MUSI K A L E N O G M USI K A L A RT IST E NS PL ASS I N O R G E I D A G.
-en statusrapport.
Thomas Myhren Pettersen
Examensarbete inom konstnärligt kandidatprogram i musikal 15 högskolepoäng
Högskolan för scen och musik, Göteborgs universitet Vårterminen 2013
Författare: Thomas Myhren Pettersen
Arbetets titel: Musikalen og musikalartistens plass i Norge i dag ² en statusrapport.
Handledare: Anders Wiklund Examinator: Lena Dahlén
ABSTRACT
Jeg skal i denne oppgaven finne ut av hvorfor det er sånn at mange i Norge ser på musikalen og musikalartisten som lavkultur. Jeg skal finne ut av hvorfor det er tenkt at en skuespiller kan gjøre musikal, men en musikalartist ikke kan gjøre skuespill. Og jeg skal finne ut av hva som må gjøres for å endre dette synet. Det jeg fant ut av stemte ganske godt med mine mistanker. Ordet musikalartist er et negativt ladet ord i Norge, med noen unntak. De største musikalstjernene vil ikke bli kalt
musikalstjerner, de er skuespillere som kan synge. Like mye som musikalartisten kan brukes til, kan ordet musikal brukes til. Det favner om for mye og det er vanskelig å få frem hva ordet innebærer. Bransjen leter etter utøvere som kan noe veldig bra, ikke utøvere som kan alt ganske bra og den seriøse musikalens redning må være fokus på godt skuespill, gode sangere, og en koreografi og musikk som drar i samme retning og forteller en helhetlig,
Nøkkelord:
Musikal, Musikalartist, Gestaltning, Fordommer, Lavkultur, Teaterpolitikk, Scenekunstner, Regi, Operetter, Skuespiller, Teater, Musikkteater,
Forord: 19. Oktober 2012: Oslo. Teatersjef ved Det norske Teateret i Oslo har ordet i en debatt om musikkteater i Norge. I salen sitter musikalartister og andre
kulturinteresserte og lytter intenst. «Jeg har et råd til dere, musikalartister og frilansere, spesialiser dere!» Jeg skjønte med en gang hva han mente.
Da jeg skulle utdanne meg i Oslo i 2004-2006 hadde vi to skoler som utdannet scenekunstnere på et høyskolenivå. Bårdar Akademiet og Statens Teaterhøgskole. Bårdar Akademiet utdannet «Musikalartister» og Statens
Teaterhøgskole/Kunsthøgskolen i Oslo (Khio) utdannet «Skuespillere». Jeg ville bli musikalartist.
Bårdar tilbydde en toårig utdannelse innen dans, skuespill og sang.
Statens Teaterhøgskole sin utdannelse hadde 3 år og fokuset var mest på det dramatiske.
Resultatet av dette var som oftest at vi som hadde utdannet oss på Bårdar hadde en generell utdannelse i tre ulike kunstarter og var litt sangere, litt skuespillere og litt dansere.
Elevene fra Statens Teaterhøgskole var skuespillere.
Jeg kunne gå på ulike åpne auditions til musikaler, kanskje klare å komme meg gjennom dansen, som kunne være vanskelig siden jeg jo egentlig ikke var danser.
Kom jeg meg gjennom danseauditionen kunne jeg være heldig å få synge for juryen, noe som kunne være utfordrende siden jeg egentlig ikke har hatt så vanvittig masse sangundervisning. Hadde jeg veldig dagen, kunne jeg kanskje komme helt til slutten av auditionene å jobbe med tekst som en av rollene. Noe som selvfølgelig kunne være vanskelig siden jeg ikke egentlig ikke er skuespiller.
En typisk skuespiller ville ikke gått på en åpen musikal audition, fordi han eller hun ikke kan danse eller synge, men er på en annen side godt skolert som skuespiller.
Jeg skjønte det i 2006 og jeg skjønte det når Erik Ulfsby sa det 19. oktober 2012: Jeg måtte spesialisere meg.
Jeg begynte da på den eneste skolen i Norden som hadde musikkteater på et statelig teaterhøgskole nivå. Høgskolan för scen och musik i Göteborg.
Musikalprogrammet, Bachelorprogram, 3 år. Her fikk jeg spesialisert meg.
Mye sang, og mye dramatiske verktøy. Satt sammen til både snakket og sunget teater.
Jeg fikk verktøy jeg manglet til å kunne gestalte en rolle, og jeg fikk sangteknikken jeg behøvde for å mestre formen. Jeg trente til og med litt dans, mest for
kroppsbeherskelsen, men jeg så på dette som en fin bonus å ha med seg i tilfelle fremtidige danseauditioner.
Nå skal jeg tilbake til Norge å søke jobber. Men hva skal det stå på min CV?
Hva er jeg? Etter Bårdar var jeg musikalartist. Er jeg fortsatt musikalartist? Er jeg
«musikalartist som har spesialisert seg på skuespill gjennom sang, som også kan litt dans», Skuespiller? I en bransje der musikalartisten blir sett litt ned på, skal jeg trumfe igjennom at jeg er musikalartist eller skal jeg tilpasse meg dagens sjargong?
Jeg trengte å skjønne bransjen jeg snart skulle bli en del av. Jeg ville finne ut av hva slags fordommer som finnes til musikalen og musikalartisten, og hva bransjen generelt syns om musikaler. Selv ser jeg på meg som en skuespiller med
spesialkompetanse innen musikkteater. For å finne min plass i bransjen må jeg finne ut av hvordan situasjonen ser ut i dag.
Jeg måtte lage en statusrapport.
Innholdsfortegnelse:
1: Innledning. S. 5 1.1 Bakgrunn. S. 5
1.2 Metode og materiale. S. 6
2: Definisjoner og fremlegging av materialet. S. 7 ² 33.
2.1 Definisjon av begrepet musikal. S. 7 2.2 Definering av begrepet musikalartist. S. 7 2.3 Fremlegging av materialet. S. 8
3: Konklusjon. S. 34 4: Referanseliste. S. 36
1.Innledning:
1.1 Bakgrunn:
Jeg har 5 års utdannelse. Innen musikal, musikkteater, eller skuespill, sang og dans. 2 år på Bårdar Akademiet i Oslo og 3 år på Musikallinjen ved Högskolan för scen och musik i Gøteborg (Artisten).
Jeg har akkurat den utdannelsen jeg vil ha. Jeg er en skuespiller som har gode verktøy til å formidle en rolle, men har spesialisert meg på å formidle en rolle
gjennom sang.
Hvorfor er det da sånn at i Norge i dag tørr ikke jeg kalle meg musikalartist, når jeg vet at jeg i Sverige kunne jeg stolt kalle med det?
Musikalartisten har en solid utdannelse i både skuespill og sangteknikk for å kunne fremføre rollen på best mulig måte. Den har også hver dag vært igjennom rørelse, ballett og dans for å kunne få kroppen så smidig som mulig til å ta imot hvilken som helst utfordring.
Jeg har blitt musikalartist, men syns ikke begrepet beskriver hva jeg er.
Begrepet er for bredt, det er ikke konkret nok. Jeg ser på meg selv som en skuespiller som har spesialisert seg på musikkteater. Det vil si at jeg har strevd etter å få så og dramatisk utdannelse som mulig og kombinert dette med sjanger-kunnskap og sang.
Jeg har jobbet mye med å bli bra på å formidle en rolle gjennom sang, men bruker samme dramatiske verktøy i til en rolle som synger og en som ikke synger.
Mange ville dog sagt at jeg ikke kan kalle meg skuespiller. Jeg er musikalartist.
Og, ja, jeg forstår at jeg er utdannet meg til musikalartist, men en skiløper som konkurrerer i skiskyting kan jo også stå på ski. Jeg jobbe med karaktergestaltning, ofte i musikaler, noen ganger ikke, men vil jeg kalle meg musikalartist? Nei, og jeg vet hvorfor.
