Samlaren
Tidskrift för
svensk litteraturvetenskaplig forskning
Årgång 91 1970
Svenska Litteratursällskapet
Detta verk har digitaliserats. Bilderna av den tryckta texten har tolkats maskinellt (OCR-tolkats) för att skapa
en sökbar text som ligger osynlig bakom bilden. Den maskinellt tolkade texten kan innehålla fel.
R E D A K T I O N S K O M M I T T É
Göteborg: Lennart Breitholtz
Lund: Staffan Björck, Carl Fehrman
Stockholm: E. N. Tigerstedt, Örjan Lindberger
Umeå: Magnus von Platen
Uppsala: Gunnar Tideström, Gunnar Brandeil
Redaktor: Docent U lf Wittrock, Hällbyg. 34 C, 752 28 Uppsala
Printed in Sweden by
Övriga recensioner
197
g a n g av de v ik tig ste m om en ten e, p luss en sm u le o versik t o v e r m u lig frem m ed in n fly telse. G je n n o m g an gen sier oss ik k e noe n ytt o g k u n n e k an sk je v æ rt slö y fe t helt; je g k an ik k e se noen sæ rlig sam m en h en g m e llo m det ham sunske p ro g ra m m e t o g de to tem aene N e tto m g ra v e r fre m slik h an k an fin n e dem i Su lt, M y ste rier, R e d a k tö r L y n g e , N y Jo r d , P a n o g V ic toria. D isse rom an en e beh an d les h v e r fo r seg i separate k a p itle r o g fo rfatteren er o p p m erk so m p å de n eg ativ e sid er en s lik m etod e in n eb æ rer; d en k an » fö re til tretten de g je n ta g e lse r» . M en , sier N e ttu m , »I det v a n sk e lig e fa rv a n n m e llo m g jen tage lsen s S c y lla o g o p p sty k k in g en s C h aryb - dis h ar den n e a v h a n d lin g v a lg t å le g g e ku rsen fa r lig n æ r Scylla» (s. 1 1 ) . N e ttu m k u n n e ha h av arert u n d er seilasen , fo r gjen tage lsen e er u u n g åelig e. P å den an n en side v ille en an nen m etod e sk ape d isp o sisjo n sm essige v a n sk e lig h e ter som k an sk je b le u o v erk o m m elig e. N å r alt k o m m er til alt har, synes je g , N e ttu m ly k kes godt.
E t p a r b em e rk n in g e r, o g den fö rste g je ld e r ik k e bare fo rfa tte re n a v d en ne a v h an d lin g en . D e t ser ut til å ha b litt en s ja rg o n g i n orske litte ratu rviten sk ap elig e a rb eid er å b ru k e »spörs- m ålstegn m etod en » — dvs. m an setter o p p h y p oteser m ed et stort sp ö rsm ålstegn etter. D e rv e d har m an jo ik k e påstått noe som helst, fo r noen b e v is fö r in g fö lg e r ik k e, m en m an h ar p å en d u n ke l m åte latt leseren ane et m y stisk bån d m e llo m litteratu rfo rsk eren o g den d ik ter h an b eh an d ler: A n e r m an ik k e h e r en in n fly te lse fr a X ? K a n m an ik k e h er ten ke seg at le s n in g en av Y b etyr m eget? etc. E n slik spörs- m ålsm eto d e b lir så d iffu s o g in tetsigen d e at den b lir u in teressan t o g sm aker astro lo g i o g spåd om m er. U n d e r a lle o m sten d igh eter h ö rer det ik k e h jem m e i en d o k to rav h an d lin g : » H a r H a m su n m ed ett m in n e t seg om at h an m å h o ld e N a g e l fra liv e t om h an skal m akte å g je n n o m fö re an alysen a v h am ?» ( 1 0 7 ) . O g om p erson en M in u tte n i M ysterier: » F o rn a v n e t J o han — jfr .
