I det enkelte landkapitlene har forskerne gjort en del egne valg når det gjelder analyser og fremstillingsmåter i tabellene, herunder også drøfting-ene. Dette medfører at ikke alle resultatene er umiddelbart sammenlign-bare. Det kan dreie seg om noe så trivielt som prosentueringsbasisen, eller det kan gjelde hva som er selve opptellingsmåten i spørsmål som har flere avkryssningsmuligheter i svaralternativene (således også prosentue-ringen). En del resultater og fremstillinger vil derfor i dette kapitlet kunne variere noe fra det som er gjort rede for i de enkelte landkapitlene, uten at det dermed betyr at denne forskjellen i seg selv representerer en feil. Sammenlignbarheten av resultatene fra de fem nordiske landene blir der-for vektlagt her i kapittel 8. Der sammenligningsgrunnlaget er problema-tisk, blir det gjort rede for det.
I de foregående landkapitlene har vi sett at de fem nordiske landene fremviser både likheter og ulikheter i måten utdanning og opplæring blir organisert på for de innsatte, i hvilken grad de innsatte benytter seg av tilbudene, og hvilken utdanningsbakgrunn de selv har. I tillegg frem-kommer det også en del forskjeller i hvordan landene organiserer utdan-ningen til befolkutdan-ningen generelt, og hvilket innhold den gis. Dette gjen-speiles også i det opplæringstilbudet som blir gitt til innsatte. Det er såle-des flere forhold som setter rammen for hvordan vi skal forstå eventuelle forskjeller og likheter mellom de nordiske landene når det gjelder feng-selsundervisning.
Ett av disse forholdene kan være knyttet til selve størrelsen på landene, både geografisk og i folketall. Eksempelvis er det trolig langt enklere å skaffe seg oversikt over alle innsatte i et så pass lite land som Island med noe over hundre innsatte enn det er i et land som Sverige som har over fem
tusen innsatte. Selve organiseringen av utdanningen blir lettere når det er færre innsatte, det er lettere å skaffe seg oversikt over hva som er de innsat-tes utdanningsbehov og –ønsker, og det er lettere å organisere selve under-visningen. Fengslenes størrelse vil også kunne ha noe å si i så måte.
For det andre så er selve grunnstrukturen i utdanningssystemene relativt lik i Norden, ved at alle landene gir et utdannings- og opplæringstilbud som kan sies å være tredelt: grunnopplæring, videregående opplæring (yrkes-opplæring, gymnasial og studieforeberedende opplæring) og høyskole- og universitetsutdanning. Innad i disse opplæringsnivåene finnes det dog mange nyanser av nivåer, spesialisering og retninger som gjør at de skiller seg noe fra hverandre og gjør noen sammenligninger vanskelige. Et eksem-pel på slike forskjellige retninger og nivåer er yrkesutdanningene. I Dan-mark har man i tillegg et helt eget utdannelsesopplegg for voksne som ikke har gjennomført sin grunnopplæring. Dette vanskeliggjør sammenligning med andre lands fengselsundervisning på det nivået.
En tredje faktor som spiller inn har med politisk skolehistorie å gjøre. Skolereformer på alle nivåer har kjennetegnet det skolepolitiske klimaet i flere europeiske land de siste tretti årene. Slik har det også vært i Norden, men med unntak av Finland, som på en del områder har beholdt sin orga-nisering av skole og opplæring i større grad enn de andre nordiske lande-ne. Reformer gjenspeiles også i det opplæringstilbudet som blir gitt de innsatte.
En fjerde faktor som kan ha noe å si for hvordan vi skal forstå eventu-elle forskjeventu-eller og ulikheter mellom de nordiske landene er hvordan selve kriminalomsorgen er organisert, og på hvilken måte utdanning og opplæ-ring integreres i den. Her vil en kunne komme til å erfare at også fengsle-ne kan variere. Noen av fengslefengsle-ne har ulik type sikkerhetsnivå. Dette gjenspeiler hvilke type innsatte som er i de enkelte fengslene, dvs. hva de er dømt for og hvor lange straffer de har. Det kan også finnes tilfeller av at fengslene, eksempelvis ved fengselsledelsen, har en viss grad av auto-nomi når det gjelder å organisere utdannings- og opplæringstilbud, selv om dette ikke er tilfelle i alle landene.
