Metode-diskusjon

Observasjon eller spørreundersøkelse er andre metoder som kan brukes for å få forståelse av programmering. Jeg valget å bruke intervju fordi jeg da kunne be om mer utdypning gjennom oppfølgende spørsmål. En åpen struktur muliggjorde også at det uventede kunne komme fram. Jeg anså ikke observasjon som en hensiktsmessig metode. Dette fordi

39

programmering er et såpass nytt fenomen i førskolen, og fordi det ikke kunne garanters at det ville oppstå programmeringsaktiviteter eller diskusjoner mens jeg observerte. Jeg ville derfor ha risikert å få et materiale som ikke var innrettet på min studie.

Jeg lagde en tidsplan der empirien skulle være inne i løpet av de tre første ukene. Når to intervju fikk kanselleres på slutten av den perioden valgte jeg å ikke avtale ny tid, både fordi det ville gå ut over min tidsplan og fordi jeg anså at åtte informanter fra tre førskoler var nok for å finne både forståelser av programmering og forutsetninger for arbeidet. Dette gjorde at omfanget av empirien ble mindre enn jeg hadde foretrukket. Jeg innser i ettertid at det hadde blitt vanskelig å bearbeide og bli kjent med en større mengde data enn jeg hadde, på den tiden jeg hadde til rådighet. Det jeg kanskje heller skulle gjort var å planlegge å ha en mindre informantgruppe, muligens den mengden jeg endte opp med, men å forsøke å få en gruppe der balansen mellom de som hadde erfaring med programmering og de som ikke hadde det var bedre.

Min rolle har påvirket studien. Mitt valg av emne og temaer i intervjuene har gjort at intervjuets innhold til en viss grad har blitt ledet. For å påvirke så lite som mulig har jeg forsøkt å stille åpne spørsmål og latt informantene fortelle, og så bygd videre på deres utsagn. I en diskursanalyse er forskerens rolle å fundere over hva mennesker virkelig mener når de sier noe (Winther Jørgensen & Phillips, 2000), og ikke om å sortere feilaktige og riktige utsagn om virkeligheten. Man skal finne mønster i det som sies og se hvilke sosiale konsekvenser de får (ibid.). Tolkninger er aldri objektive ettersom man påvirkes av sin førforståelse, sitt syn og hva som framstår som logisk for den enkelte. Min egen forståelse for og erfaring med programmering kan dermed ha påvirket under bearbeidelsen og analysen av materialet og dermed påvirket resultatet. Jeg har forsøkt å se på de faktiske uttalelsene, hvilke forståelser som jeg kan synliggjøre ut fra disse og hvordan disse forståelsene påvirkes og påvirker individenes handlingsrom. Jeg har også analysert pedagogenes beskrevne handlinger for å få fram deres forståelse. Ved å gjennomgå materialet flere ganger, arbeide systematisk og ved å bruke det teoretiske rammeverket for å analysere har jeg likevel forsøkt å påvirke og styre så liten som mulig.

Diskursanalyse tar for seg konstituerte forståelser som skal anses som kontingente. Dette og et fåtall informanter gjør at resultatet ikke kan generaliseres. Mine konklusjoner kan heller ses som eksempler og være med på å skape et helhetlig bilde av en del forståelser

40

av programmering og faktorer som kan påvirke et programmeringsarbeid. Prosessen er beskrevet for å skape gjennomsiktighet i studien - det teoretiske rammeverk presentert, valg som er tatt beskrevet og forklart og det blir presisert at analysen og resultatet påvirkes av det teoretiske grunnlaget og at tolkningene er mine egne. Winther Jørgensen og Phillips (2000) forklarer hvordan forskeren kan ha vanskelig for å få øye på diskurser som man selv er en del av. Jeg har derfor fokusert på de faktiske utsagnene og ordene som ble brukt av pedagogene, og å legge mine antagelser til side. Det kan være at det er diskurser eller forståelser jeg har misset, men det betyr ikke nødvendigvis at de jeg fant ikke er relevante. Jeg har forsøkt å gjøre mine tankerekker og resonnement forståelige slik at leseren kan følge dem og se hvordan mine tolkninger har framkommet.

En av de faktorene som også begrenser mulighetene for generalisering er demografien som empirien er innhentet fra. Alle informantene jobber innenfor samme kommune og samme by. Dette kan ha begrenset variasjonen i mine resultat i forhold til om jeg hadde vært i kontakt med førskoler innenfor ulike kommuner og dermed ulike utgangspunkt i forhold til blant annet styring og ressurser.

