• No results found

Peyerimhoffi na gracilis (Schneider, 1851) (Neuroptera, Chrysopidae) ny for Sverige

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2021

Share "Peyerimhoffi na gracilis (Schneider, 1851) (Neuroptera, Chrysopidae) ny for Sverige"

Copied!
2
0
0

Loading.... (view fulltext now)

Full text

(1)

147

Ent. Tidskr. 126 (2005) En ny guldögonslända för Sverige, Peymerihoffi na gracilis

Peyerimhoffi na gracilis (Schneider, 1851) (Neuroptera, Chrysopidae) ny for Sverige

LITA GREVE, GEIR KJØLBERG KNUDSEN & PETER WITZGALL

Greve, L., Knudsen, G.K. & Witzgall, P.: Peyerimhoffi na gracilis (Schneider, 1851) (Neu- roptera, Chrysopidae) ny for Sverige. (Peyerimhoffi na gracilis (Schneider, 1851) (Neu- roptera, Chrysopidae) new to Sweden.) – Entomologisk Tidskrift 126 (3): 147-148. Upp- sala, Sweden 2005. ISSN 0013-886x.

A male Peyerimhoffi na gracilis was collected in a trap experiment with the aphid pherom- one nepetalactol in Klostersågen east of Sjöbo in Skåne, South-Sweden. P. gracilis has recently been reported from Great Britain and Denmark, and it is possible that this species is increasing its range to the north in North-Western Europe.

Lita Greve, Zoological Museum, University of Bergen, P.O. 7800, N – 5020 Bergen, Nor- way. E-mail: lita.greve@zmb.uib.no

Geir Kjølberg Knudsen, The Norwegian Crop Research Institute, Plant protection Centre, N-1342, Ås, Norway. E-mail: geir.knudsen@PLANTEFORSK.NO

Peter Witzgall, Swedish Agricultural University, Chemical Ecology, Box 44, SE-230 53 Alnarp, Sweden. E-mail: peter.witzgallvslu.se

Hverken arten eller slekten har vært funnet i Sve- rige tidligere.

P. gracilis har stor likhet med et lite eksemplar av den i Sverige i særklasse vanligste gulløye-ar- ten Chrysoperla carnea (Stephens) s. l. Vingene hos P. gracilis er betydelig spissere og smalere enn hos C. carnea, og både hannlige og hunn- lige kjønnsorgan er tydelig lengre og spissere. Se for øvrig Donato m. fl . (2001) for mer detaljert beskrivelse av P. gracilis, og Brooks & Banard (1990) for full beskrivelse av slekten Peyerimh- offi na. Antallet tverr-ribber i ytre del av vingene er karakteristisk for slekten.

Hos svenske gulløyne med unntak for C. car- nea og P. gracilis treffer den innerste, intermedi- ære tverribben på den basale intermediancellen (Fig. 1C). Hos C. carnea treffer ribben normalt distalt for i den basale intermediancellen (Fig.

1B), og hos P. gracilis treffer ribben i forlengel- sen av den utvendige kanten av den basale me- diancellen (Fig. 1A). Nielsen (2004) illustrerer disse variantene og bruker karakteren for å skille mellom de to artene.

Her må en imidlertid være oppmerksom på Gulløynefamilien er en av de artsrikeste familjene

innenfor ordenen Nettvinger. Larvene er rovdyr som lever på bladlus og andre små ”bløte” in- sekter som de fi nner på forskjellige plantearter.

Noen arter er også rovdyr som voksne, mens an- dre lever av honningdugg, pollen eller soppspor- er. Antall arter i Sverige er 15-20 medregnet P.

gracilis. P. gracilis er ikke kjent som predator som voksen. Mye mer informasjon om Gulløyne fi nnes i ”Biology of Chrysopidae” (Canard m. fl . 1984).

I juni og juli 2004 ble det testet et felleforsøk med ulike luktstoff med hensyn på tiltrekking av gulløyne. Lokaliteten i Klostersågen like øst for Sjöbo (Skåne) består av høye furutrær (Pinus silvestris L.) med noen åpne lysninger og ellers tett underskog av hovedsakelig rogn (Sorbus au- cuparia L.). Deltafeller med limbunn (Pheronet AB, Lund) og luktstoff ble hengt opp i ca. 2 me- ters høyde og minimum fem meters mellomrom.

I en av fellene som inneholdt bladlusferomonet

nepetalactol ble det 6. 6. 2004 fanget en gulløye-

hann som ble bestemt til Peyerimhoffi na gracilis

(Schneider, 1851) (Neuroptera, Chrysopidae).

(2)

148

Ent. Tidskr. 126 (2005) Lita Greve m.fl .

at ribbenettet hos gulløyne ikke alltid er helt

”stabilt”, se for eksempel Ohm (1961) og Greve (1969). Når det gjelder denne karakteren kan en- kelte individer av C. carnea kan ha et ribbenett som ligner det vi fi nner hos P. gracilis.

P. gracilis var for øvrig tidligere plassert av Hölzel (1970) i slekten Tjederina. Brooks &

Banard (1990) synonymiserte deretter slekten Tjederina Hölzel med slekten Peyerimhoffi na Lacroix, 1920.

