Politikk, økonomi og samfunn

Tore Linné Eriksen

Innledning

Også dette kapitlet må leses på bakgrunn av Att studera Afrika, som sist ble utgitt i 2004, og er derfor som et supplement å regne. Om premissene for utvalget, se innledningen til det foregående historiekapitlet og til forordet for hele denne utgaven av Att studera Afrika. Mens kapitlet fra 2004 bare omhandlet politikk og økonomi, trekkes det denne gang inn flere titler som i den forrige utgaven ville ha blitt plassert under geografi eller kultur og samfunnsforhold.Det vises i tillegg til det foregående historiekapitlet, der det omtales en rekke titler som også fører framstillingen inn i vår egen tid.

Introduksjoner

Det finnes flere gode introduksjoner til politikk, økonomi og samfunnsforhold i Afrika, ofte i form av bøker skrevet med tanke på undervisning ved univer- siteter og høgskoler. Et godt sted å starte er Tom Young: Africa. A beginners guide (2010), som er en kortfattet introduksjon med spennende perspektiver, og The political economy of Africa (Padayachee 2010) . Det er også gode grun- ner til å trekke fram Understanding contemporary Africa (Gordon & Gordon 2006), Vincent Khapoyas The African experience (2009) og Alex Thomsons An introduction to African politics (2010), som alle har kommet i nyere utgaver. Et bredt siktemål kjennetegner også Goran Hydens African politics in comparative perspective (2006). Heather Deegans Africa today. Culture, economics, religion, se- curity (2009) og Reframing contemporary Africa. Politics, culture and society in the global era (Soyinka-Airewele & Edozie 2010). Den danske afrikakjenneren og diplomaten Klaus Winkel har skrevet Hvorfor er det svært så Afrika? (2007), som har mange gode beskrivelser, men som er svakere på sammenhengende forkla- ringer. Oppdatert informasjon og kritiske analyser kommer i den fortreffelige årboka Africa yearbook: Politics, economy and society South of the Sahara (Mehler et al. 2010).

Allmenne oversikter

Radikale perspektiver på afrikansk samfunnsutvikling – med forankring i em- piriske studier – kjennetegner flere nyere bøker, slik som hos Patrick Bond i

Looting Africa. The economics of exploitation (2006), James Ferguson i Global shadows. Africa in the neoliberal world order (2006), Ray Bush i Poverty & neo- liberalism. Persistence and reproduction in the Global South (2007), Graham Har- rison i Neo-liberal Africa. The impact of global social engineering (2010) og Stefan Andreasson i Africa’s development impasse (2010). En kortfattet guide med det samme kritiske perspektiv er Gerald Caplans The betrayal of Africa (2008).

Et bredt spekter av problemstillinger for kontinentet som helhet blir også tatt opp av bl.a. Todd J. Moss i African development (2007), Stephen Chan i Grasping Africa. A tale of tragedy and achievement (2007) og Pierre Englebert i Africa. Uni- ty, sovereignty and sorrow (2009). De samme ambisjonene har Pádraig Carmody i to bøker: Neoliberalism, civil society and security in Africa (2007) og Globalization in Africa. Recolonization or renaissance? (2010). Allsidige belysninger blir også gitt i en rekke artikkelsamlinger, som for eksempel Violence, political culture and development in Africa (Kaarsholm 2006), Africa’s development in the twenty-first century (Konadu-Agyemang 2006), Africa in the 21st century (Mazama 2007), Africa in the post-decolonization era (Bissell 2008), Readings in modernity in Africa (Geschiere 2008), Neo-liberalism and globalization in Africa (Mensah 2009), Self- determination and national unity. A challenge for divided nations (Deng 2009), Africans and the politics of popular culture (Falola & Aqwuele 2009) og Perspec- tives on Africa. A reader in history, culture and representation (Grinker 2010). Et originalt bidrag som stiller Afrikas “diagnose” som om det var tale om et lege- pasient-forhold er Sterling Johnson: Suffering and smiling (2008). Mulighetene for å få til en union for alle afrikanske stater blir diskutert av E. Ike Udogu i Confronting the challenges and prospects in the creation of a United States of Africa in the 21st century (2010).

I The challenge for Africa (2009) reflekterer nobelprisvinneren Wangari Maat- hai over kontinentets framtid med utgangspunkt i sine kenyanske erfaringer, og det samme gjør forfatteren Ngugi wa Thiong’o i Something torn and new.

An African renaissance (2009). I to nyere bøker blir også arven etter to av Afri- kas fremste nasjonalistledere og politiske tenkere analysert: Africa’s contemporary challenges. The legacy of Amilcar Cabral (Lopes 2009) og Africa’s liberation. The legacy of Nyerere (Chachage & Cassam 2010).

Et opplegg til diskusjon om afrikaforskningens utfordringer gis av Fantu Cheru i Africa’s development in the 21st century (2008). I to store bind har Paul Tiambe Zeleza, samlet artikler som gjør opp status for afrikaforskningen in- nenfor en lang rekke fagperspektiver og tematiske vinklinger: The study of Africa.

Vol. I. Disciplinary and interdisciplinary encounters (2006) og The study of Africa.

Vol. II. Global and transnational engagements (2007). Flere artikler henter også sine temaer fra Afrika, bl.a. Algeriekrigen og Sør-Afrika, i den spennende anto- logien Shadows of war. A social history of silence in the twentieth century (Efratet et al. 2010). Afrika. 23 afrikaner om vägval och utmaningar (Magnusson 2010) er en samling av korte bidrag fra afrikanske bidragsytere om afrikansk politikk og samfunnsforhold.

Den afrikanske staten

Patrick Chabal har levert et originalt bidrag som viser hvor vanskelig det er å fange opp afrikansk utvikling med tradisjonelle – dvs. vestlige – statsvitenskape- lige begreper i Africa. The politics of suffering and smile (2009), og har sammen med Jean-Pascal Daloz skrevet en spennende bok med de samme perspektiver:

Africa works. Disorder as political instrument (2005). I samme kategori hører også Jean-Francois Bayart hjemme med en ny utgave av sin klassiske studie: The state in Africa. The politics of the belly (2009). En annen innflytelsesrik teoretiker er Robert H. Bates, som nylig har bidratt med When things fall apart. State fai- lure in late-century Africa (2008). Spørsmålet om hvordan den afrikanske staten fungerer – og kan forstås – er også tema i Beyond state failure and collapse (Kieh 2007), i A new paradigm of the African state (Muio & Martin 2009) og i artikkel- samlingen Failed and failing states.The challenges to African reconstruction (Ndulo

& Grieco 2010). Statsapparatets funksjon som en tilrettelegger for kapitalistisk ekspansjon blir kritisk diskutert av Yeah Mentan i The state in Africa. An analysis of historical trajectories of global capitalist expansion and domination in the conti- nent (2010).

For en bred leserkrets

Mens det ovenfor mest har vært trukket fram mer akademisk litteratur, er det heller ikke mangel på mer journalistiske beretninger som også gir mye infor- masjon, innsikt og spørsmål til ettertanke for en bredere leserkrets. Særlig er det tilfelle når de er skrevet av observatører som har fulgt den afrikanske utviklingen i en årrekke, og som ikke er ute etter sensasjonsmakeri. Det beste eksemplet er uten tvil Richard Dowkens Africa. Altered states, ordinary miracles (2008).

(Martin Merediths omfangsrike beretning om Afrika etter selvstendigheten – The state of Africa – er plassert i historiekapitlet). Interessante perspektiver fin- nes også i Robert Guests The shackled continent. Africa’s past, present and future (2004), Charlagne Hunter-Gaults New news out of Africa. Uncovering Africa’s renaissance (2006) og Tomm Kristiansens Afrika –en vakker dag (2006). I På väg till presidenten (2010) forteller den svenske journalisten Stig Holmqvist om sine erfaringer fra reiser og studier i Afrika gjennom førti år, med særlig vekt på det østlige Afrika.

Det bør også nevnes at det med utgangspunkt i Verdenscupen i fotball i Sør- Afrika i 2010 har kommet flere bøker av høy kvalitet om den afrikanske fotballs- portens historie og aktuelle utfordringer, se Ian Hawkeys Feet of the chameleon.

The story of African football (2009), Steve Bloomfields Africa united. How foot- ball explains Africa (2010) og Peter Alegis African soccerscapes. How a continent changed the world’s game (2010).

Demokrati, styresett og partier

To gode oversikter om demokratiets problemer og muligheter i Afrika er ar- tikkelsamlingene Turning points in African democracy (Mustapha & Whitfield 2009) og Democracy in Africa. Progress and retreat (Diamond & Plattner 2010).

