Om byggeskikken på Sørlandet. Materialet, utviklingen og forskningen

Bebyggelsehistorisk tidskrift

Nordic Journal of Settlement History and Built Heritage

Author Ulf Hamran

Title Om byggeskikken på Sørlandet. Materialet, utviklingen og forskningen

Issue 10

Year of Publication 1985

Pages 104–113

ISSN 0349−2834

ISSN online 2002−3812

www.bebyggelsehistoria.org

Om byggeskikken på S0rlandet

Materialet, utviklingen

forskningen

av

Ulf Hamran

Hvilkegjensidige eller ensidigepåvirkninger, hvil-

ke eventuelle felles utgångspunkter, hvilkeparal¬

leller, og hvilke klare forskjeller i den regionale byggeskikkogboligkulturerdet mulig å utredeog å påvise innenfor Skagerak-Kattegatsgeografiske

område? Innenfor hvilkeperioder,ogvedhjelpav hvilke metoder, skal etslikt program virkeliggjo- res?Hvisjegskalproveå belyse dette, måutgangs- punktetvaereatjegserspörsmålet franorskside,

ogda medSorlandetogkyststripen fra

Åna-Sira

Forå vite hvamanskalleteettereller_{sporre om,} når detgjelderåredeuttråderoglinjer vedrorende

eventuellgjensidig eller ensidig påvirkning, impul¬

ser,fellesarv ogtradisjoner i byggeskikkogbolig¬

kulturikystområdene rundt SkagerakogKattegat, måmanselvsagtforst ”vite hvamanegentlig vet”

ombebyggelsehistorien f. eks. på Sorlandet i tiden

1500—1950. Når detteerklarlagt,vetmankanskje ogsånoe om”hvamanvetlite eller intet om”, altså

hvilke spörsmål som er ubesvarte, hvilken kunn- skapsommangier, hvilke områderinnenfor lands-

delens bebyggelsehistorie som er ubearbeidet og uutforsket.Ogideelltsettburde så disse hvite flek-

kerpå kunnskapskartetfjernes vedatressurserble

satt innsåmanfikk dem utforsket.

Arbeid medlokalogregionalbebyggelsehistorie

vil etter min erfaring lettest kunne gjores som et team-work,etsamarbeid mellomtoellertreperso¬

ner(evtflere) dermanharen konsthistoriker med arkitekturhistorie som spesialområde, en etnolog

medbyggeskikksomspesialområde,og enarkitek-

turhistorisk interessert arkitekt. På Sorlandet,

hvilket daifolge minegen definisjonbestyr: kyst¬

områdene og dentermestebakenforliggende dist¬

rikter i detoAgderfylkene, medsideblikk ogsåtil

naboområdene i henholdsvis Rogland og Tele¬

mark, er det hittil ganske begrenset hva som er

forsket_og publisertpå feltet byggeskikk, arkitek¬

turhistorie, bebyggelsehistorie og boligkultur-

undersokelser.

Kilder _og

kildebearbeidelse

Dentopografiske oglokalhistoriske forskningens produkter erstort sett nedfelti byhistorier utgitt

vedjubileer for kjopstedene, jubileumskrifter for banker,rederierogindustribedrifter, samtfor fo- reninger ^og organisasjoner av mange slag. Dess-

utenfinnes derendelgenealogiskeogpersonalhis-

toriske arbeider_ogartikler. Fylkesmuseene,de of- fentligebibliotekene, Statsarkivet ogAust-Agder-

Arkivet hartrolig både full översikt over og om- trentkomplett bestand avdenlokalhistoriske, to¬

pografiskeogpersonalhistoriskelitteratursom an¬

gårlandsdelen.

Bygdeboker, i desenereår ganskeomfångsrike,

erutgitt forenlang rekke kommuner i landsdelen.

Deergjernetodelte; etgenerelt kulturhistoriskog

topografisk bind, ogetbind med gårds- ogslekts- historie. Detsistnevnte erkanskje det beste, siden det gir konkrete data basert på arkivstudier. Den generelle deler ofte upresisogmangierskikkelige henvisninger til kilder.