6.3 Yrkesrelevanse

Forandringene med å legge til digital kompetanse i læreplanen skaper behov for at de yrkesaktive i førskolen har kunnskap og kompetanse innenfor utviklingsområdet. Programmering beskrives av Skolverket (2017) som en sentral del av digital kompetanse og dermed blir programmeringskunnskaper også relevante å ha i yrket. Empirien antyder at det ikke er uvanlig at pedagoger ikke har denne kunnskapen og dette er ikke så overraskende ettersom programmering og digital kompetanse har ikke vært en del av førskolen tradisjonelt sett. En måte å øke sin kunnskap og lære av andres erfaringer på er ved å ta del av studier innenfor området og her kan denne studien bidra - spesielt siden det er så lite forskning på området. Den manglende forskningen viser også på et behov for mer forskning omkring dette.

I følge empirien gir pedagogene seg selv og sine kollegaer mye av ansvaret i programmeringsarbeidet. Dette er ikke så overraskende ettersom de tar hand om den daglige virksomheten, men som det har kommet fram i resultatet og diskusjonen så kan det behøves støttende strukturer og en bevissthet i personalet for at ikke enkeltindivider

41

utsettes for urimelig stress og ansvar. I følge empirien påvirker strukturene hvilke muligheter som skapes i virksomheten for å utføre og utvikle programmeringsarbeidet og for å ta ansvar for både kunnskapsinnhenting og kollegial læring.

Studien og dens kontekst kan synliggjøre relevansen av å holde seg oppdatert og innsatt innenfor det digitale området. Når utviklingen går så fort (Heath, 2017, i Sönnerås 2017) blir det ekstra relevant. Som pedagog kan man nesten anta at man trenger å bli kjent med og tilpasse seg nye teknologier og verktøy i løpet av yrkeslivet.

6.4 Videre forskning

Manglende mangfold i demografien har blitt nevnt som en faktor som kan ha redusert variasjonen i resultatet. En bredere demografi og flere informanter kan gjøre videre forskning mer representativt for førskolen i Sverige. Det har framgått at det ikke finnes mye forskning eller vel utprøvde erfaringer om programmering. Dette antyder at det behøves mer forskning på området. I svensk sammenheng er nettbrettet ofte det verktøyet som undersøkelsene handler om så forskning på hvilke digitale verktøy som finnes og brukes i førskolen hadde vært interessant. Det skulle være interessant å videre studere barns samspill i programmeringsarbeid eller utføre et utviklingsarbeid. Å sikte seg mere inn på kvalitetsarbeid i forhold til innføring av nye arbeidsoppgaver eller når ny kompetanse behøves er også et interessant fokus for en studie. Å studere programmeringsarbeidet, med pedagogiske strategier og utfordringer, samt effektive løsninger kunne bidratt i utviklingen av den teknologiske pedagogiske kompetansen som anses nødvendig for å integrere teknologi. Organisatoriske strukturer og hvordan disse påvirker muligheter i arbeidet er et annet fokus man kan ha i videre forskning.

42

Referanser

Alvehus, Johan (2016). Skriva uppsats med kvalitativ metod: en handbok. 3. utg. Stockholm: Liber.

Jacobsen, Dag Ivar (2012). Förståelse, beskrivning och förklaring: introduktion till

samhällsvetenskaplig metod för hälsovård och sosialt arbete. 2. utg. Lund:

Studentlitteratur.

Laclau, Ernesto (2002). Politik og modernitetens grænser. I: Jensen, Carsten & Dreyer Hansen, Allan (red.) Det radikale demokrati: diskursteoriens politiske perspektiv. 1. utg. Fredrigsberg: Roskilde Universitetsforlag.

Laclau, Ernesto & Mouffe, Chantal (2002). Hinsides det sociales positivitet – antagonismer og hegemoni. I: Jensen, Carsten & Dreyer Hansen, Allan (red.) Det

radikale demokrati: diskursteoriens politiske perspektiv. 1. utg. Fredrigsberg: Roskilde

Universitetsforlag.

Löfdalh, Annica, Hjalmarsson, Maria & Franzén, Karin (2016). Förskollärarens metod

och vetenskapsteori. 3. utg. Stockholm: Liber.

Ryen, Anne (2011). Kvalitativ intervju: från vetenskapsteori till fältstudier. 1. utg. Malmö: Liber.

Sönnerås, Karin (2017). Programmering i förskolan – utveckla digital kompetens. 1. utg. Stockholm: Gothia Fortbildning.

Widerberg, Karin (2002). Kvalitativ forskning i praktiken. Lund: Studentlitteratur.

Winther Jørgensen, Marianne & Phillips, Louise (2000). Diskursanalys som teori och

metod. Lund: Studentlitteratur.

Wreder, Malin (2007). Ovanliga analyser av vanliga material. I: Börjesson, Mats & Palmblad, Eva (red.) Diskursanalys i praktiken. 1. utg. Malmö: Liber.

