Direktoratet for naturforvaltningens arbete med hållbar regional och lokal

Direktoratet for naturforvaltningen – fortsatt introduktion

Miljøverndepartementets budsjett og årlige tildelingsbrev for Direktoratet for naturforvaltningen er de dokumentene som gir direktoratet oppdrag og oppgaver, også de som gjelder naturverdier som grunnlag for verdiskaping. I de siste budsjettene til Miljøverndepartementet slås det fast at mang-foldet av liv i naturen er grunnlaget for vår eksistens og avgjørende for verdiskaping, velferd og livskvalitet. Vern av naturområder er nødvendig for å stanse tapet av biologisk mangfold og for å sikre verdier som er viktige for utviklingen i distriktsnorge. Det prioriteres å lage forvalt-ningsplaner for verneområdene. De gir retningslinjer for hvordan verne-verdiene skal forvaltes. Regjeringens målsetning at det skal være 14 na-sjonalparksenter i Norge og målsetningen er nå nådd.

Jakt og fiske ligger under Miljøverndepartementets ansvarsområde, mens det er kommunene og grunneiere og rettighetshavere har ansvaret for den løpende forvaltningen. Tradisjonelt har disse aktiviteter og fri-luftsliv knyttet til vandring og skiløping, som også ligger under Miljø-verndepartementet, gitt grunnlag for overnattings- og serveringsbedrifter, utleie av husvære og utstyr, transport, guiding med mer. Jakt, fiske, og da særlig laksefiske, har stor betydning i deler av landet, det er viktig for lokalbefolkningen og mange steder gir det også store økonomiske inntek-ter. Laksefiske og storviltjakt er de formene for høsting som får mest oppmerksomhet og som er de viktigste økonomisk.

De endringene som har med regional og lokal utvikling å gjøre og som i dag er viktigst for miljøforvaltningen, er likevel de som er knyttet arealforvaltning (utenfor verneområder) og til endringer i aktiviteter og aktivitetsmønster i natur og verneområder. Det er et generelt økt press på arealer i fjell- og kystområder, på viktige naturområder og på verneområ-der. Det er derfor viktig tas miljøhensyn ved utbygginger utvikling av aktiviteter og at miljøhensyn integreres i alle myndigheters og næringers virksomheter i tråd med regjeringens miljøpolitikk.

Regjeringen vil at nasjonalparker og andre større verneområde skal bli mer tilgjengelige på en bærekraftig måte. Opparbeiding av stier og løy-per, merking og andre tiltak bidrar til å sikre dette og at ferdsel og aktivi-tet blir kanalisert til bestemte områder. Ved at naturen blir lettere til-gjengelig blir også grunnlaget for lønnsom reiselivsnæring bedre. Miljø-verndepartementet har tilskuddsposter som kan gå til slike tiltak og størrelsen på postene er økt.

Mesteparten av det biologiske mangfoldet er utenfor de vernede område-ne. Det er derfor viktig at hensynet til bevaring av biologisk mangfold også legges til grunn for all virksomhet og planlegging, og det er nødvendig å se næringsutvikling og verdiskaping, areal- og miljøforvaltning, levekår, be-folkningsutvikling og kommunal tjenesteyting i nær sammenheng.

I 2009 setter regjeringen i gang et program som skal prøve ut hvordan na-turarvenkan bli en ressurs for samfunnsutviklingen. Økonomiske virkemidler fra Miljøverndepartementet og andre skal settes inn for å øke verdien av verneområder og andre verdifulle naturområder økologisk, for allmennheten og som grunnlag for økonomisk verdiskaping.

Direktoratet for naturforvaltningen får ved årlige tildelingsbrev sine opp-drag fra Miljøverndepartementet. Blant de tingene Direktoratet for naturfor-valtningen har fått beskjed om å legge særlig vekt på de siste to årene er tiltak for å ta vare på natur- og bruksverdiene i verneområdene, å lage for-valtningsplaner for verneområdene, å ha en god dialog med brukerinteresse-ne og bidra til at områdebrukerinteresse-ne kan brukes mer uten at verbrukerinteresse-neverdiebrukerinteresse-ne ødelegges. Videre skal det legges vekt på å stanse tapet av biologisk mangfold. Direkto-ratet for naturforvaltningen skal også bidra i arbeidet med en samordnet are-alpolitikk som forener de nasjonale mål for lokal og regional omstilling med målene for bevaring av natur-, kultur- og landskapsverdier. Arbeidet med verdiskaping med basis i naturverdiene skal prioriteres og Direktoratet for naturforvaltningen skal utvikle kompetansen på området og bistå Miljøvern-departementet i utviklingen av dette området.