John W. Forje har skrevet to bøker om samme tema: State-building and democ- racy in Africa (2009a) og Here the people rule. Political transitions and challenges for democratic consolidation in Africa (2009b), mens Joelien Pretoris diskuterer utviklingen av Afrika i lys av Samuel Huntingtons demokratiteorier i African politics. Beyond the third wave of democratization (2008). Et mer radikalt per- spektiv anlegges av Issa G. Shivji i Where is Uhuru? Reflections on the struggle for democracy (2009), av Browen Manby i Struggles for citizenship in Africa (2009) og i artikkelsamlingene Liberal democracy and its critics in Africa (Lu- mumba-Kasongo 2005) og The fate of Africa’s democratic experiences Villaon &

VonDoepp (2005). Søkelyset rettes mot etnisitet og politisk utvikling i Ethni- city and democracy (Berman 2004), mens forholdet mellom politikk, identitet og makt diskuteres i Power and nationalism in Africa (Falola & Hassan 2008).

Spørsmålet om sammenhengen mellom demokrati og fattigdomsbekjempelse blir reist i artikkelsamlingen Democratic reforms in Africa (Ndulo 2006). Valg til nasjonalforsamlinger blir behandlet i en rekke enkeltstudier både i Votes, money and violence. Political parties and elections in Sub-Saharan Africa (Basedau 2007) i Turning points in African democracy (Mustapha & Whitfield 2010). Et sam- menfattende perspektiv blir presentert av Staffan I. Lindberg i Democracy and elections in Africa (2006), mens samme forfatter har redigert en artikkelsamling med mange bidrag fra Afrika: Democratization by elections (Lindberg 2009). FNs Economic Commission for Africa har begynt å utgi African governance report, der den andre i rekka ble utgitt i 2009 (ECA 2009).

Afrika har også fått et eget bind i en bokserie som presenterer partier i alle deler av verden: Political parties and democracy in Africa and Oceana (Sindjourn 2010), samtidig som partier og politisk virksomhet som er forankret i islam blir behandlet i artikkelsamlingene Interpreting Islamic political parties (Salieh 2009) og Islam and Muslim politics in Africa (Soares & Otayek 2007). I regi av International IDEA, med hovedkontor i Stockholm, har det vært gjennomført en lang rekke regionale studier av politiske partier i Afrika, som er sammenfattet i rapporten Political parties on Africa (Salieh & Nordlund 2007). Parlamentenes rolle og funksjon analyseres i African parliaments. Between government and gover- nance (Salieh 2006) og Legislative power in emerging African democracies (Barkan 2009). Legacies of power. Leadership change and former presidents in African poli- tics (Southall & Melber 2006) diskuterer ulike konsekvenser av presidentskifter, mens spørsmålet om “tradisjonelle myndigheter” (f.eks. lokale eller regionale høvdingsjikt) har fått fornyet betydning reises i State recognition and democrati- zation in Sub-Saharan Africa (Buur & Kyed 2007).

Spørsmålet om politisk deltakelse og ”citizenship” er dekket i en bokserie fra Zed Books, som byr på studier fra alle deler av den tredje verden, og hvor særlig

Sør-Afrika, Nigeria, Kenya og Angola er representert av afrikanske land. Blant titlene er her Inclusive citizenship (Kabeer 2005), Spaces for change (Cornwall &

Coelho 2006), Citizenship and social movements (Thompson & Tapscott 2010), Mobilization for democracy (Coelho & von Lieses 2010) og Globalizing citizens (Gaventa & Tandon 2010).

Sosiale bevegelser og NGO-er

Den nyeste og beste oversikten over sosiale bevegelser, med en rekke eksempler fra forskjellige afrikanske land, er Movers and shakers (Ellis & van Kessel 2009).

Sosiale bevegelser og NGO-er blir også diskutert i Against global capitalism. Afri- can social movements confront neoliberal globalization (Prempeh 2006), Silences in NGO discourse. The role and future of NGOs in Africa (Shivji 2007) og NGOs, Af- rica and the global order (Pinkney 2009). Fagbevegelsens politiske betydning for demokratisk kamp er et sentralt poeng i flere artikkelsamlinger, se særlig Trade unions and the coming of democracy in Africa (Kraus 20008) og Trade unions and party politics. Labour movements in Africa (Beckman 2010), mens Gérard Kester ser på forholdene på arbeidsplassene i Trade unions and workplace democracy in Africa (2007). Studentaktivisme er tema for Leo Zeiligs Revolt and protests. Stu- dent politics and activism inn Sub-Saharan Africa (2007), mens de intellektuelles rolle diskuteres av afrikanske forskere i to artikkelsamlinger med utgangspunkt i CODESRIA: African intellectuals. Rethinking politics, language, gender and de- velopment (Mkandawire 2005) og Intellectuals and African development (Beck- man & Adeloti 2006). De politiske virkningene av evangeliske kirkers offensive behandles i Evangelical Christianity and democracy in Africa (Ranger 2008).

Menneskerettigheter

Demokrati og menneskerettigheter er temaer som er knyttet nært til hverandre, og det afrikanske menneskerettighetsregimet – med utgangspunkt i charteret som trådte i kraft i 1986 – er utførlig og kritisk diskutert både i en ny utgave av Malcolm D. Evans i The African charter on human and people’s rights (2008) og i Kofi O. Kufuor i The African human rights system. Origins and evolution (2010), i tillegg til i artikkelsamlingen Africa’s long road to rights (Abbas 2007). Minorite- tenes stilling blir behandlet i artikkelsamlingen Minorities and the state in Africa (Mbanaso & Korieh 2010), mens mulige konflikter mellom rettferdighet og fred i overgangssamfunn belyses i Peace versus justice? The dilemmas of transitional justice in Africa (Sriram 2010).

Kjønnsperspektiver

Et kjønnsperspektiv på makt og politikk kjennetegner også flere bøker som omhandler Afrika som helhet. Tre omfattende samleverk gir en bred oversikt over temaet: Readings in gender in Africa (Cornwall 2005), African gender studies (Oyewumi 2006) og Power, gender and social change in Africa (Ndulu & Grieco 2009), mens artikler om kvinners kamp for sine rettigheter er samlet i Grace,

tenacity and eloquence. The struggle for women’s rights in Africa (Burnett 2007.

Søkelyset blir særlig rettet mot kvinnebevegelser og kampen for demokrati i Women in African parliaments (Bauer & Britton 2006), i African women’s move- ments. Transforming political landscapes (Tripp et al. 2008) og Democracy and the rise of women’s movements in Africa (Fallon 2008). Et kvinneperspektiv på poli- tikk og demokrati, med eksempler fra en rekke afrikanske land, gis i Governing women (Goetz 2008). Flere gode nærstudier fra Afrika finnes også i artikkelsam- lingen Women’s movements in the global era (Basu 2010). En interessant case- studie fra Kapp Verde er Cape Verdean women and globalization (Carter 2009), mens artikler om – og med – et feministisk perspektiv på kunnskap er samlet i African feminist politics of knowledge. Tensions, challenges, possibilities (Arnfred &

Adomako 2010).

Internasjonal politikk og afrikanske konflikter

En utmerket introduksjonsbok for å forstå Afrikas plass i internasjonal politikk er Ian Taylors The international relations of Sub-Saharan Africa (2010). En god oversikt gis også av Philippe Hugon i African geopolitics (2009), mens Africa in world politics (Harbeson & Rotchild 2008) er en mye brukt artikkelsamling i en ny utgave. Sub-Saharan Africa (2010) er et bind i en bokserie om ”hot spots”, der Toyin Falola og Adebayo O. Oyebade tar for seg både internasjonale, regionale og nasjonale konflikter i perioden etter avkoloniseringen. Afrika blir også behandlet sammen med andre regioner i ”Sør” i The South in world politics (Alden et al. 2010), der endringer i globale styrkeforhold er et hovedpoeng.

Informative og perspektivrike artikler om det imperialistiske kappløpet om in- vesteringer og ressurser i Afrika er samlet i A new scramble for Africa (Southall &

Melber 2009) og Arena Afrika. Kappløp om makt og ressurser (Johnstad & Om- mundsen 2009). Blood on the stone (Smillie 2010) går inngående inn på korrups- jon, grådighet, etnisk og global rivalisering i de fire ”diamantkrigene” i Afrika:

Sierra Leone, Angola, Kongo og Liberia, mens Oil, diamonds, and human rights in the marketplace (Muvingi 2008) ser på internasjonale aksjoner for å stanse vold og konflikter som springer ut av kampen og oljeutvinning og gruvedrift i Sierra Leone, Angola og Sudan.