Elektroniske referanser

Angeli, Charoula, Voogt, Joke, Fluck, Andrew & Webb, Mary (2016). A k-6 computional thinking curriculum framework: implications for teacher knowledge.

43

https://web-a-ebscohost-

com.proxy.mau.se/ehost/pdfviewer/pdfviewer?vid=10&sid=e04e08b0-6868-45f2-8e38- 91a492367fac%40sessionmgr4010 (2018-03-28)

Bower, Matt, Wood, Leigh N., Lai, Jennifer W.M., Howe, Cathie & Lister, Raymond (2017). Improving the computional thinking pedagogical capabilities of school teachers.

Australian Journal og teacher education, vol 42, ss 51-72. Tilgjengelig på Internett:

https://files.eric.ed.gov/fulltext/EJ1137876.pdf (2018-03-28)

Europaparlamentets och rådets rekommendation av den 18 december 2006 om

nyckelkompetenser för livslångt lärande. (2006). Hentet fra 2006/962/EG. Tilgjengelig på Internett: https://eur-lex.europa.eu/legal-

content/SV/TXT/?uri=celex%3A32006H0962 (2018-04-29)

Hsu, Pi-Sui (2016). Examining current belief, practices and barriers about technology integration: a case study. TechTrends, vol. 60, ss 30-40. Tilgjengelig på Internett:

https://link-springer-com.proxy.mau.se/content/pdf/10.1007%2Fs11528-015-0014-3.pdf (2018-03-28)

Kazakoff, Elizabeth R. & Umaschi Bers, Marina (2014). Put your robot in, out your robot out: sequencing through programming robots in early childhood. Journal of

educational computing research, vol 50, ss 553-573. Tilgjengelig på Internett:

http://journals.sagepub.com.proxy.mau.se/doi/pdf/10.2190/EC.50.4.f (2018-03-28)

Kjällander, Susanne, Åkerfeldt, Anna & Peterson, Petra (2016). Översikt avseende

forskning och erfarenheter kring programmering i förskola och grundskola.

Tilgjengelig på Internett: http://omvarld.blogg.skolverket.se/wp-

content/uploads/sites/2/2016/06/oversikt_programmering_i_skolan.pdf (2018-04-28)

Kjällander, Susanne (2016). Plattan i mattan: digitala lärplattor och didaktisk design i

förskolan. Barn- och ungdomsvetenskapliga institutionen. Stockhom Universitet.

Tilgjengelig på Internett:

https://www.uppsala.se/contentassets/ef5f63b9d1d44487a99c96096077246e/plattan-i- mattan.pdf (2018.03.29)

Lpfö (1998/2016). Läroplan för förskolan Lpfö 98. (1998). [Ny rev. utg.] (2016) Stockholm: Skolverket. Tilgjengelig på Internett: https://www.skolverket.se/om- skolverket/publikationer/visa-enskild-

44

publikation?_xurl_=http%3A%2F%2Fwww5.skolverket.se%2Fwtpub%2Fws%2Fskolb ok%2Fwpubext%2Ftrycksak%2FBlob%2Fpdf2442.pdf%3Fk%3D2442 (2018.03.28)

Mishra, Punya & Koehler, Matthew J. (2006.) Technological Pedagogical Content Knowledge: A framework for teacher knowledge. Teacher College Record, vol 108, ss 1017-1054. Tilgjengelig på Internett:

http://one2oneheights.pbworks.com/f/MISHRA_PUNYA.pdf (2018-04-26)

Programmering [u.å.] Nationalencyklopedin. Tilgjengelig på Internett:

https://www.ne.se/uppslagsverk/encyklopedi/l%C3%A5ng/programmering (2018-04- 27)

Pugnali, Alex, Sullivan, Amanda & Umaschi Bers, Marina (2017). The impact of user interface on young children’s computional thinking. Journal of Information Technology

Education: Innovations in Practice, vol 16, ss 171-193. Tilgjengelig på Internett:

http://www.jite.org/documents/Vol16/JITEv16IIPp171-193Pugnali3284.pdf (2018-03- 28)

Regjeringskansliet (2017). För ett hållbart digitaliserat Sverige – en

digitaliseringsstrategi. Regjeringskansliet. Tilgjengelig på Internett:

http://www.regeringen.se/49adea/contentassets/5429e024be6847fc907b786ab954228f/d igitaliseringsstrategin_slutlig_170518-2.pdf (2018-04-26)

Skolverket (2016). Redovisning av uppdraget om att föreslå nationella it-strategier för

skolväsendet – förändringar i läroplaner, kursplaner, ämnesplaner och examensmål.

Stockholm: Skolverket. Tilgjengelig på Internett: https://www.skolverket.se/om- skolverket/publikationer/visa-enskild-

publikation?_xurl_=http%3A%2F%2Fwww5.skolverket.se%2Fwtpub%2Fws%2Fskolb ok%2Fwpubext%2Ftrycksak%2FBlob%2Fpdf3668.pdf%3Fk%3D3668 (2018-04-27)

Skolverket (2017). Få syn på digitaliseringen på grundskolenivå – ett

kommentarmaterial till läroplanerna för förskoleklass, fritidshem och grundskoleutbildning. Stockholm: Skolverket. Tilgjengelig på Internett:

https://www.skolverket.se/om-skolverket/publikationer/visa-enskild-

publikation?_xurl_=http%3A%2F%2Fwww5.skolverket.se%2Fwtpub%2Fws%2Fskolb ok%2Fwpubext%2Ftrycksak%2FBlob%2Fpdf3783.pdf%3Fk%3D3783 (2018-04-02)

45

Skolverket (2018). Bilaga 1. Förslag till reviderad läroplan för förskolan. Stockholm: Skolverket. Tilgjengelig på Internett: https://www.skolverket.se/om-

skolverket/publikationer/visa-enskild-

publikation?_xurl_=http%3A%2F%2Fwww5.skolverket.se%2Fwtpub%2Fws%2Fskolb ok%2Fwpubext%2Fbilaga%2FBlob%2Fpdf695.pdf%3Fk%3D695 (2018-04-02)

Sverige. Digitaliseringskommissionen (2015). Gör Sverige i framtiden: digital

kompetens. Stockholm: Fritzes, ett Wolters Kluwer-företag. Tilgjengelig på Internett:

http://www.regeringen.se/sb/d/108/a/256302 (2018-04-29)

Utbildningsdepartementet (2015-11-29). Uppdrag att föreslå nationella it-strategier för

skolväsendet. Tilgjengelig på Internett:

http://www.regeringen.se/regeringsuppdrag/2015/09/uppdrag-att-foresla-nationella-it- strategier-for-skolvasendet/ (2018-04-02)

Utbildningsdepartementet (2017). Uppdrag om en översyn av läroplanen för förskolan. Tilgjengelig på Internett:

http://www.regeringen.se/4991f4/contentassets/fc4626cab51b4d06bd3d1a5b98aa798b/u ppdrag-om-en-oversyn-av-laroplanen-for-forskolan.pdf (2018-04-27)

Vetenskapsrådet (2002). Forskningsetiske principer inom humanistisk-

samhällsvetenskaplig forskning. Vetenskapsrådet. Tilgjengelig på Internett:

https://www.gu.se/digitalAssets/1268/1268494_forskningsetiska_principer_2002.pdf (2018-05-04)

46

Vedlegg 1

Transkripsjonsnøkkel

Kursivering – når informanten betoner et ord.

(tekst i parentes) – mine egne forklaringer og tydeliggjøring.

{tekst i krøllparanteser} – handling eller andre språklige signaler, som for eksempel at noen sukker, kremter og så videre.

.. – fortsetter setningen, for eksempel etter å ha blitt avbrutt. … – kortere pause.

…. – lengre pause.

” ” - sitat eller når det sies noe som representerer et utsagn eller en tanke. ‘ ‘ brukes for sitat eller tanke innenfor et sitat.

47

Vedlegg 2

Programmering:

Vad är programmering?

Vad är programmeringskompetens/digitalkompetanse? Hur tänker du om dig själv i förhållande til det?

Vad är programmering i förskolan?

Innförandet

Varför tror du att dig.komp. är lagt till som förslag i läroplanen? Vad betyder det?

Dig själv? Arbetslaget? Förskolan?

Om vilka roller som finns i gruppen, och hur dom handlar. Vilken roll tar du på dig?

Vad med arbetslaget? (roller, tankar, diskusjoner?)

Förutsättningar / krav

Känner du dig redo att börja jobba med det? Vad gör er redo? / Vad behövs innan ni är redo?

48

Vedlegg 3

Hvilke TPCK kategorier berøres i de ulike intervjuene.

PK Intervju 2 – 1 Intervju 2 – 2 Intervju 2 – 4 Intervju 4 Intervju 5 CK Intervju 1 Intervju 2 – 1 Intervju 2 – 2 Intervju 2 – 3 Intervju 2 – 4 Intervju 3 TK Intervju 1 Intervju 2 – 1 Intervju 2 – 2 Intervju 2 – 3 Intervju 3 Intervju 4 Intervju 5 PCK Intervju 1 Intervju 2 – 1 Intervju 2 – 2 Intervju 2 – 3 Intervju 2 – 4 Intervju 3 Intervju 5 TCK Intervju 1 Intervju 2 – 2 Intervju 2 – 3 Intervju 2 – 4 Intervju 3 Intervju 4 TPK Intervju 2 – 2 Intervju 2 – 3 Intervju 2 – 4 Intervju 3 Intervju 4 Intervju 5