Jeg har selv sett utallige musikaler der skuespillet og det dramatiske er mindre vektlagt enn f.eks. dans og sang. Dette syns jeg dreper en sjanger som dramatisk sett har et vanvittig potensiale pga at både dansen og ikke minst musikken kan drive historien fremover med en spennende kompleksitet. Den berører på så mange plan, emosjonelt og visuelt.
Misforstå meg rett, jeg har evig respekt for f.eks. dansere som gjør musikaler.
Dyktige dansere, kanskje til og med er vanvittig gode skuespillere og sangere er en fryd å se, men det er ikke alltid det finnes, og mange ganger castes musikalene feil.
Om feilen ligger hos produsentene, regissørene eller utøverne er jeg ikke sikker på, men jeg mener at det mange steder finnes forbedringspotensial. Jeg mener også sterkt at det mange steder allerede er blitt gjort mange produksjoner som forener sang, skuespill og dans på mesterlig vis. Jeg mener musikalen er sjanger med stort potensiale, og at det her, som i all scenekunst, finnes mye dårlig og mye bra.
Sjangeren er elsket og hatet, men ekstrem populær blant publikum. Sjangeren spenner over et hav av utrykkformer og det finnes vanvittig mange fordommer mot musikalen og musikalartisten i Norge i dag. Disse skal jeg finne, reflektere over og forstå slik at jeg kan buke dem til min fordel ved å selv prøve å forbedre dem, tilslutt finne ut av hva som skal stå på min CV.
1.2 Metoder og material.
Jeg selv har vært i bransjen såpass lenge har jeg gjort meg opp en egen mening om musikalen og musikalartistens plass i Norge. Jeg har studert historien til musikalen i Norge og har opplevde musikalskoler i både Norge og Sverige.
Det er blitt skrevet utallige verk om teater og musikal historien i Norge, men jeg er ikke ute etter de skrivene fakta, jeg vil lage en statusrapport fra bransjen i Oslo i dag. Jeg skal først kort definere begrepene musikal og musikalartist. Så skal jeg fremstille en statusrapport fra Oslo i dag(2013).
Da fordommer og meninger er subjektive sannheter, har jeg komponert 20 spørsmål jeg skal stille til 10 personer i bransjen. Personene er nøye utvalgt med tanke på bakgrunn, jobb og alder. Spørsmålene er nøye satt sammen for å få frem et så bredt bilde av dagens situasjon. Jeg skal legge frem deres svar, reflektere over dem, og tilslutt konkludere over hva jeg har kommet frem til.
2: Definisjoner og fremlegging av materiale.
2.1 Definisjon av begrepet musikal:
Musikal, også kalt musikal og musikkteater, er en dramaform som kombinerer sang dans og talt dialog. Den er nært beslektet med opera og operette. All musikk i en musikal bruker vanligvis å være nedskrevet i et partitur (på engelsk score) mens de talte replikkene finnes i et manus (på engelsk book). En typisk forestilling inneholder 15-20 sangnummer av varierende lengde (vanligvis 3-5 minutter) i tillegg til
akkompagnert dialog og et antall kortere repriser på tidligere sanger. Sangnumrene er ofte kombinert med en dans, men enkelte musikaler inneholder frittstående
dansenummer. Det er vanlig å la sangnumrene komme på følelsesmessige
høydepunkter i historien, og de hjelper derved til med å drive handlingen videre. En sang i en musikal vender seg enten til en annen karakter på scenen (som i vanlig dialog) eller direkte til publikum. Sangen kan ved unntakstilfeller også være diegetisk, dvs. spille en rolle som sang også i handlingen.
(Wikipedia, 2013)
2.2 Definisjon av begrepet musikalartist:
En musikalartist en person som er trent innenfor både sang, dans og skuespill.
2.3: Fremlegging av materialet.
For å best mulig skape et bilde av situasjonene i Norge i dag, har jeg pekt meg ut 10 aktører innenfor teatermiljøet i Oslo. Jeg har komponert 20 spørsmål om musikalen og musikalartisten i Norge i dag for å danne meg et helhetlig bilde av situasjonen.
Personene er nøye utvagt for å kunne gi et bredest mulig bilde av virkeligheten.
Jeg har intervjuet følgende personer:
x Erik Ulfsby, teatersjef for Det Norske Teater. Skuespiller, regissør og produsent.
x Catrine Telle, Teatersjef for Oslo Nye Teater. Regissør.
x Linda Stol, leder for Norsk Musikkteaterforum. Musikalartist.
x Jostein Kirkeby-Garstad, produsent, regissør og medeier av Christiania Theater.
x Rolf Erik Nilsen, produsent.
x Geir Morstad, skuespiller med lang erfaring fra TV, teater, revy og musikal.
x Liv Ellen Kahrs, musikalartist som våren 2009 gikk ut fra
musikalprogrammet på Artisten. Har tidligere også gått Bårdar Akademiets musikalutdannelse.
x Julie Marie Lindvik, nyutdannet skuespiller fra skuespillerprogrammet til Artisten våren 2012.
x Julie Støp Husby, medstudent i min egen klasse ved musikalprogrammet på Artisten(2010-2013)
x Mari Kjelstadli, dramaturg ved Nationaltheatret i Oslo.
(Ikke alle spørsmålene er besvart av alle. Svarene er noe redigerte. Nummerordning i svar er ikke den samme som i rekkefølgen ovenfor):
x Hva tenker du på når du hører ordet musikal?
1. Underholdning til folket. Musikaler er en teaterform som lokker flest
publikummere. Det er en trygg forestilling der folket vet hva de får betalt for og ikke blir skremt. Andre stikkord når jeg tenker på musikaler er Les
Miserables. Underholdning. Syltynne artister i undertøy. Publikumstekke. Dyre billetter. Samme hovedrolleinnehavere. Jeg tenker også en enorm respekt! Vi skuespillere har som oftest et problem eller konflikt å hanskes med, men musikalartister skal gjennom et brudd, kreft, familien er nazistiske, naboen er jøde, kjæreste som har fått HIV, mamma dør og så skal man gifte seg med en man ikke vil ha og tilslutt få den man vil, men da dør man. Det er modig å kaste seg ut på et så stort hav!
2. Jeg tenker på en form som drar meg med inn i en verden som treffer meg på flere plan, emosjonelt, intellektuelt og visuelt.
3. Mye musikk, men forteller en historie 4. Broadway. Cats.
5. Scene fremfor film, forestilling med masse Handling kommer frem via sang.
Mye dans.
6. Musikkteater, sang og dans. Sangen og dansen viktig rolle for historien.
Fordommer. Kjærlighet.
7. Penger. Koster penger skal tjene inn masse penger.
8. Les Miserable og Operetter 9. Store broadwaymusikaler
10. Bruker ikke begrepet. Snakker om musikkteater. Musikaler forbindes med OLWWµJODWWHµSURGXNVMRQHUXWHQVnP\HPRWVWDQG/LNHUnKROGHPHJWLO
begrepet musikkteater.
Refleksjon: Teater der dans utgjør en stor del gestaltningen, Broadway, Les Miserable.
Mange vanlige assosiasjoner om musikal. Det mest spennende med disse svarene syns jeg er svar nummer 10. Han påpeker det jeg har tenkt. Begrepet musikal er et begrep som HUQHJDWLYWODGHW'HWUHSUHVHQWHUHUHQIRUPGHU´jazz handsµRJSDOMHWWHU
er store deler av det visuelle uttrykket og historiene ikke er i fokus. Samtidig får jeg utfyllende svar fra en av en skuespiller som påpeker en respekt for musikalaktørene som på kort tid skal formidle store emosjoner. Jeg tenker at ofte er dette en svakhet til musikalen. At store emosjoner skal formidles på litt for kort tid. Plutselig, etter et blikk møtes, synger det nye paret en stor emosjonell sang om at de er så fryktelig forelsket, selv om de nettopp møtte hverandre o.l. Samtidig påpekes det at det er en form som kan treffe publikummet på mange plan. Når musikken stemmer med teksten, kan en rolles tanker og emosjoner tas til et nytt og opphøyd nivå. Det er en styrke musikaler og opera har, som også blitt brukt i film der filmmusikken setter i gang en emosjonell prosess hos publikummet, enten det er frykt, glede eller sorg.