Et panafrikansk perspektiv på internasjonal politikk anlegges av Olayiwola Abegunrin i Africa in global politics in the twenty-first century (2009), mens FNs betydning for Afrika – og Afrikas betydning for FN – belyses gjennom flere artikler i From global apartheid to global village (Adebayo 2009). Et spennende tema er også rollen til stater som skiller seg ut ved sin størrelse, slik det diskuteres av flere bidragsytere i Big African states. Angola, DRC, Ethiopia, Nigeria, South Africa (Clapham 2006). Fortsatt er det mye å lære om vestlige stormakters afri- kapolitikk i Africa and the North (Engel & Olsen 2005).

En nyttig serie med utgivelser fra Zed Books belyser forskjellige stormakters forhold til Afrika, slik som The United States in Africa (Copson 2007), China in

Africa (Alden 2007) og Britain in Africa (Porteous 2008). USAs strategier i Afrika, ikke minst i ”kampen mot terror”, er temaet for David J. Francis i U. S. strategy in Africa (2010 og artikkelsamlingen Securing Africa. Post -9/11 discourses on terrorism (Smith 2010). I The dark Sahara (2009) argumenterer Jeremy Keenan for at USAs innblanding i Algerie og i Sahelområdet i virkeligheten fremmer terrorisme og us- tabilitet. De franske interessene i Afrika blir skarpt belyst av Bruno Charbonneau i France and the new imperialism (2008), mens japansk-afrikanske forbindelser er gjenstand for to nye bøker: Japan and Africa (Lehman 2010) og Japan-Africa rela- tions (Lumumba-Kasongo (2010). En god oversikt over relasjonene mellom Afrika og EU er The European Union´s Africa policies (Sicurelli 2010).

Kina i Afrika

Uten tvil er det kinesisk ekspansjon på det afrikanske kontinentet og kinesisk- afrikanske relasjoner som har fått størst oppmerksomhet i de siste åra. De som ønsker seg en kort oversikt, anbefales å starte med den ovennevnte boka av Chris Alden (2007) og med Ian Taylors China’ s new role in Africa (2009). En aktuell og rikholdig artikkelsamling, som dessuten inkluderer India, er The rise of China and India in Africa (Fantu Cheru og Obi 2010). Forholdet mellom Kina og Af- rika behandles også informativt i The dragon’s gift (Brautigam 2009), China safari (Michel & Beuret 2009), China’s African challenge (Reine 2009), The new pres- ence of China in Africa (van Dijk 2009) og China-African development relations (Dent 2009). Flere artikkelsamlinger tar opp det samme tema, se bl.a. African perspectives on China in Africa (Manjji & Marks 2007), China’s new role in Africa and the South (Guerrero & Manji 2008), China returns to Africa (Alden et al.

2008) og China and Africa (Strauss & Saavedra 2010).

Olje

Afrikas betydning som oljeprodusent er et brennbart spørsmål i skjæringspunk- tet mellom internasjonal politikk, kappløp om ressurser og afrikanske staters politikk. I tråd med stigende eksport av olje og mer innflytelse fra utenlandske storselskaper (deriblant det norske Statoil), har det derfor kommet en omfat- tende litteratur. Oversiktelige og ikke altfor komplisert framstillinger, som der- for egner seg som en introduksjon, er John Ghazvinians Untapped. The scramble for Africa’s oil (2007), Nicholas Shaxsons Poisioned wells. The dirty politics of Af- rican oil (2007) og – ikke minst – Duncan Clarkes Crude oil (2008). En fyldig artikkelsamling på norsk, med flere afrikanske bidragsytere, er Oljespill. Jakt på Afrikas svarte gull (Jorde 2007). Nyttig informasjon om flere afrikanske olje- produsenter finnes også i The politics of the global oil industry (Falola & Genova 2005). Oil and governance tar for seg både Tsjad, Angola, Gabon og Sao Tomé

& Principe (Alexander & Gilbert 2010), mens asiatiske selskapers ekspansjon i Nigeria og Angola behandles i Thirst for oil (Vines et al. 2009). Flere bøker som ser spesielt på de to sistnevnte landene skal vi komme tilbake til i de regionale avsnittene nedenfor.

Fred og konflikt

Også når det gjelder konflikter, konfliktløsninger og sikkerhetspolitikk innad på det afrikanske kontinentet, har det i de siste åra kommet mange viktige tilskudd.

Utover de eksempler som behandles i regionale avsnitt nedenfor, er Guy Arnolds The A to Z of civil wars in Africa (2007) et nyttig oppslagsverk. At mulighetene for å løse enkelte konflikter har blitt bedre etter den kalde krigens avslutning er et viktig poeng i Augustine Ohanwes Post-cold war conflicts in Africa. Case studies of Liberia and Somalia (2009). Blant mange artikkelsamlinger kan nevnes bl.a.

Security, reconstruction and reconciliation (Ndulo 2006), African guerillas. Raging against the machine (Bøås & Dunn 2007), Writers, writing on conflict and war in Africa (Ndibe & Hove 2009), African security governance (Cawthra 2009) og Conflict of securities (Abubakar et al. 2010). Selv om det historiske utgangspunk- tet er oppdelingen av Afrika under Berlinkonferansen i 1884/85, vier Adekeye Adebajo mest oppmerksomhet til konflikter i Afrika etter den kalde krigen i The curse of Berlin (2010). En omfattende studie om religion, politikk og konflikt i Afrika, med en rekke eksempler både fra historien og våre dager med særlig vekt på det østlige Afrika, er Bjørn Møllers Religion and conflict in Africa (2006).

En større rapport om forsoning etter indre konflikter, med eksempler fra bl.a.

Rwanda, Burundi og Sierra Leone, er Traditional justice and reconciliation after violent conflicts. Learning from African experience (Huyse & Salter 2008).

Et bredt sikkerhetsperspektiv blir anlagt av Karin Dokken i African security politics redefined (2008) og i et sentralt tobindsverk redigert av Paul T. Zeleza og Alfred Nhema: The roots of African conflicts (2008a) og The resolution of African conflicts (2008b). En rekke studier om ungdom, politikk og konflikt i Afrika er samlet i Vanguard or vandals? (Abbink & van Kessel 2005). Andre verdifulle artikkelsamlinger er Peace & conflict in Africa (Francis 2008) og War and peace in Africa (Falola & Njoku 2010). Afrikanske mekanismer for konfliktløsninger og institusjonelle normer diskuteres i Africa’s new peace and security architecture (Engel & Porto 2010), mens rollen til Den afrikanske unionen (AU) mer spe- sifikt blir behandlet i The African Union (Badejo 2008). De fleste eksemplene er hentet fra Afrika i David Keens betydningsfulle verk: Complex emergencies (2008).

Migrasjon og globalisering

Migrasjon er et annet sentralt tema som berører Afrikas plass i det globale sys- temet, og som er blitt behandlet i en rekke rikholdige artikkelsamlinger: Africa on the move (Tienda et al 2006), The human cost of African migration (Falola &

Afolabi 2009), Globalisation and transnational migrations (Adebayo & Adesina 2009) og International migration within, to and from Africa in a globalised world (Adepoju 2010). At Afrika ikke bare er en passiv mottaker av globalisering, men isteden utvikler egne ideologier og lokale kulturer i møtet med utenlandske impulser, er et hovedpoeng i Situating globality (van Binsbergen & van Dijk 2004).

Bistand og utviklingssamarbeid

Mange afrikanske land er kjennetegnet av høy bistandsavhengighet, og det er derfor naturlig at både positive og negative sider ved utviklingssamarbeid og forskjellige former for bistand har blitt gjenstand for en voksende litteratur. Et utmerket sted å starte er Göran Hydéns nye bok: Bistånd och utveckling. Afrika:

Givarnas store utmaning (2010), som gir en nyansert sammenfatning av et stort tema. Det er for øvrig en klar tendens til at bøker med et kritisk – ofte avvi- sende – innhold har fått størst oppmerksomhet. De tre mest kjente eksemplene på dette er bøker fra økonomer som gir feilslått bistand – sammen med dårlig styresett og statlig styring istedenfor markedets ”frihet” – en stor del av ansvaret for Afrikas problemer: The white man’s burden (Easterly 2006), The bottom bil- lion (Collier 2007) og Dead aid. Why aid is not working and how there is another way for Africa (Moyo 2008). I en blanding av reportasje og polemikk argumen- terer Bengt Nilsson i Sveriges afrikanska krig (2009) for at svensk bistand bidrar til både korrupsjon og forlengelse av kriger. Men også radikal kritikk, der det framholdes at mange former for vestlig bistand bidrar til å fastholde utenlandsk dominans, elitekontroll og “strukturtilpasning”, har blitt ført fram med styrke av bl.a. Giles Bolton i Africa doesn’t matter. How the West has failed to poorest continent and what we can do about it (2008), av Jonathan Glennie i The trouble with aid. Why less could mean more for Africa (2008) og av Yash Tandon i Aid and dependence (2009). Det samme perspektivet avspeiles i artikkelsamlingen Aid to Africa. Redeemer or coloniser? (Abbas & Niyiragara (2009).

