Rolf Nyboe Nettum: Konflikt og Visjon. Hovedtemaer i Knut Hamsuns forfatterskap 1890-1912. Gyldendal Norsk Forlag. Oslo 1970.

Samlaren

Tidskrift för

svensk litteraturvetenskaplig forskning

Årgång 91 1970

Svenska Litteratursällskapet

Detta verk har digitaliserats. Bilderna av den tryckta texten har tolkats maskinellt (OCR-tolkats) för att skapa

en sökbar text som ligger osynlig bakom bilden. Den maskinellt tolkade texten kan innehålla fel.

R E D A K T I O N S K O M M I T T É

Göteborg: Lennart Breitholtz

Lund: Staffan Björck, Carl Fehrman

Stockholm: E. N. Tigerstedt, Örjan Lindberger

Umeå: Magnus von Platen

Uppsala: Gunnar Tideström, Gunnar Brandeil

Redaktor: Docent U lf Wittrock, Hällbyg. 34 C, 752 28 Uppsala

Printed in Sweden by

196 Övriga recensioner

Norsk Forlag, Oslo 1969)- Nybö har, særlig

med hjelp av Mark Shorer (Technique as Dis­

covery, San Fransisco 1966), försökt å betrakte

Mysterier som en i förste rekke teknisk mani­

festasjon. »Det vi lærer i Mysterier i siste

rekke, er at romanen er noe mer enn under­

holdning, mer enn bare »kunst»: det er en

kunnskapsform. Å föle, intenst og subjektivt,

gjennom teknikk, det er også å tenke» (s. 153)-

Boken er delt i to hoveddeler og det er her

den siste delen jeg finner mest interessant. Den

förste delen bærer overtitelen »Det Krimino­

logiske» og tar sitt utgangspunkt i at Myste­

rier (titelen kan gi visse antydninger om noe

kriminelt) er en slags detektivroman i Edgar

Allan Poes stil og med visse innslag fra Strind­

bergs Tschandala. Nybö mener at romanen er

skrevet baklengs. Alt er nöye planlagt. Ingen

av Nagels steg og underligheter er tilfeldige.

Man kan forstå at Nybö assosierer til detektiv­

romanen, men det forekommer meg en smule

lettkjöpt: Man holder opp romanen og ser den

gjennom Poes briller uten å ta nærmere hen­

syn til at Hamsun selv med Mysterier ville gi

en fremstilling av »det ubevidste Sjæleliv».

Mysterier var Hamsuns skjônnlitterære uttrykk

for det han i sitt litterære program kalte

»Psykologisk Digtning». I stedet for å se Poe

bak Nagels forhörsteknikk (»forhör av en

Sjæl») er det kanskje mer givende å studere

Dostojevskijs teknikk i Forbrytelse og Straff,

særlig partiene med Porfirij (Undertegnede ak­

ter selv å ta problemet nærmere opp i en av­

handling om Knut Hamsun).

Den andre delen bærer overtitelen Det Be­

rettertekniske og her blir Nybö mer spennende,

og hadde han lest Barthes så ville han kunnet

fastslå at Mysteriers vesen er dens teknikk. Bo­

ken handler i ytre forstand om noe höyst tri­

vielt, en underlig »charlatan» som kommer til

en by og gjör en masse merkverdigheter för

han igjen forsvinner. I »indre» forstand hand­

ler den om »moderne Psykologi» og det er

romanens struktur som gir leseren denne med­

delelsen, og her er Nybö inne på noe interes­

sant: Mysterier er en bok som krever samar­

beide mellom forfatter og leser. Sammen med

forfatteren vrir han seg gjennom alle labyrin­

tene for å finne et svar: Hvem drepte Karl­

sen? Eller: Var det selvmord? Eller med Bar­

thes: Hva er meningen med livet?

Det leseren, i siste instans, lærer gjennom

dette samarbeide med forfatteren er en me­

tode, en teknikk: »Teknikk organiserer. Den

planlegger, skriver baklengs, og fölger monstre

som er analoge med den analytiske intelligens»

(s. 152).