Avhandlinger eller hovedoppgaver innen kunst-

ogarkitekturhistorie, etnologioghistorie utförtav studenter veduniversiteter ellerhoyskoler, har ien vissutstrekningemnerfra landsdelenogskaliteo¬

rien vaere tilgjengelige. Men siden slike avhand¬

linger bare föreligger i noen fåstensilerte eksem- plarer, delvis også utenoriginalens fotos, oppmå- linger eller annet kostbart tilleggsmateriale, er

forskningsresultatene vanskellg tilgjengelige, og derespraktiskeverdi liten i forholdtil investertar¬

beid_og kapital.

Offentlige registreringer som den landsomfat-

tende ”Registrering av faste kulturminner” fore-

går kommunevis, ogkoordineres på landsbasisav et sentralt sekretariat. Materialeter seerdelesvan-

skelig tilgjengeligettersom det bareeksisterer iet par sett med tusenvis av skjemaer ^— et for hver bygning — hvor bygningen presenteres ved fotos

aveksterior. Interioreteruregistrertoguomtalt,og elementaer kunst-ellerkulturhistorisk bedommelse

av bygningens kulturhistoriske bevaringsgrad og verdi mangier, likesåarkitekturhistorisk datering

med stil- og periodeangivelse. Noen oppsumme-

ringeller sammenfatning gjores ikkesometresul¬

tatavregistreringen.Den eventuelleskisseavkom¬

munensbebyggelsehistoriesomså_ogsiautomatisk skulle bli resultatet av den innsikt _og kunnskap vedkommenderegistratorhar skaffetsegilopetav

registreringen,og somvillevaertenheltnodvendig hjelp tilå orienteresegimaterialet, uteblir,ogder- mederogsåetavregistreringensvesentlige formål spolert.

Denbygningsregistreringsom föregår i Riksan- tikvarens_og Vassdragsvesenetsregi under ”Ti års vernede vassdrag” i de kommunene vassdragene

rennergjennom, kan derimot — avhengig avre¬

gistrators faglige kvalifikasjoner — resultere i et verdifulltbygningshistoriskogetnologisk materia- le. I Aust-Agdererslike registreringerutförtmed godt resultat. Laoss se på hvilke kildertil kunn¬

skapsomföreliggeri tillegg til bevartebygninger:

Tvungenbrannforsikringforbygningerble inn- fort i norske byer og tettsteder i 1765. Norges Brannkasses arkiverogprotokollergirosssåledes mulighetfor, med ti års mellomromåfinne alle dis¬

se bygninger innfort, beskrevet og taksert, ofte medutforlige opplysningeromantallvinduer,ild- steder, byggemåte, tilstand,påkostninger,matrik- kelnummerogeiernavn. Også bygninger i landdist-

riktene kunne forsikres, da frivillig. I förbindelse

meden spesiell ildstedsskatt (1812) ble det proto- kollert fullbesiktigelseavallekjopstadsbygninger,

tildelsmedopmåling^og angivelseavhvordanpla¬

nen varinnrettet.Også i arveskifter, åbots-takster, iskjoterogpantebrevsamti devanlige justisproto- koller,”tingbokene”,kanmanfinnetildels rikhol- dige opplysningerombygninger i byogbygd.

Originate bygningstegninger förekommer be¬

vartbåde iprivat eie,ogi deoffentligearkiver.Det skorter derimot på systematisk registrering og översiktpå landsdelsnivåoverdette, såvelsom sys¬

tematiskinnsamlingav biografier for byggmestre

og arkitekter.

Endelig er gamle prospekter, bybilder, og bil- dende kunst med motiver fra landsdelenenverdi- full kilde tilenkeltbygnlngersogbygningsmiljoers

historie. Fra 1860-årene_ogfremoverblir dessuten fotografiet en stadig viktigere arkitekturhistorisk

ogbebyggelsehistoriskkilde.Bådemuseeneog ar- kivene i landsdelen har betydelige fotosamlinger,

oghertilkommer da alt deturegistrertesom eripri¬

vateie, bådeavkopierognegativer.

Etterat bygningslov bleinnfort ibyenei annen delavforrigeårhundredeog manfikketordnetre-

guleringsvesenogbygningskontroll,erde tekniske

etaters arkiver i bykommuneneenverdifull kilde, såfremt de er noenlunde bevart. Både bränner, flytting,oghodeloskasseringhar desimertdisse^ar¬

kiver.