Til slutt må vi også ta hensyn til fangepopulasjonens mangfoldige sammensetning. Rettnok så varierer ikke selve gjennomsnittsalderen til de innsatte særlig mellom landene i Norden, men de innsatte varierer mye i alder seg imellom. Aldersvariasjonen gjør at de innsatte har erfaring med og bakgrunn i flere typer utdanninger. Noen innsatte har ikke utdanning i
det hele tatt, andre har gamle utdanninger og har ikke gjennomført utdan-ning utover det etter at de var ferdige. Andre innsatte kan ha oppdatert utdanningene sine og har således erfaringer fra flere utdanningstyper, ut-danninger som kan være skapt gjennom eventuelle reformer. Dette mang-foldet er i seg selv en utfordring når man skal studere de innsattes utdan-ningsnivå og utdanningsmotivasjon innad i landene. Utfordringene blir ikke mindre når ambisjonen strekker seg til å sammenligne flere land. I tillegg er fangebefolkningen internasjonal. Den er sammensatt av innsatte med ulik nasjonal, etnisk og kulturell bakgrunn, og derav følger også ulik utdanningsbakgrunn og -behov. Alt dette vanskeliggjør sammenligninger og sammenstillinger, og derfor må også slutninger som trekkes om even-tuelle likheter og ulikheter ta høyde for nettopp dette.
Individuelle kjennetegn ved de innsatte
Gjennomsnittsalderen til innsatte i nordiske fengsler er i trettiårene. Is-land har den yngste fangepopulasjonen; gjennomsnitt der er 31 år. Fin-land og Sverige har den eldste; de innsatte er i overkant av 36 år. (Stan-dardavviket til aldersgjennomsnittet er nokså likt i de fem landene, mel-lom 9,4 og 11,6. Dette er også nær det standardavviket som en hel be-folkning kjennetegnes ved.)
De innsattes domslengde varierer noe mellom de fem landene. I spør-reskjemaene ble det ikke spurt etter nøyaktig domslengde, men de innsat-te skulle krysse av for kainnsat-tegorier av måneder (’under tre måneder’; ’fra tre til tolv’; ’mellom et og fem år’; ’fem år eller mer’). I den danske un-dersøkelsen ble det også gitt en femte kategori for ”tidsubestemt soning”. På Island og i Sverige er det bare fire prosent av de innsatte som har den korteste domslengden. I Finland er det 9,5 prosent som har en domsleng-de på undomsleng-der tre månedomsleng-der, i Danmark 12,6 prosent og i Norge er domsleng-denne prosenten 24,3. Andelen som har den lengste dommen (fem år eller mer) ligger i overkant av tyve prosent. Det gjelder Sverige (21,4 prosent), Is-land (23 prosent), FinIs-land (22 prosent) og Danmark (23,1 prosent, her også inkludert innsatte med ubestemt tid). I Norge er det 15,6 prosent av de innsatte som har en dom på mer enn fem år.
Kjønnsfordelingen er også lik. Mellom 94 og 95 prosent av de som sitter i fengsler er menn. De innsattes opprinnelse, dvs. statsborgerskap
varierer en del. I følge undersøkelsene har Finland den klart høyeste an-delen som har statsborgerskap i det landet hvor en sitter i fengslet (92,6 prosent). På Island er denne prosenten 88; i Norge 85,6; i Danmark 84,3 og i Sverige 74,6. (I Sverige registrerte man i tillegg hvem som hadde svensk som morsmål; den prosenten var der 62,5.) Med andre ord har man i Sverige, i følge denne undersøkelsen, en fangebefolkning med et større innslag av utlendinger enn hva de andre landene i Norden har. Utdanningsbakgrunn og -nivå
Utdanningssystemene i de fem nordiske landene har klare fellestrekk, men de varierer også noe. I hovedsak kan man si at det finnes en trede-ling: grunnopplæring eller obligatorisk opplæring utgjør nivå 1; yrkes-opplæring, videregående eller gymnasial yrkes-opplæring, også studieforbere-dende opplæring utgjør nivå 2; høyskole- og universitetsutdannelse er nivå 3. Innenfor disse nivåene finnes det ulike typer spesialiseringer og retninger som kan tas. Mangfoldet er til tider stort. Noen av disse retning-ene gjelder type yrke, grad av spesialisering og fordypning innenfor yrke, hvilket utøvelsesnivå i yrket man vil inn på og hvilken grad av teori og praksis som er inkludert i utdanningene.
