Fotografiet som hjelpemiddel i folkemusikkforskningen

FOTOGRAFIET S O M H J E L P E M I D D E L

I

FOLKEMUSIKKFORSKNINGEN1

DET

intervaller og rytmer som det til dels kan være vanskelig å fiksere noenlunde nöyaktig. Man har nok elektriske måleapparater som helt nöyaktig kan måle tonehöyder, f . eks. det amerikanske apparatet Stroboconn. Det er bare den mangel ved apparatet a t en trenger så lang tid til innstilling a t det er ubrukbart til levende musikk. Appa- ratet som har vært brukt en 10 års tid, har da også omtrent bare funnet anvendelse i industrien. Det er blitt hevdet a t det må kunne brukes innenfor musikkforskningen, men ved pröver har det vist seg a t det vil være omtrent umulig å registrere en tonehöyde på mindre enn 10 -15 sekunder fordi apparatet må innstilles for hver tone. Denne me- tode vil derfor være utjenlig til melodiregistrering da tonene i en me- lodi fölger for hurtig på hverandre til å kunne overföres direkte fra melodi til synsbilde.

Det har også vært en del forsök på å registrere melodier ved hjelp a v fotografisk overföring. Særlig kjent er Milton Metfessel og hans eksperimenter fra midten av 1920-årene (Phonophotography in folk music, The University of North Carolina Press 1928). De resultater han kom til, ser jo frapperende ut, og man skulle tro han hadde funnet en fullgod lösning på notasjonsproblemet. Men studerer en det nöyere, oppdager en snart a t det ikke er en direkte overföring fra toneforlöpet til registrert melodikurve. Han registrerer på en film svingningsforlöpet sammen med en kontrollfrekvens og beregner så tonehöyden u t fra målinger. Derved er kontinuiteten brutt. Dessuten er metoden uhyre tidskrevende og meget kostbar. Skal resultatet bli nöyaktig, må hver bölge måles og beregnes, og i sang hvor tonehöyden skifter uavlatelig p.g.a. vibrasjonen, vil man da få hundrevis a v regnestykker pr. se- kund. Metfessel holder seg da også bare til tonehöyde og tid, mens han derimot ikke registrerer rytmens intensitet, noe som er a v så stor be- tydning ved melodiregistreringer. Metoden er da også helt forlatt.

Selv om ikke Metfessel nådde fram til e t hensiktsmessig system, har han likevel utarbeidet en ganske god teori om de krav som bör stilles til en melodiregistrering og hvorledes den kan utnyttes i folkemusikk-

128

forskningen. Hans teori vil derfor i hovedtrekkene kunne brukes a v senere forskere.

Amerikaneren Charles Seeger har med utgångspunkt i Metfessels system fått konstruert e t apparat for melodiregistrering der han for- söker å opptegne en melodi direkte på notelinjer med en oscillograf- penn (Charles Seeger: “An Instantaneous Music Notator”, Journal of the International Folk Music Council, 1931, s. 103). Han mente der- med å ha funnet en metode som både var langt billigere og mer tids- besparende enn Metfessels. Mens sistnevnte bygget sitt system på den gamle slöyfe-oscillograf, benyttet Seeger en magnetisk pen-recorder. Men hans apparat er på et så primitivt og forberende stadium at det ikke vil kunne gjöre tjeneste til vitenskapelig bruk. Tregheten i inn- stillingen på de enkelte toner er for stor, apparatet kan bare registrere plystring og ikke sang, intensitetskurve mangler og målemetoden for tid er ikke nöyaktig.