Etforsokpå åsetteoppetprogramfor vitenska- pelig bearbeidelseavSorlandetsbebyggelsehistorie

og arkitekturutvikling ble gjort ved Institutt for Kunsthistorie_og Klassisk Arkeologi vedOslo uni¬

versitetavprofessor Per Palme_og undertegnede i 1970-årene, tiletprosjekt underNorges Almenvi- tenskapelige Forskningsråd. Per Palme var i sin studietid iUppsala GregorPaulssons medarbeider iverket ”Svensk_{Stad” og} kunneleggeoppetam- bisiostprosjekt. MeningenvaråbelyseSorlandets rolle som infallsport for arkitekturimpulser fra Holland, Danmark, England, kanskje også fra Nord-Amerika, Baltikumogde dansk-norskeko¬

lonier, med klar bakgrunni trelasthandel og sjö¬

fart. Prosjektetresulterte ifotografisk registrering

ogantikvariskoppmålingavbestemte bygningsty-

perog/ellerbygningsmiljoerilandsdelen,samtbe¬

arbeidelseav enbestemtretning eller ”skole” iar¬

kitektureni envissperiode. Men den store helhet ogbreddesomdet^varlagtopptil, bledessverre ik¬

ke realisert. ”Palme-prosjektets” program var imidlertidvelbegrunnet,ogfortjener egentlig å bli

tattopptil fornyetbehandling.

Antikvariskeregistreringer,delvis også medar-

kivundersokelser, er publisert i 1970-årene for sentrumsbebyggelsen i Arendal(Tyholmen), Tve- destrand_ogRisor. Lystgårdenes bygningshistoriei Kragero ble i 1950-årene gjenstand for magister- gradsavhandlingikunsthistorie ved Universiteteti Oslo og er senere utdypet forenkelte av gårdenes vedkommende. Riksantikvarenhar loseplanerom å opprette et eget arkitekturhistorisk forskning-

sinstitutt for allnorskpanelarkitektur. Oppgaven i forste_omgång skullevasreå få i standenbrukbar monumentkatalog,entotal registreringavde ”fre- dende”, de”bevaringsverdige”ogde ovrige verdi-

fulle enkeltbygninger og bygningsmiljoer i hver

kommune i landet. Prosjektet erinteressant. Man ville altså for forste gangha mulighet foråfåsam¬

letgrunnlagsmaterialet somskaltil forå kunne gi

svarpå; Hva må vi viteomdet norske materialet, for å kunnestillemeningsfyltespörsmålomhvem, hva, hvor? — også med hensyntil förbindelser til

og fra Sorlandetover Skagerakog Kattegatt. Det kantamangeår foretslikt institutt kommer igang, og ennå fler for vi kannytegodtavdets materiale

og resultater. Imellomtiden må vi bygge på hva vi

idag kanogvet.Jegvil i det folgende forsoke åpe-

kepå felter, hvor det ettermin oppfatningsyneså ligge til rettefor fellesundersokelser på Sorlandet

oglangs den svenske vestkysten.

Periode-analyser

I. 1600-årene

Vimangierensystematiskgjennomgåelseavarkiv-

materiale og av bevart bebyggelse fra 1600-årene på Sorlandet. Vi kjenner til noenfå sikkert dater-

barehus,mendetfinnes ganskesikkertflere. Deer ialminnelighetvanskeligeåoppdage, eftersom^se-

nereårhundrer har medförtgjentatte ombygninger

ogopprinnelige detaljer sjelden finnesbevart.

Hus med vindu _og skorstein ble alminnelige langs kystenca1550—1600,mensikreeksemplarer kjenner i alle fall ikke jeg bevartsom er eldreenn 1607. Palladiansk inspirerte takformer ^{og grunn-} planer kommer inn her omkring 1650ogslår ende- 1ig igjennom 1680—1700, menhittiler avde eldste barenoenganske få,spredte eksempler konstatert.

Allerede Eilert Sundt registrerte i 1850-årene

”mandalsk stueform” i Vest-Agder og Setesdal,

og ”akershusisk stueform”iAust-Agder. I Aust- Agders kyststrok moter'vi det dels somstrandsit- terhus medtoromsplan, delssom ”Nedenes-hus”

med toromsplanen forlenget med ^et bryggerhus.

(fig 3, 5 og 6). Avdissetoforskjelligetyperpeise- stuebygninger laterstrandsitterhuset slik det finnes i Aust-Agder, til å ha klareslektinger i Bohuslen.