Tabell 8.1. De innsattes høyeste fullførte utdanningsnivå i de nordiske landene. Prosent.
Utdanningsnivå Danmark Finland* Island Norge Sverige
Ingen fullført utdanning 11,6 7,2 16 7,2 11,0 1. Obligatorisk/grunnskole 33,9 27,7 48 35,3 45,0 2. Yrkesutdanning, gymnasialt nivå, studieforberedende 50,4 57,7 27 44,6 34,0 3. Universitet, høyskole 4,2 7,4 9 12,9 10,0 (N)=100 % (2285) (1928)* (77) (2255) (877)
* I den finske undersøkelsen oppgir 260 innsatte at de har fullført andre (uspesifiserte) studier (jf. tabell 4.5 i kap. 4. Disse er her holdt utenfor prosentureringsbasisen.
Som nevnt har de fleste landene gjennomført reformer når det gjelder utdanning innenfor alle tre nivåene. Tidspunktet for når disse reformene ble satt i verk, og reformenes innhold, har i noen grad bidratt til det ulike innholdet i utdanningene som finnes i Norden.
Hvordan varierer så de innsattes høyeste fullførte utdannelsesnivå mellom de nordiske landene (tabell 8.1)? La oss først se på hvor stor
an-del som ikke har gjennomført noen form for utdannelse i det hele tatt; her er det en relativt stor variasjon i Norden. Island har den høyeste andelen (16 prosent) mens Finland og Norge (7,2 prosent) er her beregnet til å ha den laveste andelen som ikke har gjennomført noen form for utdannelse. I Danmark og Sverige mangler omtrent hver niende (11,6 og 11 prosent) utdannelse i det hele tatt.
Hvor stor andel som har obligatorisk skole som det høyeste utdan-ningsnivået, varierer fra ca. en fjerdepart i Finland til nær halvparten på Island og i Sverige. Danmark og Finland fremstår med en noe høyere andel som har fullført nivå to enn innsatte i de andre landene. Lavest andel med nivå to (ett eller flere år) har innsatte på Island. I Norge og Sverige har ca. en av ti innsatte nivå 3; Danmark har her den laveste an-delen med universitets- og høyskoleutdanning (4,2 prosent).
Utdanning i fengsel
Prosentandelen innsatte som ikke tar utdanning eller studerer i fengslet er påfallende lik i de fem nordiske landene, som tabell 8.2 viser. Island hadde den laveste andelen innsatte som ikke tok utdanning i fengslet (55 prosent), mens Danmark hadde den høyeste med tre av fire. I de andre landene var det ca. to av tre innsatte som på undersøkelsestidspunktene ikke tok del i noen form for opplæring eller utdannelsesaktivitet i fengslet.
Tabell 8.2. Andel som tar utdanning i fengsel. Bare den høyeste utdanningen er her med. Prosent.
Utdanning i fengslet Danmark* Finland Island Norge Sverige
Tar ikke utdanning i fengslet 75,8 66,7 55 66,8 61,6 1. FVU el. AVU*/grunnskole 11,0 7,9 0 1,7 3,7
2a. Ervervsutd/yrkesutd. 3,6 12 3,6 2b Gymnasialt/studieforb. 2,8 17,7# 30 17,8# 17,1 3. Universitet, høyskole 1,0 1,7 3 3,6 3,2 Annet 5,9 6,0 0 10,2 10,8 (N)=100 % (1999)** (2036) (77) (2255) (877)
* AVU, FVU og erhvervsutdannelse gjelder Danmark. **406 innsatte har ikke opplyst noe om sin utdanningssituasjon i fengslet og er således holdt utenfor prosentueringsbasisen her. # 2a og 2b er slått sammen for Finland og Norge.
