Strategier och politik på regional och lokal nivå

5.3.3 Strategier och politik på regional och lokal nivå

Regionale utviklingsmidler

Kommer fra Fylkeskommunene og används for Innovasjon Norge, kom-munale og interkomkom-munale næringsfond og lokale og regionale utviklings-tiltak. Fylkeskommunene har fått rollen som regional utviklingsaktør. Dette innebærer ansvar for å initiere, koordinere og iverksette utviklingsaktivite-ter for å møte utfordringer knyttet til regional utvikling i eget område. Fyl-keskommunene samarbeider med en rekke offentlige etater og næringsli-vets organisasjoner for å iverksette en helhetlig regionalpolitikk i fylkene.

Fylkeskommunene har ansvaret for å forvalte midler til regional utvik-ling over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett. De regionale utviklingsmidlene blir desentralisert til fylkeskommunene som igjen for-deler dem til Innovasjon Norge, kommunale og interkommunale nærings-fond og lokale og regionale utviklingstiltak. Midlene skal i hovedsak

nyttes for å fremme en positiv utvikling i områdene innenfor det dist-riktspolitiske virkeområdet og skal støtte opp under mål og tiltak definert i den aktuelle fylkesplanen. Fylkeskommunene skal bruke Innovasjon Norge til direkte bedriftsrettede satsinger mot enkeltbedrifter og etablere-re. Fylkeskommunene står for øvrig relativt fritt i hvordan de vil priorite-re bruken av de priorite-regionale uviklingsmidlene.

Stimulering til verdiskaping med basis i naturområdene og kulturarv ligger innenfor formålet med de regionale utviklingsmidlene. Regional utvikling gjennom forpliktende samarbeid mellom ulike aktører kan være et viktig virkemiddel for verdiskaping og etablering av for eksempel grønn turisme og bærekraftig reiseliv. Regional utvikling basert på sam-arbeid mellom kommuner, fylkeskommuner, regional stat, næringsliv og organisasjoner er viktig for å få regioner til å fremstå som mer attraktive for sysselsetting og bosetting. Eventuelt nye nasjonalt initierte tiltak og satsinger må sees i sammenheng med fylkeskommunenes egne mål og strategier for det regionale utviklingsarbeidet.

Utviklingsprogrammet for grønt reiseliv

Kommer fra Innovasjon Norge og används for tilbydere og bedrifter i det bygdebaserte reiselivet, aktører i nettverk innen bygdeturismen og mel-lom bygdeturismen og det tradisjonelle reiselivet. Fag- og næringsorgani-sasjoner som er engasjert innen landbruk og reiseliv

Utviklingsprogrammet for grønt reiseliv skal bidra til å videreutvikle de ressurser som gården og bygda rår over. Målet er økt verdiskaping og bedriftsøkonomisk lønnsomhet i reiselivsrettede aktiviteter på gården, basert på mat, kultur, natur og aktivitetsbaserte opplevelser. Utviklings-programmet er en del Landbruk- og Matdepartementes strategi for næ-ringsutvikling, Ta landet i bruk, og finansieres via jordbruksavtalen. Det kan gis tilskudd til nasjonale utviklingsprosjekter samt lokale og regiona-le pilotprosjekter med erfaringsmessig overføringsverdi. Tiltak som kan finansieres gjennom utviklingsprogrammet er produkt- og kompetanseut-vikling, samt samarbeid, nettverk og alliansebygging. Fellesmarkedsfø-ring av bygdebasert reiseliv finansieres også via programmet.

Länkar: Grønt reiseliv,

www.innovasjonnorge.no/Satsinger/Landbruk/Bygdeturisme

Økoturisme-sertifisering

Kommer fra Innovasjon Norge og används for bedrifter. Innovasjon Norge overtok Norsk økoturisme etter en konkurs i GRIP (Grønt i praksis), organi-sasjonen som hadde utviklet konseptet Norsk økoturisme og stått for kursing, veiledning og sertifisering av bedrifter. I Norge har vi flere miljømerker og kvalitetsmerker for reiselivet. Økoturismekonseptet skiller seg fra disse gjen-nom å ikke bare være et miljømerke eller kvalitetsmerke, men et helhetlig

konsept med fokus på å tilby minneverdige opplevelser og være en god øko-turismeaktør – for gjester, ansatte, miljø og lokalbefolkning.

Länkar:

Norsk Økoturisme,

www.innovasjonnorge.no/Satsinger/Reiseliv/Okoturisme/ Norsk Økoturisme, www.ecotourismnorway.org/

Annen reiselivssatsing i Innovasjon Norge

Kommer fra Innovasjon Norge og används for reislivsnæringen. For innevæ-rende år er det bevilget 215 millioner norska kroner til Innovasjon Norge til reiseliv fra Nærings- og handelsdepartementet. Disse midlene benyttes i hovedsak til markedsføring og profilering av Norge, men også i noen grad til utvikling av kompetanseprogrammer for reiseliv og innovasjonsprogrammet

Kort og godt som fokuserer på innovasjon i nettverk og korte ferier.