Naturlig nok ettersom Bohuslen var norsk nesten til 1660. Hvorvidt andrebygningerennvåningshus (uthus, stabbur, loft, sjoboder, kverner, sager)^er

bevart fra 1600-årene i landsdelen, er ikke regist-

rert, bortsett frai Setesdal. Den tidligere omtalte kulturminneregistreringi kommunene utfores ikke

kvalifisertnok til åsvarepåslike spörsmål.

Kirkene — fra 1600-årene og eldre —gir også opplysninger om konstruksjoner og detaljer ^som blebruktiprofanbebyggelse. F.eks. vil fastesto- lesteder_{og annen} innredningfra 1600-tallet i eiki renessansestilmed fyllingerosv. kunndevsere pa¬

ralleller tildeveggfaste skapog sengeri boligene,

som skriftlige kilder forteller om. Dorer, låserog

beslag har oftevaertliktutfört til sakraltogprofant bruk, likeså vinduer.

Fig2. "LauraRejersenshus”iGrimstad, oppfort 1606. Kledning fraca. 1700. De opprinnelige vinduer fra 1607 ble i 1820-årene skiftetut,ogetter atdette foto bletatttidligi 1900-årene,er un-

deretasjen ombygd medstorebutikkvinduer.

Hod n.Hi

SUlc D” Kjk,

SvmI.

— - 4 1

Fig3. Strandsitterhus vedArendalogGrimstad 1747. Plani Pehr Kalm: "Resa til Norra Amerika”. Sthim1753.

Fig 4. Strandsitterhusavgavlhustypen, Biesto, ved Arendal. Tro¬

lig fra1700-årene.Svalgangstilbyggi innkleddbindingsverk,hu¬

setellerslaftettommerkonstruksjon.

Fig 5. HusavNedenestypen. "Eriksborg"; våningshus på Sonde- ledgård ved Risor. Ca. 1630.Kledningogvinduerfra1700-årene

erfornyet vedkopieringca.1925.

Fig 6. “Eriksborg”—grunnplan.

Siorstue

&

Oagiigstue/

kjokken j

Brygger hus

Baker- ovn

™

Bryggerhus Oagiigstue

Storstue

=0

, ,

Kj0kken Sval [ 11

H.

Oo Sval

, . fiim

Vi må kunneantaatbevartmaterialepåSorlan¬

det _ogbevart materiale langs den svenske vestkys-

ten ned til Göteborg, kan vise paralleller og kan supplere hinannen. Påvirkningen begge steder må forenstordel ha kommet fra Skåne_ogDanmark,

når detgjaldtnyeformer. Holland må også ha spilt

enbetydelig rolle pågrunn avdennaereförbindel¬

sen befolkningen hadde med Holland,ved trelast- handel ogskipsfart, utvandringdit,og enviss hol¬

ländskinnvandring til Norge.

Hvordan handelsplassen ”De danske boder i

Mandal” irealitetenfungerte,oghvamankan fin¬

neutomdette,eri forste rekkeetspörsmål histori-

kerei Norgeog i Skåne må ta seg av. Borgerne i

Marstrand og Landskronahadde i 1400 og 1500- åreneprivilegium på handelen på markedsplassen i Mandal, med rett til å reise handelsboderog hus-

vaere for sine sesongopphold der. Bodene ble ki-

mentil Mandalsbebyggelse,somaltsåstammerfra senmiddelalderen.

IL 1700-årene

Mitt inntrykk, som slett ikke behover åvgerekor¬

rekt ^—er atSorlandet i 1700-årene ikke hadde så svaert mye kontakt med landskapene langs svens-

kekysten. Derimot var förbindelsen til Jylland

sterk både i _{1600- og} 1700-årene. Handelsförbin¬

delsenmed Holland ogsaerlig England okteiom¬

fång og betydning. Fraomkring 1700 blir det hos

ossvanligmedinnkledde,altsåpaneltehus,ogvin-

duerne fikksprosser avtrei stedet for bly. Lands-

delensbestandavbygninger fra 1700ogfremover

er fremdeles stor og forholdsvis velbevart. Både

eventuelleparallelleri former, likesåvel^somklare avvik i forhold til vestsvensk materiale skulle der- for vaere mulig å konstatere. Den sterke engelske innflytelsensatteinn på Sorlandet omkring 1760.1

arkitekturen sterkest ogmestbevisst i distriktet fra Mandal tilLillesand,ogsterkesti samfunnetsovre sosialelag. (fig7). Materialeter—trossKristian¬

sands brann 1892 ^— fremdeles omfattende _og svaertgodt bevart.Dennaermesteparallellseruttil

å finnes i New England-statene i USA. Det felles

Fig 7. Direkteimportfra Skottland, 1765: ”Skrivergården” i Mandal, reistavskotske håndverkereogmed skotske materialer, for den rike handelsmannogembetsmann Fridrich Fridrichsen.