En rekke forskjellige syn på utviklingshjelp er samlet i Aid to Africa (Miller 2009). Andre bøker om bistand og utviklingssamarbeid er bl.a. The trouble with Africa (Calderisi 2007), og Smart aid for African development (Joseph & Gilliers 2008). Flere kapitler behandler Afrika i et komparativt perspektiv i Foreign aid for development (Mavrotas 2010). Et kritisk blikk på NGO-ers rolle innenfor

”bistandsindustrien” er Hans Holméns Snakes in paradise (2010), mens et viktig poeng i artikkelsamlingen The politics of aid. African strategies for dealing with aid donors (Whitfield 2008) er at afrikanske stater ikke er passive mottakere, men selv har strategier og egeninteresser når bistanden utformes. At utviklingshjelp kan ha positive virkninger i spesielt sårbare og svake stater blir vist i Aid that works (Manor 2006). Hvor mye – eller rettere sagt hvor lite – som er av varig verdi i den store hjelpeinnsatsen i Etiopia midt på 1980-tallet er temaet for Peter Gills Famine and foreigners. Live Aid and Ethiopia (2010).

Økonomi

En god del av den ovennevnte litteraturen handler i høyeste grad om økonomiske spørsmål, gjerne under betegnelsen ”political economy”. Men det er også mange bøker som mer eksplisitt konsentrerer seg om økonomisk utvikling, og som for det meste er skrevet av fagøkonomer, slik som et omfattende tobindsverk med

både generelle oversikter og landstudier: The political economy of economic growth in Africa, 1960–2000 (Ndulu 2007). To rikholdige artikkelsamlinger som fører det samme temaet videre fram i tid, er Growth and development in Africa (Seck

& Bisari 2009) og Back on track (Seck & Boko 2010).. Gode lærebøker i Afrikas geografi har også et vell av nyttig informasjon om økonomi, produksjon og res- surser, slik som i to standardverker som begge foreligger i nye utgaver, se Ben- jamins Stock: Africa South of the Sahara. A geographical interpretation (2004) og Samuel Aryeetey-Attoh et al.: Geography of Sub-Saharan Africa (2010).

Helt uunnværlig for dem som søker oppdatert informasjon og aktuelle per- spektiver er de tre årlige rapportene som utgis av FNs konferanse om handel og utvikling (UNCTAD), FNs Economic Commission for Africa (ECA) og Afri- can Development Bank (ADB). De tre nyeste er African Development Report 2008/2009 (ADB 2009), Economic report on Africa 2009 (ECA 2009) og Eco- nomic development in Africa Report 2009 (UNCTAD 2009).

Viktig institusjoner som Economic Commission for Africa og African Devel- opment Bank får en konsis presentasjon av Kwame Akonor i African economic institutions (2010), mens Verdensbanken store – og ofte ødeleggende – makt i Afrika diskuteres av Graham Harrison i The World Bank and Africa. The construc- tion of government states (2007) av David Williams i The World Bank and social transformation in international politics (2008) og av Vanessa Wijngaarden i The World Bank and the representation of Africa (2010). Både Sør-Afrikas økonomi og Kina/Indias rolle i Afrika er temaer som belyses i Southern engines of global growth (Santos-Pauling & Wan 2010). Betydningen av Verdens Handelsorga- nisasjon (WTO) i Afrika og Afrikas rolle i WTO diskuteres av både Richard E.

Mshomba i Africa and the World Trade Organization (2009) og av Donna Lee i Africa in the World Trade Organisation (2010), mens en rekke kritiske artikler om den rådende form for verdenshandel er samlet i From slave trade to ’free trade’.

How trade undermines democracy and justice in Africa (Burnett & Manji 2007).

Økonomiske utfordringer i gjenoppbygging etter konflikt er tema for en rekke artikler i Reconstructing economic governance after conflict in resource-rich African countries (Wohlmut & Urban 2007).

Afrika blir også studert i et utviklings- og globaliseringsperspektiv i Beyond the

‘African tragedy’ (Smith 2006). Konsekvensene av mange afrikanske lands rolle som ensidige råvareeksportører innenfor et handelssystem der de sitter nederst ved bordet, er tema i Globalization and restructuring of African commodity flows (Fold & Larsen 2008). Antoinette Handley ser på forbindelsene mellom nærings- liv og stat med eksempler fra fire afrikanske land i Business and the state in Africa (2008). På samme måte blir utenlandske storselskapers innflytelse i afrikanske gruvedrift og behovet for offentlige reguleringer analysert både i Roger Moodys Rocks & hard places. The globalization of mining (2007) og i artikkelsamlingen Mining in Africa (Campbell 2009). Olje og gassvirksomheten blir faktaspekket presentert i Oil and gas in Africa (ADB 2009). Også andre enkeltsektorer får opp- merksomhet i egne bøker, slik som Meeting the information challenge (Grieco et

al. (2006). The hydropolitics of Africa. A contemporary challenge (Kitoussou 2007), Africa’s finances. The contribution of remittances (Bardouille 2007) og Africa, trans- port and the Millennium Development Goals (Brieco et al. 2009).

Fattigdom og utvikling

Utviklingsmuligheter og fattigdom blir belyst i et komparativt perspektiv i nye og innholdsrike artikkelsamlinger som New growth and poverty alleviation strate- gies in Africa (Wohlmut 2008), Inside poverty and development in Africa (Rutten et al. 2009), Poverty in Africa (Beasley 2009), The poor under globalization in Af- rica, Latin America and Africa (Nissanke & Thorbacke 2010) og The comparative political economy of development. Africa and South Asia (Harris-White & Heyer 2010), mens Roger Throw & Scott Kilam diskuterer forklaringer på afrikansk fattigdom i Enough. Why the world’s poorest starve in an age of plenty (2009). Flere forfattere har gått sammen om å vurdere mulighetene for å utvikle bedre sosiale velferdstiltak i Social protection in Africa (Ellis et al. 2009). Mens mange forfat- tere har forklart utviklingsproblemer med samfunnsmessig kaos, kriminalitet og korrupsjon, viser flere av bidragsyterne i Law and disorder in the postcolony (Co- maroff & Comoraff 2006) at disse trekk også har sammenheng med globalise- ring, markedsøkonomi og andre utviklingstrekk som ”kriminaliserer” fattigdom.

En oppskrift på utvikling basert på frihandel og økonomisk liberalisme legges fram i Africa unchained (Ayittay 2006). Hindringer og muligheter for utvikling innenfor rammen av Den afrikanske unionen (AU) og det afrikanske NEPAD- initiativet diskuteres i The African Union and new strategies for development in Africa (Adejumobi & Olukoshi 2008) og i Future Africa. Prospects for democracy and development under NEPAD (Rukato 2010). De afrikanske vanskelighetene med å oppnå FNs tusenårsmål står i sentrum i Millennium Development Goals.

Achievements and prospects for meeting the targets in Africa (Nwonwu 2008). Kor- rupsjon som utviklingsproblem drøftes bl.a. av Giorgi Blundo et al. i Everyday corruption and the state. Citizens and public officials in Africa (2006).

Med en raskt voksende befolkning i storbyer blir søkelyset også rettet mot urbanisering og leveforhold i en rekke bøker, se bl.a.Reconsidering informality (Hansen & Vaa 2004), Urbanization and African cultures (Falola & Salm 2005), For the city yet to come (Simone 2005), Crisis and creativity (Konings & Foeken 2006), Cities in contemporary Africa (Murray & Myers 2007), Postcolonial Afri- can cities (Demissie 2008), African cities (Locatelli & Nugent 2009) og African informal workers (Lindell 2010), mens et historisk og antropologisk perspektiv blir anlagt av Stefan Goodwin i Africa’s legacies of urbanization (2006).

Jord, ressurser og klima

I en verdensdel der det store flertallet fortsatt bor på landsbygda, er adgangen til jord og naturressurser et helt grunnleggende tema. Ofte finner vi også her kilde

til konflikter, slik vi har sett eksempler ovenfor i litteraturen om olje. Dette er i høyeste grad tilfelle også når det gjelder kampen om jord og vann, slik som det bl.a. går fram av artikkelsamlinger som Conflicts over land and water in Africa (Derman 2007) og The struggle over land in Africa. Conflicts, politics and change (Anseeuw & Alden (2010), i tillegg til Natural resources and conflicts in Afri- ca. The tragedy of endowment (Alaos 2007). Et kort overblikk gis også av Johan Holmberg i Natural resources in Sub-Saharan Africa. Assets and vulnerabilities (2010). Et miljøperspektiv på rettigheter og adgang til jord anlegges av Fred Nelson i Community rights, conservation and contested land (2010).