Også poeng å merke seg at en av svarene med en gang handler om penger. Det koster alltid masse penger å sette opp musikaler, bade pga fancy kulisser, masse aktører og mye markedsføring. For å tjene inn dette må produksjonen appellere til mange slik at det kommer mange betalende publikummere, noe som er viktig for et institusjonsteater, desto viktigere for privatteater som ikke har noen kommunal eller statelig økonomisk støtte.
x Hva liker du med musikaler?
1. Påkostet scenografi, kostymer, rekvisitter, utrolige sangere som gir meg grøssning og berører meg, flotte plakater og bra PR. Noe annet jeg liker med musikalbransjen er at det er oftere auditions så flere får prøvd seg og får en sjanse! Dette opplever jeg mer i musikal-bransjen enn skuespiller-bransjen!
2. Jeg liker det at man synger, danser og spiller i en og samme form. Når en musikal er bra, treffer den meg på flere plan en teater/konserter gjør 3. Energien i de gode musikalske numrene.
4. De gode: Veldig engasjerende emosjonelt via musikk. God historie og klare karakterer. Som i en god opera.
5. Musikken opphøyer sterke øyeblikk og forsterker dem. Underbevisstheten vår som dras med pga musikken. Jeg liker fysikken i det. Vidt spekter. Går dit for å le eller gråte. Er det bra, og det er mange krav som skal fylles, blir jeg veldig bergtatt.
6. Forhøyde uttrykk med 2 ekstra kommunikasjonskanaler. Sang og dans gir en sterkere opplevelse. Liker å se bra dans og musikk og hvis dette kommer
sammen med et godt manus blir det veldig bra. Pga musikken blir man dratt inn i historien. Det er en form som gir utrolig mange muligheter. Man har en avtale med publikum at dette ikke er på ordentlig, det er en opphøyd
virkelighet, og det kan gi mange muligheter og stort spillerom.
7. Jeg liker å lage de. Engen sjanger. Jeg er ikke noe konsert menneske, men jeg er et musikal menneske. Syns det er en stor underholdningsform. Gigantiske sceneskift og store produksjoner er positivt.
8. Gir en annen dimensjon til teater. Gir en annen sødme enn hva ren tekst gjør.
Ligger innenfor sjangeren at musikal er mer banalt, er renere og klarere, kampen om det gode og det onde.
9. Syns de er spektakulære og jeg har sans for formen.
10. Teater med musikk har store muligheter, musikken kan forsterke tanker og følelser på en god måte.
Refleksjoner:
Mange er enige om at musikalen er en spennende sjanger når den gjøres riktig. Det riktige er for mange når man klarer å lage overgangen tale til sang organisk. Når det virker naturlig. Dette gjøres ved at musikken er med på å forsterke, understreke eller generelt gi noe ekstra til handlingen. Dette kan, sammenlignet med f.eks. god filmmusikk, tilføre tilskueren en opphøyd emosjonell opplevelse av handlingen, og det er nok derfor musikalen treffer og fenger så mange mennesker. Det er intense historier med musikk som LNNHHUOLNHIMHUQIRU´PDQQHQL JDWDµVRPf.eks. opera.
Musikalene har også mange låter som er blitt hitlåter. Musikalen kan også derfor fungere som en slags konsert med et favorittband. Liker man veOGLJJRGW´2Q0\
2ZQµRJµ6WDUVµIUDLes Miserable, tåler man og også vil man se de samme musikalene om og om igjen, akkurat som man vil se sine favoritt band om og om igjen.
Populariteten til mange av de store musikalene er en opplagt grunn til hvorfor de spille om og om igjen på scener over hele verden.
x Hva misliker du ved musikaler?
1. Noen ganger syns jeg det er overfladisk. Det er så store ord! Liker ikke at jeg får følelsen av at de har brukt mer tid på å innstudere sanger og
dansenumrene enn teksten. Umotivert nakenhet. Uutviklet genus- diskusjoner. Jeg opplever at musikaler er veldig heteronormativt.
2. Jeg er ikke så glad i Jukebox musikalene som har blitt så populær. For meg virker det som en lettvint måte for teatrene å spare penger på, de trenger ikke komponist, lite musikere og kan kanskje klare seg med sine fast ansatte.
Dramaturgene blir de nye komponistene som sitter og setter sammen en musikal med gamle låter. Jeg synes med noen unntak, at Jukebox-musikalene er en kjedelig form og lite nyskapende.
3. Sløve partier med " litt mindre god musikk"
4. Ofte for glatt og for lite i dybden. Litt for mye underholdende, og litt for lite dybde. På Nationaltheatret kjøre vi ikke så mye musikal, mye fordi vi ikke har folk til de tog også fordi vi utfyller en post i det totale repertoaret i Oslo. Har
likevel kommersielle teater, store vår komedier som favner bredt som er underholdning og treffer mange folk.
5. At det er endel musikaler som spiller mer på showet enn på handling.
Musikaler som ikke klarer å lage en gripende historie men fokuserer på alt rundt liker jeg ikke. Men show musikaler kan også være bra, men de dårlige produksjonene farger den allmenne oppfatningen av hva musikal er.
6. 1nUSORWWHWHUGULWW\QQWPHQNRUHRJUDILHQRJVDQJHQHU´RYHU-the-WRSµ1år det blir brukt som en måte å tjene penger på. Musikal må inntjene penger fordi det er dyrt, dumt når baserer repertoarvalget på kjente stykker som Les Miserable og Singing in the rain bare fordi det selger. Dumt at det ikke tar opp samfunnsproblem o.l. Fordommer finnes på hvem som vil se musikal, kunne vært bra å jobbe mot. Og det går da an å gjøre
musikkteaterproduksjoner med mindre ensemble, og ikke 1000 dansere og 1000 musikere.
7. At det ikke lages nok nye norske musikaler og at alle fra USA er veldig lange.
Problem at det nesten bare satses på klassikerne;; problem at det bare satses på de. Som å bare spille Ibsen.
8. Er egentlig glad i musikaler. Litt enerverende at det skal være så mange resitative partier. Noen musikalartister kan irritere meg. Noen ganger kan en musikalartist være så flink til å synge at den gjør litt kål på fremføringene.
Easy does it!! Irritere meg over sopraner! Som aktivt ligger i hodeklangen hele tiden og klarer ikke overgangen. Klarer ikke falsett og hodeklang! Bra at det er mindre av det!
9. Snart eneste man spiller, mange av historiene er for dårlige, med en gang det blir litt usset får jeg helt spader. Man argumenterer dårlig for at Oklahoma, Annie Get Your Gun og West Side Story fortsatt er aktuelle og at alle disse store skal spilles flere ganger. Det er jeg imot.
10. Teater med musikk har store muligheter, musikken kan forsterke tanker og følelser på en god måte, men også på en dårlig måte. Det finnes bra og dårlig.
Refleksjoner:
Musikalens store styrke er også musikalens store problem. De er så utrolig populære.
Dette gjør det trygt å satse på de kjente store musikalene, slik at man kan få mange publikummere, men den tryggheten kan da skygge for å sette opp nye, ukjente musikaler, uten da at det f.eks. castes en kjendis som heller trekker folk til teateret. I Norge i 2012-2013 spilte man Les Miserable i Tromsø, Evita og My Fair Lady i Oslo og Evita og West Side Story i Kristiansand.
Dette er vel og merke ikke det eneste av musikkteater som spilles. Noen nye musikkteater stykker settes opp.
Noe som kunne vært interessant hadde vært å koble seg på
Broadway/off(off) Broadway figuren. Ved at man skriver og prøver ut musikalen i mindre format og evt mindre byer. Man kan etter det gjøre om noe, forbedre, bli mer og mer kjent og tilslutt flytte produksjonen til Oslo. Et godt eksempel på dette er ILUPDHW´.XOWXUY UVWHµ,)UHGULNVWDG'HUKDUGH,HQårrekke utviklet nye musikalkonsepter, bl.a. en musikal versjon av Jeppe på Bjerget. Denne er allerede spilt to somre i Fredrikstad traktene, og tar nå steget opp til hovedstaden. Vel og
merke med noen profilerte hovedrolleinnhavere, men disse er iallfall skuespillere og ikke Se og Hør/blogg/Idol navn uten så mye teatererfaring.
