1
Hard og kvass, eller mild og gild?
En studie av fire skipsrederes nekrologer
Jenni Natalie Ekelund
Fakulteten för humaniora och samhällsvetenskap Historia II
10,5 HP
Kristin Mikalsen Anders Forsell VT21
Löpnummer
2
Innhold:
1.Innledning……….3
1.1 Tema og problemstilling ... 6
1.2 Tidligere forskning og teoretiske utgangspunkter ... 6
1.3 Metode... 9
1.4 Materiale ... 10
1.5 Avgrensning ... 11
2. Resultat ... 12
2.1 Botholf Stolt-Nielsen (1863-1936) ... 12
2.2 Sigvald Risanger (1889-1966) ... 14
2.3 Martha Johanna (Hanna) Brummenæs (1860 – 1942) ... 17
2.4 Bertha Torgersen (1864 – 1954) ... 19
3 Avsluttende diskusjon ... 21
4 Kildemateriale……….26
3
1. Innledning
Den norske sjømann er et gjennombarket folkeferd;
hvor fartøy flyte kan der er han første mann.
1Sjømannen er hardbarket, skriver Bjørnstjerne Bjørnson. Hva Bjørnson tenkte da han formulerte sitt dikt er vanskelig å vite, men kanskje han så for seg en sjømann som seilte de sju hav, og som stod hardfør gjennom storm og vind. Som menneske er det naturlig å ha assosiasjoner forbundet med ord,
eksempelvis i møte med ord som beskriver yrkestitler. Vi har en forestilling og oppfatning av at ulike personer og personligheter passer inn i ulike yrkestitler, og at en bankmann vil se ut, og oppføre seg annerledes enn til eksempel en lastebilsjåfør. Likt mange andre yrkestitler følger en naturlig assosiasjon til hvordan den «typiske» sjømannen ser ut, og hvordan han agerer. Noen vil kanskje se for seg en mann med kapteinslue og hvit skjorte påsatt kapteinvinkler på skuldrene i møte med ordet sjømann, mens andre vil tenke på en mann med tatoveringer av ankre og lettkledte kvinner på armene. Veldig få av oss vil assosiere ordet sjømann med en kvinne, det faller seg ikke naturlig. Hvorfor det er slik kan ha historiske årsaker, som at majoriteten av tidligere sjømenn faktisk var menn, og at vi derfor drar slutninger basert på erfaringer. Ordet sjømann er dessuten i seg maskulint, i og med at det ender på mann, hvilket gir umiddelbare assosiasjoner til at virket bedrives av en mann. Det kan også ha å gjøre med genus, at vi som mennesker - og del av et samfunn, konstruerer et tankemønster der kvinner har andre roller enn menn.
Denne oppgaven ser på nekrologene til fire redere fra et genusperspektiv. De fire rederne var ambisiøse og oppnådde mye gjennom sine yrkesliv, og deres nekrologer burde gjenspeile dette. Men hva skjer med utformingen av minneord når kjønnsrollene byttes om, og når rederen ikke er en mann, men en kvinne?
1
Ordtak.no Sitat av Bjørnstjerne Bjørnson https://www.ordtak.no/index.php?sok=sj%C3%B8mann (Hentet 12.03.2021)
4 Da industrien for alvor grep tak i Norge rundt 1870 fikk skipsfarten vind i seilene. Blant de største eksportvarene var trevirke, der mengder av tremasse ble fraktet til England for bruk i papirindustrien.
2Skipsfarten var essensiell for å kunne opprettholde handel mellom landene, og for å kunne holde produksjonen av varer i gang. I perioden mellom 1820 – 1880 økte Norges handelsflåte fra 284 000 nettotonn til hele 1,5 millioner nettotonn. I spissen for skipsfartsveksten var blant annet vestlandsbyene Bergen og Stavanger.
3Haugesund, som er lokalisert midt imellom Bergen og Stavanger, ble grunnlagt på fiske- og
sjøfartsnæringene. Byen ligger vest i havgapet, og er kjent for sin sterke tilknytning til sildefisket. I moderne tid har næringsgrunnlaget utviklet seg til å også å gjelde industri og skipsfart, og byen har fostret mange suksessrike rederivirksomheter.
4Et av rederiene som skiller seg ut i mengden av
næringsdrivende fra tidlig 1900-tall, er Brummenæs & Torgersen rederi. På en auksjon 1909 kjøper de to kvinnene ved navn Hanna Brummenæs og Bertha Torgersen dampskipet D/S «Goval», og med dette starter de landets, om ikke verdens, første kvinnelige rederi. Kvinnene gjorde stor suksess som
forretningsdrivende, og var på et tidspunkt det femte største rederiet i Haugesund. Men, hvordan oppfattet samfunnet i Haugesund de kvinnelige rederne? Jamstiltes de mannlige redere fra samme periode? Denne oppgaven undersøker hvordan ettermælet til fire redere er utformet. Spilte kjønn noen rolle for hvordan de framstiltes etter sin død, eller var det prestasjonene personene stod for i livet som var det viktigste?
2
Store Norske Leksikon Industri https://snl.no/industri (Hentet 10.05.2021)
3
Store Norske Leksikon Skipsfart https://snl.no/skipsfart (Hentet 18.04.2021)
4
Store Norske Leksikon Haugesund https://snl.no/Haugesund (Hentet 18.04.2021)
5
5
Kart over Norge med Haugesundsregionen
5
Google Maps Haugesund + Norge https://www.google.com/maps (Hentet 19.04.2021)
6
1.1 Tema og problemstilling
Målet med oppgaven er å undersøke likheter og forskjeller i fire rederes nekrologer ut ifra et
genusperspektiv, for å nyansere og problematisere bildet av den mannlige, norske sjøfartsnæringen.
Forskningsspørsmålene som stilles i oppgaven er:
• Hvordan framstilles de fire utvalgte rederne i publiserte nekrologer i Haugesunds avis?
• Hvilke likheter og forskjeller finnes i hvordan rederne omtales i sine nekrologer?
• Hvordan kan disse forskjellene forklares ut ifra genus?
1.2 Tidligere forskning og teoretiske utgangspunkter
Nekrologer kan, ifølge Store Norske Leksikon, beskrives som minneord der personer som er gått bort minnes i en kort biografi.