Nybö ser Mysterier fremfor alt som en tek­

nisk foreteelse, en konstruksjon — noe som

antagelig er helt i linje med Hamsuns egne

intensjoner. Men her er, som sagt, atskillig å ta

opp som Nybö ikke har fått plass til.

Arne Falck

R o lf N y b o e N e ttu m :

Konflikt og Visjon. Ho­

vedtemaer i Knut Hamsuns forfatterskap

1 8 9 0 -

1 9 1 2 . G y ld e n d a l N o r s k F o rla g . O slo 1 9 7 0 . R o lf N y b o e N ettu m s d o k to ra v h a n d lin g K o n flik t o g V is jo n e r p å v e l 3 0 0 sid er o g u tg jö r förste delen av en to delers stu die o ver K n u t H am su n s fo rfattersk a p . A t fo rfa tte re n b u rd e snu dd p å o r­ dene i tittelen er m u lig en s en in n v e n d in g av b ag atellm essig art; k o n flik te n e k o m m er jo g je rn e som en p en d en t til v isjo n e n , noe N e t ­ tu m selv n evn er i sin k o n k lu s jo n (s. 2 9 6 ) . E t­ ter en noe k ry p tisk fo r k la r in g p å h v a d ik tn in g er — »En stor d ik ter s k riv e r p å k o n flik te n e i s e g selv ; det er i sk jæ rin g sp u n k tet m e llo m de kryssen d e ten den ser d ik tersin n et slår gn ister» (?) — slår fo rfa tte re n fa st sin e intens jo n er: » H o v e d fo re m å le t er ik k e å g jö re rede fo r p sy k o ­ lo g i e lle r stil, m en fo r d en ek sisten sielle p r o ­ b le m a tik k som de dikted e sk ik k elser er b æ rere av» (s. 1 0 ) .

D e to tem aene N e ttu m altså g å r p å jak t etter — o g fin n e r — k a lie r h an

visjon og

konflikt. Vis jonen

»kan arte s eg som en n æ r­ m est m ysteriös v issh et om eksisten sen av en höyere v irk e lig h e t, erk je n n b a r g je n n o m d röm o g fan tasi (S u lt), en k o sm isk o p p le v e lse (M y ­ sterier) eller en k o n tem p la tiv o p p le v e lse (P an )» (s. 2 9 6 ) . D e n n e »höyere v irk e lig h e t» b lir sy n lig i naturen. N a tu re n få r d erved en sym b o lsk b e ­ ty d n in g : G u d , altet, fa rsk ik k else, fö d sel, död etc.

Konflikten

består i » fre m m e d fö le lse n » : S u lt­ h elten som en d a g fo rb a n n e r G u d o v e r sin y n k e lig e tilstand e lle r som k an få en — i S a rtre’s m e n in g — k v a lm e fo rn e m m e lse o v e rfo r syn et av tin g en e o g / e lle r den eg n e k ro p p en , N a g e ls k u n stn erisk e v irtu o site t o g stolth et — »E n stor d ik ter er en som ik k e sk am m er seg» — hans opp levelsesm etted e u tflu k te r i sk og en (» K ir k e n » ) som kontrasteres m o t g iftfla s k e n han bæ rer p å b rystlo m m en , selvm o rd stan k en e, m en in g slö sh eten — »en stanset v a n d re r, G u d s fik se idé» — , G la h n s n atu rn æ re h y tte liv o g v årb ru sen d e erotisk h et som k ontrasteres m o t »ku ltu ren » som han tilh o re r m en in b itt p rö v e r å b ek jem p e, Jo h a n n e s o g V ic to ria s svu lm en d e erotisk e le n g sle r i ko n trast m ed en u tiln æ r­ m e lig stolth et etc. etc.