Johannes
G rö g a a rd — k an h a b i b elsk asso siasjo n sgru n n lag: D ö p e re n Jo h a n n e s ( ?)» (s. 1 1 3 ) . D e t er m an ge fle re ek sem p ler p å dette, o g de synes å v rim le i fle re n orske lit- teratu rv iten sk ap lig e a v h a n d lin g e r fo r tiden.E n an n en ytterst m y stisk o g d iffu s m etod e g å r ut p å setn in g er a v typ en — »det er n o k så at fo rfa tte re n sier det slik , m en lik e v e l m å v i k u n n e si» — etc. etc. R e n t bortsett fr a at sp ö rsm ålet ik k e d iskuteres n æ rm ere, så er en s lik b a r n lig u n d rin g o ver litteratu ren lik e u in teressant o g tåkete som an n en o g tilsvaren d e sp ö rsm å lsstillin g av typ en — H v e m er Jo h a n N ils e n N a g e l? E r h an H am su n ? F o rn av n et J o h an k an assosieres til S trin d b e rg , jfr . T jä n ste k vin n an s son osv. E n an n en liten b e m e rk n in g
g je ld e r N ettu m s fo rso k p å å se Su lth elten
i
lys a v Jo b s b o k (s. 6 4 ). D e t e r i o g fo r seg le g itim t nok. M e n i reson em entet sn ik er det seg in n en pad d e som m an bare m å u n d re seg o ver: » D et er n ep p e tale om p å v irk n in g , h eller om noe
arketypisk
(m in k u rsiv e rin g ) ( . . . ) » E r ark etyp en e o g så b litt sja rg o n g ? Sid e n — så v id t m e g b ek jen t — det en n å ik k e er ved tatt ved lo v at J u n g ene o g alen e in n e h o ld e r san n h e ten, så bu rd e o rd et allm e n g je ld e n d e e lle r all- m e n m e n n e sk lig v æ re bedre.N e ttu m s k riv e r — i fo rb in d e lse m ed N ie tz sche, D o sto je v sk ij o g Strin d b erg : » D e t er nöd- v e n d ig å sk ille m e llo m det en d ik ter
leerer
av en an n en
og
detinntrykk
en d ik ter g jö r p å en an nen . A t disse d ik tern e h ar g jo r t in n tryk k , e r åp enbart. M e n m eg et h ar ik k e H a m sun læ rt av dem — ( . . . ) » (s. 4 5 ) . D ette er i höyeste g rad tåketale. H v o rd a n skal m an sk ille m e llo m b eg rep en elære
o ginntrykk
? N e ttu m g jö r det ikke.O m D o sto je v sk ij sk riv e r h an (s. 4 2 ) : » In n fly te lse n fra F. M . D o sto je v sk ij er o g så b e g re n set til det d y b d ep sy k olog isk e. D e t er et sp örs m å l om den h ar v æ rt sæ rlig stor.» R e n t b o rt sett fr a at sp råk et her e r en sm u le m e rk v e rd ig , så in n stille r seg m ed en g a n g spörsm ålet: H v o r dan kan m an påstå noe slik t u ten å b egru n n e det næ rm ere? F in n es det ik k e an d re m åter fo r en d ik ter å b li in n flu e rt p å ? J e g fo re stille r m e g at det d y b d ep sy k o lo g isk e allered e fantes hos K n u t H a m su n da h an m ötte D o sto je v sk ijs b ö k er; det han læ rte av sin »sjelsfren d e» v a r
teknikk.
E n g e n e re ll k ritik k , e lle r skal je g k a lle det in n v e n d in g ; N e ttu m s k riv e r om h o ved p erso nene i H am su n s b ö k er som om de v a r lev en d e v esen er. N å r sk al det b li k la rt at litteratu r er litteratu r o g ik k e noe m er e lle r m in d re ?
D e b em erk n in g en e je g h ar k o m m et m ed er av p r in s ip ie ll n atu r o g je g tro r de er v ik tig e .
N ettu m s b o k som h elh et e r en sp en nen de bok. D e n er v e lsk re v e t o g v ise r oss atter en g a n g h v o r om sp en n en d e o g rik t K n u t H am su n s fo rfattersk a p er. M a n h ar lo v til å g ied e seg til fo rfatteren s an n en del.
Arne Falck
H a ra ld S. N æ ss:
Knut Hamsun og Amerika.
G y ld e n d a l N o r s k F o rla g . O slo 1 9 6 9 .
