Miljøhensyn i forskning i Antarktis

Protokoll om miljøvern til Antarktistraktaten (miljøprotokollen) fastsetter at bevaring av miljøet i Antarktis og Antarktis’ egenverdi (inkl. områdets verdi for vitenskapelig forskning) skal være grunnleggende i hensyn til planlegging og gjennomføring av all virksomhet i Antarktis. Fokus på miljøhensyn i virksomheten har følgelig intensivert over det siste 10-året. En rekke av de tunge antarktisinstitusjonene har utviklet overordnet mil-jøstrategi for sin virksomhet, og enkelte, slik som Australian Antarctic Division, har fått sin miljøstrategi sertifisert etter ISO-standard 14001.

Tillatelser og miljøkonsekvensvurderinger

All virksomhet i Antarktis må gjennom en miljøvurderingsprosess før den kan iverksettes. Slike prosedyrer medfører at hensiktsmessige miljøregi-mer og nødvendige avbøtende tiltak identifiseres. Aktiviteter som trolig vil ha lite konsekvenser på miljøet (inkludert de aller fleste forsknings-prosjekter) gjennomgår bare en preliminær vurdering, mens større pro-sjekter (f.eks. oppføring av større forskningsinstallasjoner) må gjennom grundigere formelle vurderingsprosesser. Retningslinjer for slike proses-ser er utarbeidet for å assistere de ansvarlige for aktivitet, og de fleste operatører har utarbeidet egne skjemaer til bruk for forskningsaktivitet, som sikrer at all aktivitet vurderes i forhold til grunnleggende miljøprin-sipper og iht. gjeldende regelverk. Sluttrapport for virksomhet kreves ofte av myndighetene som grunnlag for myndighetenes rapportering innenfor antarktistraktatsystemet.

Avfallshåndtering

Miljøprotokollen setter strenge krav til avfallshåndtering i forbindelse med virksomhet i Antarktis, inkludert begrensning av mengder, lagrings-prosedyrer, avhending og fjerning. I dag fjernes det meste av avfallet fra Antarktis. De fleste operatørene har utarbeidet omfattende strategier, prosedyrer og retningslinjer for avfallshåndtering i sin virksomhet, både for felt- og stasjonsvirksomhet.

Drivstoff – forbruk, lagring og håndtering

Som i Grønland, Island og Svalbard er forskningsvirksomheten i Antark-tis svært avhengig av tung transport (beltevogner, fartøy, helikopter, fly). Dette, sammen med stasjonsdriften, krever store mengder drivstoff, og faren for utslipp av petroleumsprodukter anses som en av de største mil-jøutfordringene i Antarktis.

Mange operatører har innenfor det nye miljørammeverket derfor valgt å oppgradere sine lagrings- og håndteringsrutiner for å hindre utslipp og forurensning. Det er innenfor traktatsystemet vedtatt en rekke retningslin-jer for drivstoffshåndtering (utslippsforebygging) og beredskapsrutiner som legges til grunn i operatørenes forebyggende arbeid.

Energiforbruk

I tillegg til risikoen for utslipp, fører bruk av petroleumsprodukter til utslipp av drivhusgasser og forurensning til luft. Det er en målsetning for operatørene å begrense drivstofforbruk gjennom effektiv bruk og alterna-tive energi kilder. Bruk av alternativ energi er økende, og mange av de mindre feltstasjonene/feltleirene drives kun på alternativ energi, først og fremst solenergi. Flere av de større stasjonene tester ut vind- og solener-gisystemer. Det satses også på alternative energikilder på grunn av de positive logistiske og økonomiske gevinster dette kan ha for den enkelte operatør.

Boks 20: Alternativ energi i bruk på stasjoner i Antarktis Den amerikanske feltstasjon Lake Hoare i Dry Valleys, Antarktis, er utstyrt med solcellepanel for energiproduksjon.