Men: skal man fylle 1000 plasser pr. kveld, må man appellere veldig bredt!
Dette gjøres ved å spille kjente musikaler, ta kjente bands sanger å gjøre om til musikal (We Will Rock You, Mamma Mia) eller imponere med kjente aktørnavn. Et institusjonsteater har større muligheter til å prøve ut nytt ukjent stoff på mindre scener, da de mottar økonomisk støtte fra kommune eller stat. Som privatteater er man totalavhengig av å trekke mange folk til teatersalen, og kan derfor ikke satse på helt nytt, ukjent stoff uten at den økonomiske risikoen blir for stor. Når teatersjef for Det Norske Teateret, Erik Ulfsby, forklarer at grunnen til at de spiller Evita på KRYHGVFHQHQHUDW´KYRUHOOHUVVNDOPDQNXQQH VHGHQSnQ\QRUVNµ Scenekunst.no), mens privat teatrene fortviler over for stor kommersiell konkurranse på
musikalfronten er det ikke lett å vite hvem som har rett, men faktumet er iallfall at skal man fylle en sal med ca. 1000 plasser 5-7 ganger i uken, må man appellere bredt.
Jeg for min del syns det nesten er mer interessant å se en blackbox versjon av
´3DUDGHµSn%DOOHWWDNDGHPLQi Göteborg, enn Chess på svensk I Göteborgs Operan.
En interessant kommentar i svarene til spørsmålet om hva som gjør en musikal til en god musikal (se nedenfor) påpekes det er at det ikke finnes en regiutdannelse i musikal. Som trent musikalartist har man trening i å forene dans og musikk med handlingen, slik at de drar i samme retning å forteller en felles historie. Et resultat av at det ikke finnes en musikalregissør utdannelse, kan være at man i en produksjon møter på en musikalsk leder med et klart mål, en koreograf med et klart mål og en regissør med et klart mål. I dårlige fall er ikke diss målene like, og komponentene drar i ulike retninger og blir rotete. Som nevnt, det finne dårlig og det finnes godt musikkteater.
x Hva er en musikalartist (hva jobber han/hun med, bakgrunn, utdannelse osv.)?
1. Hen har gått Bårdar Akademiet i Norge og Ballettakademiet i Sverige. Hen jobber beinhardt med å gå på auditions, være en perfekt danser, perfekt sanger, perfekt skuespiller, blir skjelt ut på engelsk, kan musikkteori, men får dessverre bare være ensembelrolle.
2. En musikalartist er en utøver som kan jobbe på flere felt, fordi en
musikalartist har kunnskap innen sang, dans og teater. Musikalartisten jobber selvsagt med musikkteater/musikaler, men kan også jobbe med dubbing, teater, som sanger og danser. Litt avhengig hvilket felt man kommer fra og hvor ens styrker ligger. Det er flere måter å bli musikalartist på, men som oftest kommer gode musikalartister fra skoler som utdanner musikalartister.
3. Usikker på bakgrunn. God på skuespill og synge. Må kunne spille rollene troverdig. Samtidig som han må spille veldig godt og synge veldig godt.
4. Har ikke noe spesiell skole i Norge, bare Bårdar. Musikalartisten er også gjerne utdannet i England. Den må ha god stemme, være en god danser og soliiiid skuespiller. En god musikalartist MÅ kunne spille teater.
5. For meg: En som kan spille teater og som er drit god på å synge og kan bevege seg. Sier jeg at jeg er musikalartist tror folk at jeg er en danser som kan synge.
6. Oppleves som en som "ikke kan spille teater". En som har yrkesutdannelse innen sang, dans og teater. Det er utrolig få som er triple threats.
Yrkesutdannelse som har fokusert på gestalte overganger mellom tekst og sang. Få skuespillere har jobbet med overgangen tekst til sang. En
musikalartist har jobbet overganger, vant med å jobbe med skuespillverktøy i forhold til musikk og det dramatiske. (Lærere har av og til dårlig kompetanse i å gestalte sang) Øvet i sjanger. Norge: Musikalartist negativ klang. Sverige mer positivt. Handler om hvilken utdannelse folk har. I Norge har vi Bårdar, i Sverige har man bedre skoler. Ballettakademin og Artisten. En musikalartist I Norge er Heidi G Broch fordi det er en begrensning av henne, samt hun har ingen dansetrening. En musikalartist gjør bare musikaler og har spesialisert seg på det.
7. Stort begrep;; Har sunget på nok musikaler til å lært seg sjangeren, drilla danser, skuespiller gjennom år lært seg sjangeren. Mange mener at musikalartisten er en polert sak som kan alt, men det skyter feil. De som castes i en musikalforestilling kan være alt fra sirkusartister til rene skuespillere.
8. Litt begrensende å kalle et menneske en musikalartist. Egentlig en skuespiller.
I tillegg til å være en god sanger eller danser. Litt snevert.
9. Det som er spesielt er at de må kunne spille, danse og synge. Men ingen kan alt. Vi vet hvem vi har brukt før som kan alt. Trenger man en god skuespiller eller en som kan danse bra og samtidig holde en lang tone? Det er ulikt hva man trenger.
10. Jeg har ikke noe forhold til begrepet musikalartist. Tror ikke det har noe for seg. Tror dessverre mange tror at det finnes et marked for det i Norge og det gjør det ikke. Man må ha spisskompetanse. Skuespillere med sangferdigheter eller sangere med skuespillerferdigheter. Når vi ser etter folk, og vi er størst på musikaler i Norge, ser vi i veldig liten grad etter musikalartister. Vi trenger kjempe flinke dansere, eller kjempe flinke skuespillere som synger eller evt kjempe flinke sangere, men den allround kompetansen er vi ikke på jakt etter.
En musikalartist er en som kan synge, spille og danse litt, men ikke noe godt nok. Mange får en utdannelse som gjerne er 2årig, og det er klart at skal du utdanne deg til bade skuespiller, danser og sanger og bare har to år er det et regnestykke som ikke går opp. Skal du gjøre en hovedrolle I en musikal trenger du mer utdannelse enn dette.
Refleksjoner:
Det er mange oppfatninger av begrepet musikalartist. Min oppfatning er at en musikalartist er alt fra en sanger og showartist på Wallmans Salonger eller Kielfergen, dansere som kan holde lange toner mens de tar triple piruetter, til dramatiske store roller som blir gestaltet gjennom sang, av typen Jean Val Jean i Les Miserable og Bobby i Company. En norsk musikalartist er en som har utdannelsen sin fra Bårdar,
Musikkteaterskolen eller fra England eller Sverige.
Jeg kan kalle meg en musikalartist. Jeg har valgt, basert på fordypning, interesse og forutsetninger, at mitt fokus ligger i skuespillet og sangen. Jeg har villet spesialisere meg på å spille roller som gestaltes gjennom sang og har trent mye på dette. Jeg har en god «skuespill verktøykasse», samt mye sang. Jeg har også spilt roller
uten sang, og trives med det. Uansett sang eller ikke sang, handler det for meg om å gestalte rollen og dette gjøres på samme måte om rollen synger det han sier eller ikke.
Dette er mitt valg. Og det står musikalartist på min CV. Men om teateret leter etter musikalartisten med den lange tonen og triple piruetter og får meg på audition, da kommer ikke den auditionene til å gå så veldig bra for min del. Av de spurte ble musikalartisten beskrevet som en som har kunnskaper i både sang, dans og skuespill.