N e ttu m b eg y n n er m ed en k o rt g je n n o m g a n g av H am su n s förste litteræ re fö rsö k (dvs. fö r S u lt). D eretter in n fö re r h an et tyve siders k a­ p ite l om H am su n s litteræ re p ro g ra m fr a 1 8 9 0 / 9 1 . D e t b lir næ rm est en sk jem atisk g je n n o m ­

Övriga recensioner

197

g a n g av de v ik tig ste m om en ten e, p luss en sm u le o versik t o v e r m u lig frem m ed in n fly telse. G je n ­ n o m g an gen sier oss ik k e noe n ytt o g k u n n e k an sk je v æ rt slö y fe t helt; je g k an ik k e se noen sæ rlig sam m en h en g m e llo m det ham sunske p ro g ra m m e t o g de to tem aene N e tto m g ra v e r fre m slik h an k an fin n e dem i Su lt, M y ste ­ rier, R e d a k tö r L y n g e , N y Jo r d , P a n o g V ic ­ toria. D isse rom an en e beh an d les h v e r fo r seg i separate k a p itle r o g fo rfatteren er o p p m erk so m p å de n eg ativ e sid er en s lik m etod e in n eb æ rer; d en k an » fö re til tretten de g je n ta g e lse r» . M en , sier N e ttu m , »I det v a n sk e lig e fa rv a n n m e llo m g jen tage lsen s S c y lla o g o p p sty k k in g en s C h aryb - dis h ar den n e a v h a n d lin g v a lg t å le g g e ku rsen fa r lig n æ r Scylla» (s. 1 1 ) . N e ttu m k u n n e ha h av arert u n d er seilasen , fo r gjen tage lsen e er u u n g åelig e. P å den an n en side v ille en an nen m etod e sk ape d isp o sisjo n sm essige v a n sk e lig h e ­ ter som k an sk je b le u o v erk o m m elig e. N å r alt k o m m er til alt har, synes je g , N e ttu m ly k kes godt.

E t p a r b em e rk n in g e r, o g den fö rste g je ld e r ik k e bare fo rfa tte re n a v d en ne a v h an d lin g en . D e t ser ut til å ha b litt en s ja rg o n g i n orske litte ratu rviten sk ap elig e a rb eid er å b ru k e »spörs- m ålstegn m etod en » — dvs. m an setter o p p h y ­ p oteser m ed et stort sp ö rsm ålstegn etter. D e rv e d har m an jo ik k e påstått noe som helst, fo r noen b e v is fö r in g fö lg e r ik k e, m en m an h ar p å en d u n ke l m åte latt leseren ane et m y stisk bån d m e llo m litteratu rfo rsk eren o g den d ik ter h an b eh an d ler: A n e r m an ik k e h e r en in n fly te lse fr a X ? K a n m an ik k e h er ten ke seg at le s­ n in g en av Y b etyr m eget? etc. E n slik spörs- m ålsm eto d e b lir så d iffu s o g in tetsigen d e at den b lir u in teressan t o g sm aker astro lo g i o g spåd om m er. U n d e r a lle o m sten d igh eter h ö rer det ik k e h jem m e i en d o k to rav h an d lin g : » H a r H a m su n m ed ett m in n e t seg om at h an m å h o ld e N a g e l fra liv e t om h an skal m akte å g je n n o m fö re an alysen a v h am ?» ( 1 0 7 ) . O g om p erson en M in u tte n i M ysterier: » F o rn a v n e t J o ­ han — jfr .

Johannes

G rö g a a rd — k an h a b i­ b elsk asso siasjo n sgru n n lag: D ö p e re n Jo h a n n e s ( ?)» (s. 1 1 3 ) . D e t er m an ge fle re ek sem p ler p å dette, o g de synes å v rim le i fle re n orske lit- teratu rv iten sk ap lig e a v h a n d lin g e r fo r tiden.

E n an n en ytterst m y stisk o g d iffu s m etod e g å r ut p å setn in g er a v typ en — »det er n o k så at fo rfa tte re n sier det slik , m en lik e v e l m å v i k u n n e si» — etc. etc. R e n t bortsett fr a at sp ö rsm ålet ik k e d iskuteres n æ rm ere, så er en s lik b a r n lig u n d rin g o ver litteratu ren lik e u in ­ teressant o g tåkete som an n en o g tilsvaren d e sp ö rsm å lsstillin g av typ en — H v e m er Jo h a n N ils e n N a g e l? E r h an H am su n ? F o rn av n et J o ­ h an k an assosieres til S trin d b e rg , jfr . T jä n ste ­ k vin n an s son osv. E n an n en liten b e m e rk n in g