6I boken Aldri vi deg glemme vil har forfatter og teaterregissør Per Bronken studert et antall nekrologer og dødsannonser han har funnet i norske medier. Underveis i boken, kommer forfatteren med kommentarer rundt tekstene han leser, og han gir sin egen analyse av hvordan
nekrologer skal kunne forstås. Bronken mener at nekrologer tilfører verdier til alle mennesker som leser dem, og at de kan fortelle like mye om de etterlatte, som om den døde. Ettersom nekrologer gir etterlatte mulighet til å uttrykke sorg – eller lettelse, kan teksten eksempelvis fortelle om den avdøde hadde sterke eller svake familierelasjoner. Bronken utdyper videre med å peke på hvor vanskelig det kan være å uttrykke dype følelser som sorg og savn gjennom tekst, og at minneordene derfor gjerne blir både pompøse og høytidelige. Bronken går så langt som å si at nekrologer til og med kan være falske, da teksten gir et så høystemt inntrykk av personens liv at det er vanskelig kan oppfattes som seriøse meninger.
7Nekrologene som undersøkes i denne oppgaven er ikke skrevet av nærstående personer av rederne, men trolig av medlemmer av avisredaksjonen i Haugesunds Avis. Følgelig er de ikke personlig utformet, men gir et oversiktsbilde av hva rederne presterte yrkesmessig, og om hvilken rolle de spilte for samfunnslivet i Haugesund.
Forfatter og skribent, Arne Vestbø, gir i boken Brummenæs & Torgersen – verdens første kvinnelige skipsredere et innblikk i hvordan to kvinner fra Haugesund startet og drev rederi i en tid da menn
6
Store Norske Leksikon Nekrolog https://snl.no/nekrolog (Hentet 10.05.2021)
7
Per Bronken, Aldri vi deg glemme vil, 1.utgave (1996) Oslo: Ex Libris Forlag, s. 7-9
7 dominerte sjøfartsnæringen. Vestbø forteller at kvinnene kjøpte dampskipet «Goval» under en auksjon høsten 1909, og at skipet kort tid etter ble påført emblemet «B & T» på skipspipen. Kvinnene meldte rederiet sitt inn i Norges Rederforbund januar 1910, og viste dermed også for omverdenen at skipskjøpet var gjort med seriøsitet og ambisjoner. Følgelig ble Brummenæs & Torgersen også listet som et av rederiene med skip i aktivitet innen handelsflåten, i den norske avisen Norsk Sjøfartstidende. Det som derimot ikke var kjent, var identiteten til personene bak rederiet Brummenæs & Torgersen. Den 20.juli 1910 har Norsk Sjøfartstidende en artikkel på trykk, der det står med uthevet skrift «Der staar kvinder bag!».
8, hvilket gir en god indikasjon på hvordan redersamfunnet oppfattet etableringen av det kvinnelige rederiet. Historien til rederkvinnene er interessant og spennende, dog uutforsket. Denne oppgaven vil bidra til ny forskning rundt kvinnene og deres liv, og om genuskonstruksjoner i sjøfartsbyen Haugesund på 1900-tallet.
Hva innebærer det å konstruere genus? Det er tidligere forsket en hel del på genus og kjønn, og denne delen av oppgaven gir eksempler på slik forskning.
I boken Kvinners liv og arbeid skriver sosialpsykolog og sosiolog Harriet Holter at alle samfunn har sosiale kjennetegn basert på kjønn. Om du er «mann» eller «kvinne» påvirker hvilke plikter, rettigheter og arbeidsoppgaver du har i det sosiale systemet. Samfunnet har så og si har funnet fram til en
automatisk fordeling av arbeidsoppgaver ved hjelp av kjennetegnene «kvinne» og «mann», skriver Holter. Kvinnens arbeidsoppgaver har tradisjonelt vært å ta seg av sosialiseringen av barn, å fordele produksjonen som foregår i hjemmet, samt å arbeide innenfor tjenesteproduksjon utenfor hjemmet.
Mannens arbeidsoppgaver har i stort foregått utenfor hjemmet, innen politisk virksomhet,
samfunnsadministrasjon, og delvis innen produksjon av varer og tjenester. Arbeidsfordelingen, som er basert på kjønn, kalles «den primære arbeidsdeling», og kan ha variabler utfra hvilke samfunn det gjelder, og fra hvilken tid informasjonen hentes fra. I mange samfunn gir kjønn dessuten status i form av rang eller anseelse, ofte i favør av det mannlige kjønnet.
9For enslige kvinner er situasjonen annerledes.
Ettersom det tradisjonelt er mannens oppgave, som forsørger av familien, å ta seg av «ytre» relasjoner, vil enslige kvinner være uerfarne med å representere seg selv ute i samfunnet ettersom dette normalt utføres av mannen.
108
Arne Vestbø, Brummenæs & Torgersen – verdens første kvinnelige skipsredere, 1.utgave (2020) Oslo: Cappelen Damm, s 10-17
9
Harriet Holter, Kvinners liv og arbeid. 1.utgave (1974) Oslo: Universitetsforlaget AS, s. 9–10
10
Holter, Kvinners liv og arbeid, s. 83-84
8 Dr. Philos. Marit Hoel peker i boken Den kvinnelige arbeiderklassen på at det ifølge marxistisk
klasseanalyse, og også andre sosiologiske standpunkt der ulikheter i arbeidsmarkedets
fordelingskonsekvenser utredes, er vanlig praksis å legge grunnlaget ved familiens ressurser og posisjon i samfunnet. Mannen, som tradisjonelt forsørger familien, er den viktigste yrkesaktive innen familien.
Hans rolle som hovedforsørger, påvirker familiens sosiale og økonomiske posisjon i samfunnet i så stor grad at man har funnet det rimelig at hans familie følger mannens klassetilhørighet, være seg det gjelder kulturell eller sosial status. Forfatteren finner forutsetningene som beskriver de tradisjonelle
klasseinndelingene problematiske, og forklarer det med tre punkter. 1. Klasseulikheter forklares
tradisjonelt med at det eksisterer et skille mellom produksjon og reproduksjon. Kvinner er reproduktive, mens mennene er produktive. Ettersom produsentene er førende for sosiale og kulturelle
samfunnsforhold, vil kvinnens klasseposisjon tilknyttes mannen som er hoved forsørgende. 2. Familie- og ekteskapsmønstre har i etterkrigstiden endret seg radikalt. Dels har man gått bort fra livslange ekteskap, menn og kvinner har gjerne flere ekteskap i løpet av livet. Dels fins det flere husholdninger med enslige, og enslige med barn. Det tradisjonelle hjemmet med utearbeidende far, og
hjemmearbeidende mor, er ikke lenger normen i samfunnet. 3. Kvinners deltakelse i arbeidslivet har hatt en jevn stigning, og dette gjelder også for kvinner i ekteskap.