Tabell 8.2 viser at Island har den høyeste andel som tok nivå to i fengsel, dvs. yrkesutdanning og gymnasialt nivå slått sammen (12 pluss 30 pro-sent). Dette er konsistent med at Island har den laveste andelen innsatte som har fullført dette nivået. En av tolv innsatte i Finland (7,9 prosent) tar grunnskoleopplæring. I Danmark er det en av ni (11,0 prosent) som enten
tar forberedende voksenundervisning eller allmenn voksenutdannelse. Norge, Sverige og Island har den høyeste andelen innsatte som tar utdan-ning på universitet- eller høyskolenivå, ca tre prosent. Kategorien ’annet’ varierer i innhold mellom landene og inkluderer forskjellige ting, alt fra ikt-kurs til diverse språk- og hobbykurs.
Grunner for å ta utdanning i fengsel
De enkelte landene har i sine kapitler gjort rede for hvilke grunner de inn-satte gir for å ta utdanning i fengslet. I spørreskjemaet skulle de inninn-satte angi i hvilken grad femten grunner var viktige for dem på følgende skala: ’ingen betydning’, ’en viss betydning’ og ’svært viktig’. De prosentvise resultatene for alle spørsmålene er presentert i de enkelte landkapitlene. I tabell 8.3 presenteres de fire viktigste grunnene landvis, dvs. de fire grun-nene som de innsatte oftest hadde krysset av for som ’svært viktig’.
Av de femten grunnene som de innsatte kunne krysse av for, er det bare åtte som er blant de fire mest oppgitte viktige grunnene. Det å ’be-nytte tiden fornuftig og nyttig’ fremstår som den viktigste grunnen til å ta utdanning i fengslet for innsatte i alle fem landene. I både Sverige, Norge og på Island er det mer enn fire av fem som gir uttrykk for det. Det er bare i Norge og i Sverige at det å ta eksamen i seg selv, eventuelt forbed-re karakteforbed-rer er blant de fiforbed-re viktigste grunnene. Det å lette soningen og bruke skolen i fengslet som overgang til skole etter løslatelsen er blant de fire viktigste grunnene bare på Island. Videre er det bare blant de finske innsatte at utsagnet ’lettere å få jobb etter løslatelsen’ ikke rangerer blant det fire viktigste grunnene for utdanning i fengsel. ’Tilfredsstillelse av min lærelyst’ rangerer blant de fire i Finland og i Sverige.
Tabell 8.3. De fire viktigste grunnene for å ta utdanning i fengslet, landvis. Bare innsatte som tok utdanning i fengslet. Prosent – rang.
Grunn for utdanning Danmark Finland Island Norge Sverige
Benytte tiden fornuftig og nyttig 71 – 1 68 – 1 85 – 1 81 – 1 81 – 1 Mestre tilværelsen etter fengsel 62 – 2 67 – 2
For å tilegne meg faglig kunnskap 61 – 3 62 – 3 74 – 2 65 – 2
Tilfredsstille min lærelyst 62 – 3 52 – 3
For å lette soningen 55 – 2
Bruke skolen som overgang til skole etter løslatelsen
55 – 2
Lettere å få jobb etter løslatelse 61 – 3 45 – 4 57 – 3
Ta eksamen/forbedre karakterer 49 – 4 50 – 4
Innsattes vurdering av utdanning i fengslet
De innsatte som holdt på med utdanning i fengslet skulle evaluere den ved å gi sin tilslutning til tolv utsagn. Prosentresultatene fra denne evalue-ringen er også presentert i de enkelte landkapitlene. Skalaen gikk fra ’helt uenig’ til ’helt enig’ med ’usikker’ som midtpunkt. ’Helt enig’ er i denne presentasjonen omkodet til tallverdien 5 og ’helt uenig’ til 1. I tabell 8.4 presenteres de artimetiske gjennomsnittene basert på denne omkodingen. Bare de lands gjennomsnitt som var det laveste eller høyeste på skalaene er for enkelhets skyld vist i tabellen. Innsatte i de andre landene ligger da i mellom disse ytterpunktene.
