Bebyggelsehistorisk tidskrift
Nordic Journal of Settlement History and Built Heritage
Author Wolfgang Cramer, Axel Christophersen, Michael Jones Title Naturtopografi og strandforskyving i Trondheim i sen
forhistorisk tid
Issue 19
Year of Publication 1990
Pages 79–108
ISSN 0349−2834 ISSN online 2002−3812
www.bebyggelsehistoria.org
Naturtopografi og strandforskyving i
Trondheim i
senförhistorisk tid
av Wolfgang Cramer, Axel Christophersen & Michael Jones
Sammenfatning
En rekonstruksjon av bosetningshistorien i midt- norsk kystlandskap må ta utgångspunkt i den postglasialelandhevningens betydning for terren- gets egenskaper. Vihar studert dettelandskapets opprinnelige topografi for et område i sentrale Trondheim vedhjelpavmålingeravde sterile sedi- mentenesovregrense.Med utgångspunkt i648 må- lepunktererdenopprinnelige topografieniendel
av sentrumblitt rekonstruert med siktepå strand¬
linjens forlopca år 1000. *^Usikkerhetsmomentene vedstrandlinjens rekonstuksjonvariereri ulike de¬
leravområdetoghar sitt opphav dels iatden rela¬
tivelandhevningsratenfor de siste 1000årikke er
noyaktig kjent,ogdels iatmålepunktene er kon-
sentrerti visseområder, men merespredd iandre.
Resultatene vises i form av topografiske kart og
tredimensjonale terrengmodeller, både for hele området medtilgjengeligedata, ogforto utsnitt, dermålingenetillåteren meredetaljertrekonstruk¬
sjon. Utsnitteneervalgt foråavdekkelandskapet
ved mulige naturhavner nevnt i skriftlige kilder (Skipakrok).
1. Samspillet mellom endring i naturlandskapet og byutvikling
De skandinaviske kystlandskapenes naturfohold tilbyr både spesielle muligheter og begrensninger
for bosetningen. Naturhavner med god åtkomst fra land haddebetydningforlokaliseringenogbe- skyttelsemothoyvannogstormbolgervarviktige
faktorer.Endringene i strandlinjens forlopogdet strandnasre områdetstopografigjennomdenpost¬
glasiale landhevningenmå i hoy grad ha påvirket byenes lokaliseringogderesvideretopografiskeut-
vikling.
Fenomenet strandforskyvingsomfaktor ibyut- viklingenharlengevasrtobservert iOstersjo-områ-
det — i enkeltetilfeller kan selve interessen for å måleog analysere landhevningensporestilbaketil bebyggelseshistoriske problemstillinger (Jones 1977, Ambrosiani 1982, 1983). Vedde norskekys-
tenehar dette interessevaertmindrestorenni Sve¬
rigeogFinland, sannsynligtvisforditidevannsfak-
torn og kraftigere vind- og stromforhold har bi- dratt tilåskjulelandhevningsbetingeteendringeri strandlinjen bak både menneskeskapte og andre naturlige faktorer (byggevirksomhet; erosjon og
sedimentasjoni fjaeresonen).
EdringeneiTrondheimsfjordens strandlinjemå imidlertid ha hatt en stor betydning både for Trondheimsopprinnelige lokaliseringogforbyens utviklingi lopetavde sista1000 år(Christophersen 1988). I dagensbylandskaperdetvanskeligådan-
neseget biideavNidelvmunningensopprinnelige utseendeog de mulighetenedenne kan hagittfor landsetting avbåter, mendette må ha hatt sentral
betydningforhandelogbyutvikling.
1.1 Eldrerekonstruksjonsforsok
avNidarnesset ogstrandlinjen
Det eldste bysamfunnet på Nidarnes — Olav Tryggvassons ”kaupstad” —ble reist”på bakke- ne” (omtalt i Snorres kongesagaer,i OlavTrygg¬
vassons saga) ved Nidelvens utlop i Trondheims- fjorden.Medenlandhevningpåca3.9—4.0mm/
år, med flerestoreleirras,oppmudring og masse-
forflytningerielvelopets munningmå denaturgitte betingelsene for byens topografiske utvikling ha
vaertikontinuerlig,omennfor detmestelangsom.
förändring. ”Bakkene” ved Nidelvens utlop er med andreord ikkehva devarfor 1000 årsiden.