Den blir sett mer på en ensemble artist/statist enn en faktisk skuespiller som kan synge og gestalte rollen sin. Veldig få aktører kan alle tre disipliner perfekt, så det er rettferdig å spørre om begrepet musikalartist er overflødig. Det bunner egentlig ned til hvilket felt du kommer fra. Er du en som har spesialisert seg på å være en
skuespiller med gode sangferdigheter, eller en vanvittig god sanger med
danseferdigheter eller en utrolig dyktig danser som kan holde noen toner. Bransjen søker flinke aktører som kan noen veldig bra, ikke alt litt bra. Musikalartistbegrepet er for vidt, i Norge, og mange vil ikke kalle seg det pga allmenne fordommer om hva personen kan, gjør og hvilken bakgrunn den har.
x Hva er forskjellen på en god skuespiller som kan synge og en musikalartist?
1. Spontant tenker jeg at det ikke er noe forskjell, men for å generalisere har en musikalartist en styrke og en trygghet i en bredere og dypere verktøykasse og har dermed mulighet til å benytte seg av en annen musikalsk formidling. Noe som en rent utdannet skuespiller ikke har samme evne til å kunne.
2. Forskjellen ligger ofte i kroppsbeherskelsen, eller staminaen som jeg kaller det. En skuespiller har (dessverre og ofte) ikke samme begrep og kontroll over kroppen sin. Pga en stor mengde dans en musikalartist har lært, har de ofte mye bedre kroppsbeherskelse, dette vises når de står på scenen.
Musikalartisten blir ofte mye tydeligere og er dyktige til å bruke hele seg i sine rolletolkninger. Samtidig er musikalen en sjanger som setter sammen musikk og bruker mye lyd / lys, dans og tekst bolker, de har også ofte store
ensembler og dette må læres. Det kan være en litt annen måte og tilegne seg stoffet på, en hva man lærer på teaterhøyskolen, jeg mener at musikalartister er litt mer fleksible og jobber helhetlig, ikke bare tekstmessig.
3. Musikalartisten er bedre til å synge og har ofte tilleggskvaliteter som god danser.
4. Fordommer: Skuespiller er utdannet skuespiller med solid bakgrunn, med en god sangstemme. Musikalartisten: Sanger som kan spille litt.
5. Begrepet. Ellers: ingenting. Musikalartisten obber mer kun med musikkteater.
God skuespiller som kan synge er på institusjonsteater.
6. Dans. Sjanger kunnskap. Erfaring av det fysiske danseuttrykket, dans.
Skandinavia er de eneste som bruker begrepet musikalartist. Enten bør vi jobbe hardt for å vise Skandinavia hva en musikalartist kan, eller burde vi legge det dødt.
7. Ikke noe forskjell.
8. Kommer jo an på både skuespilleren og musikalartisten, skuespilleren skal være god til synge og musikalartisten god på å spille. Er ikke riktig å skille musikalartist faget fra skuespill faget.
9. God skuespiller som kan synge, er bedre skuespiller, men en musikalartist kan masse litt. Men vi ser at det blir fler og fler flinke musikalartister. Heidi G. Broch er en dyktig musikalartist men ville nok ikke kalt seg musikalartist.
Jeg tror begrepet musikalartist er skapt fordi det har oppstått et marked for folk som ikke er veldig flinke i noe spesielt men kan masse passe bra.
10. Det er sto forskjell. Ta f.eks. vår oppsetning av Next to Normal. Det er utenkelig å få det resultatet vi fikk her uten å bruke skuespillere. Det er en historie som «En lang dags ferd mot natt» med musikk. Det krever rågode skuespillere.
Refleksjoner:
Man ser her at svarene er veldig delt. En perfekt musikalartist skulle ha vanvittige kunnskaper i både dans, sang og skuespill. En skuespiller har tradisjonelt tenkt størst trenging i skuespill. En god musikalartist har god trening i sjangeren. Jeg stilte dette spørsmålet for å finne ut hvor grensen mellom de to begrepene går. En kjent
skuespiller som Lasse Lindtner gjør rollen som Javert i Les Miserable og Peron i Evita.
Er han da musikalartist eller skuespiller?
Det blir også påpekt av en at forskjellen er stor, da man trenger skuespillere med sangtalent for å kunne spille store dramatiske musikalroller. Hva tenker man da at en musikalartist er trent i?
En musikalartist blir i dette tilfellet ikke sett på som en skuespiller som synger bra, å har god trening innenfor sjangeren, men som en med noe kunnskaper i alle tre disiplinene. I praksis er også Norge et for lite land for at 50 elever kan gå ut fra Bårdar og Muikkteaterskolen hvert år, samtidig som det utdannes nordmenn i Sverige, England og Singapore, samtidig som landegrensene i Norden er ikke eksisterende i musikal sammenheng og svensker og dansker og finner kommer til Norge på audition til de 2-6 musikal produksjonene som settes opp per år. Hvis danse ensemblet er dansere og hovedrollene er skuespillere, hvor skal da
musikalartisten jobbe? Som noen påpeker, bør man vise Norge hvor fleksibel en god musikalartist er eller legge begrepet dødt.
x Hva gjør en musikal til en god musikal?
1. Sterk tekstformidling, troverdige skuespillere som passer inn i akkurat DENNE historien og evnen til å bruke de musikalske innslagene som et hjelpemiddel for formidlingen i stedet for et hinder.
2. En god historie, bra musikk og dyktige utøvere.
3. God historie og god musikk, som i Les Miserable.
4. En historie med en god dybde. Store kontraster mellom ondt og godt:
5. At det er en bra historie som fortelles. Musikken er skrevet sånn at den understreker og forsterker de følelsene man vil ha frem. Evne til å berøre.
Alle elementene er med på å berøre og få frem handlingen.
6. Det samme som gjør teater bra. God casting. Regissøren har en god
gjennomgående tanke. Alle elementene funker sammen og det er ikke sånn at koreografien har en egen ide, musikken har en ide osv.
7. Indre og ytre drama;; bør ha noen fine sanger. Ikke musikal hvis det ikke er en historie. Finnes ingen utdannelse til musikal regissør.
8. Min tilnærmelse er at jeg vil berøres på en måte! Må få meg til å føle noe.
9. Humoristiske musikaler har jeg stor fascinasjon for. Glad i det som blir som en slags parodi på sjangeren da det at voksne mennesker som bryter ut i sang kan være litt rart, men det kan være gøy å leke med.
10. Når musikken brukes til å forsterke og understreke en tanke rekke og ikke til å forflate det, blir musikkteater ofte vel så godt som klassisk teater.
Refleksjoner:
Musikalen kan være fantastisk når den gjøres bra. Den gjøres bra ved at komponentene sang, tale, contentum og koreografi sammen forteller en bra
dramaturgisk historie. Musikken må passe teksten og tilføre den noe ekstra, som bare teksten ikke kunne gitt. En god musikal er også skrevet slik at hovedordene treffer lengre toner en bisetninger og mindre viktige ord, slik at sangen gjenspeiler måten å si setningen på og ikke ødelegger med rare og unaturlige betoninger. For meg tilfører et orkester masse til musikalen. Musikalen er som opera;; en forhøyd virkelighet. Alle skjønner at det ikke er naturalistisk å bryte ut i sang, men når man godtar det kan det få frem emosjoner på en unik måte. Mange visuelle utrykk, store emosjoner og dramatiske handlinger gjør musikalen til en unik og spennende sjanger.
x Hvem er de to beste musikalartisten i Norge i dag, og hvorfor?
1. Dette er interessant for jeg tenkte med en gang: Frank Kjosås! Bjarte Hjelmeland! Men så kom spørsmålet, kan jeg kalle de en musikalartist? Sykt at denne tanken kom. Dermed begynte jeg å tenke videre. Og da.: Heidi Gjermundsen Broch, som jeg paradoksalt nok aldri har sett i noe. På folkemunne opplever jeg henne som Norges musikalstjerne.
2. Kan ikke nevne bare to, det er umulig: Erik Andre Whitsten, Liv Unni Unndal Larsson, Erik Jakobsen, Hans Marius Hoff Mittet, Mari Haugen Smistad, Reidun Sæther, Heidi G Brock, Kåre Conradi, Henriette Faye Schjøll er noen av dem, jeg kan fortsette.