P. gracilis er utbredt rundt Middelhavet og i Mellom- og Øst-Europa. Aspöck m. fl . (1980) viser et kart hvor de nordligste funn av P. gra- cilis er i Tyskland, godt syd for grensen mot Danmark, og dessuten funn fra det sørlige Ned- erland. P. gracilis ble først kjent fra de Britiske øyer i 2001, næmere bestemt Silwood Park, nær Ascot, i Berkshire (Donato m. fl . 2001).

P. gracilis ble i 2003 også funnet i Danmark, nærmere bestemt på øyen Anholt i Kattegat (Ni- elsen 2004). Det nye funnet fra Sverige som pre- senteres her, kan som både Donato m. fl . (2001) og Nielsen (2004) foreslår, tyde på at arten brer seg nordover i Europa.

P. gracilis foretrekker helst gran (Aspöck m fl . 1980), men kan også forekomme på furu. Ar- ten overvintrer som imago, og antagelig er det bare en generasjon pr. år i den nordlige del av utbredelsesområdet. C. carnea overvintrer også som imago, andre gulløyne tilbringer vinteren i tredje larvestadium.

TakkVi ønsker å rette en takk til Dr. Tony Hooper og Pro- fessor Lester Wadhams ved Rothamsted Research, UK, som bidro med luktstoffet nepetalactol.

Litteratur

Aspöck, H., Aspöck, U., & Hölzel, H. 1980. Die Neu- ropteren Europas Vol. I & II. – Goecke & Evers, Krefeld.

Brooks, S.J. & Banard, P.C. 1990. The green lacew- ings (Neuoptera: Chrysopidae) of the world: a generic review. – Bull. Br. Mus. nat. Hist. Ent.

Ser. 59: 117-286.

Canard, M., Séméria, Y.& New, T.R. 1984. Biology of Chrysopidae. Series Entomologica 27. – W. Junk, Hague, Boston, Lancaster.

Donato, B., Brooks, S., Pickett, J.A. & Hardie, J. 2001.

Peyerimhoffi na gracilis (i kursiv)(Schneider, 1821)(Neur.: Chyrsopidae): A green lacewing new to Britain. – Entomologist´s Record 113:

131-134.

Greve, L. 1969. Anomaly of the wing venation of Chrysopa albolineata Killington, 1935. – Norsk Ent. Tidskr. 16: 119-120.

Hölzel, H. 1970. Zur generischen Klassifi kation der paläarktischen Chrysopinae. Ein neue Unter- gattung der Chrysopidae (Planipennia). – Z. Arb- Gem. Öst. Ent. 22: 44-52.

Nielsen, O.F. 2004. Ny guldøje fundet på Anholt – Peyerimhoffi na gracilis (Schneider, 1851) ny for Danmark. – Ent. Meddr. 72: 31-32.

Ohm, P. 1961. Über das Auftreten einer bemerkens- werten Aderungs-variante bei verschiedenen Ar- ten der Gattung Chrysopa Leach (Neur., Chryso- pidae). – Zool. Anz. 166: 109-113.

Figur 1. A) Vinge av P. gracilis hvor ribben treffer i den utvendige kanten av den basale mediancellen. Vær oppmerksom på at enkelte individer av C. carnea kan også ha slikt ribbe mønster. B) Vinge av C. carnea med normal plassering av intermediærtverribbe, dvs utenfor den trekantete intermediancellen. C) Normal plassering av intermedian tverribbe hos øvrige gulløyne. Slekten Nothochrysa har quadrilateral indermediancelle, slik fi rkantet form opptrer nå og da hos noen andre gulløyne arter.

Wing of A) P. gracilis, B) C. carnea and C)and C)and C most other goldeyes.

References

Related documents

intermetliu.s die Occipitalleiste deutlich, krdftig ausgebildet und die Bohrer- scheiden ungefdhl doppelt so lang rvie die. Eη ι rJご sた ″ 96 ノ

Suus cuique:r:i;.,:., Aus dem Bau der Begattungsorgane der Cgphones geht ohne weiteres her- vor, dass sich die Kopulation bei diesen Kiifern nicht auf die in der

Bei den Zuchten fiel jedoch eine Larve auf, die sich sehr verschieden von den anderen verhielt, Sie konnte ihre Entwicklung.. nicht vollenden, machte aber trotzdem

nisse der 1903—1905 in Finnland durchgeführten Markierungsversuche meint (S. 25—26): „Die in den Finnischen Meerbusen eingewanderten Aale ziehen an des Landes 1

32 Prozent der Befragten antworteten, dass die SEB-Bank in Schweden gegründet wurde, 4 Prozent antwortete Deutschland, 7 Prozent Schweiz, 1 Prozent England und 56 Prozent

Vilka strategier utifrån Image Repair Theory och Corporate Apologia går att urskilja i Volkswagen Sveriges pressmeddelanden, Facebookinlägg och kommentarer på Facebook under

Da Konkreta Substantive sind, die Gegenstände bezeichnen; Sachen, die man sehen und anfassen kann, ist es erklärlich, dass im Vergleich zu den Abstrakta, die etwas

In den Biografien über Roger Federer und Thomas Müller wird die Authentizität des jeweiligen Sportlers häufig durch Zitate, die von den beiden Profisportler selber stammen oder