I Direktoratet for naturforvaltningen har arbeid med verdiskaping og reiseliv og det å ta vare på naturverdier, biologisk mangfold og øke forståelsen for nødvendigheten av å verne naturområder vært tett knyttet sammen. Vern og bærekreftig bruk skal danne basis for verdiskaping. Direktoratet for naturforvaltningens insatser – exempel

Direktoratet for naturforvaltningen har siden 2005 hatt en egen grup-pe som har arbeidet med oppfølging av sentrale politiske føringer om naturbasert reiseliv og det er arbeidet med å integrere reiseliv i andre deler av virksomheten. Det er særlig viktig i forvaltningen av nasjonal-parkene og de store verneområdene og i arbeidet med arealforvaltning. Arbeidet med forvaltningsplaner for de store verneområdene er forsert og reiseliv har fått en bredere plass i disse planene. Det er brukt større res-surser en tidligere på tilretteleggingstiltak for å bedre tilgjengligheten for allmennheten til verneområder og til drive informasjon:

Av andre ting Direktoratet for naturforvaltningen har lagt vekt på er å klargjøre hva naturforvaltningen mener er et miljøtilpasset naturbasert reiseliv og spre informasjon om det, bland annet:

 en tema om miljøtilpasset reiseliv på direktoratets hjemmeside med veiledingsmateriell og omtaler av gode eksempler på naturbaserte og miljøtilpassete reiselivsvirksomheter

 har deltatt i utvikling av en norsk ordning for økoturismesertifisering  arbeidet med å klargjøre hva slags reiselivsvirksomhet som kan skje i

verneområder

 drevet bevisstgjøring om viktigheten av god arealplanlegging og forvaltning i randsonene til verneområder

 pleie kontakter mot næringsorganisasjoner, reiselivsaktører, myndigheter og frivillige organisasjoner

 disponerer tilskuddsposter som kan gå til tilrettelegging i og rundt verneområder.

I februar 2008 ble det arrangert en konferanse om naturverdier og verdi-skaping. I samarbeid med Miljøverndepartementet har Direktoratet for naturforvaltningen utviklet programmet Naturarven som verdiskaper, et femårig verdiskapingsprogram for naturarven som har som formål å legge til rette for at naturområder skal bli en viktig ressurs sosialt, kulturelt, økonomisk og miljømessig. Programmet skal starte opp i 2009.

Direktoratet for naturforvaltningens arbete på regional och lokal nivå – exempel

Jotunheimen nasjonalpark ble opprettet i 1980 og omfatter et område på 1151 km2 i Oppland og Sogn og Fjordane. Området har bratte fjell og breer, og flere av de høyeste fjelltoppene i Nord-Europa. Området er et av de mest populære turmålene i landet for fjellvandring, brevandring og andre friluftsaktiviteter.

Turen over Besseggen har i mange år har vært landets mest brukte turistrute i fjellet og er et høyt profilert reiselivsprodukt for bygdene rundt. På grunn av den høye ferdselen er stiene opp fra Memurubu og Gjendesheim utsatt for sterk slitasje og erosjon. Med grunnlag i forvaltningsplan for nasjonalparken ble det derfor i 2005 igangsatt et stiutbedrings-prosjekt i området, både i og utenfor nasjonalparken.

Prosjektet har vært et pilotprosjekt i Norge mht restaureringsarbeid i fjellet, og det har vært lagt vekt på å bygge kompetanse i steinlegging med mer, som vil ha overføringsverdi til andre områder. Det har vært hentet viktig erfaringer fra Snow-downia nasjonalpark i Wales i dette arbeidet. Ved siden av steinlegging har det blitt satt opp sperregjerder for å stenge bruk av ”villstier” og det er gjort bruk av stedegen vegetasjon for å revegetere eroderte områder langs stien.

Prosjektet er et samarbeid mellom Fylkesmannen i Oppland, Statens naturopp-syn, Lom fjellstyre, Vågå fjellstyre og DNT Oslo og Omegn.

Tilrettelegging i verneområder, Verneområdene på Runde - På øya Runde i Herøy kommune i Møre og Romsdal ligg Norges sørligste større fuglefjell, og sammen med Røst er det også av de to største i landet. Det spesielle med Runde er at det er relativt lett å komme nær mange av de ulike sjøfuglene. Fuglefjellet tiltrekker seg derfor fugleinteresserte fra hele verden. På øya fins tre fuglefred-ningsområder og ett naturreservat.

Sjøfuglkoloniene er et viktig og populært reisemål for turister, leirskoleele-ver og andre Særlig attraktive er koloniene av lunde, alke, lomvi, krykkje, hav-hest og havsule som er lett tilgjengelige/observerbare. En annen populær art er storjoen som hekker oppe på Rundeplatået (myrområdene).

Det er noen mindre reiselivsbedrifter (camping, overnatting) på Goksøyr og ved Runde havn, og det er leirskole på øya. Ålesund-Sunnmøre turistforening har rustet opp en bygning på den avbemannede Runde fyrstasjon. Det går guidede båtturer til fuglefjellene sommerstid. Det yrende fuglelivet er utvilsomt den avgjørende faktoren for reiselivet på øya.

Det er ferdselsforbud inne i fuglekoloniene i hekkesesongen (15.03 til 31.08). Det er likevel anledning til å bruke merkede stier og utkikkspunkter, og det går sti ned ura i Kaldekloven og ut til lundeura der man kan oppnå nær kon-takt med fuglene. Stiene på Runde er delvis kavellagt, og det er satt opp grinder og gjerdeklyv. Det er skiltet etter stiene med en spesiell logo, og det er satt opp informasjonstavler.

Forvaltningsutfordringene er faren for slitasje i fuktige partier. Faren for forstyrrelse er størst for storjoen og lundefuglen som hekker lettest tilgjengelig. Ytterligere tilrettelegging/kanalsering og informasjon er aktuelle forbyggende tiltak.

5.3.5 Riksantikvarens arbete med hållbar regional och