”Nidarnass var noksaa fladt, men der fandtes dogadskilligeujevnheder.Saaledesvardenöverste
del, sondenfor nuvasrende Kongens gade, noget
hoiere end den nordligere; herom minder endnu
maslen paa sondre side av gadens yderste, vestre
del. FraSkipakrokogudover mot vest, langsden
nuvaerendeStrandgade(Olav Tryggvasonsgate)\
varderengrop. ...Skipakrok saavelsomde fleste
andre saenkningereller forhoiningeriterraeneter efterhaanden forsvundneved de öpfyldnings- og
planeringsarbeider, somerforetagneilobetavde
sidste300år.” (Mathiesen1897). Denneanalysen
viserenklarförståelseforatdennaturligetopogra¬
fien måha blittsterktomformetgjennomårhund-
redenes byggevirksomhet.Denviserogsåbehovet
forårekonstruere dennetopografi som vesentlig forutsetningfor videre studierombyenstilkomst
ogutvikling(Kluwer 1823). Krefting (1885) fore-
tokenrekonstruksjonavlandskapetsopprinnelige utformingsomistoretrekkerblittståendeuend-
ret.Den ostredelenavhalvoyaharifolge hambe¬
ståttavtrehoydedragåtskiltav’’maelkanter”. He-
leterrenget stegitreslikeavsatsermotdomkirke-
platåeti S.
Omsynetpådeopprinneligeterrengforholdene ove«/orstrandlinjensidenMathiesensogKreftings
tid harståttrelativtuendret,harderimotdiskusjo-
nen omelvelopets utformning fortsatt. Diskusjo-
nenersasrligknyttettil deniSnorreomtaltelokali¬
tet ”Skipakrok”, dens form og beliggenhet. G.
Schoningplassertealleredei1770-åreneSkipakrok
rett S for Erkebispegården (Lunde 1977). I 1859
”flyttet”imidlertid P AMunchSkipakrokned til
elvemunningen, rett utenfor nåvaerende Olav
Tryggvasons gate (Munch & Schirmer 1859,
fig lA).ForestillingenomSkipakroksom enmar¬
ker! vik som skar seg inn i vestre elvebredd ved
OlavTryggvasons gateblegjentatt avOKrefting
(1885, 1890, fig IB) og senere av H Mathiesen
(1890,fig 1C).Mathiesenendretimidlertidmening
etternoenundersokelser hanlotutforei detaktuel¬
le område. Hans konklusjon etter disse underso-
kelsenevar at ”...herharaltsaaikkegaaetnogen bugtind...”(Mathiesen1897).IfolgehammåSki¬
pakrok ha vaert lenger nedströms i Nidelva:
”...denlilleboining, elvelobetgjormellombakke
bro ogToldboden...” (Mathiesen 1897, 1903—5,
fig ID).
Nyegravningeri 1920-årenefortetiletnytt to¬
pografiskt kartoverbyen,tegnetavCHjelteisam- arbeidmedTh PetersenogS OTiller(Schonning 1931).På dettekartetvarSkipakrokfortsatttegnet
inn rett utenfor Olav Tryggvasons gate, men nå
somenmegetbrederevikenndetMathiesenfore-
stilteseg(fig lE). Noenargumentasjon fordenne
endringenfinnesikke,menLunde(1977)påpeker mulighetenavatdetkanhasammenhengmedtil- synsarbeiderTh Petersen hadde med grunngrav- ningervedBakkebro i 1924.