11I det svenske Jämus-prosjektets rapport Genusperspektiv i Museer – en omvärldsbevakning, skriver fil.dr i arkeologi, antikvarer og forsker ved Statens Historiska Museer, Lotta Fernstål, om genus som sosial konstruksjon. Fernstål beskriver grunnlaget for det genusteoretiske perspektivet som at kjønn ikke må ses som biologisk, men heller som en sosial konstruksjon. Hvordan kjønn oppleves, tolkes og kommer til uttrykk endres stadig, mener Fernstål, i tillegg er det også tid – og situasjonsavhengig. Dessuten, peker hun på at definisjonen av kjønn ofte er relatert til, og står i motsetning til, det andre kjønnet. Det å være kvinne eller mann er følgelig forskjellig utfra tidsrom eller situasjon. Fernstål mener at genus dermed ikke er altoverskyggende relasjonelt, men at det stadig må konstrueres på nytt for å kunne bevares. Genusperspektivet har ofte satt søkelys på kvinner, og kvinners situasjon, men Fernstål mener videre at man også må se til mennene og deres situasjon, ettersom det genusteoretiske perspektivet også endres gjennom tid og rom for menn.
1211
Marit Hoel Den kvinnelige arbeiderklassen, 1.utgave (1983) Oslo: Universitetsforlaget AS, s. 17-19
12
Lotta Fernstål Genusperspektiv i Museer – en omvärldsbevakning, http://www.sverigesmuseer.se/wp/wp-
content/uploads/2011/12/J%C3%84MUS_omv%C3%A4rld.pdf (Hentet 13.05.2021) s. 11
9
1.3 Metode
Oppgaven er utført med innslag av kvalitativ
13, kvantitativ
14, og sammenlignede
15metode, hvilket innebærer at tekst – og bildematerialet tolkes og sammenstilles i system utfra tabeller, og hvorpå resultatene sammenlignes. Metoden er valgt ettersom resultatet avhenger av en grundig analyse av den sentrale teksten, samt at en sammenligning av tekst – og bildematerialet vil avsløre likheter og ulikheter i materialet. Kildematerialet består av nekrologer hentet fra avisartikler i Haugesunds Avis, der tekst – og bildematerialet fra de ulike artiklene har blitt gransket ut fra følgende:
• Bilde – inneholder nekrologen bilde av personen som omtales?
• Positive adjektiv – inneholder nekrologen positive ord som kan si noe om personens egenskaper?
• Prestasjoner – hvilke prestasjoner, yrkesmessig, samfunnsmessig eller politisk, omtales i nekrologen?
Hvert avsnitt som omtaler personenes nekrologer innledes med en gjenfortelling av teksten slik den står formulert i artiklene. For at den skal være enkel å lese, er den gjengitt med omtrent samme oppsett i alle avsnitt. Dernest følger en oppstilling av de ulike kriteriene som undersøkes i nekrologene. Kriteriene følger samme mal i samtlige avsnitt. For å tydeliggjøre funn av kolonnen som omhandler positive adjektiver, er enkelte ord omformulert. Eksempelvis er «initiativets mann» skrevet som initiativrik i tabellen. Dette er gjort for å kunne ta med de ord som beskriver personene positivt på et personlig plan.
Ord som framhever arbeidsprestasjoner, som eksempel «særlig» eller «utpreget» er ikke tatt med i resultatet ettersom de ikke gir konkret informasjon som bidrar til å belyse personligheten. Etter at nekrologene er gransket og resultatet sammenstilt i kolonner etter gitte kriterier, oppsummeres og analyseres funnene til sist i eget avsnitt under hver enkelt person.
13
Anders Florèn et.al. Historiska undersökningar, 3.utgave (2018) Lund: Studentlitteratur AB, s. 58-62
14
Anders Florèn et.al. Historiska undersökningar, 3.utgave (2018) Lund: Studentlitteratur AB, s. 58-62
15
Anna Götlind, Helena Kåks Mikrohistoria, 1.utgave (2018) Lund: Studentlitteratur AB, s. 159-160
10
1.4 Materiale
Materialbruken i oppgaven er i stort basert på nekrologer fra avisartikler som er hentet fra den norske lokalavisen Haugesunds Avis
16. Årsaken til at nekrologer er brukt som primært kildemateriale, er at de gir god informasjon om avdøde personers levde liv, de er relativt enkle å sammenligne, samt at de er overkommelige med tanke på tekstmengde. Nekrologene som er brukt i undersøkelsen forteller
imidlertid lite om redernes personligheter, eksempelvis hvordan de var som venn og familiemedlem, og hvordan deres nærstående opplevde de som mennesker. Nekrologene kan derfor ikke tolkes som
personlige ettermæler, da minneordene først og fremst beskriver redernes offentlige liv og virke. Således kan nekrologene heller ikke være en kilde til realhistorie, snarere en faktisk framstilling av hvordan ettermælet til fire redere kunne se ut rundt midten av forrige århundre. Avisartiklene som er brukt i oppgaven kan søkes opp, og finnes tilgjengelig via Nasjonalbibliotekets database
17i Norge.
Utgangspunktet for søket var til å begynne med bredere, og inkluderte avisen Haugesund Dagblad
18, men resultatet av søket gav bare treff hos Haugesunds Avis og dermed er det kun denne avisen som er brukt i oppgaven. For å finne fram til datoer for når personene har dødt, og dermed en omtrentlig tidsperiode for når nekrologene er forfattet, er informasjon om personenes livsperiode hentet fra Store Norske Leksikons hjemmeside
19. Videre, for å finne et mannlig sammenligningsgrunnlag til kvinnene Brummenæs og Torgersen, har funn av rederilister knyttet til Haugesund fra tiden kvinnene levde blitt benyttet. Listene kan søkes opp, og finnes tilgjengelig, på nettsiden Skipshistorie.net
20. Listene har også bidratt med informasjon om rederienes størrelse, der Stolt-Nielsens rederi var desidert størst.
Brummenæs & Torgersen, samt Risanger hadde omtrent samme mengde skip.
16
Store Norske Leksikon Haugesunds Avis, https://snl.no/Haugesunds_Avis (hentet 17.04.2021)
17
Nasjonalbiblioteket, https://www.nb.no/ (Hentet 19.04.2021)
18
Store Norske Leksikon Haugesunds Dagblad https://snl.no/Haugesunds_Dagblad (Hentet 17.04.2021)
19
Store Norske Leksikon https://snl.no/ (Hentet 19.04.2021)
20
Skipshistorie Oversikt over publiserte rederier https://skipshistorie.net/Rederier%20alfabetisk.pdf (Hentet 29.03.2021)
11
1.5 Avgrensning
Da det primære fokuset for oppgaven innledningsvis har vært å undersøke genusperspektivet rundt kvinnene Brummenæs og Torgersen, har det vært viktig å kunne finne tekst som kan gi et bilde av hvordan kvinnene ble belyst i lokal media. Haugesunds Avis er en venstreorientert lokalavis som har eksistert siden 1895, og som har lesere fra hele Haugesundsregionen, samt Sunnhordland og
Hardanger.
21Ettersom Haugesunds Avis har vært det mest aktive mediet til å publisere artikler gjeldende næringsliv i tiden rederne har virket, har avisen vært hovedkilde for innhenting av relevant materiale.
Fra starten har intensjonen vært å se på antall treff, samt hvilken type av omtale, kvinnene har fått fra samfunnet i Haugesund. Ettersom opprinnelig søk på de kvinnelige rederne har gitt mange treff, og der de fleste har nevnt Brummenæs og Torgersen i forbindelse med rederivirksomheten, har søket etter hvert blitt nødt til å avgrenses for å kunne nå relevant informasjon om personene i oppgaven. Fra å ha et bredt søk, der generell informasjon som kan belyse omtale av personene i oppgaven, overgikk dermed fokuset til å innhente informasjon som kan si noe personlig om kvinnene. Ettersom årsdager og nekrologer generelt sett beskriver personlig informasjon, gikk søkeprosessen over til å omhandle 60- og 70- årsdager, samt nekrologer. Søket gav resultater som gav relevant informasjon om de to kvinnene gjeldende nekrologer og 70-årsdager, dog var resultatene nokså like i forfattermåten i og med at kvinnene, foruten å drive rederivirksomhet, også levde sammen. Det ble dermed interessant å se på om det gikk an å finne årsdager og nekrologer fra andre redere i Haugesund, som levde under omtrent samme tidsperiode. Etter å ha funnet rederlister fra perioden kvinnene virket i Haugesund, startet søket med å finne årsdager og nekrologer av menn fra rederibransjen. Søket gav resultater gjeldende
nekrologer, men 70-årsdager, som var sammenligningsgrunnlaget fra kvinnene, var ofte låst til
«begrenset tilgang» i databasen. Det endelige søkeresultatet er dermed nekrologer fra de to kvinnene, samt to mannlige redere, som på hver sin måte har vært betydningsfulle for Haugesund og
rederivirksomheten i byen.
21
Store Norske Leksikon Haugesunds Avis, https://snl.no/Haugesunds_Avis (Hentet 10.05.2021)
12
2. Resultat
2.1 Botholf Stolt-Nielsen (1863-1936)
Stolt-Nielsen var Haugesunds desidert største reder. Han hadde over 60 skip, og på et tidspunkt eide han hele 17 skipsaksjeselskap. Stolt-Nielsen døde likevel fattig da han etter første verdenskrig gjorde dårlige investeringer som gjorde at han tapte sin formue.
«Konsul B. Stolt-Nielsen» Haugesunds Avis 28.12.1936 side 4 – nekrolog
Forfatteren skriver innledningsvis at rederen hadde vært syk over tid, og at han hadde fått tilbud om livsforlengende behandling av sin lege, men at han hadde takket nei ettersom han ikke «vilde dø stykkevis». Skribenten fortsetter nekrologen med å slå fast at Stolt-Nielsens død «vil vekke sorg over hele byen» og at han i «særlig grad» var en avholdt person i Haugesund by. Nekrologen inneholder mange positive ord som beskriver rederen, blant annet innehadde Stolt-Nielsen alle de egenskaper «som gjør en mann populær og livsglad». Videre beskrives han som energisk, gavmild, elskverdig, raus, oppriktig og trofast. Stolt-Nielsen var videre den «ideelle arbeidsherre» og «initiativets mann». Han hadde «utpreget samfundsånd» og et godt «borgersind». Stolt-Nielsens «store og omfattende
forretninger» omtales, samt at rederens virke var kjent over hele landet. Følgelig beskriver forfatteren rederens mange forretningsverv i Haugesund, eksempelvis at han var med på å opprette Haugesunds Handelstandsforening, og han tilskrives også æren for at sjømenn fikk sitt eget alderdomshjem. Stolt- Nielsen var dessuten britisk vice-konsul og russisk konsul, og mottok mange dekorasjoner for sitt engasjement. Avslutningsvis beskrives rederen som en god kamerat som tross mange år i Oslo, aldri glemte sine mange venner i Haugesund.
Bilde Positive adjektiv Prestasjon Totalt antall
Ja 1
Avholdt, populær, livsglad, energisk, gavmild, elskverdig, raus, oppriktig, trofast, ideell, initiativrik
11
«en av landets største
rederivirksomheter»,
medlem i bystyret og
13 formannskapet, sete i
likningsnemnden, sete i komiteen for byens utvidelse, sete i byggekomiteen for Haugesunds første elektrisitetsverk, medlem i
middelskolens forstanderskap, sete i folkebibliotekets styre, 1919-1921 representant å stortinget,
initiativtager til opprettelsen av Haugesunds
Handelstandsforening, var med å startet Haugesunds Privatbank, styremedlem i Haugesunds telefonselskap, initiativtager til Alderdomshjem for Sjømenn, Britisk visekonsul, Russisk konsul, Off. pol, P.R.O., R.S.N.O., R.S.W.O., R.R., St.
Stan., Medalje i anledning Romanow- husets 800-års beståen.
22
Botholf Stolt-Nielsens nekrolog er en enkeltstående artikkel som står oppført på side 4 i Haugesunds Avis.
Bildet i nekrologen viser Stolt-Nielsen som er iført formelt herreantrekk. Rederen smiler, og foran han
står det et drikkeglass, hvilket kan ha inneholdt champagne eller hvitvin. Bildet karikerer en mann fra
øverste klasse i samfunnet, en person som har godt humør, og som deltar i byens kulturliv. Overskriften
14 tiltaler Stolt-Nielsen som en konsul, hvilket forteller leseren at personen som er avgått med døden var av høy rang, og følgelig hadde særlig respekt blant sine medborgere
De positive ordene som omtaler Stolt-Nielsen, er mange. Rederen var elskverdig og raus, i tillegg til oppriktig og trofast, for å nevne noen. Dessuten, tillegges Stolt-Nielsen positive ordlag som særlig forbindes til mannen, som eksempel «alle de egenskaper som gjør en mann populær og livsglad» eller
«initiativets mann». Fremst, kan alle positive ord som beskriver rederen ikke tolkes på annen måte enn at Stolt-Nielsen var en mann som i høyeste grad var respektert og anerkjent i Haugesund by. Rederen bodde riktignok ikke i byen den senere delen av sitt liv, men han hadde sterke røtter i Haugesund, og drev byens mest fremgangsrike rederi. Dernest, må det antas at positive adjektiver som knyttes til ordet
«mann» først og fremst er egenskaper som tilegnes mannen, og at de positive ordene er med på å dra fram de maskuline trekkene ved rederen. Dette kan også ses i andre deler av nekrologen, eksempelvis i teksten som beskriver at rederen hadde vært syk over tid, og at han hadde fått tilbud om livsforlengende behandling fra sin lege, men at han hadde takket nei til dette ettersom han ikke ville dø «stykkevis».
Implisitt kan man forstå at Stolt-Nielsen var en stolt og modig mann, som avslo legens tilbud om operasjon – og som heller valgte døden som «hel person».
Stolt-Nielsen var en produktiv mann som hadde en lang merittliste av prestasjoner han hadde begått gjennom sin livstid. Rederen var representert i de fleste offentlige sammenhenger, og hadde mange styreverv og medlemskap i byens nærings – og politiske liv. Han var utover dette stortingsrepresentant under en periode, og han mottok mange dekorasjoner for sitt engasjement. Om prestasjonene
sammenstilles, er tolkningen at Stolt-Nielsen var en særdeles aktiv mann som, i tillegg til næringsvirksomhet, involverte seg i mange områder av samfunnslivet.
2.2 Sigvald Risanger (1889-1966)
Sigvald Risanger var i utgangspunktet styrmann, og seilte blant annet for Stolt-Nielsens rederi. Etter en tid på sjøen reiste han hjem til Haugesund der han slo seg opp som reder. Risanger hadde som mest 14 skip.
«Dødsfall» Haugesunds Avis 07.12.1966, side 8
Risangers dødsfall kom overraskende på hans venner og kjente, ifølge forfatteren. Rederen hadde vært
«fullt opptatt» helt fram til det siste. Hans bortgang skapte «et tomrom i byen». Risanger var opprinnelig
gardbrukersønn som i ung alder startet sin yrkeskarriere som sjømann, og som tok styrmannseksamen da
han vendte hjem 1910. Som styrmann seilte Risanger i utenriksfart, blant annet for rederiet Stolt-
15 Nielsen. I 1923 startet han sitt eget rederi. Skribenten forteller at 1920-årene hadde vært utfordrende år for skipsfarten, men at Risanger med sitt «gode skjønn og store optimisme seilte trygt gjennom
brenningene». Rederiet hadde stadig utvidet virksomheten, og per 1966 hadde de innehatt fem skip.
Risanger omtales med positive ord som fargerik, karakteristisk, rettskaffen, ærlig, og forfatteren
beskriver han som «en mann som gjorde seg gjeldende» og «en godviljens mann». Han var kjent «over alt», og hadde venner «over alt». Han hadde stor arbeidsvilje og optimisme, og «satte spor etter seg innen næringen». Risanger kunne også oppleves «hard og kvass», fordi han «sang ut» dersom det var noe han var uenig i. Rederen var venstremann, som senere meldte seg inn i Kristelig Folkeparti, og som hadde gjort «en meget god innsats» som kommunepolitiker. Skribenten forteller at Risanger var
avholdsmann og mangeårig medlem av «losjen» i Haugesund. Han gjorde seg dessuten «sterkt gjeldende» i organisasjonslivet tilknyttet sjø/skipsfart i byen, blant annet var han styremedlem for Sjømannskolen og formann i Haugesund Sjømannsforening.
Bilde Positive adjektiver Prestasjoner Totalt antall
Nei 0
Fargerik, karakteristisk, god, optimistisk,
godvillig, rettskaffen,
ærlig, 7
Styrmannsskole- eksamen, styrmann og skipper i Det
Stavangerske Dampskibsselskap, utenriksfart for rederiet Stolt-Nielsen, eget rederi, medlem av Haugesund Havnestyre, formann i Haugesund Sjømannforening, sete i representantskapet for Haugesund
Sjømannshjem, styremedlem for Sjømannsskolen, Kommunepolitiker for henholdsvis partiet Venstre og Kristelig Folkeparti, medlem i en lang rekke kommunale
12
16 utvalg og nemnder,
medlem av losje
«Haugaland», forgrunnsfigur for
«Tempelridderordenen»
i Haugesund
Sigvald Risangers nekrolog inneholder ikke bilde, og ei heller en egen overskrift som kan si noe om personen. Derimot er artikkelen listet under rubrikken «Dødsfall» på side 8 i Haugesunds Avis.
Risanger beskrives med flere positive adjektiver i sin nekrolog. Blant annet er han fargerik og karakteristisk, hvilket kan antyde at rederen kan ha vært en person som skilte seg ut i mengden blant andre mennesker i byen. Rederen ble dessuten oppfattet som rettskaffen og ærlig, som kan tolkes som at han har hatt respekt og anseelse blant sine medborgere. Som i Stolt-Nielsens nekrolog, tilegnes også Risanger positive ordlag som direkte knyttes til rollen som mann, eksempelvis at han var «en mann som gjorde seg gjeldende» og «en godviljens mann». Også i tilfellet med Risanger, må det antas at den gode omtalen tilførte rederen noe ekstra i egenskap av å være mann. I nekrologen trekkes det blant annet frem at 1920-årene hadde vært vanskelige år for skipsindustrien, og for Risanger spesielt, men at han med sitt
«gode skjønn og store optimisme seilte trygt gjennom brenningene». Dette kan tolkes som at mannen Risanger, som var styrmann i utgangspunktet, ikke lot seg affisere av uvær og tungt hav, men at han med letthet kunne styre gjennom den verste stormen. Om teksten er lagt til med formål av å framheve den sterke og maskuline siden av Risanger vites ikke, men det er vanskelig å unngå å tolke det på annen måte. Rederen beskrives også som en person som ikke var redd for å argumentere mot saker han var uenig i. Forfatteren skriver i nekrologen at Risanger kunne oppleves som «hard og kvass», og at han
«sang ut» dersom han oppfattet motstanderen som urimelig. Dette kan tolkes som nok en «typisk»
maskulin egenskap, der mannen viser seg sterk i situasjoner der han møter motstand.
Risanger kunne vise til mange prestasjoner i byens sjøfart – og politiske liv. Han var aktiv i byens politiske venstreparti, og meldte seg senere inn i Kristelig folkeparti. Tradisjonelt sett har det vært relativt uvanlig å endre politisk stilling, særlig for politikere som har hatt aktive verv i samfunnet.
Risangers bytte kan understrekes av beskrivelsen av han som fargerik og karakteristisk. Rederen gikk
trolig «sin egen vei», uavhengig av hva andre måtte mene. Risanger var også mangeårig medlem av den
lokale «losjen» i Haugesund. Losje-organisasjonen har vært, og er fortsatt, en forening som eksklusivt
gir adgang for menn, og der kvinner avvises ved døren. Om vi dertil ser på rederens store interesse for
sjøfarten, kan det tolkes som at rederen fremst engasjerte seg på områder som var forbeholdt den
mannlige delen av befolkningen.
17
2.3 Martha Johanna (Hanna) Brummenæs (1860 – 1942)
Sammen med Bertha Torgersen, drev Brummenæs kolonialbutikk og manufaktur i Haugesund under tidlig 1900-tall. Etter hvert startet de to damene sitt eget rederi, og på det meste hadde de 15 skip.
”Skipsreder frk. Hanna Brummenæs død”. Haugesund Avis 04.05.1942, side 2.
Forfatteren innleder artikkelen med å fortelle at Brummenæs, «som var med på å starte vårt lands første kvinnelige rederi», er død. Brummenæs hadde som «ganske ung» begynt sin yrkeskarriere i forretning, først hos Valentin Larsen, senere hos E. Jacobsen. Hun startet etter hvert egen forretning sammen med frøken Torgersen, først utenfor Haugesund, på Visnes. Senere flyttet de virksomheten inn til byen, og overgikk til å drive manufakturforretning. I 1909 begynte Brummenæs og Torgersen som redere, og med
«betydelig kapital» ble de Haugesunds femte største rederi. Skribenten omtaler Brummenæs positivt med ord som grei og sympatisk, at hun besitter «betydelig energi og administrasjonsevne», og at hun er et «følgeverdig eksempel». Brummenæs har dessuten gjort en innsats for næringslivet i byen «som det står respekt av» og hun omtales som en dame som har «lett for å sette seg inn i forretningsaffærer».
Videre beskriver forfatteren Brummenæs` «framskutte plass» i det offentlige liv, som blant annet innebar verv innen likningsnemnda og i bystyret, samt at hun stod på stortingslisten for fylkene Rogaland og Vest Agderbyene.
Bilde Positive adjektiv Prestasjoner Totalt antall
Nei 0
Grei, sympatisk, følgeverdig
3 Arbeide i forretningene Valentin Larsen og E.
Jacobsen, egen
forretning sammen med Bertha Torgersen, senere manufaktur, Brummenæs &
Torgersen rederi, medlem og
formannskapsmedlem i likningsnemnden, medlem i bystyret, listekandidat for
9
18 fylkene Rogaland og
Vest Agderbyene, direktør i Haugesund Kredittbank, direktør for Haugesund og Karmsund
Forretningsbank
Hanna Brummenæs `nekrolog inneholder ikke bilde. Overskriften tilhørende nekrologen er” Skipsreder frk. Hanna Brummenæs død”, og artikkelen er listet på side 2 i Haugesunds Avis.
Brummenæs adresseres med tittelen «frk». Dette indikerer at hennes sivile status var ugift. Forståelsen av hvorfor hennes status var viktig, i forhold til mennene som omtales i oppgaven, er at kvinnene i stor grad var bundet til mennene via hjem, økonomi osv., der kvinnenes status fulgte mennenes. Hadde Brummenæs vært gift, hadde hun vært fru «mannens etternavn», og fått sin respekt og annerkjennelse ut fra hvilken samfunnsstatus hennes ektemake hadde hatt. I og med at hun forble ugift og barnløs hele livet, beholdt hun sin tittel som frøken, og hennes status som «skipsreder» var forbeholdt hennes egen innsats.
Nekrologen som beskriver Brummenæs er sparsommelig utformet, og inneholder få positive adjektiver.
Rederen omtales som sympatisk og grei, hvilket kan tolkes som at hun hadde en relativt dempet personlighet. At Brummenæs var sympatisk kan indikere at hun var høflig og imøtekommende med de personer hun omgav seg med. Grei, derimot, er i forhold til dagens standard, et uttrykk for at et
menneske er ok, verken mer eller mindre. På Vestlandet har dog ordet «grei» vært ment i et mer positivt ordlag enn det har gjort andre steder i landet, eksempelvis på Østlandet. Hun statueres også som et
«følgeverdig eksempel», noe som kan tolkes som et stort kompliment for en kvinne i hennes yrkesrolle.
Det avfeier også eventuelle ideer om at reder-mennene skulle ha sett Brummenæs & Torgersen som arge konkurrenter. Tvert imot, kan det tolkes dithen at skribenten mener at flere kvinner burde følge i
Brummenæs` fotspor, og å tørre å satse på en yrkeskarriere innen skipsfart. Brummenæs beskrives utover dette også som en kvinne som har «lett for å sette seg inn i forretningsaffærer». Tolkingen av dette resonnementet, er at rederen, selv om hun var kvinne i en mannsdominert bransje, kunne navigere næringsterrenget på likt grunnlag som øvrige redere.
Brummenæs tilskrives en «framskutt plass» i det offentlige liv, hvilket hennes prestasjoner bekrefter.
Rederen har vært direktør for banker, stått på lister over stortingsrepresentanter for eget fylke, og hun
19 har hatt mange verv og medlemskap. At Brummenæs omtales som skipsreder i overskriften i sin egen nekrolog setter et fint punktum for hennes bragd som kvinnelig reder.
2.4 Bertha Torgersen (1864 – 1954)
«Dødsfall» Haugesunds Avis 26.03.1956, side 2.
Forfatteren begynner nekrologen med å fortelle at Torgersen, en «vel kjent kvinne» i Haugesund, er avgått med døden etter et illebefinnende. Torgersen var, sammen med Brummenæs, kjent for sin rederivirksomhet som var kjent «langt utenfor landets grenser». Skribenten fortsetter med å beskrive Torgersens bakgrunn som forretningskvinne, at hun fra starten av sin yrkeskarriere drev manufaktur sammen med Brummenæs, at de senere utviklet og drev rederi sammen, og at Torgersen etter
Brummenæs`død hadde eneansvaret for driften av rederivirksomheten. Forfatteren peker på Torgersens
«store evner som forretningsdrivende» og at hun var «et arbeidsmenneske av de sjeldne». Rederen hadde mange venner, og som person skildres hun som «gild» og «stillfarende». Torgersen var et livslangt medlem av Haugesund Kvinneråd og var med på å stifte Frisinnede Kvinners Diskusjonsklubb – senere Høyre Kvinners Klubb.
Bilde Positive adjektiver Prestasjoner
Ja 1
Gild, stillfarende 2
Brummenæs &
Torgersen manufaktur, Brummenæs &
Torgersen rederi, Medlem av Haugesund Kvinneråd, stifter av Frisinnede Kvinners Diskusjonsklubb
4
Bertha Torgersens nekrolog inneholder ingen egen overskrift, men er listet under «Dødsfall» på side 2 i Haugesunds Avis.
Bildet som er med i Bertha Torgersens nekrolog illustrerer en kvinne med en alvorlig mine som er
ikledd skjorte, med en jakke hengende over skjorten. Da bildet er mørkt, er det vanskelig å få noe
inntrykk av hvilken alder hun kan ha vært i da hun ble fotografert, eller hvilken farge hun har på håret,
eksempelvis.
20 I likhet med Brummenæs, er nekrologen til Torgersen forholdsvis kort, og også den inneholder få
positive adjektiver. Torgersen beskrives som stillfarende og gild, hvilket kan tyde på at rederen hadde et
mildt personlig inntrykk. Å være gild betyr i stort at en person er god, og også raus. At Torgersen var stillfarende stemmer overens med hennes tilbaketrukne vesen. Der Brummenæs i stor grad har vært rederiets ansikt utad, har det vært langt færre omtaler av Bertha Torgersen i media. Det går imidlertid mot Torgersens private interesser at hun skal ha vært stillfaren, ettersom hun var med å stifte
«Frisinnede Kvinners Diskusjonsklubb». Tolkningen blir derfor at Torgersen likte å holde seg i bakgrunnen vad gjaldt forretninger, men at hun var en ivrig debattant når det kom til kvinnespørsmål, hvilket bekreftes med at hun også innehadde et livslangt medlemskap i Haugesund Kvinneråd.
Torgersen attesteres i nekrologen med at hun har vært «et arbeidsmenneske av de sjeldne» og at hun hadde «store evner som forretningsdrivende». I dette kan det tolkes at Torgersen var særdeles produktiv i sitt virke, og at hun hadde teft for forretningsvirksomhet. Det er tydelig med Torgersens lange
yrkeskarriere, fra hun startet i butikk, til at hun, etter Brummenæs`død, styrte rederiet de hadde etablert
på egenhånd. Torgersens livslange engasjement for kvinnesaker viser dessuten at hun, tross egen
suksess, var opptatt av at kvinner i samfunnet generelt skulle få det bedre i møte med samfunnet.
21
3 Avsluttende diskusjon
Problemstillingen i oppgaven har hatt til hensikt å undersøke om det er mulig å finne forskjeller i hvordan menn og kvinner med, tilsynelatende like samfunnsposisjoner, er omtalt i sine ettermæler.
Metoden som er brukt for å komme fram til svarene som blir presentert senere i stykket, har vært å analysere tekst og sammenstille resultatet, for til sist å kunne sammenligne de fire redernes minneord.
Kildematerialet som har vært brukt i undersøkelsen, de fire redernes nekrologer, har vært begrenset.
Dersom et større kildemateriale hadde vært tilgjengelig, kunne dette gitt andre resultater enn hva denne undersøkelsen viser. Det er også viktig å påpeke at nekrologene som er brukt i undersøkelsen ikke er skrevet av de fire redernes nærstående, som familie og venner, men at de trolig er skrevet av
avisredaksjonen i Haugesunds avis. Minneordene vil derfor være en faktisk framstilling av personene og deres virke, og derfor ikke en personlig framstilling. Hadde kildematerialet omfattet nekrologer som var skrevet av nærstående, kan resultatet også her ha blitt annerledes enn hva funnene i denne undersøkelsen viser. Likevel kan resultatene av denne undersøkelsen gi en indikasjon på de ulikheter som eksisterte mellom mann og kvinne i perioden rederne levde og virket.
Det er dessuten et viktig poeng at alle rederne har hatt betydningsfulle posisjoner hva angår størrelsen på sine virksomheter. Botholf Stolt-Nielsen var lenge den største aktøren innen skipsfart i Haugesund, med hele 17 ulike skipsaksjeselskap i sin portefølje. Øvrige redere som medvirker i undersøkelsen er ikke dermed småselskap, tvert imot. På et tidspunkt var Brummenæs & Torgersen det femte største rederiet i Haugesund i ett selskap med 15-16 andre rederivirksomheter. Alle rederne har således hatt en markant størrelse hva gjelder sine forretninger, og samtlige har vært aktive i byens politiske og offentlige liv, på ulike måter.
Undersøkelsen ble innledet med å se på hvordan de fire nekrologene var utformet, og om de inneholdt bilde av personene som hadde gått bort. Funnene var ikke entydige ettersom to av rederne var avbildet i sine nekrologer, mens de øvrige to rederne bare hadde tekst, og var uten bilde. De to bildene som er framstilt i nekrologene er i seg likevel interessante, da de gir så forskjellige uttrykk av personene de karikerer. Stolt-Nielsen framstår på sin side som en selvsikker mann, med et vidt smil om munnen og med et glass i hånden. Han ser ut som en godmodig person, og det kan virke som at han liker kulturlivet.
Bildet av Bertha Torgersen gir derimot et dempet uttrykk. Til dels er avtrykket mørkt, så det er vanskelig
22 å se detaljene klart. Men, kvinnen som er avbildet er også nedtonet. Hun smiler ikke som Stolt-Nielsen gjorde i sitt bilde, hun ser derimot sjenert og alvorlig ut i sitt ansiktsuttrykk.
Undersøkelsen av de fire redernes nekrologer behandlet videre positive adjektiv, og funnene var særlig oppsiktsvekkende ettersom resultatene var så tydelige. Det var helt klart en distinksjon i hvordan menn ble omtalt i positive ordlag i sine ettermæler, mot kvinnenes nekrologer, som nærmest var blottet for personlige uttrykk. Kvinnene mottok riktignok positiv omtale, men da i form av at de var flinke arbeidere eller gode forretingsdrivere. Hvordan de ble oppfattet kollegialt eller som venner står det ingenting om. Resultatet av undersøkelsen viser at Stolt-Nielsen er den av rederne hvis nekrolog inneholder desidert flest positive adjektiver. Stolt-Nielsen beskrives blant annet som en «ideell
arbeidsherre», han var «oppriktig» og en «god kamerat» for sine venner. Risangers nekrolog inneholdt også mange positive adjektiver, men færre enn Stolt-Nielsens. Risanger var ifølge skribenten en
«fargerik» og «karakteristisk» mann, som «seilte trygt gjennom brenningene». I Brummenæs`nekrolog står det å lese at hun var en «grei» og «sympatisk» kvinne, og et «følgeverdig» eksempel. Torgersen i sin tur ble beskrevet som «gild» og stillfaren». Det er helt klart en tydelig distinksjon i hvordan mennene og kvinnene omtales i sine nekrologer. Der mennene framstilles som sterke og i maskuline ordelag,
beskrives kvinnene som mer milde og dempede i sin framtoning. Hva som kan være årsaken til dette diskuteres senere i dette stykket.
Det siste som behandles i oppgaven er prestasjoner. Hva bidrog personene med i samfunnet og
næringslivet? Og, kanskje viktigst, ble personene kreditert sine prestasjoner i så måte at det gjenspeiler utformingen av nekrologene? Også her skiller kjønnene seg fra hverandre i resultater. Stolt-Nielsen har tydelig flest prestasjoner, og han er dessuten allsidig i hvor han har engasjert seg. Han er også den eneste av rederne som tituleres med noe annet enn reder i sin nekrolog, nemlig konsul. En rimelig forklaring til dette kan være at stillingen som konsul var høyt aktet i samfunnet ettersom det innebar en representasjon av riket Norge. Stillingen som konsul var dessuten forbeholdt menn, og i så måte uoppnåelig for de kvinnelige rederne. Når det gjelder Brummenæs og Risanger, så er prestasjonene forholdsvis likeartede.
Begge har deltatt i ulike verv i byen, og begge har vært politisk aktive. Samtlige personer har dog vært redere, og foruten Stolt-Nielsens særstilling, har de tre andre hatt jamstore virksomheter, Torgersen er den av personene som har hatt færrest verv og engasjement. På tross av at alle rederne har vist særlig engasjement i samfunnet, og at de alle har bidratt til økonomisk vekst i Haugesund med deres
virksomheter, er det tydelig at nekrologene tar hensyn til kjønnene.
For å forstå sammenhengen mellom resultatene i undersøkelsen og genus, er det nødvendig å se på
tidligere forskning. Hvordan var idealet for kvinner og menn i tiden da rederne levde? Sosialpsykolog og
sosiolog Harriet Holter skriver at samfunnet gjør en automatisk fordeling av arbeidsoppgaver hva gjelder
mann og kvinne. Mennene er gjerne forsett til arbeide som foregår ute i samfunnet, de innehar verv og
23 tar offentlige oppgaver. Kvinnene er i sin tur bundet til hjemmet, med hovedansvaret for arbeidet som forefaller husholdningen, samt å ta vare på barna
22. Brummenæs og Torgersen var absolutt ikke tradisjonelle kvinner av sin tid. De var verken gift eller hadde familie, og brøt dermed med idealet for hvordan en kvinne skulle være. De to rederkvinnene bodde dessuten sammen, og delte dermed både husholdning og privatliv. Det er lett å tenke at det må ha svirret rykter om kvinnene, og om hvordan de hadde valgt å leve sine liv. Kvinnene må ha vært særlig utsatt i og med at de ikke hadde menn som kunne ta de i forsvar, samtidig som de i verste fall kunne stå i fare for å miste både sitt rykte og sine forretninger.
De mannlige rederne omtales nesten fire ganger mer positivt enn kvinnene, i tillegg til at nekrologene i mennenes tilfelle er mer personlig utformet enn kvinnenes. Om dette er gjort for å hensynta kvinnenes posisjon i samfunnet vites ikke, men gitt perioden kvinnene eksisterte, er det ikke utenkelig. En mulig forklaring til hvorfor kvinnene ikke fikk positiv omtale som sa noe om deres personlige egenskaper, kan ha sammenheng med den rollen kvinner fra denne perioden i historien, var forventet å ha. Kvinnene var i stor grad bundet til mannen, og dennes samfunnsstilling. Familien som enhet var viktig, og kvinner hadde en stående forventning om å gifte seg og reprodusere for å føre familiens gener videre.
Nekrologene som er skrevet om de to kvinnene er i så måte respektfulle i sin omtale av kvinnene, i og med at forfatteren ikke kommenterer kvinnene personlig på en slik måte at de kunne ha blitt oppfattet annerledes i sin død enn fra da de var i livet. Under normale omstendigheter i denne perioden hadde de to kvinnene, dersom de var gift, tjent sin anseelse etter hvilken stilling deres ektemann hadde i
samfunnet. Dr. Philos. Marit Hoel skriver at mannen tradisjonelt var hovedforsørger for familien, og kvinnens posisjon i samfunnet fulgte mannens.
23Stolt – Nielsen og Risanger hadde begge opphøyde posisjoner i samfunnet, noe funnene i nekrologene bekrefter. Begge var gode forsørgere for sine respektive familier, og høstet også derfor respekt fra samfunnet rundt dem. I de mannlige redernes nekrologer fremheves dessuten egenskaper som særlig tilskrives mannen, og idealet av mannen som sterk og patriarkalsk. Eksempelvis beskriver skribenten i Haugesunds avis at rederen Stolt-Nielsen satt på «egenskaper som gjør en mann populær». Det sies ikke hva disse egenskapene er, men det kan tenkes at egenskapene forfatter av teksten vil fram til, er tiltenkt hans rolle som mann, som reder og bidragsyter til samfunnet, og som forsørger av sin familie. I Risangers nekrolog står det skrevet at rederen kunne oppfattes som «hard og kvass», og at dette var egenskaper han brukte dersom han møtte på motstand.
Risanger faller også inn i idealmønsteret av mannen, da han viser sine maskuline sider ved å være sterk i møte med opposisjon. Brummenæs og Torgersen var enslige kvinner, og beholdt sin tittel som «frøken»
hele livet. Deres rykte utad var ikke avhengig av en mann ved deres side, de skapte tvert imot sitt eget rykte ved å gå mot normen, noe som også gjorde dem sårbare for kritikk. Kvinnene drev dessuten
22
Holter, Kvinners liv og arbeid, s. 9-10
23