3. (Anders Baasmo, fordi han synger bra!) Heidi Gjermundsen Broch. Er god skuespiller og synger veldig bra. Charlotte Frogner. Vet ikke mannlig.
4. Lena Kristin Ellingsen. Rockeulven. Utrolig habil skuespiller. Tor Ivar Hagen.
Kjempe god skuespiller.
5. Heidi G B. Bra sanger, gode rolletolkninger. Vet ikke, vanskelig.
Institusjonsteater bruker skuespillerne og tenker at du kan jo synge. Hans Marius Hoff Mittet er absolutt skuespiller og sanger, men har ikke så mye ren teater bakgrunn. Lettere å kalle han musikalartist pga bakgrunn.
6. Problemer med stigmatiseringen er at det finnes få som er ordentlig bra, de som er bra er veldig unge å gjør ensemble. Noen som gjør musikal veldig bra:
Frank Kjosås: Pga fryktelig god til overgang tale og sang bruker sangnumre
til noe bra, klarer å forhøye sangen og bruke sjangeren riktig. Ida Holten Worse. Merker at jeg snakker mest om skuespillere som gjør det godt som musikalartister, få rene musikalartister. Arlene Wilkes. Primært ekstremt god til å danse. Gjør musikal som at alle tre disiplinene er like lette og hun klarer alt. Begrepet må vel ha kommet inn for å beskrive hva yrket ditt er og musikalartist er et yrke der man hovedsakelige som gjør musikal med sang drama og dans. Få som har utdannelsen blir brukt.
7. Vet ikke. Ikke sett alle. Synsing fordi noen har fått mulighet til å gjøre en rolle.
8. Charlotte Frogner. Mariann Aas Hansen. Erik Jacobsen, Tor Endresen.
9. Heidi G Broch, men jeg tror ikke hun ville kalt seg musikalartist, selv om hun har en vanvittig musikalitet. Kanskje ikke like trent i dans.
10. Mange jobber på Det Norske Teateret. Vil ikke bruke begrepet musikalartist.
Men: Heidi G Broch og Frank Kjosås, fordi de er skuespillere som behersker store dramatiske roller, samtidig som de er utrolig musikalske.
Refleksjoner:
Det finnes fler og fler vanvittige dyktige, trente og erfarne musikalartister med solide utdannelser og erfaringer. Alle nevnte ovenfor er gode formidlere. Aktører som blir brukt mye i musikaler blir kalt musikalartister uansett om bakgrunnen er fra sang, skuespill eller dans. En god musikalartist må være god på den oppgaven som blir gitt.
Skal den spille Jean Val Jean må personen ha en sterk dramatisk utdannelse samt et vanvittig sangverktøy som takler rollens sangnummer kveld etter kveld. Skal
vedkommende gjøre rollen Don Lockwood i Singin`in the rain må personen ha en god teater og sangutdannelse, samt store ferdigheter i dans og step. Personlig vil jeg trekke frem Reidun Sæther. Hun har et vanvittig sangtalent og en fasinerende formidlingsevne. I tillegg til å gestalte rollene bra, blir man imponert og fanget av hennes sangtalent. Hun behersker sjangeren veldig bra, samt har en solid utdannelse innenfor sjangeren. Hun er en av dem som kan gjøre stas på begrepet musikalartist i Norge, om det er viktig å fortsatt bruke begrepet.
x Musikalen er ikke seriøs nok, sier mange. Hva tror du ligger i det?
1. So much drama and so little time for text! And now I really have to sing about it!
2. Det er utdypet i noen av de andre spørsmålene.
3. Kun de siste åra nasjonale scener har brydd seg om å sette opp musikal. Sang og dans har i løpet av de siste 10 åra vokst noe vilt. Mange flere flinke aktører. Leverer på et mye høyere nivå enn tidligere. Alle seriøse scener tar inn musikaler. Påstanden er mindre sann i dag enn for 10 år siden, men enig at den sitter fast, men jeg oppfatter det ikke sånn.
4. Veldig lett og ofte tenke at det som treffer mange ikke er bra.
5. At veldig mye er jazzhands. Musikalen med masse sang og dans ikke seriøst nok. Ligger nok i skolesystemet. Har ikke noe statlig høgskole for musikal i Norge. Mangler tyngde.
6. Fordom! Feilslått hva som er seriøst. Hva er egentlig seriøst? Det kommer an på regissøren, om den finner den seriøse linjen i verket. Hva man vil med verket? Seriøst er ikke viktig. Tanke og hensikt er viktigere.
7. Samme som operette. Bredt nedslagsfelt i utgangspunktet. Skal nå mange.
Tror egentlig folk flest har tilknytning til musikaler.
8. Jeg syns det er snobbete. Kultur radikalernes behov for å være bedre enn andre. Men når det er sagt har det kanskje ikke vært så mange eksempler på at man i musikalen kommer så psykologisk dypt ...?
9. Litt for lite dybde i mange av historiene. Mange er banale er overfladiske.
Mange jeg ikke gidder å se flere ganger.
10. Det mener jeg er en misforståelse, men en stor del av
musikkteatertradisjonen har vært forflatende. Det gjelder jo også
teksttradisjonen også, det finnes godt og det finnes dårlig. Det er ikke sånn at med en gang man tilfører musikk så opphører ting per definisjon å være kunst.
Refleksjoner:
Det vil alltid være meninger og sjeldent vil alle mene det samme. Musikalen er en populær sjanger, som når mange publikummere. Er det publikumsfrieri å sette opp Les Miserable for 6. gang på 10 år, eller er det en historie som er evig aktuell?
Mange musikaler er ikke aktuelle, men spilles igjen og igjen fordi man vet at folk kommer til å komme. Dette er dog ikke et problem som bare gjelder musikaler, man ser at mange klassiske verk og komedier, samt kjente operaer blir satt opp igjen og igjen. Mange historier i musikalen har en klar tendens til å være ganske banale. Dette er et klart med på å bygge om under at musikalen ikke er så seriøs. I min mening er det for lettvint og for uvitende å kalle musikalen useriøs. Det er en form som har solide håndverkstradisjoner. Mange utrolig dyktige komponister, som Stephen Sondheim, Jason Robert Brown m.f. har laget utallige kvalitetsverk som er med på å gjøre musikalformen til en kunstnerisk svært spennende sjanger.
x Hva er forskjellen kvalitetsmessig og statusmessig på teaterstykket Romeo og Julie og musikalen West Side Story?
1. Jeg har dessverre bare sett én West side story forestilling, men den
oppsetningen var så innmari overfladisk! Gjengene hadde så behov for å GDQVHµNXOWµRJY UHVnNXOH VRPMHJV\QVEDUHEOHWeit), og sangen som representerer balkongscenen gikk ikke like hardt innpå meg som godt grundig tekstarbeid av Shakespeare. Men alt i alt. Kjærlighet. Temaet har jo en udødelig høy status hos alle mennesker.
2. Statusmessig er det et hav av forskjell. Shakespeare har mye høyere status og regnes som mer utilnærmelig av vanlige folk. Bland kultureliten tilhører Shakespeare og Romeo og Julie en av de tidløse klassikerne. Kvalitetsmessige forskjeller ligger vel i språket. Shakespeare var jo i en klasse for seg i sin samtid og har overlevd. Men jeg må jo si at West Side Story var moderne i sin tid, både musikalsk og koreografisk, det var en ny måte å tenke koreografisk på, dansen brakte historien videre. Begge stykkene handler om det samme,
umulig kjærlighet og fremmedfrykt. Jeg vil si at dette gjør de begge til
klassikere og tydeligvis tidløse, de er resultater av sin tid og tidens virkemidler og er kvalitetsmessig gode.
3. Kan ikke si noe om. Syns selv de ingen er mine favoritter. Begge klassiske dramaer.
4. West Side Story (WSS) har en stor stjerne i min bok.
5. WSS har fantastisk musikk og er absolutt et bra skrevet stykke. Statusmessig er Romeo og Julie (ROJ) en klassikker innenfor finkulturen. WSS: musikal som mange vil kalle for klassikker. WSS har større fallhøyde pga dialogene. Må ha gode dansere og sangere og da kan det skuespillmessig falle igjennom. Det skjer ofte. Dette former publikums og bransjens syn på musikal.