Engelsk palladianlsme,innpodet på norskgrunn.

Fig 8.Engelsk utgångspunkt, sorlandsk lokalpreg: Carl Knudsen-Gården i Litlesand, 1830-årene.

opphav er jo Sorost-England, kanskje også, i ^en vissgrad, Nord-Holland.Atden engelske arkitek- turinnflytelsen til slutt ble til^enlokalbyggeskikk

og preget den anonyme arkitektur fra Mandal til

Lillesand opptil 1840,synesdet ikke å finnes paral¬

lell til iSverige og Danmark,(fig 8 og9).

Fig 9. Partifra den gamle uthavnen Brekkeste på Justoya ved Lil¬

lesand.Detvarseilskutetidensomgastedet tiv. Da rådde skippere ogandre sjomenngrunnen, sammenmed toldereogfiskere. Teg-

netavHans-OlafAanensen.

III. 1800-årene

Svensk påvirkning på sornorsk arkitektur synes å

vasresjelden i 1700-årene.Etter 1814derimotbur- de den blittbetydelig sterkereennden umiddelbart later tilå havaert,menkultureltsettvarNorgefort¬

sattenprovins underDanmarklangt uti århund-

ret. IAust-Agder finnervietlokaltsvenskinnslag

i 1830—40-årene, da ensvensk jernverksingenior

stoforoppforingavhovedbygninger, uthusog ar-

beiderboliger på familien Carstensens jernverk og eiendommerved Risor. Dettefikkringvirkning for

andreav distriktetsmerpretensiose nybygg. Etter Risors _{brann og} nyregulering 1861 ble byen gjen- oppfortsom treby med klare forbilder i pussarki¬

tekturen. Noen avbyensmestrepresentative byg- ninger har imidlertid romantisk-historistisketrekk

somvi i dag ikke kjennerforutsetningene for, og

som muligens kan ha svensk eller baltisk bak- grunn. Vivethverkenhvem'som tegnetdisse hus, eller hvem som sto for oppforelsen. Tradisjonen

fortelleratdemestsaerpregetebygningenebleopp- fort av utenlandske tommermestere, men nevner

Fig 10. Landstedet Engholmen, oppforlca.1850,erdel vakreste avde "svenske”husvedRisor. SvenWennerberg, EgetandsJern- verk,varsvenskingenierogtegneti tiden 1835—40 sinboligpå verket,samtsin svigermorfruCarstensens Sendeledhovedgård,

isammestil.

hverkennavnellernasjonalitet,^og arkivstudierer ikkegjort.

Tidigst manifesterte romantikken påSorlandet

seg i sakralarkitekturen hvor Schinkelske trestil- former ses i Grimstad kirke (Wilhelm Hanstein, 1846),i BambleogHisoy kirker(G.A. Lammers,

Fig 11. Langscehovedgård, Arendal. Oppfort1858forkonsul HansHerlofson. Ukjent arkitekt, —muligens Hanstein, eller

Schirmer&vonHanno.Sveitserstilensforstefasei Norgebeholdt klassisismens horisontalitet_ogsymmetri.

1841 og 1846). Begge arkitekter har klare forbin- delseslinjer til Tyskland. Det samme gjelder for

landstedsarkitekturen. Sveitserstilen introdusertes kanhendetidligstpå Myren gårdved Kristiansand

1854i former^somvirkerfremmede,menkanskyl¬

des H.E. Schirmer eller Fritz v.d. Lippe. E.V.

Fig 12.1800-årenes bebyggelseiuthavnenepreges avmoderatsveitserstilog"Firevinduershus”. Merdoy ved Arendal. Partiet påbiideter gjenoppfortetterbrann 1871.

Langlet tegnet villa for enkefru Biorn, Kragero i 1866. PaulDuesvisstnok forste villapåSorlandet, Skinsnes ved Mandal 1864, har flere trekk felles medLanglets.

