I 2004 og 2006 ble den norske fangebefolkningens utdanningsbakgrunn og -ønsker kartlagt gjennom to spørreundersøkelser. Måten de norske undersøkelsene ble gjort på og selve spørreskjemaet som ble brukt i 2006, gav grunnlaget for hvordan de andre nordiske landene gjennomførte sine undersøkelser. Spørreskjemaet som ble brukt i 2006 i Norge (Eikeland, Manger og Diseth, 2006) ble i praksis kopiert i de fire andre nordiske landenes undersøkelser, men selvfølgelig oversatt til de respektive lands språk og andre nødvendige tilpasninger ble gjort. I tre av landene (Dan-mark, Finland og Island) ble det på samme måte som i Norge gjennomført populasjonsundersøkelser (alle innsatte i en viss periode var i målgrup-pen). På Island ble undersøkelsen gjennomført på ulike datoer i de aktuel-le fengsaktuel-lene. I Sverige baktuel-le det gjort en utvalgsundersøkelse.
Utvalgene og undersøkelsene
I alle fem landene var det en forutsetning for å delta i undersøkelsene at de innsatte var myndige, dvs. over 18 år. Tillatelser fra myndighetene til å gjennomføre undersøkelsene var innhentet der det var nødvendig. Forsk-ningsetiske råd og retningslinjer ble fulgt. Med innsatt menes de som var domfelte, satt i forvaring eller var i varetektsfengsel. I Sverige var ikke innsatte i varetekt med i undersøkelsen. Både innsatte i lukket og åpen soning var med i undersøkelsene.
Fire av landene gjennomførte undersøkelsen samtidig i alle eller alle aktuelle fengsler i en bestemt tidsperiode. I fengslene hadde forskerne en
eller flere kontaktpersoner som tok seg av koordineringen av undersøkel-sen, dvs. utdeling og innsamling av spørreskjemaene.
Den norske målpopulasjonen var alle 3 289 innsatte i perioden 2. til 9. februar i 2006. Av disse var det 3 172 som fikk skjemaet; av dem igjen var det 2 255 som svarte. Av dem som fikk skjemaet var altså svarpro-senten i Norge 71,1. I tillegg til den norske versjonen ble også skjemaet gitt på engelsk.
I Danmark ble undersøkelsen gjennomført i perioden 9. til 12. januar i 2007. Alle 3 461 innsatte var i målgruppen og fikk skjemaet. Av disse var det 2 405 som svarte. Det gir en svarprosent på 69,5. En engelsk versjon av skjemaet ble brukt i tillegg til det danske.
Den finske undersøkelsen ble gjennomført i uke 50 i 2006. Av de 3 432 innsatte var det 3 187 som fikk spørreskjemaet, og av disse var det 2 269 som svarte. Svarprosenten i Finland var således 71,2. Skjemaet ble gitt både på finsk, svensk, engelsk og russisk.
I Sverige ble undersøkelsen gjennomført i uke 46 i 2006. På grunn av det store antallet innsatte valgte de her å ikke gjøre en populasjonsunder-søkelse, men en utvalgsundersøkelse. Hver femte mannlig innsatt og halvparten av de kvinnelige innsatte ble trukket ut. Utvalget var således på 960 innsatte, men 67 av disse valgte å bare besvare de innledende spørsmålene i skjemaet. Disse var bakgrunnsspørsmål som gav grunnlag for en bortfallsanalyse. Nettoutvalget i den svenske undersøkelsen er således 893 innsatte. Bare en svensk versjon av spørreskjemaet ble brukt.
På Island ble undersøkelsen gjennomført i de fem fengslene på fem ulike dager i perioden 20. oktober til 7. november i 2006. Det var 119 innsatte som fikk spørreskjemaet og 78 som svarte. Det gir en svarprosent på 66. Undersøkelsen ble også gitt på engelsk i tilegg til islandsk.