En nyoppfatningblelanserti 1951: Skipakrok
oppfattesfortsattsom envik innielvemaslen,men
ernåheltogholdentlagtS forOlav Tryggvasons
gate(Berg1951,fig IF). Deviktigsteargumentene
er enavdenaermestegatenes(Krambugata) krum-
melop,somiflg. Berg(1964)kanforklaresvedat
gaten harfulgt den gamleelvebreddens (dvs Ski- pakroks) form.Dertil kommeratdetiförbindelse
med et par nyere gravninger S forOlav Tryggva¬
sonsgateikkeblepåvistkulturlag framiddelalde-
ren. Ifolge Berg utgjorde disse områdene ”den gamle bysmestsentraleparti”,ognårdetikke fan¬
tesmiddelalderske bygningslevninger her, vardet
fordiat”...stedettidigereikkelotsegbebyggei det
heletatt.Oggrunnenkanikkegodtvasrenoen an-
nen ennatkrokenforskipenegikkinn herogbe-
krefter det som gatesystemet og byloven tyder på...” (Berg1964). 1 1956fremholdtG ABlomat Skipakrok ikke skulle oppfattes som en marker!
vik,ellerbuktpåelven,menderimotvarbetegnel-
sen på et område innenfor elvemunningen (Blom
1956).
1.2Detförstegrunntopografiske kartet
11977ble degamleteorienedlskutertpåetnyttem¬
piriskgrunnlag:ettermodellfralignendearbeider
i Lund (Blomqvist 1951), Kobenhavn (Ramsing
1940) og Cambridge (Addyman & Biddle 1965)
sammenstilteLunde ogTallantire alle opplysnin-
ger om nivået i den opprinnelige markoverflaten
somlåskjultunderdetykkekulturlagene(Lunde
1977). Opplysninger var fremkommet gjennom
eldregravningeri bygrunnen(fremtillåret1973).
Vedåleggeinnopplysningeneomdetopprinnelige
bakkenivået etterde oppgittestedsangivelsene på
etmödernekartoverbyen, kunnehoydekoterbe-
regnes ogtrekkesmellompunktene.Kotekartetble
supplertved åleggeinmiddelhoyvannstandsnivå-
Fig I:Tidligere kartfremstillingerfraNidarneshalveya(reproduserletterLunde 1977).
A: P.AMunchsplasseringavSkipakrokogenannenvik (Saurlid) i 1859årsbybilde(smal vikivestreelvebreddikartetsnordostrehjerne).
etomkringår 1000 (satt til +6.0m o h),ogpå den måten fremkom for forstegangetempiriskbasert bildeavdeopprinnelige terrengforholdene(fig 3).
På bakgrunn av dette kartet awiser Lunde Bloms(1956) teoriomathele elven skullevaereSki¬
pakrok, og legger den til en markert vik mellom nordreogmidtre platå,mellom OlavTryggvasons gateogThomas Angellsgate.Bergs (1964) teoriom
Skipakroksomenbred vik S for OlavTryggvasons gateblev imidlertiddelvis bekreftet, i allefall hva angår selve lokaliseringen. At dennevika harpå- virketKrambugataslopgavikke grunnkartetnoen holdepunkterfor.
Etvesentlig,oghelt uunngåelig problemmed det grunntopografiskekartet fra 1977 erimidlertidat
deterkonstruertpå grunnlag avopplysningerom grunnforhold som varierte sterktmh t noyaktig-
het både ilokaliseringoghoyde. Lokaliseringenav
punkterkan varierefranoyaktig koordinatbestem- ning tilloseligebestemmelserinnenforenstorbyg-
gegrunn, engroft o1. Tilsvarendeusikkerhet fin¬
nesm h tmålingenavdensterile markoverflatens hoyde: imangetilfellererbareangitt dybdeunder den aktuelle markoverflate, og ikke som hoyde
over havet. Når punktet ikke kunne lokaliseres noyaktig og markoverflaten dessuten kan haen-
dret nivå fra dengangmålenebletatttilidag,erdet urådåbestemmenoyaktigdet sterile bakkenivået.
Disse og lignende metodiske problem har Lunde deteiljertgjortrede for(Lunde1977,s 154—158).
