Ansiktsperlen fra Veiberg på Sunnmöre Kellmer, Inger Fornvännen 1-8 http://kulturarvsdata.se/raa/fornvannen/html/1977_001 Ingår i: samla.raa.se

Ansiktsperlen fra Veiberg på Sunnmöre Kellmer, Inger

Fornvännen 1-8

http://kulturarvsdata.se/raa/fornvannen/html/1977_001

Ingår i: samla.raa.se

Ansiktsperlen fra Veiberg på Sunnmöre

Av Inger Kellmer

Blant den samling Historisk Museum i Ber- gen h a r fra övergången yngre romertid -—

folkevandringstid er det utstilt et meget fint eksemplar av den sjeldne type perler som går under navnet ansiktsperlen

H v o r mange slike perler som eksisterer i Europa, er det vel vanskelig å bli klar över.

1 sin artikkel om slike perler fra 1942 regner D a g m a r Selling bare med ett eksemplar fra Norge, mens det i v i r k d i g h d e n dreier seg om fire: ett fra Oldsaksamlingen i Oslo, to fra Stavanger Museum og ett i Bergen. Årsaken til disse feile opplysningene bunner vel i at D a g m a r Selling fikk dem under krigen da samlingene var magasinerte og utilgjengdige, men i Fornvännen for 1970 dukker de samme tallene opp igjen i en artikkel av Gösta M a g - nusson om ansiktsperlen fra Kolbäck. Det samme er tilfelle i Birgitte Wistoft Olsens om- tale (1974) av en ansiktsperle fra Bornholm.

D a de siste eksemplarer tilhorer D a g m a r Sellings type I, mens perlen i Historisk M u - seum, fig. 1, er av hennes type I I , vil jeg ikke komme inn på disse eksemplarer, men holde meg til type I I og de refleksjoner som perlen i Historisk Museum kan gi, sett p å bakgrunn av hva D a g m a r Selling anförer.

Ansiktsperlen er fra en skjelettgrav, etter- gravd av Björn Hougen i 1919 (B. 7079—

7179). D e n ble funnet i en rikt utstyrt kvinnegrav på Veiberg, Norddal prestegjeld på Sunnmöre, sammen med en korsformd spenne i solv (Shetelig 1906, fig. 2 5 ) , fra ca 400 e. Kr., to spenner av typen 243 ( O . Rygh 1885, fig. 243), en stor syrisk perle (van Sleen 1967, pl. I I I , fig. 35) og ca 110 perler, derav en del oyenperler av en type som er saerlig tallrike i perioden 350—400 e. Kr. i vår samling: svarte glassperler med hoyt pålagte gule oyne av glassfluss (fig. 2 ) .

Ansiktsperlens mål er: höyde 2,08 cm, dia- meter 2,36 cm, vekt 14,080 g. Formen er jevnt avrundet mot hullet. Perlen h a r tre ringfelt.

Fig. 1. Perlens monster utbredtet med kvinnean- siktet omgitt av sjakkbrettet som symboliserer "hav og jord", d. e. den konkrete, verdslige verden, og oblatene som religiöse symboler på nattverden.

Kvinnens ansikt og kledning viser en kombinasjon av sakrale og politiske symboler fra det ost-ro- merske rike fra 300-årene. Tegning Egil Bakka.

— Extended drawing of the motif on the bead, illustrating the female face surrounded by the checker pattern symbolizing "sea and earth" i. e.

the concrete, temporal world, and the wafer as

the religious symbol of the eucharist. T h e lady's

face and clothing show a combination of sacred

and political symbols from the fourth century

East Roman empire.

2 I n g e r Kellmer

Fig. 2. Samtlige perler fra funnet fra Veiberg, Norddal pg, Sunnmöre. Materialet er glass og rav.

(Bergens mus. inv. 7079 m.) Foto Ann-Mari Olsen. — T h e total bead find from Veiberg, Norddal parish, Sunnmöre. T h e material is of glass and amber. (Bergens museum inv. 7079 m.)

Hvert ringfelt cr delt inn i fire monsterfelt.

Monsteret alternerer mellom sjakkbrdt og oblater. Sjakkbrettene er i blått-og-gult i rode rammer. Oblatene er hvite, firkantede, med store rode midtpunkter. Både färger og motiver går igjen i yngre jernalder, men har da andre fargetoner og en helt annen tek-

nikk. Eldre jernalderperler har således en

speciell gronnblå tone som kan minne om

norsk tekstils potteblått. I yngre jernalders

sjakkpcrler er derimot färgen mörk blå, asur

eller lapisblått, selvom det også hender at

de er m a t t g m n n e i sin bunnfargc. T o av

oblatene i perlen er skiftet ut med to kvinne-

Ansiktsperlen fra Veiberg på Sunnmöre 3

ansikter, plassert rett överfor hverandre. De- taljene i ansiktene skal jeg komme tilbake til nedenfor.

Av sjakkperler uten ansikter av eldre jern- aldertype er en fra en kvinnegrav (B.6110

), fra Nygård, Hafslo i Sogn, datert ca 400 e. Kr. og en fra en kvinnegrav fra T e r u m (B.8991

), Aurland i Sogn, der den ble fun- net for seg selv i en grav som var gjennom- rotet ved nedlegging av et vannror. Graven var datert til yngre jernalder, men perlen som lå for seg selv, er jeg tilboylig til å for- stå som tilhorende en odelagt eldre jern- aldergrav. I all fall er den helt lik Nygård- perlen, og ulik de 80 sjakkperlene fra yngre jernalder som Historisk Museum eier. Date- ringen av type I I skulle således stötte den datering D a g m a r Selling kommer med. Imid- lertid skulle perlenes symbolske betydning muligens före oss enda et stykke på vei mot en holdbar kronologi og förståelse av sym- bolikken.

Eisen h a r fremsatt den formodning at an- siktsperlene gjengir mosaikkbilder av romer- ske keiserinner (Eisen 1927, s. 84) og han kaller dem derfor "empress beads". I 1939, i brev til Selling (Selling 1942, s. 45) synes h a n å ha endret oppfatning dithen at per- lene forestilte gudinnen Astarte. Dette tör vise hvilket vanskelig problem m a n er inne på når det religionshistoriske aspekt trekkes inn i arkeologien. M e n om en forfolger tanke- gången om at perlens monster uttrykker re- ligiöse symboler, er det mulig at perlen i Historisk Museum kan kaste lys över noe av dette usikre problemet.

Det synes saerlig å herske enighet blant en del arkeologer og religionshistorikere om at religiöse symboler har vaert flittig anvendt i glassindustrien, ikke minst når det gjelder glassperler, både innen de gamle kulturer i M i d t - 0 s t e n , de primitive kulturer f. eks. på Borneo, i Australia og i Afrika, og også hos de förste kristne, og hos jodene (Eisen 1927, Goodenough 1958, s. 18 ff., s. 12 f., Pirling 1966, s. 126 ff., Niewenhuis 1904, vol. X V I s. 135 ff., Reiner 1960, 148—155, Frazer

1914—17, I, s. 60, s. 65 ff., s. 321, I I I , s.

116).

Av motiver som finnes på glassperler, har

sjakkbrettet vaert felles for en rekke gamle kulturer (Macchioro 1912, s. 351 ff., Gärte 1914, s. 349 ff.). Det kan også iakttas som motiv i store bysantinske veggmosaikker av sakral karakter. Betlehemstjernen, David- stjernen og Salomostjernen ble henholdsvis kristne og jodiske symboler, tätt i arv etter egypternes stjernendt som ble brukt i farao- nenes gravritual. Oblater er t y d d som kristne symboler for b r o d d og vinen, og korset duk- ker opp som en av kristendommens fremste symboler.

Selling finner at tanken om at det kan vaere Astarte, åpner nye perspektiver (Selling 1942, s. 4 5 ) . H u n hevder i denne anledning at det uten tvil er kvinneansikter som gjengis på perler av hennes type I og likeledes 11:2 og 11:3, men stiller seg skeptisk överfor noen

"kerup"-liknende hoder av typen 11:1. H u n konkluderer sine kommentarer om teorien om Astarte med at perlene m å ha vaert amu- letter og "otvivelaktigt ha de samtliga avselts till att skydda bäraren mot det onda ögats fördärvande egenskaper" (Selling 1942, s.

4 7 ) .

Hvorvidt det er kvinner eller keruber som er avbildet på perlene, kan vaere vanskelig å avgjore dersom man ikke selv har hatt per- lene i hendene, men dateringen synes å falle noenlunde sammen. Hovedtypen innen type I I med de mere forskjonnete ansikter i mot- setning til type I's maskdignende ansikter, ligger i all fall meget naer opp til den perlen som kommer fra Veiberg. At typen ikke er funnet i Vest-Europa, men innen Skandina- via, Nordost-Tyskland og Svartehavsområdet er verd å legge merke til. Dette bringer oss över til en beskrivelse av Veiberg-perlen i Historisk Museum og hva denne kan bidra med av momenter til tydning av perlens eventudle symbolikk.

Perlen, fig. 3, er velbevart, isaer det ene kvinneansiktet. Dersom m a n holder perlen under ct mikroskop og er l e m p d i g med for- störrdsen, vil en finne mange fine enkclt- heter:

Ansiktet er ovalt, svakt rosa. Oynene ei rödbrune, vidt oppsperret. Oyenovalene har fine rödbrune konturstreker. M u n n e n er rod.

Det er i det hele en idealiscrt skjonnhet m a n

4 Inger Kellmer

h a r for seg. På sitt hode baerer hun en tartar- preget, spisspullet hue med länge klaffer som henger ned över begge örer (en eiendomme- lig likhet med samekvinnenes huer med klaf- fer, men de er uten den spisse pullen). Hode- plagget er p u r p u r r a d t , og klaffene som er röde og en tydelig forlengelse av huen, h a r gult for. Det er ikke umulig at det som synes å vaere huens for, kan vaere damens hår som stikker fram. Det skal ha vaert romersk dame- mote å etterlikne de germanske kvinners hår- prakt ved å baere lyse parykker eller å farge håret, men det kan også illudere det samme som når " R o m a n emperors appear with shimmering, golddusted hair evidently under Eastern influence" ( L ' O r a n g e 1947, s. 3 3 ) . H o d e p l a g g d s rode pull er besatt med dimi- nutive, glitrende fargete glassbiter som illu- derer som juveler. D a m e n baerer et diadem om sin panne, og diademet fortsetter rundt bremmen på hodeplagget. Fra orene henger länge oredobber med store, runde perler ytterst. D a m e n baerer en blå dräkt som av- tegner seg litt lysere enn den sterkt blå bak- grunnen. Dräkten har hoy, vid krave, og det ser ut som de gjennombrudte hvite flikene som ligger över kraven, skal forestille knip- linger. Över skuldrene er antydet noen små, hvite puter, muligens de også av kniplinger.

Det står en strålekrans om hennes hode, dvs. det står hvite stråler ut fra hennes hode.

E n parallell til selve motivet m å vel sees i Sellings fig. 10 hvor et kvinneansikt er felt inn i en stor stjerne, avbildet på et henge- smykke fra Krim.

Det oppsperrete blikket d a m e n har, er kjent fra tallrike skulpturer og mynter av keiserne, fra skulpturer av heilige menn og er almen kjent fra de store bysantinske mo- saikker, der det skal vaere symbolet på den utvalgtes kontakt med G u d (Vitale, Raven- na, Frontespiece, Grimberg, bd. 7 ) . Det opp- sperrete blikket, Gudsblikket, er tolket som

" t h e emperor's divine spiritual power ex- pressing itself through his great, wide open eyes" (L'Orange 1947, s. 111), eller som L ' O r a n g e senere skriver: "Blikket represen- terer en religiös visjon. Fremforalt har keiseren denne gudemakt og disse oyne"

( L ' O r a n g e 1963, s. 116) . . . på linje med de

Fig. 3. Detaljene i kvinnens apparisjon viser dia- demet og purpuret som symboliserer statsmakten, mens glorien, det oppsperrede "Guds-blikk" og den idealiserte skjonnhet (som er mere fremtre- dende pä originalen) symboliserer det helliggjorte.

Ansiktets storrelse er omtrent som enden av en blyant, mens hele perlen er på storrelse med en valnott. Tegning Egil Bakka. — Detail of the lady's apparel showing the diadem and purple which symbolize state power, together with the nimbus, the wide-open "god-look" and the ideali- zed beauty (more pronounced on the original), symbolizing sacredness.

bysantinske helgenbilder (L'Orange 1963, s. 28) og det skapes et hellig ansikt typoi hieroi, som går inn i (den europeiske) mid- delalders helgen- og martyrbilder". At dette oppsperrete blikket ikke bare angår keiserlige mannspersoner, men også kvinner av keiser- huset, gir L'Orange ekscmpler på ( L ' O r a n g e 1947, s. 111). Keiserinne Faustina opptrer således i to portrdtbyster, det ene med nor- malt hode, det annet med "the deitied em- press with parted lips and wide-open eyes . . . the first lady in R o m e " . O g i de omtalte mosaikkmalerier i Ravenna er keiserinnens

"gudsblikk" det samme som keiserens under

de sakrale ceremonier som er avbildet.

Ansiktsperlen fra Veiberg på Sunnmöre 5

Den idealiserte skjonnhet skal ha vaert kjennetegnet på en helgen: " . . . s a i n t s are distinguished from common men by means of 'angelic' beauty, the refledion of divine qualities revealing a God-sent man. I n the same way, the emperor inspired of God, par- takes of celestial beauty . . . his individuality is hidden behind an ideal type" ( L ' O r a n g e 1961, s. 109). Biidet gjengir m.a.o. ikke origi- nalens utseende, men et tenkt ideal.

Strålekransen, eller glorien, kan likdedes iakttas på mosaikkene i Ravenna, hvor de ikke bare omgir Kristi hode, men også den östromerske keisers og keiserinnes når de trer fram i sine kroningsskrud med de heilige kar i sine hender. (Maffei 1961, p . 280: " I n the church of S. Vitale in Ravenna two mosaic panels showing Justinian and T h e o d o r a with their heads surrounded by aureols".)

V å r o p p m e r k s o m h d blir da centret om keiserhuset eller en helgen. Glorien og det oppsperrete blikket kan tilhore begge grup- per, men kvinnen i perlen h a r to attributter som sannsynliggjor at h u n tilhorer keiserhuset i Konstantinopel, og da eventuell et saerlig glorifisert og berömt medlem av huset, der- som en tenker seg at disse perlene har vaert brukt som pilgrimsmerker: nemlig diademet og purpurct.

På den tid denne perlen synes å hore til, var p u r p u r og porfyr kun knyttet til keiser- husets prerogativer. ". . . thus porphyry en- tered the service of imperial apotheosis. It became solely a prerogative of majesty, just as purple cloth was reserved to the imperial wardrobe and the decoration of the imperial a p a r t m e n t s " (L'Orange 1961, p . 117). Det h a d d e tidligere vaert brukt av ptolemeene, men var nå opptatt av de östromerske keisere slik at uttrykket " å nedlegge p u r p u r e t " var ensbetydende med å nedlegge sin makt. I palassets porfyrkammer i Konstantinopel fod- tes kun sonner og dotre av en herskende keiser. " T h e Porphyrogeniti, that is to say the children of the rcigning sovereign, who were born in the Purple chamber of the Palace . . ."

(Ensslin 1967, p. 5 ) . Det kan derfor neppe vaere gudinnen Astarte som er blitt utstyrt med et keiserlig prerogativ, som ingen andre kunne baere. "Purple was the imperial color,

and the prerogative of wearing a purple robe was reserved for the emperor . . . " (Praz 1961, p . 7 2 5 ) .

Diademet synes da å gi det avgjorende svar, såvidt jeg kan skjönne, for dette var ikke et g u d d o m m d i g symbol, men tvertimot et politisk symbol tätt i bruk först av de hdlenistiske konger, adoptert av ptolemeene i Egypt, og da det keiserlige utseende gjen- gitt i skulptur, på mynter og i mosaikker ble fastslått av Konstantin den store, ble diade- met tätt opp som ledd i insigniene. (L'Orange

1947, s. 94, s. 114.) H a n hevder her at opp- taket av diademet i år 324 e. K r . danner en politisk parallell til det ikonografiske biide med keiserens gudsblikk, og noen år senere (1963, s. 84) nevner h a n at i R o m a ble diademet betraktet som det hdlenistiske kongedommes kjennetegn, og som politisk symbol stod det derfor i brennpunktet i kam- pen mellom den overleverte republikanske statsform og m o n a r k i d .

Disse tolkninger synes å stötte Eisens förste teori om at det dreier seg om "empress beads"

mere enn hans neste muntlige teori om Astarte, saerlig når en tar i betraktning at disse perlene av type I I synes å finne sin da- tering i sen yngre romertid, der kristendom- men var opphoyd til statsreligion og glass- industrien i ost ble kontrollen av den bysan- tinske statsmakt. N å r Sellings type I I har stjerner som alternerende motiv i feltene omkring kvinneansiktet, eller oblater som i Veiberg-perlen, og når et hengesmykkc bygges opp omkring et kvinneansikt inni en stjerne, og man aner glorien omkring et annet kvinne- ansikt i en perle, vil det vaere naturlig og fristende å soke symbolikken tilbake i en bestemt retning, nemlig keiserinne Helena, Konstantin den stores mor. H u n ble av sin sonn, etterat han hadde antatt kristendom- men som sin religion og hovedstaden var flyt- tet til Konstantinopel, det gamle Bysants, sendt ned til Jerusalem for å finne heilige etterlatenskaper etter Kristus. O g da lyktes h u n i en grad som knapt noen arkeolog ville ha h å p d å gjore selv i sine villeste fantasier, for h u n fant —• slik publiserte keiserhuset dette — ikke bare det sanne Jesu kors •—

men begge ravernes. Videre fant h u n s p y d d

6 Inger Kellmer

som ble stukket i Jesu side, svampen som ble rakt ham, tornekronen og enndog relikviene fra den siste nattverd (Runciman 1960, s.

2 2 ) . Denne frapperende samling oldsaker ble b å r d i opptog gjennom Konstantinopels gater. Den bidro til å öke kdserens prestisje, og Helena ble i tidens fylde kanonisert som helgen, en helgen som h a d d e rett til p u r p u r d og diademet som symboler, i tillegg til de spirituelle. E n kirke ble reist på det heilige sted, og pilgrimer valfartet dit fra förste stund. (Eisen 1919. Se lit. listen.)

Skal en lete etter symboler i en slik ny- kristen tid, vil det derfor vaere naturlig å tenke seg at en eventuell hedensk gudinne Astarte nå ble avlöst av en kristen kvinne.

H u n baerer i dette tilfelle politiske symboler som diadem og p u r p u r som neppe har vaert identifisert med en hedensk guddom, uten at denne også h a d d e jordisk makt. Tidspunktet viser til keiserhuset med enerett til disse sym- boler og med rett til å kombinere dem med Gudsblikket og glorien som nevnt ovenfor.

Med en helgenglorie om sitt hode og Betle- hemsstjerner eller nattverdsoblater i sin naer- het kan kvinnen i perlen ha representert et pilgrimsmerke av hoy kvalitet til inntekt for kirken eller den syriske glassmester som kan ha bodd på pilgrimsveien, en vei som helt fram til korstogene -— og i h u n d r e år etter

•—• skal ha gått via Konstantinopel, ned gjennom Syria og til det heilige land.

Den ene förklaring om perlens funksjon — amulett eller pilgrimsmerke •— kan vaere like god som den annen. At handel med religiöse motiver m å ha vaert en realitet og sikkert en innbringende handel, ser m a n ved at de også dukker opp i yngre jernalder i vestnorske gräver i stort antall, i Syria og ved Svarte- havet. Derimot er kvinneansiktene borte i yngre jernalder, muligens fordi de ikke Ienger h a d d e den appell de tidligere hadde hatt, eller på grunn av billedstriden som pågikk mellom den romerske og den ostromcrske kir- ken. Sjakkperler som sjelden opptrer i Euro- pa i yngre jernalder, men er tallrike i vest- norske gräver, skal også vaere funnet i Syria i tiden 700—800 e . K r . (Culligan 1965, s.

320 ff.).

Det er også cn annen type hodeplagg som

gjengis blant Sellings type I I , nemlig de trapesformete. Ser en p å de kröner som keiser Justinian og hans medregent Theodora baerer ved de ovennevnte avbildningene av det kronete par med de heilige kar, har disse kronene samme form som hodeplagget på noen av Sellings type I I . Kronene er utstyrt med nottestore juveler, og d d er ikke umulig at de tallrike sirkler som pynter perlenes trapesformete hodeplagg, skal indikere juve- ler. I den purpurfargete hodebekledning til Veiberg-perlen er det innfelt små fargete glassbiter som utvilsornt skal illudere juveler.

Keiserinne T h e o d o r a baerer også oredobber som h a r stor likhet med dem som er avbildet på Veiberg-perlen.

Det er ikke hermed meningen å ville si at en ansiktsperle med slike kristne symboler som her er omtalt o. a. h a r havnet på en gård på Sunnmöre i slutten av 300-talIet i egenskap av pilgrimsmerke. Selvom dette dreier seg om en kvinne som er gravlagt etter den nye ubrente gravskikk og med rikt ut- styr, og selvom perlen er ledsaget av bl. a. en stor syrisk perle blant de mange andre per- lene i funnet. M e n n å r Selling fremhever denne perldypens spesidle u t b r e d d s e i Nor- den, via Pommern til Sor-Russland, så passer dette inn i det arkeologiske materiale i Nor- den fra yngre romertid som også ellers viser förbindelser i samme sörostlige retning mot Donaulandene og Svartehavet. I alle tilfelle har perlen vaert en kostbarhet og dermed et indicium på hvor velhavende en dame av den sunnmorske overklasse kunne vaere i eldre jernalder.

Referenser

Culligan, Wm. 1965. Glass Beads. (Encyclop. Brit.

I I I , t. 320).

Eisen, Gustavus A. 1919. Antique Glass. ( T h e Art

Bulletin I I , New York). Eisen var selv inne

på tanken om pilgrimsmerker i 1919 da han

i sin kronologi över glass fra det 4. årh. skri-

ver folgende: "Most of the known glass from

this century comes from Syrian tombs and

was undoubtedly made in that country for the

use of the pilgrims to the holy places. Amu-

lets, religious tokens, symbols, emblems of

Jewish as well of Christian nature constitute

the characteristic features of this glass". H a n

nevner her glass generell, i s i r glasskar, og

A n s i k t s p e r l e n fra V e i b e r g p å S u n n m ö r e 7

kommenterer ikke perlene, til tross for at det ville vaere naturlig at nettop disse måtte vaere en lett salgbar og lett transportabel vare til langveisfarende, velstående pilgrimer. Det var ikke nettop fattigperer som dro på pilgrimstog, og glass kunne fraktes med när gjenstandene var så små som perler.

— 1927. Glass I — I I . (New York.)

Encyclopedia of World Art 1961. (New York, To- ronto, L o n d o n ) , E. IV. A.

Ensslin, Emeritus, W. 1967. (Univ. Erlangen):

T h e Government and Administration of the Byzantine Empire (The Cambridge Medieval History, I V . , s. 5 ) .

Frazer, James George 1914—1917. T h e Golden Bough, I., I I I .

Gärte, W. 1914. Die symbolische Verwendung des Schachbrettmusters im Altertum (Mannus V I ,

1914, s. 349 ff.). H a n hevder at sjakkbrett- motivets religiöse symbol

går tilbake til en gammel h.h.v. kinesisk, hetitisk, egyptisk og babylonsk inndeling av hav og jord i lyse og morke ruter, babylonernes verdenskvadratur.

Goodenough, Erwin R. 1958. Jewish symbols in the Greco-Roman period, 7 and 8. (Bollingen Series X X X V I I , pp. xviii + 239, Figs 291, p p . xii + 282, Figs. 168. New York.) An- meldt i the American Journal of Archeology, 63. 1959 av G.M.A. Hanfman, Harv. Uni- versity.

Grimberg, Carl Gustaf. 1955. Verdenshistorie, norsk utg. 7. Frontespiece, Vitale Ravenna

(Oslo).

J N E S , Journal of Near Eastern Studies, X I X , 1960.

L'Orange, H. P. (Det Norske Institutt i Roma) 1947. Apotheosis in Ancient Portraiture. (Inst.

for Sammenlignende Kulturforskning, serie B.

skrifter X L I V , Oslo.)

— 1961. Late Antique and Early Christian Art.

(E.W.A. IX, s. 106, s. 109, s. 110.)

— 1963. Mot Middelalder. (Festskrift, Oslo.) Maffei, Fernanda de'. 1961. Byzantine Art.

(E.W.A. X , s. 280.)

Magnusson, Gösta. 1970. En mosaikpärla med an- siktsmasker från Kolbäck. (Fornvännen, 1970/

3, s. 227 ff.).

Macchioro, V. 1912. Das Schacchbrettmuster in der mittel-ländischen Kultur (Mannus I V , 1912, s. 351 ff.). M. forer her sjakkbrett- monsteret tilbake til bronsealder som religiöst symbol og mener at det vårte inn i det 3.

årh. e. Kr. H a n fant ikke spor etter dette symbol hverken i Nord- eller Vest-Europa, men derimot i det östlige Middelhav. (Perler med sjakkbrett var i bruk så sent som i vi- kingtid. Anm. I. K.)

Niewenhuis, A. W., (Univ. Leiden) 1904. Kunst- perlen. (Archives Internationale d'Etno- graphie, X V I , Paris.)

Pirling, R. 1966. Rom.-Frank.-Gräberfeld, Krefeld- Gellep, i. 126 ff.

Porada, E. 1961. (Columbia Univ. N.Y.). Emblems and Insignia. (E.W.A. I V , s. 716.)

Praz, Mario, (Univ. of Roma) 1961. Emblems and Insignia. (E.W.A. IV, s. 725.)

Runciman, S. 1960. Byzantine Civilisation (New York). Runciman som var professor i bysan- tinsk kunst og historie i Istanbul årene 1942—

45, skriver bl. a.: "with miraculous aid seldom nowadays vouchsafed to archeologists, she

(Helena) found the very site of Calvary and unearthed the True Cross . . ." etc. etc. (1960, 4th. ed. s. 22.)

Reiner, E. 1960. Plague Amulets. ( J N E S , X I X , s. 148).

Rygh, Oluf, 1880—85. Norske Oldsager. (Chris- tiania.)

Selling, Da. 1942. Mosaikpärlor med ansiktsmasker.

( Fornvännen).

Shetelig, Haakon, 1906. T h e cruciform brooches of Norway. (Bergen Museums Aarbog 1906, 8.

fig. 25.)

— 1944. Smykker av jet i norske vikingfunn.

(Bergent Mus. Aarb. Hist. Antikv. rekke, 1.

Bergen.) s. 4 ff.: " . . . d e n gamle tradisjon er også levende fortsatt i middelalderen da jet ble tätt i kirkens tjeneste, blant annet som perler til rosenkranser fra Whitby Abbey og pilgrimstegn fra Compostella i Galicia." Her har man m.a.o. et eksempel på at en perle med

"magisk kraft", som man mente jetperler hadde i förhistorisk tid, ble tätt i bruk av den kristne kirke som bonnekranser og pil- grimstegn.

Sleen, W.G.N. van der, 1967. A Handbook on Beads, pl. I I I , fig. 35 s. 68, 138. (Liége.) Wistoft Olsen, B. 1974. En antik ansigtsperle på

Bornholm Museum. (Bornholmske Samlinger 1974, I I . rcekke, 7. Ronne.) Da den perle Wistoft Olsen her behandler, tilhorer type I hos Selling, er den ikke relevant til eksempla- ret fra Veiberg. Riktignok er inv.nr. 14362, fig. 7. Kalmar Museum, her trukket inn i diskusjonen av Wistoft Olsen, til tross for at den tilhorer type I I . Det som imidlertid er interessant i hennes diskusjon, er at hun nev- ner de syriske verksteder som de opprinnelige.

Derimot synes ikke hennes kommentarer s. 48

om at "alle de viste typer rent stilistisk er

mulige innen det samme tidsrom" å virke saer-

lig overbevisende. Mens type I. har den ro-

merske dames utringning og frisyre fra det

vest-romerske rike, har de hodebekledde

(orientalsk tetthalsede) damer av type I I .

preg av å tilhore det ostromerske eller gresk-

katolske aristokrati. Og det turde vise til

forskjellige tider og forskjellige miljöer.

8 Inger Kellmer

The face-bead from Veiberg

Among the rarest and most exquisite glass- beads from the Early Iron Age are the face- beads, which Eisen named the "empress beads", believed to illustrate R o m a n empres- ses. However, in a letter to D a g m a r Selling just before the war, he suggested that they might d e p i d the goddess Astarte. Selling has dassified these beads, which have only been found in East Europé and Seandinavia, into types I and I I . I n the present a r t i d e Kell- mer treats only type I I , making a study of a well preserved specimen from a dosed female grave excavated in 1919 on the north west coast of Norway, and dated by its finds to about 400 A.D. (Fig. 1).

From a study of the details under a micro- scope, the portrayed lady is described as wearing a purple tartar-cap with a pointed crown and long side-leaves (Fig. 2 ) . T h e cap contains minute piéces of coloured glass imitating jewellery, and a glittering diadem encirdes the lady's forehead continuing around the brim of the cap. T h e slightly oval, rounded face has pink skin, wide-open eyes encirded by fine red-brown outlines, a n d a red m o u t h : an idealized picture of a female beauty. Long earpendants, each ending in a single large white bead, h ä n g from each ear.

T h e dress is of a slightly lighter blue than the blue background, has a high, wide, collar which seems to be covered with white lace, and across the shoulders are minute white pads which might also be of lace. White rays encirde the head.

Large wide-open visionary eyes are com- mon on mosaics or busts belonging to mem- bers of the Byzantine imperial house, especi- ally portraits taken during ceremonies of sacral character, and are also common in representations of holy men and women. T h e same may be said of the "angelic" beauty:

"saints are distinguished from common men by means of angelic beauty" (L'Orange 1961, p. 109). T h e choice should then be a p p a -

rently a member of the imperial house in Constantinople, or a saint. However, this lady in the bead is also represented with two remarkable criteria: the purple and the dia- dem, both prerogatives of the imperial house, representing temporal might. Only the em- peror and his family could use purple in their wardrobe or clothe their walls in purple or porphyry, for example the Purple C h a m b e r exdusivdy used for births of the children of a reigning soverdgn. This, it seems, excludes the goddess Astarte as the subject. Even more important, however, is the diadem which en- cirdes the lady's forehead. T h e diadem was not a sacred symbol but a strongly political symbol first used by the Hellenistic kings in this part of the world, then later-on intro- duced or inherited by the Ptolomeans, and lastly p r o d a i m e d by Constantine the Great in 324 A.D. to be a part of the insignia as a political p a r a l l d to the iconographical portrait of the emperor with wide-open eyes signifying his God-sent and God-inspired nature.

According to the legend, Constantine sent his mother Helena to the Holy L a n d to find Golgatha and unearth the relics to be found there and amazingly enough, she found them all, strengthening the position of the imperial house and securing canonization for herself in due time. Kellmer suggests that a portrait of such a lady is represented in the bead, which was perhaps sold as a pilgrim-token to the pilgrims visiting the Holy L a n d .

Obviously there is little reason to think that the Norwegian lady from Veiberg had been on any pilgrimage, but surdy her social position and ability to buy expensive impor- ted goods are shown by owning the "exquisite lady in the bead".

Inger Kellmer

Bryggens Museum

5000 Bergen, Dreggen

Norge