Verdensbankens jordbruksstrategier for Afrika blir analysert – og kritisert – av Kjell Havnevik et al. i African agriculture and the World Bank. Development or impoverishment? (2007), mens Ambreena Manji behandler det viktige spørsmål om makt og jordreformer i The politics of land reform in Africa (2006). Det samme temaet står i sentrum for artikkelsamlingene Land and sustainable deve- lopment in Africa (Amanor & Moyo 2008) og – i globalt perspektiv – i Reclai- ming the land (Moyo & Yeros 2005). Sam Moyo gir også en forskningsoversikt i African land questions, agrarian transitions and the state. Contradictions of neo- liberal land reforms (2008), mens Christian Lund har studert eiendomsforhold og lokale ressurser på nært hold i Local politics and the dynamics of property in Africa (2008). Et mer optimistisk perspektiv med en rekke eksempler på vellykte jordbrukstiltak anlegges i artikkelsamlingen Successes in African agriculture. Les- sons for the future (Haggblade & Hazell 2010).

Afrika i ”det globale drivhuset” og klimaendringens virkninger på mennesker og natur, er et tema hvor det er naturlig å vente mye litteratur i kommende år. I mellomtida er Camilla Toulmins Climate change in Africa (2009) et godt stede å starte. Et skarpt nærbilde av hvordan klimakrisa allerede rammer menneskers liv og produksjonsgrunnlag i Sør-Afrika blir gitt av Leonie Joubert i Boiling point.

People in a changing climate (2008), mens strategier for tilpasning diskuteres ut fra en rekke empiriske lokalstudier i Adapting to climate change in Southern Africa (Pearson 2010).

AIDS, helse og politikk

HIV/AIDS er et stort helse- og samfunnsproblem i en rekke afrikanske land, og mange bøker vier stor oppmerksomhet til sosiale, kulturelle, økonomiske og politiske aspekter. Et godt sted å starte er en oversikt skrevet av en framstående afrikahistoriker, John Iliffe: The African aids epidemy. A history (2006). Andre in- troduksjoner er bl.a. Aan Whiteside: HIV/AIDS. A very short introduction (2008) og Toyin Falola & Matthew M. Heaton: HIV/AIDS, illness and African well- being (2007). Blant andre bøker om temaet er bl.a. Aids and power. Where there is no political crisis – yet (de Waal 2006), The invisible cure. Africa, the West and the fight against AIDS (Epstein 2007), AIDS and governance (Poku 2007) og The politics of AIDS. Globalization, the state and civil society (Follér & Thörn 2008).

En rekke informative og personlige beretninger fra mennesker selv er rammet

blir fortalt direkte i Stephanie Nolens 28 Stories of AIDS in Africa (2007). Et kjønnsperspektiv som understreker afrikanske kvinner sårbarhet blir gitt i Gen- der and HIV/AIDS (Boesten & Poku 2009) og i African women’s unique vulnera- bilties to HIV/AIDS (Fuller 2008).

Kulturell og politisk kontekst blir diskutert – med de fleste eksempler fra Sør-Afrika – i AIDS, South Africa and the politics of knowledge (Youde 2007) og i HIV/AIDS in Sub-Saharan Africa (Axe & Breidlid 2009), mens historien om hvordan mennesker, organisasjoner og helsemyndigheter har gått sammen i Botswana om å redusere risikoen for sykdom blir fortalt med stor innlevelse av Unity Dow og Max Essex i Saturday is for funerals (2010). En ny bok som setter den store utbredelsen av AIDS i sammenheng med IMFs svekkelse av offentlig helsevesen og kampen mot sykdommer er Rick Rowdens The deadly ideas of neo- liberalism (2009), mens Sophie Harman viser i The World Bank, civil society and HIV/AIDS (2010) at også Verdensbankens programmer på dette feltet har en markedsrettet agenda.

Det nordlige Afrika

For deler av det nordlige Afrika er mye av litteraturen av historiske grunner på fransk eller arabisk, og faller derfor utenfor denne framstillingen. Det samme gjelder en rekke land i Vest-Afrika (se nedenfor).

På samme måte som vi så i historiekapitlet, er det flere samleverk som be- handler Nord-Afrika og Midtøsten under ett. Et eksempel på dette er en mye brukt lærebok som nå har kommet i sin 6. utgave: The government and politics of the Middle East and North Africa (Long 2010). Den politiske utviklingen i bl.a. Egypt, Mauritania, Marokko, Tunisia og Algerie blir trukket opp i Political parties and democracy. The Arab world (Ibrahim & Lawson 2010). Det samme geografiske området dekkes også i to rikholdige artikkelsamlinger som ser på utviklingen i et kjønnsperspektiv: Gender and diversity in Middle East and North Africa (Salieh 2010) og Women in the Middle East and North Africa (Sadiqi &

Ennaji 2010), mens økonomiske forhold stilles i sentrum i Industrial policy in the Middle East and North Africa (Galal 2007) og Economic performance in the Middle East and North Africa (Sayan 2010). Tvungen migrasjon og flyktning- er innenfor eget land eller over grenser blir behandlet i hele området mellom Marokko og Afghanistan i Dispossession and displacement (Chatty & Finlayson 2010). Politiske forhold i Nord-Afrika (Maghreb) blir samlet belyst i artikler av en rekke framstående eksperter på regionen i The Maghrib in the new century (Maddy-Weitzman & Zisenwine 2007) og i North Africa. Politics, region, and the limits of transformation (Zoubir & Amirah-Fernández 2008).

Algerie, Marokko, Tunisia, Egypt, Libya og Vest-Sahara

Når det gjelder Algerie, har James Le Sueur nylig skrevet en konsis og oversiktlig presentasjon i en nyttig serie av bøker om historien etter 1989: Algeria since 1989:

Between terror and democracy. (2010). De kolonihistoriske røttene til politiske konflikter og dagens sosiale motsetninger er analysert av Martin Evans & John Phillips i Algeria. Anger of the dispossessed (2007) og av J. N. C. Hill i Identity in Algerian politics (2009), mens landets oljepolitikk blir diskutert av Miriam R. Lowi i Oil wealth and the poverty of politics (2009). De siste års politiske og kulturelle aktivisme i befolkningen er studert ut fra et antropologisk perspektiv i artikkelsamlingen Berbers and others (Hoffman & Miller 2010).

En nyere studie av Marokko er James N. Saters Morocco. Challenges to tra- dition and modernity (2010). Et perspektiv på Tunisias kombinasjon av vekst, stabilitet og autoritære maktforhold, blir gitt av Christopher Alexander i Tunisia (2010), mens landets relasjoner med EU blir grundig gjennomgått i Europe and Tunisia (Powel & Sadiki (2010). To bøker som belyser samfunnsutviklingen og Libyas plass i internasjonal politikk Luis Martinez’ The Libyan paradox (2006) og Yehudit Ronens Qaddifi’s Libya in world politics (2008).

Egypt blir allsidig og aktuelt belyst i artikkelsamlingen Egypt. The moment of change (El Mahdi & Marfleet 2009). Det muslimske brorskapets betydning blir behandlet av Mohammed Zahid i The Muslim Brotherhood and Egypt’s successions crisis. The politics of liberalization and reform in the Middle East (2009) og i et perspektiv langt ut over Egypt av Barry Rubin i The Muslim Brotherhood (2010).

Den norske historikeren Bjørn Olav Utvik har bidratt med en nærstudie av ”is- lamsk økonomi” både i teori og praksis: The pious road to development (2006), mens en annen norsk historiker, Terje Tvedt, har redigert en artikkelsamling om samarbeid og konflikt mellom stater som sogner til Nilen-bassenget: The river Nile in the post-colonial age (2010).

Marokkos fortsatte okkupasjon av Vest-Sahara, sammen med verdenssamfun- nets passivitet, er tema for flere bøker, se bl.a. End game in Western Sahara (Shel- ley 2004) og Western Sahara (Zunes & Mundy 2010), mens en kort oversikt over områdets naturresurser gis i The Western Saharan conflict (Olsson 2006).

Det vestlige Afrika

En stor del av litteraturen om politikk i Vest-Afrika er naturlig nok på fransk, og faller derfor utenfor denne oversikten. En introduksjon på engelsk finnes imid- lertid i Victor T. Le Vines Politics in francophone Africa (2007). Mange bøker behandler dessuten området i et regionalt perspektiv, som for eksempel artikkel- samlingen Political Islam in West Africa (Miles 2007). To studier om konflikter og regionalt samarbeid er Globalization and politics of the Economic Community of West African States (Edi 2007) og Governance and crisis of the state in Africa.

The context and dynamics of the conflicts in West Africa (Akude 2009).