6. Syns ikke det er eller bør være noe forskjell. Shakespeare er kulturhistorisk høyt. Poetisk, Sonate, Kulturhistorisk bra. West Side Story, Vanvittig bra musikal. Dans integrert i historiefortellingen.
7. Handler om sjanger, ROJ vår tids største kjærlighetsdrama. Men videreføring av hverandre. WSS er en coverversjon av ROJ.
8. Jeg ville helst sett WSS. Romeo og Julie er en eldgammel fortelling som ikke sier meg all verden, mens WSS er vår tid. Status: Det ene er jo Shakespeare, men det gjør det da jo ikke så veldig mye mer interessant av den grunn.
9. ²
10. Det er synd at rettighetshaverne til musikaler låser produksjonene sine, slik at man ikke kan gjøre kunstneriske valg i dem. I vår versjon av Evita hadde vi ønsket å ha større kunstnerisk frihet, men fikk ikke lov pga rettigheter. Med f.eks. Ibsen sine stykker har man frihet til å gjøre hva man vil, hadde man ikke fått lov til det ville stykkene dødd ut. Å sette opp WSS uten å få gjøre noe med den er helt uaktuelt og jeg ser ikke poenget med et. Så forskjellen er at klassikerne i teater har man mulighet til å tilføre noe mer, mens mange av musikalene er låst.
Refleksjoner:
Romeo og Julie, og West Side Story. To mastodonter i hver sin sjanger. Samme historie.
Teama: Kjærlighet. Store emosjoner. På den ene siden fortalt gjennom språklig genialitet, på den andre siden fortalt gjennom noe dans og symfonisk musikk. To ulike former, som er spennende på hver sin måte. Selv om faktisk mange ønsker å se de samme forestillingene sine om og om igjen, og blir irritert om noe endres, lik som å se sin favoritt film igjen og igjen, er det et godt poeng som blir gjort i svar 10 at for å holde musikalen kunstnerisk interessant, må man få lov til å ta egne kunstneriske valg. Mange av de mest kjente musikalene er låst, og man får gjøre svært lite med dem. På den andre siden kan det være anstrengende å se en West Side Story der man trumfer gjennom en aktualitet ved å integrere hip hop dans og malplasserte
popkulturreferanser.
x I mange musikaler kreves det at rollene både kan synge bra, danse bra og spille bra. Hvordan bør man caste en musikal som f.eks. West Side Story?
1. Jeg tenker umiddelbart at her må man prioritere sang og tekst. Det er godt å se en som spiller bra. Det er herlig med en som synger godt, men det er magisk når dette er likestilt. Hvordan man bør caste vet jeg faktisk ikke.
2. I ensemblet må du ha allroundere, de må spille bra, synge bra og danse bra.
Det er essensielt å ha noen som behersker alle tre fagene. Tony og Maria behøver ikke være dansere, men må ha evnen til å bevege seg, essensielt at de synger bra og er gode skuespillere. Voksen rollene må være bra i skuespill og sang / ofte blir de rollene besatt av skuespillere.
3. Nå er man heldig at man har mange musikalartister som kan både synge godt, spille godt, kunne lære dans.
4. Mye mer vekt på spilldelen, i bunnen. Pluss om du synger bra og danser bra.
5. Må ha noen som er gode til alt. Så er det opp til en regissør å forme en forestilling etter de personene man har. Tror man at den man har castet til f.eks. Anita, ikke er en så bra danser, må dans tilpasses for henne i
prøveperioden. For meg viktigere med skuespill og sang. Kan ha et større danseensemble som kliner til dansemessig. Kan ikke finne et kompromiss. En bra danser veier ikke opp for dårlig skuespill.
6. Kjempe vanskelig å caste. Derfor faller den ofte. Selv på Broadway. Burde vektlegge dansere til roller som har lite å si, legger vekt på, i prøvetid, å fylle hullene/talentene til de, alle mellomrollene må vektlegges skuespillere, men må ha litt dansebakgrunn.
7. Kommer an på hva regissør og produsent bestemmer seg for. Enhver regissør må finne ut hvor man vil. Originalt: Best mulig dansere.
8. Nå begynner det å komme folk som behersker forskjellige ting. Vanskeligste er å bekle Tony rollen. Han skal både ha mykhet og sødmen, samt sterkheten.
Har aldri sett en god versjon i Norge av WSS.
9. Det er jo mange eksempler på at den er feil castet. Tony og Maria blir ofte feilcastet.
10. Man bør ikke spille WSS før man kan gjøre noe ordentlig med det. Jeg mener at så dyktige utøvere ikke finns. Man må ha ekstremt gode skuespillere, og å kreve av disse skuespillerne at de skal danse så ekstremt bra som det kreves er uvirkelig. Man burde heller splitte det opp. Ha gode dansere, å løse
hovedrollene fra kravet om å være gode dansere.
Refleksjoner:
Grunnen til at jeg spurte om akkurat denne musikalen er fordi den krever så vanvittig masse av aktørene. Den krever det man evt kan kalle veldig godt trente
musikalartister. Gjengene «Jets» og «Sharks» skal ha veldig gode danse kunnskaper.
Produksjonen krever også veldig gode skuespillere til rollene, samt nesten klassisk utdannede sangere til rollen som Maria og evt. Tony. Regissøren, koreografen, musikalsk leder og produsent bør ha en felles ide om hva de vil. De bør være enige om hva de ulike rollene trenger å kunne mest og hva ensemblet trenger mest og enes om dette før casting. Man bør også være ops på svakhetene til de som castes, slik at dette kan fokuseres på og styrkes gjennom prøveperioden, eller tilpasses til de aktørene som blir castet.
x Finnes det en god nok utdannelse i Norge som kan utdanne aktører som både kan spille to kjente og store roller som Nora i Et dukkehjem og Fantine i Les Miserable?
1. Dette vet jeg ikke så mye om, men jeg tenker at det finnes en grunn til at så mange norske søker seg til Artisten etter de har gått Bårdar /Ballettakademiet (BA).
2. Pr dags dato er det ikke det. (Februar 2013) De som har kommet ut av Kunsthøgskolen i Oslo (KHIO) og som gjør musikaler, har som oftest gått Liverpool Institute og Performing Arts (LIPA), Bårdar eller andre skoler før de kom inn på teaterhøyskolen. Men da skorter det ofte på evnen til å bevege seg. KHIO har ikke nok dans og fokus på musikaler til å utdanne bra nok folk. Bårdar elever er dessverre litt for svake skuespillermessig. Det skal bli interessant å se hva som skjer med de som etter hvert kommer ut fra
Musikkteaterhøyskolen(MTHS). Da går elvene 3 år med likt fokus på alle fag.
Kanskje vil noen også ha noen år på Bårdar før de kommer inn på MTHS.
3. Nei, det tror jeg ikke.
4. Tror ikke det. Komboen Bårdar og Khio gir kjempe godt fundament.
5. Nei.
6. Nei. Kommer inn mange mennesker på teaterskolen som er flinke nok til å synge, samt noen fra Bårdar som er store skuespillere, men dette er
individuelt.
7. Jeg tror det, men dette er ikke roller du gjør rett ut av skole.
8. Helt individuelt, Men hva har du for talent. Du behøver ikke å være utdannet fra Statens Teaterhøgskole for å spille Nora.
9. Nei, det tror jeg ikke. Men viktig å vite hva man er god på å spesialisere seg.
10. Ja, nærmeste du kommer er Khio. Lettere å gå fra skuespiller kunnskaper å inn i musikalroller. Samtidig gjøres det mye bra arbeid på Bårdar, men jeg syns det er naivt å tro at man kan komme ut fra Bårdar å gjøre store musikalroller, fordi to år med utdannelse er ikke nok.