Seegers framgangsmåte vil sannsynligvis også få Iiten betydning fordi Grützmacher og Lottermoser allerede 14 år tidligere lanserte en re-

gistreringsmåte som langt er å foretrekke (Akustische Zeitschrift, 1937,

s. 247). På deres metode er det folkemusikkregistreringsarbeidet ved Fysisk Institutt, Oslo Universitet, har bygget. De tyske forskerne an- vendte det moderne oscilloskop og oppnådde ved fotografering a v strekelengden en direkte avbildning a v toneforlöpet. De brukte meto- den först og fremst til registrering a v tale, men har også e t eksempel på avbildning a v en melodi. På fotografiet a v melodien er det etterpå tegnet inn notelinjer i tilnærmet logaritmisk forhold. Tid og intensitet er ikke registrert. Derimot har de registrert begge disse elementer i eksperimentene som er beskrevet i en ny artikkel året etter (Akustische Zeitschrift, 1938, s. 183). Tiden er da målt ved hjelp a v en periode- skriver på filmen. Det totale frekvensområde på fotoet er to og en halv oktav.

Dette var e t veldig framskritt fra tidligere noteringsmåter. Nå slapp man beregninger og kunne helt se bort fra treghetsmomentet. Selv om dette system slo i gjennom i den fonetiske vitenskap, var det dessverre ingen som tok det opp i musikkforskningen og förte det videre der. Som allerede nevnt startet vi på Grützmacher og Lottermosers grunn- lag da vi begynte forsökene med registrering av folkemusikk ved Oslo Universitet. Etter forberedende arbeid a v t o hovedfagstudenter i fysikk fant en fram til en hensiktsmessig apparatur. Elektroingeniör J. Sand- stad ved Fysisk Institutt viste stor interesse og ydet sin verdifulle hjelp da han bygget u t denne apparatur. E n god stötte for foretagendet har også amnuensis H. Ormestad vært. De nödvendige pengemidler skaffet Norges Almenvitenskapelige Forskningsråd til veie. De t o siste år har musikologen magister Karl Dahlback vært knyttet til arbeidet.

129 I Grützmacher og Lottermosers artikler fins det lite detaljer om ap- paraturen så en måtte eksperimentere meget på egen hånd. Först ble det konstruert en frekvensmåler med kamera etter det prinsipp som er anfört i Akustische Zeitschrift 1937, s. 243. Så bygget en til en inten- sitetsmåler (katodestrålerör) som også filmen kunne registrere. Ingeniör Sandstad har laget fölgende skisse a v denne apparatur:

Fig. 1

For å utnytte strekelengden på frekvens-skjermen har vi fotografert en oktav om gangen dersom melodiens ambitus overskred oktaven. Både frekvens- og amplitudeskjermen er gradert slik a t en får tydelige linjer på filmen. Måle-enheten for frekvens er det tempererte halvtone- trinn og for intensiteten 10 decibel. Som tidsmåler brukes en stabilisert sekundblinker, og filmen registrerer lyset i form a v smale streker. Dess- uten ble det föyet til e t ekstra oscilloskop så en kunne kontrollere grunn- tonens styrke i forhold til overtonene. P å denne måten ble det mulig

å få en tydelig og samtidig registrering av en melodis frekvensforhold, intensitet (rytme) og tidsforlöp. Denne registrering er såpass pålitelig

at feilprosenten svarer til omtrent 1/25-dels heltone. Dette blir jo en bagatell når en tenker på at en vibrato i sang ofte nærmer seg en hel- tone.

Etterat apparaturen var bygget, har det vært nokså mye eksperimen- tering for å få feilfrie og klare fotografier a v melodier. E n har f. eks. måttet arbeide med å finne de beste forhold mellom filterområde og frekvensområde, med å finne den mest hensiktsmessige gradering og justering osv.

E n har fotografert en rekke melodier, og en begynner så smått å

kunne trekke visse slutninger når det gjelder syngemåte, f. eks. intona-

130

sjon, vibrasjon, tonestabilitet, intensitet (aksenter og andre rytmiske forhold) osv. Disse trekk kan nå studeres på en ganske annen nöyaktig og illustrerende måte enn det har vært gjort tidligere. Ennå er det for tidlig å legge dette materialet fram, og vi vil derfor innskrenke oss til

å gi noen få eksempler fra vårt materiale.