13 Nyeopplysningerom grunnforholdene
Etter atLundeavsluttet sittarbeide i begynnelsen
av 1970-årene,erdet foretattomfattendearkeolo- giskeunders0kelsermangesteder i densentrale by-
kjernen (Christophersen 1988). Tilveksten av grunntopografiskeopplysninger,i formavkoordi-
natfestedehoydemålingeravdensterile markover-
flaten, harvaertmeget storitidenetter 1970.Når
de nye opplysningene ble sammenholdt med det grunntopografiske kartet, viste det seg tilfeller
hvor detvarklareouverensstemmelsermellomde
rekonstruerte og de faktiske terrengforholdene.
Disse ouverensstemmelsene kunne skyldes enten manglende målepunkter i området eller også at punktene kartrekonstruksjonen varbasert påvar forunoyaktige.
Resultatenefradenyeundersokelsenei bygrun-
neneksponertedenfortsatteusikkerhetenomkring
deopprinneligeterrengforholdeneogdetvisteseg
etbehovforåsupplereogrevideredetgrunntopo¬
grafiske kartet fra 1977. En naturligutvidelse av
denne oppgave var å opperette en database som omfattetallegamleognyemålepunkter, slikaten
senerefortlopendekunnesuppleredatabasenmed
nyedata.Databasenvilleogsåtilläte åtahensyntil
det variable noyaktighetsnivået i datamaterialet;
Utfraenklassifiseringavdatamaterialetsgradav noyaktighetog sikkerhetskulleenkunnevelgeut
hvilke datai databasensomble lagttilgrunnforen
kartuttegning.
2. En ny rekonstruksjon av
Nidarnehalv0yas topografi år 1000
2.1 Målsettinger
Våremålsettingermedå rekonstrueredeopprinne- lige naturtopografiske forholdene på Nidarnes- halv0ya omkring år 1000er
1) å danneetkonkretgrunnlagutfra hvilketenkan bedommeartenogomfangetav senereendringeri naturlandskapet samt om, og hvordan, disse en- dringene har påvirket byens topografiske utvik- ling.
2) sammen med vegetasjonshistoriske analyser (Selvik 1986, Bjerck & Jansson 1988) å danne et
grunnlag forå vurdere ressurstilganger og dena-
turgittebetingelseneforeneldreagrar bosetningi området.
3) å skape konkrete holdepunkteri deopprinnelige
terrengforholdene for en lokalisering av kaup- stadsbebyggelsenogenkelte lokalitetersomisaga- teksteneersatti sambandmeddennebebyggelsen,
eks Skipakrok, Saurlid.
Som arbeidsredskap for denne rekonstruksjo-
nenble det opprettetendatabasemedklassifiserte opplysningeromdetsterilebakkenivåetpå Nidar- neshalvoyasostredel (0 for Prinsens gate). Videre ble det utvikletetedb-basert kartproduksjonssys-
tem medmuligheter forto-ogtredlmensjonalut-
tegning av terrengmodeller (sort/hvitt og färger),
der deviktigste deler avbystrukturen (gater, hus osv) er innlagt, og kartutsnitt og målestokk kan velges fritt.
D: H.Mathiesensrevidertekart, derSkipakrokervesentligredusert islerrelsen (1902).
2.2Datamaterialetsrepresentativitet for rekonstruksjonen
Opplysningenes representativitet for den opprin- neligetopografienvariereraltetternår, ogpåhvil-
ken måtedeerfremkommet (fekseldreog nyere
arkeologiskeundersokelser, opplysninger samleti
förbindelse med anleggsarbeider, groftegravning, proveboringer osv). Graden av sikkerhet/noyak- tighet imålepunkteneshorisontale ogvertikalelo¬
kalisering påvirker terrengmodellens reliabilitet.
Jo flere gamle datasomblirlagt til grunnfor re¬
konstruksjonen, dess usikrere blir den. Til gjen- gjeld oker detaljeringsgraden. Omvendt vil hoye
kravtilnoyaktighetgiethoytsikkerhetsnivå forre¬
konstruksjonen,mensamtidig ogsåenlavdetalje- ringsgrad.Tilvekstenavnye, sikre datavil minske
denneeffekten, utenåhelt kunneeliminere den.