Foto: Birgit Njåstad, Norsk Polarinstitutt

Flora og fauna

Skadelig påvirkning av flora og fauna, for eksempel gjennom bruk av luftfartøy, kjøretøy eller skip på en slik måte at det forstyrrer konsentra-sjoner av fugl og sel, er iht. miljøprotokollen forbudt. De fleste

operatø-rene har utviklet miljøretningslinjer som omhandler bruk av motoriserte kjøretøy, ferdsel generelt og feltleirer. Traktatsystemet vedtok i 2004 ‘minste standard’ retningslinjer for bruk av luftfartøy (’Guidelines for the Operation of Aircraft near Concentrations of Birds in Antarctica’).

Miljøprotokollen krever også at operatører tar nødvendige skritt for å hindre introduksjon av mikroorganismer som ikke er stedegne i Antarktis. Spørsmålet om implementering av praktiske prosedyrer i forhold til dette er fremdeles under debatt og utvikling. Cruiseoperatører i Antarktis har imidlertid til en stor grad innført prosedyrer med ’fotvask’ før hver enkelt ilandstigning i Antarktis.

Boks 21: Tiltak for å hinder spredning av ikke-stedlige mikro-organismer Turister venter i kø for å gå gjennom steriliserende fotbad

før ilandstigning. Slike tiltak er med på å hindre spredning av ikke-stedlige mikro-organismer.

Foto: Birgit Njåstad, Norsk Polarinstitutt

Overvåking

Overvåking er en integrert del av miljøarbeidet i Antarktis. De vanligste overvåkingsstudiene som gjennomføres omfatter bl.a. i) overvåking i marint miljø i strandsonen (utslipp av kloakk), ii) luftforurensning ifm. stasjonsaktivitet, iii) kvantitet og kvalitet på utslipp av kloakk/spillvann, iv) mengde hydrokarboner i grunn og/eller vann og v) overvåking av bestand og/eller hekkesuksess for antarktiske fugler. Mange operatører har utviklet systematiske overvåkingsprogram tilpasset deres aktivitet for å holde øye med evt. belastninger som stammer fra deres virksomhet.

Opplæring

Operatører i Antarktis er innforstått med at opplæring er grunnleggende for å kunne forbedre og videreutvikle miljøarbeidet i sin virksomhet, og de fleste operatører har inkludert miljø som tema i sitt opplæringsarbeid. En rekke verktøy benyttes, som f.eks. trykte retningslinjer, video, webba-serte opplæringsverktøy og spesialkurs for spesielle (høyrisiko) aktivite-ter (f.eks. oljevernberedskap). Det er utviklet en (frivillig) sjekkliste for

miljøopplæring for å assistere operatører i å utvikle sine opplæringspro-gram (Tabell 5).

Tabell 5: Sjekkliste for miljøopplæring for forskningsoperatører i Antarktis (46)

Topic Sub-topics

1. Legal Framework Antarctic Treaty Environmental Protocol National legislation Permitting

2. EIA (Annex I) Requirement

Level (Preliminary Assessment, Initial Environmental Evaluation, Comprehensive Environmental Evaluation) 3. Flora & Fauna (Annex II) Disturbance to wildlife (code of conduct)

Alien introductions - Quarantine - Code of Conduct Microorganisms 4. Waste Management (Annex III) Segregation and recycling

Packaging and labelling Equipment/tools

Handling (hazardous/non-hazardous) Minimization

Field waste Prohibited items 5. Prevention of Marine Pollution

(Annex IV)

Risk of oil and chemical spills Spill contingency plans Chemical spill response Marine waste disposal 6. Protected Areas (Annex V) Protected areas in vicinity

Management Plans and permits Visit Reports

7. Energy Management Oil spill prevention and clean up - terrestrial

Fuel management procedures - terrestrial

- marine - vehicle

Energy management

- Reduced energy consumption and production - Designs

8. Environmental Incidents Understanding and evaluating environmental risk related to planned activities

Reporting system

- Environmental Incident Reporting System (EIRS) - national systems

4. Integrering av miljøhensyn: