Metodisk opplegg

Vi har i denne kartleggingen valgt å definere begrepet innsats som ”råmmebetingelser, virkemidler, tiltåk og åktiviteter”. Med begrepet ”å legge til rette” forstår vi å bidrå til åt et ønsket mål nås, i dette tilfelle sosialt entreprenørskap og sosial innovasjon i arbeidet for å inkludere utsatte grupper i arbeid og samfunnsliv.

5.1.1 Utvalg

For å få tilgang til informasjon om innsatser, har vi innhentet data fra aktører som har ansvar for og arbeider med innsatser innenfor kartleg-gingsområdet. Vi kunne ha ønsket å supplere disse dataene med data fra mottakerne/brukerne av innsatsene. Det har ikke vært mulig innenfor rammen av denne kartleggingen.

Ingen av de nordiske landene har noen form for register eller annen dokumentasjon over aktører og innsatser for å legge til rette for sosialt entreprenørskap og sosial innovasjon. Valg av respondenter har derfor skjedd ved at hvert lands medlemmer i arbeidsgruppen har utarbeidet

en respondentliste med utgangspunkt i egen kunnskap om feltet, nett-verk og nettsøk.11 Vi åpnet også opp for at respondentene som deltok, kunne foreslå andre respondenter, eller trekke seg fra undersøkelsen dersom de vurderte egen aktivitet eller virksomhet som ikke relevant.

Et spørsmål i arbeidet med respondentlistene var hvor vi skulle sette grensen for hvilke aktører og innsatser som skulle tas med, og hvilke som skulle holdes utenfor.

Arbeidsgruppens gjennomgang av begrepene sosialt entreprenør-skap og sosial innovasjon, se kapittel 1, viste at det i de fem landene be-nyttes flere ulike begreper som delvis, men ikke helt, overlapper hver-andre og forståelsen som er gitt i mandatet. Vi vurderte det derfor som mest hensiktsmessig å velge en åpen tilnærming til hvilke aktører som skulle inkluderes i kartleggingen, se vedlegg 2.

Vi har i henhold til mandatet for arbeidet ikke forsøkt å finne fram til og kartlegge (absolutt) alle innsatser, men å synliggjøre bredde og varia-sjon i innsatser innenfor ulike sektorer. Det er likevel viktig for oss å presisere at vi kan ha gjort valg underveis som har bidratt til at vi ikke har fanget opp bredden og variasjonen av innsatser i de ulike landene, og at variasjoner mellom landene kan skyldes ulike valg i arbeidet med respondentlistene heller enn variasjon i den faktiske situasjonen.

Vi sendte ut et spørreskjema til i alt 193 respondenter, og fikk inn 131 svar, dvs. fra om lag 2/3 av de inviterte. Andelen som svarte, varie-rer noe mellom landene, fra overkant av åtte av ti for Sverige og Dan-mark, til om lag syv av 10 for Norge og Island, og en av tre for Finland.

Vi har ingen sikker kunnskap om hvorfor noen har valgt å ikke delta. Vi skulle gjerne ha hatt med svar fra alle de inviterte til kartleggingen. Vår vurdering er likevel at utvalget samlet sett inneholder en bredde og variasjon i forhold til de områdene som er nevnt i mandatet, sektor-tilhørighet og type innsats.

5.1.2 Innsamling av data

Informasjon om innsatsene er samlet inn ved hjelp av et spørreskjema med en kombinasjon av strukturerte og åpne spørsmål, med vekt på åpne spørsmål.

──────────────────────────

11 Vi har også sendt ut spørreskjema til aktører som har Norden som sitt nedslagsfelt. Dette er to responden-ter hvorav èn ble lagt til listen til Danmark og èn til listen til Norge I tillegg ble respondenresponden-ter som deltok i uttesting av spørreskjemaet, gitt mulighet til å foreslå andre.

Et forslag til spørreskjema ble testet på tre-fem respondenter i hvert land. Det endelige spørreskjemaet ble oversatt til dansk, svensk, islandsk og finsk, og alle land ble gitt mulighet for å svare på eget språk.

Et spørsmål i arbeidet med spørreskjemaet var hvordan vi kunne gi mulighet for respondentene til å beskrive innsatser av mer sammensatt karakter. Vi visste ut fra vår kjennskap til feltet, at flere aktører ikke bare har ansvar for èn, men flere innsatser, og at flere innsatser også kan bestå av flere delelementer eller aktiviteter. Vi forsøkte gjennom utfor-mingen av spørreskjemaet å gi mulighet for å beskrive et slikt sammen-satt bildet, men ser av svarene at det kan ha rådet noe uklarhet om hvordan dette kunne gjøres.

Et annet spørsmål var hvordan sikre og felles forståelse av alle be-grepene som benyttes. Vi ser av svarene at respondentene flere steder har oppfattet begreper og derved spørsmål på ulike måter. Det gjelder blånt ånnet begrepene ”målgruppeinvolvering” og ”bærekråft”.

5.1.3 Gjennomføring og behandling av data

Vi benyttet et webbasert spørreskjemaverktøy. Et invitasjonsbrev med lenke til spørreskjemaet ble sendt ut på e-post fra arbeidsgruppens medlemmer til respondenter i eget land. Hvert land fulgte også opp med påminnelse i to runder til de som ikke svarte innen oppsatt frist.

Invitasjonen gikk til organisasjonen/institusjonen/virksomheten. Det ble benyttet e-postadresser til enkeltpersoner som arbeider med det aktuelle saksfeltet, der navn på disse var kjent, og e-postadressser vi fant på nettet, der vi ikke hadde informasjon om dette.

Vi informerte i invitasjonen om at det var opp til hver organisa-sjon/institusjon/virksomhet å avgjøre hvem som skulle svare på spørre-skjemaet, og respondentene ble bedt om å angi rolle i organisasjonen for den som hadde svart.

Det gå r fråm åv svårene åt i 62 tilfeller er spørreskjemået fylt ut åv le-der, i 52 tilfeller åv ånsåtte, i ni tilfeller åv eier og i å tte tilfeller åv åndre.

Spørreverktøy ble administrert av sekretariatet i Norge som også lagde exelfiler med tabeller og tekst fra de åpne spørsmålene.

Hvert enkelt lånd hår gjennomgå tt dåtå for eget lånd og utårbeidet låndråpportene etter en felles hovedstruktur. Båsert på disse låndråpport-ene, er det utårbeidet en fellesråpport for det såmlede dåtåmåteriåle. Vi vil peke på åt måteriålet i den enkelte låndråpport kån være tolket ulikt.

Det følger av mandatet at kartleggingen skal være av deskriptiv ka-rakter. Arbeidsgruppen skal i rapporten kun gi en beskrivelse, ikke en vurdering av de ulike innsatsene. Vi har latt dette være retningsgivende

for vårt arbeid. I rapporten presenteres innsatsene slik de er beskrevet i svarene fra respondentene.

Vi henviser til en rekke nettsider der respondentene selv har oppgitt disse. I tillegg benytter vi utsagn og eksempler direkte fra kartleggings-materialet. Dette er avklart med de aktuelle respondenter.

Det har vært en rekke utfordringer i arbeidet med å utforme et godt metodisk opplegg for kartlegging av et område som kjennetegnes ved at det ikke finnes en felles etablert begrepsbruk i de nordiske landene.

Vår vurdering er at kartleggingen likevel er egnet til å gi et lite inn-blikk i et felt som i nordisk sammenheng er relativt nytt.