Materialetinneholdt delspunktermednoyaktig koordinatangivelse og usikker hoyde, men også punktermed sikre hoydeangivelserogunoyaktige
koordinater. Detvarderforhensiktsmessig å fast-
settenoyaktighetsgraden for allemålepunkter se¬
parat for den horisontale koordinatbestemingen (x-/y-)ogdensterile bakkensabsoluttehoydeover havet (vertikal bestemning, z-). Klassifikasjonen
ble foretatti”sikre”,”usikre”og”megetusikre”
verdier(seappendiks).Databaseninneholderidag
648 målepunkter. De tre sikkerhetsklassene hver
for ”koordinatbestemning”og ”vertikal bestem¬
ning” forte til i alt ni mulige kombinasjoner.^.
69,3%avdettotaledatamaterialethavnet i klasse
1 ogbleklassifisertsom”sikker” forbeggevariab-
lene. I alt fordeltedatamaterialet segpå klassene
somvisti tab 1.
2.3Feilkilderi datamaterialet
Usikkerhetsmomenteneirekonstruksjonen haren fellesbakgrunnidetatdatamaterialeterblittsam¬
letav en rekke personerover en lang tidsperiode
undervarierendeforhold. Somregelhar målingen
avhoydenivåvaertetbiprodukt vedandregravnin-
E:Hjelte, TillerogPetersens kart meden noestorreSkipakrok (1930).
horisontal
s u m total
1 4 7
s 449 13 44 506
69,3% 2,0% 6,8% 78,1%
V 2 5 8
e u 16 0 11 27
r 2,5% 0,0% 1,7% 4,2%
t
3 6 9
k m 60 15 40 115
a 9,3% 2,3% 6,2% 17,8%
1 tot 525 28 95 648
81,0% 4,3% 14,7% 100,0%
Tab 1. Antallmålepunkter i deforskjelligesikkerhetsklassene (s=”sikker”,u=”usikker”,m=”meget usikker”).Totalt 648 punkter. 206 punkter (31,8%) stammer fra for 1970, 442 (68,2%)etter 1970.
ger og erderforikke blittstyrtforåsikrebestmulig data forterrengrekonstruksjonen.Feilkildene kan
vaerebetinget delsavnaturlige og/ellermenneske- skapte endringer i topografien i lopet av de siste 1000år,elleravfeil ellerusikkerhetsmomenterved selve målingen:
• Når det sterile bakkenivået ståroppgittkan det-
te i visse tilfeller vaere misvisende, fordi (steril)
massekanvaerepåfortsenere. Deterogsåmuligat
et avde store leirrasene i historisk tid har dekket
overeldrekulturlag,uten atdisseerkommetfrem vedgravningen. Rekonstruksjonenvil i disse tilfel- lene viseetnivåoverdetegentlige bakkenivåetår 1000.
• Det kanogså havaertforetattgravningerogut-
planeringeri sammenheng medtidigere byggevirk- somhet, sombronner, kjellereosv. En setningav Losmassene er også mulig. Rekonstruksjonen vil da viseetforlavt bakkenivå.
• Selve målingen inkluderer et usikkerhetsmo-
mentsomdetervanskeligåestimereomfangetav.
I deeldrenotateneerdybdeangivelsene ofte gjort
etteroyemål,ogmålestedet kanvaeredårlig angitt.
• Databearbeidingenerhellerikkegarantertfeil-
fritt. Inskrivnings- eller programmeringsfeil kan
forekomme.
2.4Konstruksjon av topografiskekart fra uregelmessigfordelteheydeangivelser
Grenselaget mellom steril grunn og kulturlaget i
Trondheims bygrunndanneret sammenhengende
”landskap”medenegentopografi.Dettelandska¬
petkan,medforbehold for hvatidligbyggeaktivi¬
tet kanhabetydd fordenopprinneligetopografi¬
en,forventesstemmerelativt godtoverensmed det
F:H. Bergs kartsom viser Skipakrok plassert S for Olav Tryggvasonsgate (1951).
faktiskelandskapet.Selvomvårvitenomlandska¬
petopprinnelige utseende erbegrensettil enkelte punkter, er det allikevel mulig å rekonstruereto¬
pografien gjennom åsammenstillemangemålinger
avdetsterilebakkenivået,slik også0.Lunde gjor¬
de det.