g je ld e r N ettu m s fo rso k p å å se Su lth elten

i

lys a v Jo b s b o k (s. 6 4 ). D e t e r i o g fo r seg le g itim t nok. M e n i reson em entet sn ik er det seg in n en pad d e som m an bare m å u n d re seg o ver: » D et er n ep p e tale om p å v irk n in g , h eller om noe

arketypisk

(m in k u rsiv e rin g ) ( . . . ) » E r ark etyp en e o g så b litt sja rg o n g ? Sid e n — så v id t m e g b ek jen t — det en n å ik k e er ved tatt ved lo v at J u n g ene o g alen e in n e h o ld e r san n h e­ ten, så bu rd e o rd et allm e n g je ld e n d e e lle r all- m e n m e n n e sk lig v æ re bedre.

N e ttu m s k riv e r — i fo rb in d e lse m ed N ie tz ­ sche, D o sto je v sk ij o g Strin d b erg : » D e t er nöd- v e n d ig å sk ille m e llo m det en d ik ter

leerer

av en an n en

og

det

inntrykk

en d ik ter g jö r p å en an nen . A t disse d ik tern e h ar g jo r t in n ­ tryk k , e r åp enbart. M e n m eg et h ar ik k e H a m ­ sun læ rt av dem — ( . . . ) » (s. 4 5 ) . D ette er i höyeste g rad tåketale. H v o rd a n skal m an sk ille m e llo m b eg rep en e

lære

o g

inntrykk

? N e ttu m g jö r det ikke.

O m D o sto je v sk ij sk riv e r h an (s. 4 2 ) : » In n ­ fly te lse n fra F. M . D o sto je v sk ij er o g så b e g re n ­ set til det d y b d ep sy k olog isk e. D e t er et sp örs­ m å l om den h ar v æ rt sæ rlig stor.» R e n t b o rt­ sett fr a at sp råk et her e r en sm u le m e rk v e rd ig , så in n stille r seg m ed en g a n g spörsm ålet: H v o r ­ dan kan m an påstå noe slik t u ten å b egru n n e det næ rm ere? F in n es det ik k e an d re m åter fo r en d ik ter å b li in n flu e rt p å ? J e g fo re stille r m e g at det d y b d ep sy k o lo g isk e allered e fantes hos K n u t H a m su n da h an m ötte D o sto je v sk ijs b ö k er; det han læ rte av sin »sjelsfren d e» v a r

teknikk.

E n g e n e re ll k ritik k , e lle r skal je g k a lle det in n v e n d in g ; N e ttu m s k riv e r om h o ved p erso ­ nene i H am su n s b ö k er som om de v a r lev en d e v esen er. N å r sk al det b li k la rt at litteratu r er litteratu r o g ik k e noe m er e lle r m in d re ?

D e b em erk n in g en e je g h ar k o m m et m ed er av p r in s ip ie ll n atu r o g je g tro r de er v ik tig e .

N ettu m s b o k som h elh et e r en sp en nen de bok. D e n er v e lsk re v e t o g v ise r oss atter en g a n g h v o r om sp en n en d e o g rik t K n u t H am su n s fo rfattersk a p er. M a n h ar lo v til å g ied e seg til fo rfatteren s an n en del.

Arne Falck

H a ra ld S. N æ ss:

Knut Hamsun og Amerika.

G y ld e n d a l N o r s k F o rla g . O slo 1 9 6 9 .

K n u t H am su n lev d e i A m e rik a fr a 1 8 8 2 til 8 4 o g ig je n fra 1 8 8 6 til 88. H a n liv n æ rte seg som fa rm e r o g trik k e k o n d u k tö r (en s tillin g han m åtte fo rlate sid en h an sendte fo lk av p å fe il ho ld ep lass i ett k jö r ), fo re d ra g sh o ld e r o g g r o v a r ­ b eid er — m en » M y

life

is a peaceless flig h t th ro u g h a ll the la n d — m y r e lig io n is the