Detseruttilatvi for Sorlandet i1800-årenevan-

skelig kan påvise noen betydningsfulle forbindel- seslinjer, hverkentileller fra den svenskevestkys- ten, ei heller fra svenskearkitekt-hoyskoler under romantikken.Hervarderimotenganskebetydelig

svenskinvandringtil landsdelen iperioden1850—

1914avstenhuggereoggråstensmurere, dagarbei- dere i bygningsfagene og andre håndverkere, gårdsarbeidere,gartnere,kuskerog vognmenn.En populasjons-historisk undersokelse av dette for- holdergjort for Krageros vedkommende.

Det serforetnorsk oyeutsom omdetersv«rt storoverensstemmelse mellom densveitserstilspre- gedebebyggelsefrasent 1800-tallogtidlig1900-tall

ikystområdetrundtytreOslofjordognedover Sor- landskysten,ogden tilsvarendei Bohuslenogkan- skje lenger sorover også. På Sorlandet var trolig avhengigheten av seilskipsfarten storre, og av fi- skeriet mindre, enni Sverige, menmye av bygge- skikken later tilå hafellestrekk. På Sorlandet blir huset medfirevinduersfasaden vanlig i denne tiden,

dernestkommer huset medmidtkvist, ogtil slutt i hyppighetsgradhuset medforanstiltverandaienel¬

lertoetasjer. Jeg snakker nåikkeomvillaer,men om ”vanlige” bolighus forenfamilie.

TilSorlandet kom^—indirekte?^—ensvensktre-

arkitekturimpuls i 1850—1860—70-årene: Det lange, lave byhus tilgateeller på villatomt, ien og

en halvetasje, og med lave vinduer i knestokken under takskjegget. Typen ble vedtektsfestet i Drammensnyreguleringetterbybrannen i 1866, da trehus imer enn en etasje ble forbudt. Stadskon- duktor Stener Heyerdahl var utdannet ved Chal¬

mersiGöteborgoghartrolig hattnaerkontakt med svensk og kanskjeogså finsk ogbaltisk senklassi- sistisk trearkitektur, som disse husene sterkt på¬

minnerom. Menbygningsformenvari virkelighe-

tenlansert iNorgeallerede omkring 1840 i förbin¬

delse medutbyggingenavvillastroketbak Slottet i Christiania,der slottsarkitekt Linstow, med sterke lånfraSchinkel, introdusertetypenallerede i 1839.

Antagelig fraDrammenhardenne”lange lave”

typeforplantetsegtil Sorlandeti enkelte, forholds- visisolertetilfeller, som nettopp derfor virkerav- stikkende_ogbemerkelsesverdige.

Fig 13. FraTvedestrandca.1900. Huseterbygdsomassortertva- rehandel i 1870-årene_{og varen av}byensforste möderne forret- ninger. KryssetHotellgata—Holgatavarselvesentrumi Tve¬

destrandimer ennhundre år. Tegnet^avHans-Olaf Aanensen.

Jeg har i detovenstående forsokt åkartlegge si- tuasjonen for forskning innenfor lokal bygge- skikk, arkitekturog bebyggelsehistorie for perio¬

den 1600—1900 forSorlandskysten, saerskilt med blikkpå hvilke punkter materialet oppfordrer til å

sesisammenheng med tilsvarende materiale på den

svenske vestkysten.

UlfHamran,f 1932,Mag.art.ogcand.philol. Oslo 1959,konservator Norsk Folkemuseum 1961—64, fylkeskonservator i Aust-Agder 1964—81, direk¬

tor Drammens Museum 1981—85, forstekonser-

vator (vikar) ved Aust-Agder-Museet 1985—86.

Litteratur

Aanensen, H!ins-0\dL{: Antikvariskregistrering,Risor, 1970.

Aanensen, Hans-Olaf: Antikvarisk registrering. Tvedestrand, 1971—72.

Aslaksby, Truls: Skiensfjord-klassisismen. Bygningsstil i handels-_ogproduksjonsmiljoene mellom UlefossogLange- sundca. 1800—ca. 1840. Magisteravhandlingi kunsthisto-

rie. UniversitetetiOslo, 1977. Ms.

Bjerke, Gunnar:Landsbebyggelseni Norge, 1, Oslo 1950.

Braenne, Jon, Drange,ToreogAanensen, Hans-Olaf: Gamle trehus.Reparasjonogvedlikehold.Universitetsförlaget,Os¬

lo1980.