Fordelingenavdemålte punktenei bykjernener heltavhengigavhvormanharforetattgravninger
og er derfor meget ujevn. Rekonstruksjonen av landskapetsopprinneligetopografierpågrunn av detteiutgangspunktetbeheftet medenvarierende gradavusikkerhet,altetterhvormangemålepunk-
termanhariumiddelbar nasrhetavengittlokali¬
tet.Itilleggtiloppgavenå rekonstrueredettidigere landskapetsågodtsommulig (gjennominterpole-
Fig 3:0.LundesogPhilip Tallantiresgrunntopogra- fiske kart(1977). Terrengeteroppdelt ifire platåer,
menssmåvikerskjcererseginnivestreelvemcet.Ski- pakrokantasha liggetmellomnordreogmidtre pla¬
tå,vestfor brua. EtterLunde (1977).
ring mellompunktene),erdetderfornodvendigå
gjoreredeforneyaktighetsgraden idennerekonst-
ruksjon.
Interpolering mellom noen få punkter vil gi et
biide av et ensartet landskap i området mellom punktene.Mankandahalett foråglemmeatdet
bareerdissefåpunktermankjennertil,mensden ovrigetopografienbyggerpåantakelser.Etgrunn- leggende krav til kartfremstillingen er derfor at målepunktenesmengdeogspredningerdokumen-
tert.
Interpoleringen mellom uregelmessig fordelte hoydeangivelser i et tredimensjonalt landskap
moter tohovedproblemer:
1) Interpolering er en tidkrevende regneopera- sjon,ogdetsetter grenserfor hvasomkanoppnås
vedmanueltkartleggingsarbeid.Selvommanvel-
ger å utfore beregningen med forholdsvis enkle
matematiskemetoderöverstiger detrene regnear-
beidet foret parhundremålepunkterrasktdetsom lar seggjoreutendatamaskin.
2) Terrengmodellens eller kartets utseende be-
stemmesidetaljenetilenstorgradavdenvalgtein- terpoleringsalgoritmen.
2.5Interpoleringsmetodensbetydningfor
rekonstruksjonensresultat
Interpoleringmed utgångspunkti ujevnt fordelte
målepunkter, slik det föreligger her, kan föregå
gjennomå rekonstruerelinjeri”overflaten” mel¬
lom to nabopunkter. Med utgångspunkt i de to punktenesz-verdierogderesinnbyrdeshorisontale
avstand kannyepunkterkonstruereslangsenrett linje mellomdetopunktene.Denforstelandskaps-
modellenbestårdaavenrekketrekantetejevnefla¬
termedvarierende formogstorrelse,somharmå-
lepunktene som hjorner og interpoleringslinjene
somkanter.
Algoritmen finner etter dette samtlige flaters skjasringslinjermedhoydenivåermedregelmessige nivåforskjeller (ekvidistanser). Disse skjaeringslin- jene avspeiler detsammesomhoydekurvene (kote- ne) på et topografiskt kart: de binder sammen
punktermed lik hoyde. Her vil kotene imidlertid
vaere rette linjer på interpoleringsflatene og har skarpe ”hjorner”,der de krysserinterpoleringslin¬
jene. Derfor kan deetterpågjennomen matema¬
tiskprosedyre(smoothing)bli utjevnet ogfårun- dere former. De spisseste ”topper” i terrengmo- dellen blir gjennom dette skåret av, de dypeste
”groper”blir fylt igjen, ogterrengetligner visuelt
mereetvirkeligterreng.
Denujevne fordelingenavmålepunktene forer imidlertidmedseg,atlengdenavinterpoleringslin¬
jenevarierersterkt,ogderved også forholdetmel- lomrekonstruksjonogdet”virkelige” landskapet.