Innova-sjon Norge benytter også cirka 240 millioner norska kroner fra andre depar-tementer og fylkeskommunene til innovasjon i reiselivet. Disse midlene kommer fra andre departementer, kommuner og fylkeskommuner.

Länkar:

Reiseliv, www.innovasjonnorge.no/system/Globale-snarveier/Reiseliv/ Utvikling av lokalsamfunn – Den nasjonale småsamfunnssatsingen

Kommer från Kommunal- og regional departementet i samarbeid med fylkeskommunen. Används for prosjektene i denne satsingen skal kunne falle innenfor følgende temaområder: næringsutvikling, attraktive steder eller gode tjenestetilbud.

I Med hjarte for heile landet, st. meld. nr. 21 (2005–2006) ble det lo-vet minst 100 millioner norska kronor i stortingsperioden til den nasjona-le småsamfunnssatsingen. Fram til nå er det satt av nesten 110 millioner norska kronor og det står fremdeles igjen ett år av satsingen. Dette er midler som Kommunal- og regional departementet samarbeider med fyl-keskommunene om, for å finne fram til gode pilotprosjekter som kan være med å underbygge lokalt engasjement og utviklingskraft i lokalsam-funn med lange avstander til regionale sentra, sårbart næringsliv og ved-varende tilbakegang i folketallet.

Länkar:

Smasamfunnsatsningen,

www.regjeringen.no/nb/dep/krd/tema/regional-_og_distriktspolitikk/ smasamfunn.html?id=435287

Livskraftige kommuner – kommunenettverk for miljø- och samfunnsutvikling

Kommer fra Kommunenes sentralforbund og Miljøverndepartementet og används av kommuner. Miljøverndepartementet og Kommunenes sentral-forbund har inngått en femårig samarbeidsavtale for å styrke miljø- og samfunnsutviklingen i kommunene. Programmet er et tilbud til kommune-ne om å delta i et systematisk og kreativt arbeid med miljø- og samfunns-utvikling i nettverk med andre kommuner. Formålet med programmet er å løfte det lokale miljøarbeidet og styrke kommunenes miljøkompetanse. Ved å synliggjøre og styrke kommunenes rolle som samfunnsutvikler, skal det oppnås økt gjennomslagskraft for viktige miljøhensyn innen en rekke politikkområder i kommunene. I løpet av 2007 har 150 kommuner fattet politisk vedtak om å delta. Flest kommuner arbeider med nettverkene om klima og energi og viktige arealpolitiske hensyn.

Länkar:

Livskraftige kommuner, www.livskraftigekommuner.no/ BLEST – Bolyst og engasjement i små byar og tettstadar

Kommer fra Husbanken og används av småbyer og tettsteder. Formålet er å gjøre småbyer og tettsteder mer attraktive. Bygger på erfaringer som er gjort tidligere, bland annet gjennom Miljøverndepartementets program

Miljøvennlige og attraktive tettsteder. Gjennom BLEST-kommunene ønsker Husbanken å få satt i gang arbeid som kan bidra til å skape attrak-tive steder og velfungerende, trygge og identitetsskapende lokalsamfunn. Hösten 2008 er det åtte BLEST prosjekter i Norge: Iveland, Farsund, Suldal, Leirfjord, Gjenreisningsbyene (Namsos, Steinkjer, Åndalsnes, Kristansund og Molde), Voss, Rennebu, Stor-Elvdal).

Länkar:

Husbanken, www.husbanken.no/Venstremeny/Stedsutvikling/blest.aspx) Bygdeutviklingsmidler (BU-midler)

Kommer fra Innovasjon Norge, Fylkesmannen, Landbruks- og matdepar-tementet. Används for næringsretta tiltak på den enkelte gård eller land-brukstilknyttet virksomhet, bedriftsovergripende tiltak. I jordbruksavtalen er det avsatt midler for å fremme lønnsom og bærekraftig næringsutvik-ling i og i tilknyting til landbruket. Landbrukets natur- og kulturarv blir aktivisert som utviklingsressurs gjennom ordningen.

Länkar:

Bygdeutviklingsmidler,

www.innovasjonnorge.no/Satsinger/Landbruk/Bygdeutviklingsmidler/

Inn pa tunet,

Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon

Kommer fra Innovasjon Norge og används for næringsmiddelbedrifter. Målet for programmet er å bidra til at næringsmiddelbedriftene styrker konkurransekraften og øker lønnsomheten. Programmet prioriterer bedrif-ter som har fokus på marked og lønnsomhet og har vilje og evne til å utnytte mulighetene i markedet. Programmet skal sikre et mangfold av norske matprodukter med høy kvalitet som forbruker er villig til å betale for. Det skal også bidra til en positiv utvikling og verdiskaping i hele verdikjeden både innen norsk landbruk og i norsk næringsmiddelindustri. Dette gir bland annat effekt for vitalisering av immateriell kulturarv, bei-tebruk og pleie av kulturlandskapet.