Tabell 8.4 viser at de innsatte som tar utdanning i fengslet er fornøyd med undervisningen. I den grad en kan snakke om forskjell mellom lan-dene er de danske innsatte minst fornøyd, med en skår på 3,4; de norske er mest fornøyd, og skårer nesten fire (3,9) på denne skalaen i gjennom-snitt. Midtpunktet i skalaen er tre. Vurderingen av noen forhold ligger på hver sin side av dette midtpunktet. Dette indikerer således at de innsatte i Norden er noe mer uenige om de forholdene enn hva som er tilfelle der gjennomsnittsvurderingene bare havner på den ene siden av midtpunktet. Utsagnene om at ’kravene er for små’, ’noen av fagene er for vanskelige’, ’undervisningen er tilpasset mine behov’ og ’lærerne har høy ikt-kompetanse er de som har gjennomnisttsverdier på begge sider av midt-punktet.
Tabell 8.4. De innsattes opplevelse av utdanningen i fengslet.
Opplevelse av utdanningen 1 2 3 4 5
Jeg er fornøyd med undervisningen D N
Kravene er for høye S I
I fengslet blir det lagt til rette for utdanning I S
Arbeidsmengden er passelig D N
Kravene er for små S D
Noen av fagene er for vanskelige S I
Det er for mye kateterundervisning I F
Undervisningen er tilpasset mine behov I S
Det er for mye gruppearbeid S I
Det er for dårlig tilgang på ikt-utstyr S F
Lærerne har høy ikt-kompetanse I F
Jeg er fornøyd med utdanningen jeg tar F N Skalaen uttrykker at 1=helt uenig til 5=helt enig; 3=usikker. Bokstavene indikerer hvilket lands innsatte som har den laveste eller høyeste gjennomsnittsverdi på skalaene; de andre ligger følgelig mellom disse.
Innsatte på Island og i Sverige utgjør ytterpunkt i hver sin ende på samme skalaen i fem av tolv utsagn. I tillegg er innsatte på Island eller Sverige også ytterpunkt på to andre skalaer.
Grunner til ikke å ta utdanning i fengsel
Som vi så i forrige avsnitt varierer fangepopulasjonene i Norden lite når det gjelder selve andelen som ikke tar utdanning i fengslet. Jevnt over i Norden var det altså i 2006 og 2007 (dvs. på undersøkelsestidspunktene) omtrent to av tre innsatte som ikke tok noen form for utdanningen mens de satt inne. Med andre ord så er det på landnivå i Norden ikke en umid-delbar sammenheng mellom andelen innsatte som ikke har utdanning i det hele tatt, og andelen som tar utdanning i fengslet. Hvilke grunner har så de innsatte for å la dette være? Vi ser nærmere på det i tabell 8.5. (Her hadde de innsatte mulighet til å krysse av for flere forhold. Prosentue-ringen i tabell 8.5 summerer seg således ikke til 100, men 100 minus de aktuelle prosenttallene i tabellen tilsvarer de som ikke hadde krysset av for det nevnte forhold.)
Tabell 8.5. Grunner for ikke å ta utdanning i fengslet. Bare innsatte som ikke studerer eller tar utdanning i fengslet. Flere avkryssningsmuligheter.
Grunn for ikke å ta utdanning i fengslet
Danmark Finland Island Norge Sverige
Fengslet har ingen utdanningstil-bud
Ikke stilt 11,9 18 20,7 19,2
Ingen utdanningstilbud som passer meg
33,1 26,7 9 17,1 Ikke stilt
Får ingen informasjon om utdan-ningstilbud
33,9 18,3 39 17,7 19,3
Studieforholdene i fengslet er for dårlige
16,7 10,0 27 9,4 14,1
Ikke interessert i utdanning 21,4 15,4 14 11,4 23,7
Har god nok utdanning 12,1 9,9 7 8,5 11,9
Utdanning gir ikke nok utbytte i forhold til innsatsen
3,0 2,4 9 1,5 3,1
Jeg har for store lærevansker* 8,4 4,5 16 6,9 6,0/7,1*
Andre forhold 21,7 26,1 56 19,5 40,0
(N) (1516) (1447) (44) (1509) (548)
Mellom en av tolv (Finland) og en av fem innsatte som ikke tar utdanning i fengslet gav som grunn at fengslet de var i ikke hadde utdanningstilbud i det hele tatt. Dette er med andre ord en strukturell årsak. I Danmark og Island finnes den største andelen som hevdet at de ikke fikk informasjon om dette (33,9 og 39 prosent). Mer enn hver femte innsatt som ikke tok utdanning i Sverige og i Danmark sa at de ikke var interessert i utdanning fengslet. Vi merker oss at Sverige har den største andelen innsatte som har krysset av for uspesifisert ’andre forhold’. Mange innsatte sitter på relativt korte dommer, og de fleste av disse finner det ikke bryet verdt å ta til på en utdanning mens de soner en kort dom. Mange av dem som krys-set av for ’andre forhold’, presiserte domslengden som en grunn.