Fig. 2. Tre fotograferte generatortoner

Fig. 2 gjengir de tempererte tonene f, fiss og g som er blitt t a t t opp på bånd og avspilt. Fotografiet gjengir tonene som rette linjer med temmelig skarp kant, fordi tonene er helt stabile uten de vibrasjoner og glidninger som finnes i sang og i musikk spilt på strykeinstrumen- ter. De to skrålinjer er overgangene mellom tonene. Generatortonene var ganske kraftige, og intensitetslinjen viser også noe over 40 decibels. Dens kant er nokså jevn. De små uregelmessigheter skriver sig fra avspillingsapparatet.

Fig. 3 A viser begynnelsen a v den norske folkemelodi “Eg veit i himmerik ei borg” som er sunget inn a v en dame. Hun er amatör, har hatt noen leksjoner i sang og har sunget en del i kor. Hun er opp- vokset på landet. Melodien er lært fra noter. Oppskriften a v melodien er .satt under fotografiet som sammenligningsgrunnlag. Intensitetskur- ven viser de enkelte toners avgrensning. En ser a t vibrasjonene er ganske store, det drejer seg i regelen om frekvensforskyvning på om- trent en halvtone, men på grunn av a t den er forholdsvis hurtig (ca. 8 vibrasjoner i sekundet), fotoet viser sekundstrekene, virket den ikke påfallende under sangen. Av bildet framgår det a t sangersken intonerer ganske direkte på tonene og ikke har de glidninger som man vanlig fin- ner i genuin folkesang. På denne melodis höydepunkt (på stavelsene

Fig. 3 B. Fotografiet viser begynnelsen av den samme folketone “Eg veit i himmerik ei borg” sunget av en kjent nor”k konsertsanger. Vibrasjonene er temmelig store, og de varierer fra 1/2 til 13/4 tone Fig. 4 A W W

134

-me-rik) ser en a t der skjer en uttrykkstigning som gir seg tilkjenne ved stigning på tonen og i intensitetsökning. En ser også at vibrasjonene avtar med tonestigningen, men samtidig öker i intensitet. Se også fig. 3 B, sid. 132.

Av denne registreringen framgår det dessuten a t det ikke vil være apparaturens feilkildeprosent som skaper vanskeligheter når det gjelder

å bestemme de enkelte toner, men tonenes ustabilitet. I det hele er det jo umulig å operere med enkelte cents i levende musikk.

Fig. 4 A, sid. 133, er en grafisk framstilling av frekvensforlöpet,

utmålt fra registreringsfotografier, a v den samme folketone som t o sangersker har sunget til hver sin tekst. Den eldste a v dem er frem- deles bosatt i Setesdal der melodien ennå lever. Dette dalföre har en a v våre eldste folkemusikktradisjoner. Den yngre sangersken er opp-

135

vokset på samme sted, har lært melodien av den eldre, men har i en årrekke vært bosatt i Oslo. På den grafiske fremstillingen er den eldres melodiform prikket, den yngres streket.

Eksemplet viser at den eldre synger konsekvent i den gamle tradisjon med hensyn til intervaller. F. eks. mellomtonene 7, 18, 21, 28 og 39 re-

presenterer den dype septim, og 1, 13 og 34 den höye. En har en liten

svikt i 23 og 42, men det er ganske ubetydelig når en tenker på at 23

er starten etter en pause, og 42 er i slutt-kadensen. Også tonika er

ganske konstant (nr. 5, 8, 10, 19, 26 og 37). En har litt svikt i enkelte (nr. 19, 22, 29, 31 og 43), noe som sannsynlgvis ligger i syngemåten.

Fölgende eksempel viser dette:

Fig. 4 B er et utsnitt a v fotoet som viser tone nr. 43. Den begynner

nesten nöyaktig på tonika, stiger mot midten og ender på tonika (på den grafiske framstilling måtte en bare bruke et punkt, og derfor ble avmerkningen for grunntonen i dette tilfelle satt litt höyere). Intensi- tetskurven derimot avtar hurtig til å begynne med (fra ca. 45 til 30

decibel) og blir så liggende der. Denne syngemåte ga sangen en eien- dommelig sluttvirkning.