Den totale svarprosenten er nokså lik i de fire landene som gjennom-førte populasjonsundersøkelser, og varierer fra 66 på Island til 71,2 i Finland. I den svenske utvalgsundersøkelsen ble svarprosenten 93. Svar-prosenten varierer likevel mye mellom fengslene. Dette gjelder i alle landene. Noen fengsler har en svarprosent på 100; andre er nede i 35. Noen av frafallene skyldes at innsatte ikke var i fengslet eller på den ak-tuelle anstalten på undersøkelsestidspunket av legitime grunner, som permisjon, sykdom eller rettssak. Noen fengsler kan sies å være kjenne-tegnet av hva som karakteriserer de innsatte, dvs., hvilken kriminell bak-grunn de har, hvor lang dom de har og hvilket sikkerhetsnivå de soner
under. I noen fengsler utvikles det, med den bakgrunnen, også spesielle ”kulturer” og holdninger, både blant innsatte og ansatte. I både Danmark og Norge blir gjerne fengsler som ligger i nærheten av byer med universi-teter og høyskoler i større grad enn fengsler med annen beliggenhet ob-jekt for studenter og forskere. Her blir miljøene og de innsatte etter hvert ”mettet” av slike forespørsler. Dette kan ha påvirket viljen til å delta i en relativt stor undersøkelse som denne. Med andre ord finnes det både indi-viduelle og strukturelle betingelser for i hvilken grad forskerne i dette prosjektet har greid å nå frem med sine forespørsler om deltakelse i un-dersøkelsene.
Spørreskjemaets struktur og innhold
Struktur og innhold i spørreskjemaene som ble brukt var i hovedsak de samme i alle fem landene: personlige opplysninger, utdanning som de innsatte hadde fullført, utdanning som de eventuelt holdt på med i fengs-let, utdanningsønsker og -motivasjon som de innsatte hadde for å ta (mer) utdanning, og selvrapporterte læringsvansker. Innsatte som holdt på med utdanning evaluerte denne, i tillegg til problemer de eventuelt opplevde med å ta utdanning i fengslet. Et etablert instrument ble brukt for å
kart-legge de innsattes læringstrategier (Pintrich og DeGroot, 1990). Et annet
etablert instrument kartla hvordan de innsatte vektla ulike grunner for å ta utdanning i fengslet (Skaalvik, Finbak og Pettersen, 2003). Innsatte som ikke var under opplæring i fengslet gjorde rede for hvorfor.
De fleste spørsmålene skulle besvares ved å krysse av for standardi-serte svar. Hvert land tilpasset spørsmål og svarkategorier hvis de var nødvendig, jevnført med det som måtte være ulikt i de nordiske landene.
Spørreskjemaets validitet og reliabilitet
Innsatte utgjør både en mangfoldig og spesiell gruppe mennesker. De innsatte kommer fra mange ulike land og med forskjellig kulturbakgrunn. Deres personlige ressurser varierer også i svært stor grad. Mange innsatte har ikke fullført sin utdannelse, noen har ikke utdannelse i det hele tatt. En del av disse har store lese- og skrivevansker; det finnes innsatte som er
analfabeter; andre igjen er ukjente med språket i det landet de soner i. Alt dette skaper problem og utfordringer i forhold til gjennomføring av en slik undersøkelse, og det kan være problematisk å motivere de innsatte til å delta. I tillegg vil kvaliteten på dataene kunne forstyrres og forringes ved at (noen av) de innsatte ikke forstår spørsmålene og svarkategoriene eller måten det skal svares på, selv om det ble gitt hjelp til innsatte som hadde problemer med å lese og forstå spørsmålene. Selve fengselssitua-sjonen kan få noen til å føle seg tvunget til å svare, og således gi svar som de ikke har forutsetninger for å kunne gi. Noe av mangfoldet i denne typen målpopulasjon vil kunne bidra til å gi et skjevt frafall. Selv om svarprosenten fremstår som nokså høy i de fleste tilfeller, kan det være at undersøkelsene er underrepresentert av innsatte som en svært gjerne skul-le ha hatt med, nemlig de med lavest utdannelse, og de som sliter mest med lærevansker.
Referanser
Eikeland, O.-J., Manger, T. og Diseth, Å. (2006). Innsette i norske fengsel:
Utdanning, utdanningsønske og rett til opplæring. Bergen: Fylkesmannen i
Hordaland, Utdanningsavdelinga. Pintrich, P. og DeGroot, E. V. (1990).
Motivational and self regulated com-ponents of classroom academic
per-formance. Journal of Educational
Psychology, 82, 33–40.
Skaalvik, E. M., Finbak, L. og Pettersen, T. (2003). Undervisning i fengsel. På
rett kjøl? Rapport nr. 3. Pedagogisk
institutt, NTNU, og VOX (Voksenopp-læringsinstituttet). Bergen: Fylkes-mannen i Hordaland, Utdannings-avdelinga.