Vanskeligheter med å ta utdanning i fengslet
Hvilke vansker opplever så de innsatte som holder på med utdanning i fengslet, og er dette noe som varierer i Norden? De innsatte som var under utdanning eller opplæring skulle ved åtte forhold (i Sverige ble det brukt ni) indikere hva som skapte problem for dem i den utdanningen de var i gang med i fengslet. I tabell 8.6 rapporterer vi bare de fire største prosentandelene landvis. Prosentbasisen er bare de som sa at de studerte eller tok utdanning i fengslet.
Tabell 8.6. De fire viktigste forholdene som skaper problemer under utdannelse i fengslet. Flere avkrysningsmuligheter, men her rangeres inntil den fjerde største landvis. Bare innsatte som tar utdanning i fengslet. Prosent – rang.
Problem Danmark Finland Island Norge Sverige
Mangel på ikt-utstyr 61 – 1 32 – 1 65 – 1 43 – 1 35 – 1 Sikkerhetsrutinene i fengslet 28 – 4 9 – 4 35 – 4 34 – 2 28 – 2 Overføring under soning 33 – 3 14 – 2 26 – 3 28 – 4 Mangel på litteratur 28 – 4 13 – 3 55 – 2
Soningen er over før utdan-nelsen er ferdig
28 – 4 9 – 4 40 – 3
Uro i fengslet 36 – 2 9 – 4 22 – 4
Egne lærevanskeligheter, dvs. med lesing, skriving, regning og matematikk
40 – 3
Mangel på lærere* 31 – 3*
(N) (580) (812) (20) (546) (301)
Mangel på (eller mangel på tilgang til) ikt-utstyr er det som de innsatte i alle fem landene opplever som det største problemet; høyest er denne ande-len på Island (65 prosent) og i Danmark (61 prosent). Utover det er det stor variasjon i hva som er det andre, tredje og fjerde største problemet og ikke minst variasjon i hvor stor andel av de innsatte som opplever det andre, tredje og fjerde største problemet. I Sverige er det en relativt stor andel av disse innsatte (nesten tretti prosent) som opplever at inntil fire forhold er problematiske; i Finland finner vi derimot en stor avstand i andelen som opplever at andre forhold enn mangel på ikt-utstyr er et problem.
Mangel på ikt-utstyr er altså det som fremstår som det største proble-met for den utdanningen de innsatte er i gang med i fengslet i alle lande-ne, men landene varierer litt i andelen studerende innsatte som opplever dette. Lavest andel innsatte ser på dette som et problem i Finland, størst prosentandel i Norge. Videre er det i Danmark og i Norge at ’uro i fengs-let’ fremstår som et problem, til en viss grad også i Finland når man ser på den interne rangeringen av problemene. Man skal også legge merke til at det er bare på Island at egne lærevansker kommer inn blant de fire viktigste problemforholdene.
Lærevansker og utdanning i fengslet
I hvor stor grad har så de innsatte lærevansker, dvs. med skriving eller lesing, problemer med regning eller matematikk? Og hva har disse lære-vanskene å si når det gjelder de innsattes utdannelsesdeltakelse mens de er i fengsel?
Tabell 8.7. Prosentandel innsatte som rapporterer lærevansker.
Vansker Danmark Finland Island Norge Sverige