137

Fig. 5 A og 5 B (se sid. 135 og 136) viser tone nr. 13 (den överste

prikkede tone på fig. 4). De er t a t t med forskjellig hastighet, 5 A med 3 cm/sek. og 5 B med 24 cm/sek. En kan se a t sangersken ikke in- tonerer direkte på tonen men glir opp til den. Under sangen og under avspillingen av opptaket la en merke til en bestemt uregelmessighet i glidningen oppover, men det var umulig å avgjöre om den skrev seg fra diksjonen eller om den var streifing av e t tonetrinn. Den gjentok seg hver gang denne höye ledetone ble sunget. For å undersöke tillfellet mer grundig, tok en bildet 5 B med ganske stor hastighet så en kunne se de enkelte svingninger. Fotografiet viser da tydelig e t sangersken på veien opp til den överste tone berörer e t bestemt tonetrinn som ligger en heltone höyere enn den foregående lange tone. Dessuten viser bildet a t den höye ledetone (topptonen) er en mellomtone, omtrent 1/4 tone höyere enn den tempererte septim.

Den yngre sangersken er også meget musikalsk. En ser hvor nöy- aktig hun husker melodiforlöpet som helt stemmer overens med den eldres, unntatt ved tonene 22, 23 hvor en tekstforskjell forårsaker for- andringen. Men intervallene er til dels forskjellige. Således nærmer sep- timene seg de normale (f. eks. nr. 7 og 18). Det er klart a t en mellom- tonevirkning henger igjen ved nr. 24, og andre steder ser det også u t som om mellomtonevirkninger har gjort seg gjeldende (f. eks. nr. 28- 29, 32-33, 33-34 osv.). Men det later til a t hun er usikker i å bruke dem. Fra tonika nr. 27 til slutt-tonen nr. 44 har hun steget nesten 3/4 tone, men likevel beholdt en del “riktige” intervaller. Denne usikkerhet gir seg ganske tydelig utslag i hennes bruk a v ledetonen. Hun treffer nöyaktig ledetonen giss (nr. 18), men den etterfölgende tonika (nr. 19)

er en 3/4-tone höyere. Den neste ledetone (nr. 21) blir så trukket litt opp, slik a t kadensen ved slutten a v förste melodihalvdel blir en mel- lomting a v gammelt og nytt. Den avsluttende tonika (22-23) ligger på samme nivå som nr. 19. I melodiens sluttkadens (43-44) har hun også beholdt 3/4-tonetrinnet.

I hardingfelemusikken har det vært vanskelig å bestemme nöyaktig en del forsiringer, og de har også vært notert på forskjellig måte. En meget alminnelig forsiring kalles likring som nærmest er en slags trille. Den foregår meget hurtig. Skrivemåten har vært til dels tr. eller tre eller fire smånoter. I forklaringer står det gjerne a t tonerne skal utföres som like 32te-delsnoter. Vi har fotografert noen slike likringer for å

undersöke hva som egentlig skjer (fig. 6, sid. 138).

Det överste bildet, e t utsnitt a v en hardingfeleslått som ble fotogra- fert med vanlig filmhastighet, viser to like likringer (A og B) som blir gjentatt med kort mellomrom i slåtten. Da en ville undersöke disse t o nærmere, ble samme parti fotografert med större filmhastighet (filmhastigheten kan om nödvendig ökes så de enkelte svigningar kom-

139

mer fram på bildet) og en annen frekvensinnstilling av apparaturen. (Av plasshensyn delt i to, så B står under A istedenfor ved siden av.) Likringen har fem toner, og en fant ved utmålinger fölgende forhold mellom de enkelte toners taktverdier: först en 16-del, så tre 32-deler som triol, og til slutt en åttendedel. Notebildet vil se således ut:

3 -

Av fotografiene framgår det også at den samme tone (tone med sam- me betegnelse) ikke har den samme frekvens ved gjentagelse og at en tone ikke har en stabil frekvens. Dette til og med i likringenes korte toner. Således er A's 2nen tone höyere enn den 4de, mens forholdet i

B er omvendt.