Refleksjoner:
Det finnes en statlig teaterhøgskole i Norge. Den har utdanning innen bl.a. opera og teater. Ikke musikal. Noe som er rart siden det er en kunstform som er mye brukt p scener rundt omkring i hele Norge. To år på Bårdar er i utgangspunktet ikke god nok utdannelse for å bli danser eller sanger eller skuespiller, og i alle fall ikke alle tre.
Selvfølgelig finnes det individuelle unntak. Noen med så store talentet at man bare trenger litt finsliping. Men to år på skole er i utgangspunktet for lite. Et vil alltids komme noen fra Bårdar som etter hvert kunne gjort begge rollene, og alltid noen fra Khio som hadde klart begge rollene, men musikal er en egen sjanger som trenger mer enn 3 års fokus på skuespill, eller 2 års fokus på dans, sang og skuespill. En god nok skole i Norge finnes i mine øyne ikke. Men, fra og med høsten 2013 kommer Musikkteaterskolen til å kunne tilby en bachelorgrad innen musikal, på 3 år. Blir spennende å se hva de kan få til der, selv om det er synd at nok en Nordisk musikalskole skal være privat og koste massevis med penger. Den eneste Statlige Teaterhøgskolen i Norden som har en musikalutdannelse er Högskolan för scen och musik i Gøteborg i Sverige.
x På Bårdar Akademiet går man gjennom 2 år med ca. 1/3 sang, dans og skuespill, men på f.eks. Kunsthøyskolen fokuseres det mest på det dramatiske i 3 år. Man ender da opp med litt forskjellig ballast etter endt utdannelse. Hvordan bør den ideelle utdannelsen se ut for å kunne mestre en hovedrolle i en musikal?
1. Den ideelle utdannelsen har likestilt sang og tekst undervisning, og dans som viktig komponent.
2. Det bør være likt fokus på de tre ulike disipliner og kanskje bør det vare i 4 år. Samt at det bør bli en tradisjon på å etterutdanne seg, følge opp og gå kurs, workshops og holde dansen ved like.
3. Spisses mer mot musikalartister. Ikke mindreverdig å utdanne seg til musikalartist.
4. Vet ikke nok om. 2/3 skuespill 1/3 sang dans eller 1/3 av hver men lengre utdannelse.
5. De har jo endel sang på Khio, de burde gjøre musikal i løpet av året de går der. En skuespiller vil ha preferanser på hvor den vil jobbe. Vil du jobbe musikal trenger du en utdannelse som legger opp til erfaring innen musikal.
Teknikk. Ha med dans og sang som teknisk tar lang tid.
6. Sånn som utdannelsen på Artisten. Men med mer dans. Trenger mer dans enn yoga/Pilates. Fysiske timer bør være dans. Savner musikkteater på statlig nivå i Norge. (Musikal vs. skuespill, forskjellen er at vi må klare oss mye mer selv. Blir tatt veldig på alvor, veiledning m.m. Deres utdannelse litt mere dyptgående og helhetlig)
7. Kommer an på. Bør Børson;; revylinje. 2 år hovedvekt dans, strenge
opptakskrav til sang, 2 år med teater fortsetter med dans. 1 prosjektår. Grei oppfølging av det vokale underveis. Noen av de beste som jobber i ensemble er dansere som har lært seg sang.
8. Det vet jeg ikke noe om egentlig. Man kan jo ofte innvikle en rolle i stedet for å utvikle den .... Man må av og til slippe prosessene. Må ta snarveier av og til!
Vær litt kreativ å ta noen snarveier!
9. Vet ikke.
10. Kommer ikke unna at du må ha en tung skuespillutdannelse, men man må videreutvikle sangferdigheter og helst ha et godt sangutgangspunkt før Khio.
Refleksjoner:
Jeg er veldig fornøyd med min utdannelse. Jeg har Bårdar Akademiet som gav med grunnleggende trenging i sang, dans og skuespill og en god disiplin og erfaring i å være en del av et ensemble. På Högskolan för scen och musik fikk jeg de dramatiske verktøyene jeg følte jeg manglet og fikk videreutviklet sang og sang og
tekstgestaltning i musikkteater og taleteater. Jeg har basiskunnskaper i jazzdans, step og ballett, men jeg ser ikke på meg selv som en danser, der er jeg ikke god nok.
Valget om man skal spesialisere seg eller ikke er vesentlig i valg av den ideelle utdannelsen. Noen foreslår en 4 årig skole der dans, skuespill og sang er likestilt.
Andre mener at man må ha en treårig dramatisk utdannelse og videreutvikle sangferdigheter. Men hva da med dansen?
En nevner at 2/3 skuespill og 1/3 sang eller 1/3 dans og en lengre utdannelse enn 2 eller 3 år skulle være en god ide. Det er i alle fall viktig at man tar et valg på hva man vil gjøre best. Uansett hvor mye tid du har, kommer du ikke til å bli best i en ting hvis fokuset ditt er like mye på tre ting.
Vil man bli danser, finnes det mange gode danseskoler innen alle ulike danseformer. Danseutdannelser som tilbyr dans som ofte brukes i musikal, ør integrere sang og noen dramatiske verktøy i sin utdannelse.
På en ideell skole for musikal og teater bør klassene ha mange felles fag i de to første årene i sang, dans og skuespilltrening. Musikalen bør ha mer sang og teater kan f.eks. ha film kurs eller lignende. I år 3 begynner spesialiseringen mot sine rettninger. En teaterretning bør inneholde videreutvikling av metoder, undervisning i filmskuespill, reklame, radio mm. Musikalutdannelsen bør videreutvikle sangen og tekstarbeidet i musikkteateret. Siste året burde bare inneholde produksjoner med god coaching på sang, tekst, metoder o.l. Musikal og teater burde samarbeide om et taleteaterprosjekt og et musikalprosjekt, i tillegg til en eller to egen produksjoner Det bør i begge utdannelsene være sterkt fokus på gestaltning av teksten som synges eller snakkes.
x I JCS både i Agder Teater Fjæreheia og DNT og i mange andre produksjoner har Bårdar elever blitt brukt som ensemble. Utdanner Bårdar hovedsakelig høykvalitets scenefyll?
1. Det var en trist formulering, men jeg forstår hva du mener. Jeg kjenner utrolig mange dyktige mennesker om har gått på Bårdar, og jeg legger meg flat for hvor talentfulle, modige og kraftmennesker som de er. Derfor blir jeg svært skuffet når jeg hører om enda et tilfelle der Bårdar-elever blir brukt som scenefyll.
2. Vi vet at Bårdar har utdannet folk som står trygt på egne ben og har
kvalifikasjoner til å fylle roller, men de har problemer med å få disse rollene av ulike grunner. En grunn er at statsteatrenes har behov for å bruk sine egne i roller og privatteatrene trenger kjendiser for å selge. Dette handler om det økonomiske aspektet til statsteatrene og om statusen til musikaler ²det er jo bare en musikal, så statsteatrene synes det er bra nok med sine ansatte som kan synge. Samt at det blir dyrere å leie inn eksterne enn å bruke sine egne.
Dette i kombinasjon med statusen til KHIO (det eksisterer en generell oppfatning om at det er den eneste institusjonen som utdanner bra nok utøvere uansett sjanger.) Dette gjør at folk fra Bårdar ikke har kommet til som stort annet en høykvalitets scenefyll. Føler behov for å si at dette nå ser ut til å forandre seg litt rundt om i distrikts Norge, Tromsø med Les
Miserables på Hålogaland Teater (HT) og Kristiansand med Evita på Kilden, hvor utøvere med annen bakgrunn en KHIO er å se i store roller.
3. Kan ikke se det. Tror ikke artisten er ferdig på Bårdar.
4. Det er jo det som skjer. Bortsett fra da når man tar de inn som skuespillere.
5. Det at man bruker elever er drit teit. Bruker hele klasser, men alltid noen fra en Bårdar klasse som klarer seg på de to årene. Syns ikke som helhet at Bårdar har god nok utdannelse til å gå rett ut i arbeidslivet.