Christensen,Arne Lie: Enskogsbygd på Sorlandet. Kulturmin¬

netfra_nyeretid i Vegårdsvassdraget, Aust-Agder. Riksan- tikvarens rapporter7,Alvheim & Eide, AkademiskForlag,

1983.

Bj0rkhaug,LasseogAanensen, Hans-Olaf:TyholmeniAren- dal, milj0bevaring. Aust-Agder-Arv 1969—70, Arendal 1970. (Ogsä i Den nordiska trästaden, 2, 1972, noe for¬

kortet.)

Hamran, Ruth; Merdegaard. Forer,Aust-Agder-Museet,Aren¬

dal1978.

Hamran, Ulf: Sorlandets bygningskultur. 1Agder, Bygdog byi Norge, Gyldendal, Oslo 1977.

Hamran,Ulf: ISorlandshuset. HuitfeldtForlag, Oslo1985.

Hopstock, Carsten: Gamlelystgärder vedKragero. Magister- avh. i kunsthist. Univ. iOslo, 1954. (Forkortet i: Fortids- minnesmerkeforeningensÅrbok,1956.)

Hopstock, Carsten:Buchholmgårdeni Kragero, Kragero 1965.

Hopstock, Carsten: Gammelbyggeskikk i Sondeled.Sondeled V,Risor 1961.

Hopstock, Carsten: Stabbestad. Kragereslekten Heuchs lyst- gård.Kragero 1966.

Hopstock, Carsten: Sondre KalstadogKragereslektenBiörn.

Kragero 1975.

Jahn, Gunnar: Byggeskikker på den norskelandsbygd. Oslo 1925.

NorskeBygder. Vest-Agder, l. Bergen 1925.

NorskeBygder. Setesdalen. Kra. 1921.

Pharo, Ingvild: En undersokelseavlavkirkelig arkitekturi Sor- landsbyeneca. 1850—1905. Magisteravh. i kunsthistorie.

Universitetet iOslo, 1980. Ms.

Polak, Ada: Glassmalerier fra Agder i 1600-årene. Aust-Agder- Arv1981—82, Arendal 1983.

Scheen, Otto L: Sorlandsarkitekturen.Fortidsminnesmerkefo- reningens Arbok, 1921.

Schmidt, Ragne Bugge: YtreSandgateogAdolph Tidemands

gatepä Sanden i Mandal.Årbokfor Vest-Agder Fylkesmu-

seum1968—76, Kristiansand 1976.

Sundt, Eilert:BygningsskikpaaBygderne i Norge. Kra. 1900.

Swensen, Wilhelm: Kulturbilder fra Telemark og Grenland.

NorskFolkemuseum, Oslo 1954.

Summary:

On the state of

building in

Sorlandet:

material, development

and research by

Ulf

Littleinvestigation has been made of the history of vernacular architecture in ”Sorlandet” (the Nor¬

wegian South Eastcoast from theNazetoLarvik, facing the Skagerrack).

During the Middle Ages, therewere notownsbe¬

tween Stavanger and Skien. Townships grew up here m the 17th century, when the timber trade, saw-mills, iron works and shipyards provided

work and_moneyforagrowingpopulation, consis¬

ting of both Norwegiansandforeign immigrants.

Numerous out-ports grew up, service stations for the flowofEuropean merchant vessels that follo¬

wed theNorwegiancoastontheirwaytothe Baltic

sea.

Innovations inhabits, fashions, beliefs,andar¬

chitecture came easily and early to the coastal

towns. ChancellorJens Bjelkewrote, probably in 1639, that”Many have builtgreathouses ofastan¬

dardoneis usedtoseeintownsonvarious islands along this Coast.”

Numerous old houses, constructed from heavy log timber, ^arepreservedin thetwoAgder counti¬

es. As theywereall weather-boarded about 1700, and theoriginaldoors and leaded windowsare usu¬

ally gone, it may, however, be difficult to decide their_age.

”Laura Rejersen’s House” was built at Grim- stad in 1607 andis stillpreserved with slight altera¬

tions from the 18th, 19th and 20th centuries, and thereare others inasimilarstate.

Because of it’s lack of professional thorough¬

ness, the official registration of structures older than 1900, undertaken in the 1970’s and 1980’s providesnosuitablematerial forastudy of the in¬

troduction of the modern dwelling-house type in

thearea.