K n u t H am su n lev d e i A m e rik a fr a 1 8 8 2 til 8 4 o g ig je n fra 1 8 8 6 til 88. H a n liv n æ rte seg som fa rm e r o g trik k e k o n d u k tö r (en s tillin g han m åtte fo rlate sid en h an sendte fo lk av p å fe il ho ld ep lass i ett k jö r ), fo re d ra g sh o ld e r o g g r o v a r b eid er — m en » M y
life
is a peaceless flig h t th ro u g h a ll the la n d — m y r e lig io n is them o ral o f the w ild est natu ralism but m y w o rld
is the aesthetical literature». I 18 8 9 g a han ut, i K ö b e n h a v n , b oken F ra det m od ern e A m e rik a s A a n d sliv , næ rm est et strid ssk rift, et flam m en d e o g sp ru d len d e v ittig an g rep p å U S A o g det ån d sliv H am su n m en te at lan d et så totalt m a n g let; en v old som harselas o ver dem okratiet, over alt som sk u lle v æ re så »stort», o ver farten o g p en ge jaget, o ver g an g stervirkso m h eten o g den feb erak tige jo u rn alistikk en . Ik k e en g a n g am e ri kanerens m åte å h ilse p å k u nn e H am su n tåle: »D ette H ow do you do er en lig e saa m e n in g s lös H ilse n , som en v e n sk a b e lig K n y tn æ v e eller et in d e rlig t Skæ ld sord ; bogstaveret o versat b iir det: » H vo rled es g ö r du g ö r?» ( . . . ) N a a r A m e rik an ern e h ilser, saa h ilser de a f a lle kræ fter.»
Sen ere — i 1 9 2 8 , u n d er tittelen Festin a Lente — reserverte H am su n s e g o g h y llet A m e rik a som en k u ltu reli storm akt. D e t er u om tv istelig at det österländ ske Festin a Lente (» D e h ar læ rt fo r m eget av R u ssern e» , sa A rn e G a r b o rg en g a n g til H am su n ) o g det am erik an sk e » g rasp as m u ch as you can an d as fast as you can» skapte e n slags syntese i K n u t H am su n s d ik t n in g.
D e t v i h ittil k jen n er til om K n u t H am su n s A m erik a-o p p h o ld er spredte k o m m en tarer, anekdoter, en kelte b rev, g je tn in g e r i litteratu r h isto rier etc. D essuten har en sven ske, P e r A x e l H ild e m a n , skrevet en höyst resp ektabel lic e n tiatavh an d lin g o ver em net. M an u sk rip tet lig g e r b o rtgjem t i et a rk iv et e lle r an net sted i Stock holm .
M e n i 1 9 6 9 g a G y ld e n d a l N o rs k F o rla g ut en b o k — K n u t H am su n o g A m erik a. D e n er fo rfattet a v H a ra ld S. N æ ss, p ro fesso r i S k a n d in avisk litteratu r ved U n iv e rsity o f W isc o n sin i M ad ison . D e t er en fy ld ig o g o v e rsik tlig a v h a n d lin g p å b o rtim ot treh u n d re sider o g N æ ss har ku n n et fy lle ig je n m an ge a v de lu k en e som tid lig ere har eksistert i litteratu rh isto rien om N o rg e s störste rom an forfatter.
B egyn n elsen v a r et fo re d ra g p ro fesso r N æ ss hold t ved A a rh u s U n iv e rsite t i 1 9 6 2 . Senere har fo rfatteren p lö y d d yp t i sto ffe t, sökt i b ib lio tek er o g tid ssk rifter o g aviser o g a lle m u lig e slags k ild e r fo r å sk a ffe seg et n o en lu n d e helt b ild e av H am su n s A m erik a-o p p h o ld . B o k e n er delt i tre hoved d eler: H am su n i A m e rik a , H a m sun om A m e rik a o g H am su n o g A m e rik a — pluss et tille g g som består i o p p tegn elser av fo lk som kjen te H am su n i U S A .
