Gjeldende miljøregelverk i Grønland, Island og Svalbard

De overordnede miljøregelverket i både Grønland, Island og Svalbard legger føringer og bindende krav til gjennomføring av feltaktivitet i om-rådet. Dette regelverket skal i prinsippet bidra til at feltaktivitet gjennom-føres på en skånsom og miljøtilpasset måte. Nedenfor er gitt en kortfattet presentasjon av det viktigste førende regelverket i henholdsvis Grønland, Island og Norge.

Grønland

Landstingslov om naturbeskyttelse (33) Denne rammeloven (fra 2003)

skal medvirke til å beskytte Grønlands natur. Beskyttelsen skal skje på et økologisk bærekraftig grunnlag, i overensstemmelse med føre-var-prinsippet og i respekt for menneskers livsvilkår og for bevarelsen av dyre- og plantelivet.

Landstingsforordning om beskyttelse af miljøet (34)

Landstingsfor-ordningen om beskyttelse av miljøet har som formål å forebygge og be-kjempe forurensing av luft, vann, is og jord, forebygge og bebe-kjempe støy-forurensning og beskytte befolkningens helse i forhold til miljøpåvirk-ning.

Landstingslov om dyreværn (35) Denne loven (fra 2003) skal sikre dyr

forsvarlig behandling og best mulig beskyttelse mot smerte, lidelse, angst, varig mén og vesentlig ulempe. Loven fastsetter bl.a. et forbud mot innfanging av dyr. Under loven er det vedtatt en rekke bekjentgjørelser mhp. ulike dyre- og plantearter og fredede områder.

Landstingslov om fredning af jordfaste fortidsminder og bygninger (36)

Loven skal sikre og beskytte kulturminner mot ødeleggelse og skade.

Lov om mineralske Råstoffer i Grønland (37) Lov om mineralske

råstoffer fastsetter regler for utnyttelse av ikke-levende ressurser i Grønland og inneholder miljøregler på dette området.

I tillegg til dette grunnleggende lovverket foreligger det kommunale ved-tekter som er relevante i forhold til feltaktivitet, f.eks. vedrørende ørretel-ver, bruk av båt eller redskaper. I tillegg legger Reisebekjentgjørelsen (Bekjendtgørelse om rejser til og i Grønland fra 1967) klare rammer for forskningsaktiviteten, men utgjør i seg selv ikke et miljøregelverk.

Island

Lov om naturvern (38) Lov om naturvern (fra 1999) handler generelt om

samkvemet med landets natur, om de områder eller fenomener som er eller burde vernes, friluftsliv, kjøring utenfor vei osv. Formålet med lo-ven er å bidra til å skape kontakt mellom mennesker og natur slik at ver-ken liv eller jord ødelegges og at verver-ken hav, vann eller atmosfære for-urenses. Loven spesifiserer også at uberørte vidder⁷ skal få utvikle seg naturlig uten at de belastes av menneskelige aktiviteter.

Lov om vern, fredning og jakt på ville fugler og ville dyr (39) Formålet

med loven er å sikre bæredyktig utnyttelse og naturlig mangfold av ville dyrebestander, organisering av jakt og annen utnyttelse av dyr, samt tiltak for å hindre skade som ville dyr kan komme til å forårsake. Generelt sett er ville dyr, også de som kommer regelmessig eller sporadisk til landet, fredet hvis ikke loven spesifiserer noe annet. Loven omfatter ikke hval eller sel, som er behandlet under et separat regelverk. Grunnlaget for loven er blant annet Bern-konvensjonen.

Lov om forskning og utnyttelse av ressurser i jorda (40) Loven gjelder

ressurser i jorda, i elveleier og sjøbunn og i havbunnen innenfor 115 m fra strandlinjen ved lavvann. Ressurser er alle grunnstoff/elementer, kje-mikaler og energi som kan utvinnes, enten den er i fast, flytende eller luftfase form og uavhengig av temperatur. Loven handler både om forsk-ning og utnyttelse av ressursene. Det er industridepartementet som er utøvende myndighet og som i dag utsteder tillatelser til de ressursunder-søkelser.

Lov om miljøkonsekvensanalyse (41) I henhold til Lov om

miljøkon-sekvensanalyse (2000) skal bestemte aktiviteter alltid gjennomgå en mil-jøkonsekvensanalyse. Forskning hører ikke som sådan under loven, men den kan likevel være meldingspliktig overfor planstyrelsen

(Skipulags-stofnun) som skal avgjøre om prosjektet må gjennom en

7 Et landområde som er minst 25 km2 stort eller slik at det der er mulig å nyte ensomheten og naturen uten å bli forstyrret av bygninger eller trafikk av motordrevne kjøretøyer på landjorda, er i en avstand på minst 5 km fra bygninger og andre tekniske anlegg som for eksempel kraftledninger, kraftanlegg, reguleringsmagasin og riksveier. Der skal det ikke finnes direkte spor etter mennesker, og naturen skal få utvikle seg uten å bli forstyrret av menneskelige aktiviteter.

lyse dersom den innebærer en betydelig innvirkning på miljøet. Dette vil først og fremst dreie seg om prøveboring i jordvarmeområder.

Svalbard

St.meld. nr. 22 (1994-95) (42) fastsetter at miljøhensyn skal veie tyngst ved konflikt med andre interesser. Prinsippet er opprettholdt gjennom St. meld. nr. 9 (1999-2000) som understreker at all næringsvirksomhet, res-sursutnytting og forskning må skje innenfor de rammer som hensynet til bevaring av Svalbards naturmiljø og kulturminner setter.

Lov om miljøvern på Svalbard (43) I 2001 ble det vedtatt en ny

over-ordnet Svalbardmiljølov med målsetning om å opprettholde et tilnærmet uberørt miljø på Svalbard når det gjelder sammenhengende villmark, landskapselementer, flora, fauna og kulturminner. Innenfor rammen av loven gis rom for miljøforsvarlig bosetting, forskning og næringsdrift. Loven bygger på føre-var-prinsippet og gir bestemmelser om fredning av flora og fauna, krav om miljøkonsekvensvurderinger, moterferdsel, ver-neområder, m.m. Det er fastsatt en rekke forskrifter med hjemmel i loven som er av spesiell viktighet for feltvirksomhet i forbindelse med forsk-ning og utdanforsk-ning på Svalbard.

Forskrift om leiropphold på Svalbard (44) Forskriftens formål er å

re-gulere telting og leiropphold slik at det ikke forringer Svalbards tilnærmet uberørte miljø. Forskriften krever at enhver som planlegger telting eller leiropphold på samme lokalitet i en uke eller mer skal melde fra om dette til Sysselmannen. Forskriften gir også bestemmelser om plassering og rydding, samt isbjørnsikring.

Forskrift om ferdsel med motorkjøretøy i terrenget (45) Forskriften

regulerer bruk av motorkjøretøy og luftfartøy ut fra et samfunnsmessig helhetssyn, herunder allmennhetens opplevelse av Svalbards villmark, med sikte på å verne om Svalbards naturmiljø og sikre at all ferdsel fore-går på en måte som ikke skader, forsøpler eller på annen måte forringer naturmiljøet eller kulturminner eller fører til unødig forstyrrelse av men-nesker eller dyreliv.

I tillegg til forskriftene nevnt ovenfor gir de spesifikke bestemmelser for de ulike naturvernområdene være viktige bestemmelser som berører de som ønsker å utføre feltarbeid i verneområdene.