassed 1,5 m. 8 of the graves cannot be closely dated within the Viking Period. 6 graves belong to the l o t h

century, while i grave may belong to the gth. T h e remaining inhumations in H e d r u m are either burials in wooden coffins or belong to the somewhat diffuse group of trench graves. Coffin graves are known from other sites in Vestfold, too. In Norway as a whole they are ra-re. Cremation graves dominate in Vestfold. A small but significant n u m b e r of chamber gra-ves can, however, be distinguished in the re-gion, besides the ones in H e d r u m . These are:

Kammergraver fra vikingiidcn i Vestfold 177

Olavsklosteret (Tonsberg), Gulli (Sem, several graves), and, perhaps. Sande (Tjölling).

Viking Period chamber graves represent an interregional burial rite. Both Birka and espe-cially Haithabu seem to have been centres of diffusion for the chamber grave custom in their respective regions, and it is temping to suggest that the proto town of Kaupang played a similar role in Vestfold. But so far we do not know of any chamber graves at Kaupang.