Hoydeforskjellersomrekonstruksjonenvisermel- lom meget nsert sammenliggende punkter kan da heller vaere tegn på unoyaktighet (”stoy”) i ut- gangsdataene enn virkeligeterrengelement. Store flater medjevnhelningsgradkan fremståsom’’be¬
vis” foratdetvirkeligfantes slike flater,selvomen
egentligbare mangieropplysningeriområdet.
For åoppnå etbest mulig uttrykk forrekonst- ruksjonens pålitelighet legges det derfor i den her valgte algoritmenetregelmessigrutenettmed fritt valgbarstorrelse ix-ogy-retningoverområdet. 1 hver rute blir de eksisterende målepunktene slått
sammentilengjennomsnittligz-hoyde i midtenav ruten.Vedinterpoleringen, somnå kun baserespå disse midtpunktene, blirdet så innfortenterskel- verdisomangir, hvormangeruter utenmålepunkt (og derved z-verdi) som maksimalt får ligge mel- lom to ruter med z-verdier. Blir denne distansen storreenterskelen, vil ikke interpoleringenbliut¬
fört, istedenvilområdet mellompunktenebli av- merket som ”udefinert”. 1området vil detsenere
ikke bli tegnet noen koter eller terrengmodeller.
Dette betyr at stoy fjernes i områder medmange
målepunkter,og enfårstorreklarhetidokumenta- sjonenav områderutendata.
Resultatetavdenneprosedyrenerbl aavhengig
avrutestorrelsen.I praksis vileninnenvissegren¬
ser eksperimentere med både nettetsrutestorrelse ogterskelverdienfor maksimalavstandet.Et meget
tett rutenett kan resultere i et landskap, som på
grunn avvarierendemålepunkterer merekuperten det ivirkelighetenkanantaså havasrt,menset gro-
vere rutenett gradvis vil utviske forhoyninger og
fordypninger iterrenget.Etmeget kortmaksimal- avstand mellomrutermedmålepunktervil resulte¬
reietlandskapmedmangesmåområderutenre¬
konstruksjon,menset megetlangmaksimalavtand vilgienrekonstruksjonutenholdbarhet forområ¬
derlangtframålepunktene.Foringenavparamet-
rene eksisterer det entydigt ”optimale” verdier.
Detendelige valget vilvaereresultatav enutprov- ningavforskjelligeverdier,og eravhengigavbåde
enavveiningmellomdeforskjellige kravenstiller til kartetog enskjonnsmessig vurderingavresulta¬
tet.
Spesielle problemmer oppstår i kantsonene av området: Interpolering kan bare utfores mellom punkter, dvs aldri utenforenlinjesom kobler de ytterste punktene sammen. På samme måte som
interpoleringen bygger på en antatt flate mellom punktene, kan imidlertid også en grenseregion utenfor yttergrensen rekonstrueres. Dette skjer gjennom ekstrapolering,dvs desammeinterpole¬
ringslinjene, som bleberegnet mellom punktene, blir fort noe lengre utenfor området med måle¬
punkter. Maksimalavstandet disse linjene kan ha til naermeste punkt, bestemmes på samme måte
som maksimalavstandetmellominterpoleringsru-
tene.Foråtavarepå kjentegrenseri området,som
rekonstruksjonen ikkeskal overskride, finnesdet mulighet å definereen ”barriere” i landskapet. I denforeliggende rekonstruksjonenbleenslik bar¬
rierebrukt foråstoppeinterpoleringenutenfor da¬
gensstrandlinjemotNidelvaogkanalen.
2.6 Tredimensjonalegrafiske terrengmo¬
deller
Isteden for et topografisk kart med hoydekoter,
kan landskapet også visualiseres gjennom enteg- ningaventredimensjonalmodell. Denne metoden har en gang vaert utgångspunkt for dagens todi- mensjonalekartografi(Schwarz 1987)og eri lang
tid blitt brukt i formavkunstneriskefremstillinger
av terrengformen. Edb-teknikken tillåter nå om-
formingenavetdigitalisert landskaptilengrafisk fremstilling med fritt valg av vinkel og avstand