Connections withtheNetherlands, Britain, the Schleswig-Holstein area, and Jutland ^{were very} close, thankstothe timber and iron trade. Yet little has been done to trace how, from where, and when, innovations in housing, architecture, and

the decorative arts were first introduced, or how they subsequently spread to wider districts and broader _groupsof the population.

Acomparativesuveyof the development in the¬

se fields, combining present material from Agder

and theopposite shore of the ”marenostra”, Bo¬

huslän in present Sweden, which was Norwegian land_upto 1658, both before and afterthesepara¬

tion, has neverbeen undertaken.

Up to about 1740, the main stream of innova¬

tionscametoAgder fromHolland. As Dutch trade and Dutchpredominanceatseavanished and Eng¬

land took thelead, English and Scottish influence puttheirstamponthe smalltownsandportsofAg¬

der. Therearehouses that wereset upby Scottish

or English craftsmen about 1765 (Mandal and

Kristiansand), and ^some of these artisans settled down here.

The British style in housing and house-furni¬

shing became the predominant and onlyone,from roughly 1750to 1850onthecoastfrom Mandalto Lillesand, but is also represented further east. In thecoreof the ”British” district, people from all social levels used the imported idiom; in theout¬

skirts it was exclusively used by the upper social

group.

Byc. 1750,sources onthe history of building in Norwayare moreabundant;^{we now}get drawings (though rare), painted^ordrawn views oftownsor houses (more frequent), maps showing city plans and building sites, and records that tell us about public buildings. In 1765, the taxation of all privately-owned town-houses for fire-insurance

was enforced by law. The taxation files (revised

every10thyear uptothe present)providemostuse¬

fulmaterialfor thehistory of housing and architec¬

ture. Insurance of houses in thecountryside, how¬

ever, wasnotenforced. Mortgageand heritagedo¬

cuments,legal records and the official registrations of propertysold and bought, give the solid facts,

andare found in thepublic record offices.

Although the ”Swiss chalet style” wasintrodu¬

cedinNorwayc. 1840 by the first generation ofRo¬

mantic architects, trained in the polytechnical

schools of Hannover, Miinchen orBerlin, classi¬

cism prevailed as aparallelcurrentup toc. 1870.

As Norwegian shipping spread on the seven seas fromc. 1850, influencescame tothe coastal dist¬

ricts from much further a field than before. But

they might comeinastraightforwardwaytoo, as when an ironworks engineer from Sweden was asked to take over the management of Egeland

IronWorks in theI830’s. Hemarried theproprie¬

tor’sdaughter, and made the drawings foratleast

two manor houses, the labourers’ cottages, and

one summerhouse, all inanunmistakable Swedish classicism.

Hisspecial style became popular, and developed

into a local vernacular architecture of the 1850’s and 60’s. Tradition hasit,however,thatmr.Wen- nerberg himself preferred the Swiss chalet style,

and itwasthe stubborn will ofhismother-in-law,

thatdecided the matter, and favoured classicism.

Thekind of wooden villa intheSwissstylewasat the beginning characterized by horizontalism rat¬

her thanverticalism.Norwegian ships carriedgreat quantities of timber fromtheSwedish,Finnish and Russian Baltic andBothnic ports toWestern Euro¬

pe.Onemaytraceaspecial ”Baltic” style insome wooden houses in South-Eastern Norway in the 1850—70 period. The nearest parallels to these houses_may beseen in thegreat timber-exporting Swedish towns and in Finland. There is often a

mixture ofclassicism, derived from the stone ar¬

chitecture, and Swiss romantic chalet-or wooden villastyle, in these houses.Theyarelong, regular,

ofonemainstoreyandalowattic, withaverylow- pinched roof, often laid with blueslate.

Many of the timber-built towns of Southern Norway burned down in the 19th cent. (Arendal 1863, 1868; Risor 1861; Skien 1886; Kragero 1886;

Kristiansand1892; Farsund1901). Skien, Arendal,

and Kristiansand wererebuilt ofbrickandplaster

in the common North European, German-influ¬

enced neo-Renaissance style. Riserwas rebuilt in 1862 and onwards of weather-boarded timber.

Thislittle spotbecameoneof the finest and most

homogenoustownsin Northern Europe. Tradition

has it that Riser’s most conspicuous merchants’

houses were drawnand built by foreign masters.

Noonehasevertriedtoascertainthefacts.But the houses_{are, no}doubt, ofaquite specialcharacter.