Länkar:

Matprogrammet,

www.innovasjonnorge.no/Satsinger/Landbruk/Matprogrammet/

Verdiskapingsprogram for næringskombinasjoner i samiske strøk

Kommer fra Sametinget og används for samisk næringsliv. Regjeringens mål med verdiskapingsprogrammet er å bidra til å fremme levedyktige virksomheter og gi en bærekraftig utvikling i samiske samfunn. Satsing-sområdene i programmet er å sikre utvikling og innovasjon innen inn-landsfiske, laksefiske, fjordfiske og reindriftsturisme. Videre skal det satses på utvikling av duodji (samisk husflid) som næring ved å bygge ut en struktur med veilednings- og produksjonsverksteder. Programmet legger også opp til å gi ekstra tilskudd til bedrifter som har lærlinger i duodji. Samerådet fungerer som styre for programmet. Programmet er basert både på søkerbaserte og egeninitierte prosjekter.

Länkar:

Programbeskrivelse for verdiskaping i næringskombinasjoner og samisk reiseliv. (2008). Sametinget,

www.samediggi.no/kunde/filer/Verdiskapingsprogram%20for%20naerin gskombinasjoner%20og%20samisk%20reiseliv(norsk).pdf

Kulturminnefondet

Kommer fra Kulturminnefondets styre og används for eiere og næringsliv av/med kulturminner. Norsk kulturminnefond skal stimulere til økt verne-innsats fra eiere og næringsliv, og til mer effektive arbeidsformer mellom det offentlig og private aktører. Fondet kan brukes innenfor hele kultur-minnefeltet. Tilskuddsmidlene blir fordelt av kulturminnefondets styre etter søknad. Tilskuddene blir benyttet til tiltak som fører til vern og sik-ring av kulturminner og kulturmiljøer og til prosjekt som fremmer verdi-skaping, næringsvirksomhet og aktivitet i lokalsamfunnet. En tredje del av fondsmidlene skal nyttes til fredete kulturminner og kulturmiljøer.

Länkar:

Norsk Kulturminnefond, www.kulturminnefondet.no/ Kultur og næring

Som oppfølging om kultur og næring er det i 2007 igangsatt en interde-partemental satsing om kultur og opplevelse som Innovasjon Norge har gjennomføringsansvar for. Målet med satsingen er å bidra til økt vekst og lønnsomhet i kultur- og opplevelsesnæringene ved å øke kompetansen, nyskapingen og profesjonaliseringen i næringene. Videre er det et mål å bidra til internasjonalisering, bedre bransjestruktur og til at næringene oppnår økt synlighet, oppmerksomhet og anerkjennelse.

Målgruppene er:

 kulturnæringene, som film, foto, video, design, videospill, dataspill og musikk

 kulturbaserte næringer, det vil si næringer hvor kulturelle produkter representerer en viktig innsatsfaktor for verdiskapingen i andre næringer, som landbruk, reiseliv og marin

 samarbeid kulturnæringer og andre næringer. Länkar:

Kutlur og opplevelse,

www.innovasjonnorge.no/Satsinger/Kultur-og-opplevelsesnaringene/

Verdiskapingsprogram for marin sektor

I 2008 er avsatt 75 millioner norska kroner til marint verdiskapingspro-gram. Formålet er å styrke sjømatnæringen gjennom bedre utnyttelse av konkurransefortrinnene i Norge. Viktige stikkord her er tilgangen på kvali-tetsråstoff og høy kompetanse. Norge har lang historisk erfaring med utvik-ling og eksport av sjømat, fra den tidligste tørrfiskproduksjon til dagens oppdrettsvirksomhet. Denne kulturhistoriske kompetansen har et stort po-tensiale for produktutvikling, annen innovasjon og for markedsføring.

Marint verdiskapingsprogram koordineres av Innovasjon Norge på oppdrag fra Fiskeri- og kystdepartementet. Som et ledd i programmet vil det bli etablert et nettverk av produksjonsbedrifter med produksjon, salg og markedsføring av kulturhistoriske fiskeprodukter slik som tørrfisk, klippfisk, tradisjonsbasert foredling av sild. Nettverket har sitt utgangs-punkt i et av pilotprosjektene Norsk Tradisjonsfisk under verdiskapings-programmet for kulturminneområsdet.

Länkar:

Marint verdiskapingsprogram,

www.innovasjonnorge.no/Satsinger/Marin-sektor3/ Marint-verdiskapingsprogram/

5.3.4 Direktoratet for naturforvaltningens arbete med hållbar regional