D e n förste delen k artle g g er, så go d t det lar seg g jö re , H am su n s fo r sk je llig e g jö re m å l i U S A . N æ ss trek k er frem m ye nytt sto ff, b rev og an ekdoter som kaster nytt lys. A lle re d e tid lig k jen n er m an ig je n den H am su n sk e tonen — v ittig , p å g ren sen til b ru talv ittig , som i en u t talelse om K r is t o fe r Ja n so n s bo k » M in n eap olis
198
Övriga recensioner
M ysterier» : » Je g fo rstaar at han nu s k riv e r p aa en b o k som heter »M in n eap o lis M y ste rie r» . J e g h ar ik k e læ st bo ken , m en etter titlen at döm m e, v ild e je g h e lle r slu ke en p a ra p ly en d at læ se den» (s. 8 2 ) . D e t h ar en v iss interesse å v ite at H am su n — til tross fo r h v a h an se lv senere sk u lle si — san n syn lig v is k o m i k o n takt m ed D o sto je v sk ij alered e i A m e rik a , n æ rm ere b e stem t F o rb rytelse o g S tra ff. I delen o m H a m sun om A m e rik a legg es h o ved v ekten p å en an a lyse av F ra det m o d ern e A m e rik a s A a n d sliv o g N æ ss k la rle g g e r en del a v de u rim elig h eten e H am su n i sin v o ld so m m e u ts k je llin g g jö r seg sk y ld ig til, h vorled es den no rsk e fo rfatteren bare eller nesten bare h ar tolket U S A etter eget fo rg o d tb efin n en d e. S æ rlig b iir dette ty d lig i N æ s s ’ in siteren d e g je n n o m g a n g av » A m e rik a i H am su n s d ik tn in g » , m eg et a v det H am su n k ritiserer i U S A b lir d reiet om o g o p p tre r i ren d rakt i fle re av fo rfatteren s rom an er.
D e n siste delen fo rsö k er å k la rle g g e h v o rle des A m e rik a k u n n e v ir k e som en fo rlö se r fo r det H am su n sk e dikteriet. E t ek sem p el: » H a m suns o b serv asjo n er o v e r A m e rik a s talere o g »sangere» o g deres ev n e — sæ rlig M a r k T w a in s — til å o v e rfo re noe a v sin m u n tlig e u m id - d elb arh et til det trykte ord v ise r d ik teren p å v e i til en n y stil» (s. 2 3 1 ) , den nye stilen som senere sk u lle in n eb æ re Su lt, M ysterier, A u g u s t trilo g ie n etc.
H a ra ld N æ s s ’ bok er g r u n d ig o g fa k tisk sp en nende. D e n b lir en v ik t ig k ild e fo r fre m tid ig e H am su n fo rsk ere.
A rn e Falck
R o b e rt D . Su th erlan d : Language and Lew is Car roll. Ja n u a L in g u aru m . Stu d ia M e m o ria e N ic o la i v an W ijk D ed icata. M o u to n , H ag u e. P aris 1 9 7 0 .
D e t fo rtelles at soldatene u n d er den fö rste v e r d en sk rig had de to bö k er m ed s eg ; b ib e le n o g A lic e in W o n d e rla n d av L ew is C arro l. S k u lle m an id a g fo reslå en b o k fo r soldatene, så m åtte det b li enten A lic e e lle r Jo s e p h H e lle rs Catch 2 2 . O g det er in g e n tilfe ld ig h e t at ja g p la s serer de to b ökene v ed sid en av h veran d re. D e n såkalte »nonsense» fin s det u ta llig e ek sem p ler p å i nettopp C atch 2 2 . » N o n se n s »-setn in ger — dvs. setn in g er som u m u lig g jö r e n h v e r lo g ik k o g lik e v e l er helt lo g isk e fo r d erved å b li k o m iske v rim le r det av i H e lle rs b ok, f. eks. K a p tein Y o ss a ria n som p åstår, at i o g m ed at han er g a l så kan de ik k e sende ham i k rig e n , o g leg e n som svarer v ed å stille spö rsm ålet: H v e m sk u lle de ellers sende? I A lic e : » B u t i d o n ’t w a n t to g o am o n g m ad p eo p le,» A lic e re m a r ked. »O h, yo u can ’t h e lp that,» said the C at;