Det foreligger også mange enkeltstudier med temaer fra vestafrikanske en- keltland, slik som f.eks. tre bøker som setter Ghana i sentrum: Reconstructing the nation in Africa (Amoha 2007), Ghana. One decade of the liberal state (Boafo- Arthur 2007) og Politics of social change in Ghana (Talton 2010). African market

women. Seven life stories from Ghana (Clark 2010) er en nærstudie av markeds- kvinners sentrale plass i samfunnet og deres utfordringer. I Development econo- mics in action (2010) går Tony Killick grundig gjennom Ghanas økonomiske utvikling fra selvstendigheten til 2008. Det politiske systemet i Sierra Leone blir behandlet av William Reno i Corruption and state politics in Sierra Leone (2008), mens David Keen konsentrerer seg om landets dyptgående konflikter i Conflict and collusion in Sierra Leone (2005) og Myriam Denoy går nærmere inn på Revolutionary United Front i Child soldiers (2010). Konfliktene i Liberia behandles i War to peace transition (Omeje 2008). I Voicing the voiceless leverer Walter Gam Neik et viktig bidrag til et forsømt forskningsfelt i Kamerun, der det er vanlige folk istedenfor eliten som får sin historie i de siste 50 åra beskrevet.

En kritisk nærstudie av det som ofte kalles ”sivilsamfunnet” i Kamerun er Piet Konings Neoliberal bandwagonism (2009). Politisk manipulering fra landets elite blir framhevet som en av de viktigste forklaringene på dyptgripende og lang- varige konflikter i Elfenbeinskysten i Mike McGoverns Making war in Cote d’

Ivoire (2010). Sultkatastrofen i Niger i 2005, som kom i skyggen for tsunamien, blir behandlet med vekt på Leger Uten Grensers forsøk på å skape internasjonal oppmerksomhet, i A not-so natural disaster (Crombe & Jézéquel 2009).

Nigeria

Som Afrikas folkerikeste stat er det ikke overraskende en omfattende litteratur om Nigeria, og flere av bøkene om landets nyere historie fører framstillingen av den politiske og økonomiske utviklingen fram til våre dager (se historieka- pitlet). Et kritisk søkelys på landets system blir rettet i Usman A. Tars The poli- tics of neoliberal democracy in Africa (2008), mens det viktige valget i 2007 tas som utgangspunkt for en pessimistisk analyse av demokratiets framtidsutsikter i Nigeria’s stumbling democracy and its implications for Africa’s democratic move (Okafor 2008). Den utbredte korrupsjonen står i sentrum i både A culture of corruption (Smith 2007) og Corruption in Nigeria (Oji & Ojo 2010). Etnisitet, nasjon og stat er temaer i Breakdown and reconstitution (Bah 2005). Toyin Falola diskuterer sammenbruddet både for religiøs politisering og sekulære ideologier i Violence in Nigeria (2009), mens landets utenrikspolitikk etter den kalde krigen analyseres i artikkelsamlingen Gulliver’s trouble (Adebayo & Mustapha 2008).

Av studier som gir en enkelt folkegruppe bred behandling, er det særlig grunn til å trekke fram The Yoruba in transition. History, values and modernity (Falola

& Genova 2006), mens sosiale nettverk og uformell økonomi blir analysert av Kate Meager i Identity economics, social networks and the informal economy in Nigeria (2010).

Nigerias oljepolitikk og utenlandske storselskapers rolle står sentralt i de fleste av bøkene om Afrikas olje som er omtalt ovenfor, men det finnes også flere forfattere som konsentrerer all oppmerksomheten om nigerianske forhold. Et utmerket eksempel på dette er en grundig reportasjebok som er skrevet av Mi- chael Peel: A swamp full of dollar. Pipelines and paramilitaries at Nigeria’s oil

frontier (2009). Blant andre bøker med samme tema kan nevnes Shell Petroleum Development Company, the state and underdevelopment of Nigeria’s Niger delta (Omoweh 2005), The next Gulf. London, Washington and oil conflict in Nigeria (Rowell et al. 2005), High stakes and stakeholders. Oil conflict and security in Nigeria (Omeje 2006), Oil and politics in the Gulf of Guinea (de Oliveira 2007), When citizens revolt (Okonta 2008) og Development as conflict (Agbonifo 2009).

I Course of the black gold (2008) dokumenterer fotojournalisten Ed Kashi øde- leggelsene i Nigeria som følge av oljeutvinning gjennom 50 år.

Sentral-Afrika: Kongo og Rwanda/Burundi

En stor del av den nyere litteraturen som omhandler Sentral-Afrika, er – ikke overraskende – konsentrert om regionale og internasjonale konfliktområder. To gode oversiktsverker, som begge trekker opp hovedlinjer og er skrevet av sen- trale historikere, er Rene Lemarchands The dynamics of violence in Central Africa (2008) og Gérard Pruniers African world war. Congo, the Rwandan genocide, and the making of a continental catastrophe (2008). Den sistnevnte forfatter har også utgitt en egen studie om Congo, der et viktig poeng i den historiske framstil- lingen er at det alltid har vær så store utenlandske interesser at det er vanskelig å tale om en “kongolesisk” krig: From genocide to continental war. The ’Congolese’

conflict and the crisis of contemporary Africa (2009). Problemene med å få til internasjonale fredsløsninger står i sentrum i The trouble with the Congo (Autes- serre 2010). Kongo belyses også grundig av David Renton et al. i The Congo.

Plunder & resistance (2007), av Thomas Turner i The Congo war. Conflict, myth and reality (2007) og på norsk av Per E Fosser i Kongo. Landet verdens helst vil glemme (2007).

Det kommer stadig nye bøker – og nye utgaver av tidligere utgivelser – som tar for seg folkemordet i Rwanda. Eksempler på det siste er to innflytelsesrike studier forfattet av Linda Melvern: Conspiracy to murder (2006) og A people bet- rayed. The role of the West in Rwanda’s genocide (2009). Omverdenens medansvar er også tema i Jared A. Cohens One hundred days of silence (2006), som tar for seg USA, mens Andrewa Wallis gransker Frankrikes rolle i Silent accomplice. The un- told story of France’s role in the Rwandan genocide (2006). Straus Scott kaster nytt lys over folkemordet opprinnelse i The order of genocide. Race, power, and war in Rwanda (2006), og de kristne kirkenes rolle blir behandlet i Timothy Longmans Christianity and genocide in Rwanda (2010). An ordinary man. The true story behind Hotel Rwanda. er den personlige beretningen som ligger til grunn for filmen Hotel Rwanda (Rusesabagina 2007), mens A thousand hills (Kinzer 2008) er en hyllest til Rwandas president, Paul Kagame. En av de få bøkene som er skrevet av en rwander om folkemordet og innsatsen for gjenoppbygging og for- soning seinere er Sub-Saharan Africa’s development challenge (Kimanuka 2009).

Massemedienes rolle under folkemordet – både innenfor og utenfor Rwanda – granskes kritisk i The media and the Rwandan genocide (Thompson 2007).

Rwanda og Darfur blir også behandlet i et generelt folkemordperspektiv i en rekke bøker innenfor ”genocide studies”, slik som i Folkemordenes svarte bok (Hagtvet 2008) og Blood and soil. A world history of genocide and exterminism from Sparta to Darfur (Kiernan 2008). Tre nyere som særlig omhandler Burundi er Gender and genocide (Daley 2006), Life after violence A people’s history of Burundi (2008) og Burundi. The biography of a small African country (2008).

Det østlige Afrika

”Det østlige Afrika” er et meget vidt og uklart begrep, men omfatter ofte hele området fra Afrikas Horn og sørover til Malawi. I denne bibliografien inkluderes også Sudan i denne kategorien.

Somalia og Somaliland

På Afrikas Horn starter vi med Somalia og Somaliland, som – i likhet med andre konfliktområder – tiltrekker seg forskere og forfattere. En god bakgrunn gis i en ny bok Ioan Lewis, som er en av de fremste fagpersonene på feltet: Under- standing Somalia and Somaliland (2008). Tre innholdsrike artikkelsamlinger er Somali at the crossroads (Osmann & Souare 2007), State collapse and post-conflict development inn Africa. The case of Somalia 1960–2001 (Mohamoud 2008) og Milk and peace, drought and war (Hoehne & Luling 2010). To nye bidrag er Afyare A. Elmis Understanding the Somali conflagration. Identity, Islam and pea- cebuilding (2010), og Martin M. Murphys bok om piratvirksomheten utenfor kysten og dens forbindelse til religion og politikk i innlandet: Somalia, the new piracy? (2010). Årsakene til Somalilands relative suksess i et konfliktfylt område blir behandlet av Mark Bradbury i Becoming Somaliland (2008), mens Kenneth R. Rutherford tar for seg USAs og FNs intervensjon i Somalia i Humanitaria- nism under fire (2008).

Etiopia og Eritrea

Når det gjelder Etiopia og Eritrea, er både internasjonal politikk og intern ut- vikling gjenstand for flere nye bøker. Viktige studier er her Kjetil Tronsvolls War and the politics of identity in Ethiopia. The making of enemies and allies in the Horn of Africa (2009) og Gebru Tarekes The Ethiopian revolution and war in the Horn of Africa (2009). Det foreligger også flere artikkelsamlinger, som f.eks. Ethnic federalism. The Ethiopian experience in comparative perspective (Tur- ton 2006) og Borders and borderlands as resources in the Horn of Africa (Feyissa

& Hoehne 2010). I Eritrea. A dream deferred blir utviklingen etter den nasjo- nale frigjøringen underkastet en kritisk analyse av Gebru Tareke (2009), mens landets utenrikspolitikk og regionale rolle dekkes i artikkelsamlingen Eritrea’s external relation (Reid 2010). Et nærgående og journalistisk portrett av Eritrea er gitt av Michaela Wrong i I didn’t do it for you (2005).

Sudan og Darfur

Dersom vi vender blikket mot Sudan og Darfur-konflikten, er det naturlig å starte med tre nye utgaver av klassiske framstillinger med en historisk vinkling:

Darfur. The long road to disaster (Burr & Collins 2008), Darfur. A short history of a long war (Flint & de Waal 2008) og Darfur sorrows. The forgotten history of a humanitarian disaster (Daly 2010). Forenklete framstillinger av folkemord og ensidige partsinnlegg blir analysert (og kritisert) av både Gérard Prunier i Darfur. The ambiguous genocide (2005) og av Mahmood Mamdani i Saviors and survivors. Darfur, politics and the war on terror (2009). Blant mange nye studier som gir en allsidig belysning er bl.a. Jok Madut Joks Sudan. Race. Religion and violence (2007), Ibrahim Elnurs Contested Sudan. Politics, war and reconstruction (2009), Francis M. Dengs New Sudan in the making (2009) og Richard Cock- etts Sudan. Darfur, islamism and the world (2010), i tillegg til artikkelsamlingen Darfur and the crisis of governance in Sudan (Hassan & Ray 2009). I Guerilla government (2005) tar Øystein Rolandsen for seg det sørlige Sudan på 1990-tal- let, men den norske journalisten Tomm Kristiansen gir i Presidentens mann.

Oppdrag Sør-Sudan (2009) sitt syn på dagens situasjon, som bygger på erfarin- gene som kommunikasjonsrådgiver for regjeringen i Sør-Sudan etter at det ble oppnådd økt autonomi. I The scramble for Africa. Darfur – intervention and the USA (Fake & Funk 2008) blir det argumentert for at USAs interesser i området er knyttet til olje og andre økonomiske ressurser. Det er også grunn til å trekke fram David J. Keens case-studie av de problematiske sidene ved bistand og nød- hjelp i konfliktsituasjonen i Benefits of famine. A political economy of famine and relief in Southwestern Sudan, 1983–9 (2008). En dokumentasjon av utenlandske oljeinteresser i Sudan, med en klar svensk tilknytning, gis av Kerstin Lundell i Affärer i blod och olja (2010).

Uganda, Kenya, Tanzania

Beveger vi oss videre sørover, blir Ugandas særegne politiske system analysert i et komparativt perspektiv av Giovanni Carbone i No-party democracy (2008), mens Aili Mari Tripp fullfører sine mangeårige studier av Uganda i Museveni’s Uganda.

Paradoxes of power in a hybrid regime (2010). Det ugandiske valgsystemet blir også grundig belyst i Electoral democracy in Uganda (Kiiza et al. 2008). Ben Jones viser i Beyond the state in rural Uganda (2008) hvordan samfunnet mest fruktbart kan studeres uavhengig av det som foregår på det politiske topplanet.

Tim Allen argumenterer i Trial justice (2006) for at opprørs- og terrorbevegelsen Lord’s Resistance Army i Nord-Uganda hører hjemme ved Den internasjonale straffedomstolen (ICC), men samme forfatter behandler denne hæren i et aktu- elt perspektiv i The Lord’s Resistance Army: Myth and reality (2010). Forsøkene på å redusere fattigdommen blir belyst i Poverty alleviation policy in Uganda since 1986 (Sverrisson 2005), mens sosiale bevegelsers virksomhet står i sentrum i NGOs, poverty reductions and social exclusion in Uganda (Namara 2009). Women’s land rights and privatization in East Africa (Daley & Englert 2009) henter ma-

teriale fra flere land.

I nabolandet Kenya er det særlig politiske konflikter og et sviktende demokra- ti innenfor rammen av et flerpartisystem som har trukket til seg oppmerksom- het. Dette kommer bl.a til uttrykk gjennom bøker som for eksempel Kenya. The struggle for democracy (Murunga & Nasong’o 2007), Kenya’s quest for democracy (Mutua 2008), Reforming contemporary state. The politics of history, conflict and reconciliation in Kenya (Bosire 2010) og Kenya’s uncertain democracy. The election crisis 2008 (Kagwanja & Southall 2010). Avsløringen av korrupsjon og makt- misbruk står sentralt i en bestselgende reportasjebok av Michaela Wrong: It’s our turn to eat. The story of a Kenyan whistleblower (2009). Unbowed. One woman’s story (2007) er nobelprisvinneren Wangari Maathais personlige beretning, mens Raila Odinga. An enigma in Kenyan politics (Badejo 2006) er et personlig portrett i en bredere kontekst.

Et bredt forskningssamarbeid mellom tanzanianske og nordiske forskere har resultert i en viktig fagbok om sentrale sider ved Tanzanias økonomi og poli- tikk: Tanzania in transition. From Nyere to Mkapa (Havnevik & Isinki 2010), men Knud Vilbys Independent Tanzania. Challenges since Uhuru (2009) er en journalistisk sammenfatning av et forfatterens langvarige forhold til Tanzania.

En radikal kritikk av utviklingen i det siste tiåret er kommet fra den kjente tanzanianske juristen og samfunnsforskeren Issa G. Shivji i Let the people speak.

Tanzania down the road to neo-liberalism (2009a). Samme forfatter skisserer også en modell for å analysere det økonomiske systemet i samfunn av Tanzanias type i Accumulation in an African periphery (Shivji 2009b).

Det sørlige Afrika

Det sørlige Afrika som region blir oversiktlig presentert, med vekt på politisk og økonomisk utvikling, av Jonathan Farley i Southern Africa (2008), mens Janice Love mer konsentrer seg om områdets plass i internasjonal politikk i Southern Africa in world politics (2006). Selv om boka begynner å bli noen år gammel, er det fortsatt mye informasjon og interessante perspektiver å hente i Politics in Southern Africa. State and society in transition (Bauer & Taylor 2005). I to es- saysamlinger går John S. Saul nærgående inn på de ufullførte forhåpningene om radikale kursendring etter uavhengigheten: The next liberation struggle (2005) og Decolonization and empire (2008). Et regionalt perspektiv med vekt på fremmedfrykt, fattigdom og hindringer for immigrasjon blir anlagt av Francis Nyamnjoh i Insiders and outsiders. Citizenship and xenophobia in contemporary Southern Africa (2006) og av flere bidragsytere i Surviving on the move. Poverty and development in Southern Africa (Crush & Frayne 2010).

Sør-Afrika

På samme måte som vi så i det foregående historiekapitlet, er det uten tvil Sør- Afrika som har blitt beriket med det mest omfattende litteraturtilfanget. Ikke

minst har det i de siste åra kommet en mer kritisk litteratur, hovedsakelig fra sørafrikanere selv, etter hvert som det har gått lang tid etter overgangen til fler- tallsstyre. En kort og oversikt over økonomi og politikk gis av Anthony Butler i Contemporary South Africa (2009). Mye aktuell informasjon er å hente i den årlige utgaven av State of the Nation, der siste utgave dekker 2008 (Kagwanja

& Kondlo 2009), mens et godt overblikk over det første tiåret etter 1994 gis i artikkelsamlingen The development decade? (Padayachee 2006). Blant velskrevne bøker som har fått et stort publikum, og som dekker et bredt felt, er det grunn til å trekke fram R. W. Johnson: South Africa’s brave new world. The beloved country since the end of apartheid (2009), Andrew Feinstein: After the party. Cor- ruption, the ANC and South Africa’s uncertain future (2009) og Alec Russell: After Mandela. The battle for the soul of South Africa (2009). Et interessant oppslags- verk er New South African keywords (Shepherd & Robins 2009).

