Oppsummering: Nordiske ordninger for mat og drikke i skole og

De nordiske ordningene for mat og drikke i skole og barnehage er, som vi har sett, svært varierte. Kunnskapsgrunnlaget for hva disse ordningene innebærer, det være seg i forhold til betydning for helse og læring, men også i forhold til den sosio-kulturelle betydningen, er heller begrenset. Det mangler også klart sammenligninger av de nordiske ordningene, spesielt i forhold til å se på hvilke effekter ordningene kan tilskrives.

Selv om ordningene er svært forskjellige, så synes vi likevel å kunne se noen gjennomgående trekk. I Finland, som klart har den mest velorgani-serte og velregulerte ordningen, er det, som i de øvrige nordiske landene, utfordringer med å få barn og unge til å spise sunt. Problemene synes å være størst opp i ungdomsårene, hvor elever er i bevegelse både i forhold til hjem og egen identitet. Sosio-økonomiske og kulturelle strukturer slår i stor grad inn og virker i forhold til hvilke matvaner barn og spesielt ung-dom tilegner seg. Dette skjer tilsynelatende uavhengig av hvilke ordninger som måtte finnes på landsnivå eller den enkelte skole.

Vi har ikke sammenlignbare økonomitall for de forskjellige nordiske ordningene. Dette blant annet fordi ordningene både inneholder forskjel-lige elementer og fordi de er finansiert forskjellig. Tilbudet i Finland er beregnet til å utgjøre 8 % av totalkostnadene for grunnskolen. I Danmark er en skolelunsj i de skoler som har vært med på en prøveordning bereg-net til å koste 21–25 DKK pr. måltid pr. elev pr. dag. I Sverige er kostnade-ne beregkostnade-net til 24 SKr pr. dag. I Island er foreldrekostnade-nes andel av kostnadekostnade-ne beregnet til å utgjøre 250–350 Nkr pr. mnd. Det er dermed noe forskjell i hvor mye skolematen koster skoleeier, som i all hovedsak er bærer av disse kostnadene når det er gratis for elevene. I Sverige er det observert bruk av halvfabrikata for å redusere kostnader med det resultat at man får mindre ernæringsmessig gunstig mat. Det er dermed ikke gitt at mat på skolen vil være et bedre tilbud enn den maten som elevene får med seg hjemmefra, og på dette området mangler vi kunnskap. Fra Danmark vet vi at matpakken kan spille en viktig rolle for barns forståelse av egen tilhø-righet og identitet, men vi vet ikke om matpakker representerer et ernæ-ringsmessig usunnere alternativ enn annen mat.

Den norske ordningen med gratis skolefrukt er interessant. Vi har sett at det er et problem i land som har et godt mattilbud i skolen, som Finland,

å få barn til å spise nok frukt og grønt. I det finske måltidet inngår det også grønt, så selv med et godt tilbud får man ikke alle til å spise det som hel-semyndighetene anbefaler. I Norge viser studier at man gjennom gratis skolefrukt har klart å øke konsumet av frukt, man ser langtidseffekter i forhold til et større konsum av frukt og grønt og man har også, i alle fall i noen deler av landet, klart å øke konsumet hos alle grupper elever, uav-hengig av sosial status.

Som vi har sett av forskningen omkring mat i skole og barnehage, spil-ler ofte omstendighetene rundt maten den avgjørende rollen i forhold til om barn spiser sunn mat eller ikke. Finland er det landet i Norden som har lagt størst vekt på andre sider ved måltidet enn de rent ernæringsmessige. Det hadde vært interessant å se en grundigere analyse av betydningen av disse andre sidene. Har det at barn samles i et felles samvær rundt maten betydning for læringsmiljøet? Har det betydning for hvordan de senere i livet blir i stand til å tenke om egne matvaner?

Ser vi på effekten av mat og drikke isolert i forhold til læring og helse, er kunnskapsstatusen i alle de nordiske landene mangelfull. Som vi har sett av studiene av forskningslitteraturen tidligere i denne rapporten, så er det langt fra noen entydighet i forhold til om maten og drikken som sådan vil ha effekt i forhold til dette. Men vi mener at de nordiske erfa-ringene viser at det går an å bruke mat og drikke som elementer til å hjel-pe elevene til et bedre kosthold. Men en forutsetning er at det må da inngå som elementer i et større tiltak for å legge om kosthold.

Der hvor forskningen har klart å påvise noen effekter og som vi også har sett eksempler på i de nordiske land, er med innføring av frokost i skolen. Frokost har i liten grad vært tematisert i de nordiske landene; fokuset har vært på lunsj og mellommåltider. Vi har sett at det er en problemstilling i Finland at skolemåltidet kan føre til at måltidene for enkelte barn blir mindre vektlagt på hjemmearenaen. Dette vil i høy grad kunne bli en aktuell problemstilling med innføring av frokost i skolen.

Status på mat og drikke i barnehage er mye mer uoversiktlig og uklar enn når det gjelder skole. Dette skyldes blant annet at barnehage ikke er et obligatorisk tilbud. Selv om vi nå i en nordisk sammenheng beveger oss mot at alle småbarn er i en eller annen form for barnehage før de begynner på skolen, så har det fra myndighetenes side ikke vært viet like mye oppmerk-somhet mot dette området, heller ikke fra forskningshold.

Kunnskapsgrunn-laget fra forskningen ellers når det gjelder mat tilbudt i barnehage er også begrenset. Dette er dermed et felt det trengs mer kunnskap om.