En rekke perspektivrike bøker retter særlig søkelyset mot demokrati, politikk og ideologi, slik som William M. Gumedes Thabo Mbeki and the battle for the soul of the ANC (2007), Mueni wa Muius The pitfalls of liberal democracy and late nationalism in South Africa (2009), Mark Gevissers A legay of liberation. Thabo Mbeki and the future of the South African dream (2009) og Xolela Mangcus The democratic moment. South Africa’s prospects under Jacob Zuma (2010). I tillegg finnes flere rikholdige artikkelsamlinger, se bl.a. The Zuma administration. Criti- cal challenges (Kondlo & Maserumule (2010) og Testing democray. Which way is South Africa going? (Misa-Drexter & February 2010). I Chiefs in South Africa (2005) viser Barbara Oomen at ”tradisjonelle” ledere og lokale kulturelle tradis- joner på mange måter ser ut til å ha styrket sine posisjoner etter apartheidsys- temets fall. Sowoto inside out (Roberts & Thloloe 2004) gir en journalistisk og sosialhistorisk vinkling på den viktige bydelen gjennom tidene. Mens ”mega- events” som Verdenscupen i fotball i 2010 har gitt mye oppmerksomhet, er artikkelsamlingen The race to transform (Desai 2010) et spennende forsøk på å sette sørafrikansk sport i et sosialt og politisk perspektiv. En fascinerende beret- ning om fotballspillets store betydning for verdighet og overlevelse blant poli- tiske fanger på Robben Island, er More than just a game. Football vs. apartheid (Korr & Close 2008).

James L. Gibson har avsluttet sitt trebindsverk om overgangen fra apartheid med en studie som slår fast hvor lite som er gjort når det gjelder omfordeling av jord: Overcoming historical injustices. Land reconciliation in South Africa (2009).

Jordspørsmålet blir også belyst i Dispossession and access to land in South Africa (Yanou 2009) og Land, memory, reconstruction and justice (Walker et al. 2010).

Sosiale bevegelser og folkelig kamp nedenfra i samfunnet er tema i artikkelsam- lingene Voices of protest (Ballard 2006), Women activism in South Africa (Britton 2008) og From revolution to rights. Social movements, NGOs & popular politics after apartheid (Robins 2009). Fagbevegelsens rolle – og forventninger som ikke er oppfylt – er tema i Sakhela Buhlungis A paradox of victory (2010). The poverty of ideas (Dikeni & Gumede 2010) retter kritikk mot sørafrikanske intellektuelle

for å ha sviktet sin samfunnskritiske oppgave etter apartheidstyrets fall. En bok om det tette samarbeidet mellom Israel og Sør-Afrika under apartheid, som også innebar diskusjoner om atomvåpen, har vakt bred oppsikt:The unspoken alliance (Polakow-Suransky 2010).

Biografier

Ingen afrikaner (eller knapt noen annen nålevende person) blir omfattet med så stor interesse som Nelson Mandela, noe som også avspeiles i litteraturen.

Av denne grunn har hans nyeste bok – Conversations with myself (2010) – vakt stor interesse med sine intervjuer brev, nye kilder, personlige nedtegnelser og fotografier. En av de aller beste Mandela-biografiene er nå kommet i en oppda- tert utgave i forbindelse med Verdensmesterskapet i fotball i Sør-Afrika i 2010:

Nelson Mandela. A biography, skrevet av Martin Meredith (2010). En ledende sørafrikansk samfunnsforsker, Tom Lodge, står bak en mer analytisk og kritisk versjon i Nelson Mandela. A critical life (2006), mens Elleke Boehmer gir en kon- sis framstilling i Nelson Mandela. A very short introduction (2008) og David J.

Smith særlig har interessert seg for privatliv, Mandelas betydning for overgangen til væpnet kamp og hvite kommunisters sentrale rolle i Young Mandela (2010).

En av de viktigste rettssakene i sørafrikanske historie (Riviona-rettsaken i 1964) har blitt grundig dokumentert fra en av forsvarsadvokatenes side i The state vs.

Mandela (Joffe 2007), mens boka bak storfilmen om Mandela og den sørafri- kanske rugbyseieren i verdenscupfinalen i 1995 bærer tittelen Invectus. Nelson Mandela and the game that made the nation (Carlin 2010).

Etter hvert har et begynt å komme flere bøker om eller av andre ledere i den sørafrikanske frigjøringskampen, blant de fremste eksemplene er Memoirs (Kathrada 2004), Oliver Tambo (Callinicos 2006), Shadows of difference. Mac- Maharaj (O’Malley 2007), Oliver Tambo remembered (Jordan 2007) og Hani. A life too short (Smith & Tromp 2009) og The mission. A life for freedom in South Africa (Goldberg 2010). To nye bøker er også viet Steve Biko og hans betydning:

Biko lives. Contesting the legacies of Steve Biko (Mngxitana 2008) og Celebrating Steve Biko. We write what we like (van Wyck 2010).

Andre land i de sørlige Afrika

Utenom Sør-Afrika selv er det mer sparsomt med nye bøker, men det er likevel flere sentrale titler å trekke fram. President Mugabes personlige makt og hans undertrykkende regime i Zimbabwe blir kritisk gjennomgått av bl.a. Heidi Hol- land i Dinner with Mugabe. The untold story of a freedom fighter who became a tyrant (2008) og av Martin Meredith i en revidert utgave av Mugabe. Power, plunder, and the struggle for Zimbabwe (2007). Til forskjell fra mer personfoku- serte framstillinger utvider John L. Moore perspektivet ved å trekke inn både indre og ytre press i retning av markedsliberalisme i Zimbabwe’s fight to the finish (2008), mens Zimbabwe’s land reform (Scoones et al. 2010) viser at den zim- babwiske jordreformen ikke er den sammenhengende katastrofen som mange

tror. Et selvbiografisk tilbakeblikk på kampen for Zimbabwes selvstendighet blir gitt av Fay Chung i Re-visiting the second Chimurenga (2006), mens det viktige valget i 2008 blir grundig analysert av Eldred V. Masunungure i Defying the winds of change (2009).

Forestillingen om Botswanas politiske og økonomiske mirakel blir kritisk gransket av Kenneth Good i Diamonds, dispossession & democracy in Botswana (2008), i tillegg til av Christian John Makgala i Elite conflicts in Botswana (2006) og av Motsoni Marobela i Political economy of Botswana public sector management (2010). The state, development and the role of local economic systems in Southern Africa (Laudemiro 2008) er en komparativ studie av Botswana og Mosambik, mens From enslavement to environmentalism (Hughes 2008) er en nærstudie av en region på grensa mellom Mosambik og Zambia, der det blir vist hvordan både kolonialisme og nyliberalisme rammer livsvilkårene for vanlige småbønder.

Joseph Hanlon & Teresa Smart reiser spørsmålet om hvor mange som egentlig har fordel av de siste års vekst i Mosambik i Do bicycles equal development in Mo- zambique (2009), mens utvikling og bistandsavhengighet belyses i Foreign aid, governance and institutional development in Mozambique (Awortwi & Nurunga 2007). Den konfliktfylte utviklingen i en annen av de tidligere portugisiske ko- loniene blir også satt i perspektiv av Patrick Chabal og Nuno Vidal i Angola. The weight of history (2007) og av Assis Malaquias i Rebels and robbers. Violence in post-conflict Angola (2007), mens Karl Maiers Angola. Promises and lies (2007) er en sentral bok in ny utgave. Både kulturelle og politiske forhold behandles av Adebayo O. Oyebade i Culture and customs in Angola (2007). Det omstridte spørsmålet om jordreformer og eiendomsforhold i Namibia blir allsidig belyst gjennom reportasjer og intervjuer i Erika von Wietersheims This is our land (2008).

Historien til en frihetskjemper og opposisjonsleder i Malawi blir levende for- talt av Vera Chirwa i selvbiografien Fearless fighter. An autobiography (2007). Ma- lawi er også utgangspunktet for Harri Englunds grundige studie av fattigdom og rettighetsdiskurs: Prisoners of freedom. Human rights and the African poor (2006).

Et godt overblikk over Zambias historie fra selvstendigheten til i dag blir gitt i artikkelsamlingen One Zambia, many histories (Gewald 2008, men Institutions and ethnic politics in Africa (Posner 2005) er en nærstudie av identiteter og po- litisk utvikling. Betydningen av gruvearbeidernes kamp både for bedre levekår og demokrati blir beskrevet av Miles Larmer i Mineworkers in Zambia (2008), mens sosialpolitikk og leveforhold blir presentert av Mdwanga Noyoo i Social politics and human development in Zambia (2010).

Referanser

Abbas, Hakima (red.) (2007) Africa’s long road to rights. Oxford: Fahamu Books.

Abbas, Hakima &Yves Niyiragara (red.) (2009). Aid to Africa. Redeemer or coloniser? Ox- ford: Pambazuka Press.