Læring for bærekraftig utvikling innebærer et nytt perspektiv for barnehagen
Læring for bærekraftig utvikling har i noen år vært et hovedoppdrag for all utdannelse i Sverige. Men hva gjør vi i barnehagen? Når diskuterte vi dette sist på et personalmøte? Sett av en time og finn eksempler på hva i barnehagen din som ikke fører til bærekraftig utvikling og bruk så den neste uken til å diskutere – både medarbeidere og barn sammen – hvordan det skal bli mer bærekraftig. Det er på tide – og arbeidet må starte NÅ!
Av Ingrid Engdahl, førskolelærer og universitetsadjunkt og doktorand ved Institutionen för barn- och ungdomsvetenskap ved Universitetet i Stockholm.
Det å arbeide med barns læring for bærekraftig utvikling medfører en viktig
perspektivforskyvning i barnehagens arbeid. Vi har styringsdokumenter som viser veien, men vi må selv skape vår egen kunnskap og bevissthet om hvordan spørsmål om bærekraftig utvikling skal holdes levende i barnehagens hverdag.
Læring for bærekraftig utvikling blir kjennetegnet av en integrasjon av flere perspektiver, sosialt, kulturelt, økologisk og økonomisk, samtidig som læringen skal lede til økt
handlingsberedskap hos alle som deltar i arbeidet. Da kreves det bevisste valg om viktige framtidsspørsmål av dyktige førskolelærere og kunnskap om hvordan det lokale henger sammen med det globale.
Arbeidet er ikke nytt, men det har ny aktualitet
Bærekraftig utvikling har blitt et samlebegrep for fremtidsrettet arbeid, med gamle røtter.
Allerede på 1960-tallet startet kampanjen ”Hold Sverige rent”. Den siktet mot en mentalitetsendring blant oss svensker, at vi ikke skulle kaste søppel og at vi skulle verne naturen. Den grønne bølgen på 1970-tallet drev frem KRAV-merking (se www.krav.se) og nye produkter i MUDI-MUMS-handelen (Mat utan djurindustrier – mat utan multinationella storindustrier).
I 1972 ble den første av FNs miljøkonferanser holdt i Stockholm. Innledere fra 113 land var samlet for å beskrive hele menneskehetens rett til et sunt, produktivt miljø. På 1980-tallet utarbeidet Brundtlandkommisjonen et dokument, Vår felles framtid, som dannet grunnlaget for deklarasjonen om Agenda 21 – en dagsorden for det 21. århundre, altså 2000-tallet, på FN-konferansen i Rio i 1992.
Mange definisjoner
Med Agenda 21-deklarasjonen som støtte startet utviklingsarbeidet for å verne miljøet og for vårt felles livsrom i kommuner, fylker, på arbeidsplasser og ikke minst i barnehagen og på skolen. Miljøundervisning ble et nytt element i barnehagen og skolen og handlet da mest om
naturvitenskap og om naturen – om kretsløp og resursgjenvinning. I Att erövra omvärlden (SOU 1997:157), ble barnehagens utvidete oppdrag relativt utførlig beskrevet.
Global utvikling er ikke lengre bare et spørsmål for noen områder som utdannelse, miljø og bistand. Bærekraftig utvikling kan defineres på mange forskjellige måter. En tolkning man som regel benytter seg av i Sverige, ble gitt av Brundtlandkommisjonen i 1987:
”Menneskeheten har evne til å skape en bærekraftig utvikling – og forsikre seg om at utviklingen tar hensyn til dagens behov uten å sette på spill kommende generasjoners muligheter til å få sine behov tilgodesett.”
Bærekraftig utvikling er en visjon som verdenssamfunnet er blitt enig om, men definisjonen blir ikke delt av alle. En tolv år gammel pike fra Australia definerer bærekraftig slik:
”Enough for everyone forever”. Forskjellige land og interessegrupper gir begrepet helt ulikt innhold. Den svenske regjeringen legger vekt på økologisk holdbar utvikling. Noen
organisasjoner mener at menneskene må få mat og tak over hodet før man kan begynne å snakke om miljøspørsmål, (Här har jag tagit bort några ord) mens mange regjeringer i utviklingsland fremholder at økonomisk utvikling må gå foran.
Oppdraget har blitt bredere enn det var i den første tiden da man la vekt på
miljøundervisningen og på å holde naturen ren. I år 2000 vedtok FN en deklarasjon kalt Tusenårsmålene og startade en kampanje kalt Education for All - EFA. Utdanning blir mer og mer sett på som en avgjørende kraft i endringsarbeidet. Læring for bærekraftig utvikling innebærer et prosessinnrettet og helhetlig arbeid som griper inn i menneskers atferd og som har som mål å endre mennesker og beslutninger.
Læring for bærekraftig utvikling blir gjennomsyret av
- innholdsmessig integrering av miljømessige, økonomiske og sosiale aspekter - utvikling av prosessorienterte og dynamiske undervisningsmetoder som legger
vekt på kritisk tenkning og demokratiske prosesser.
Tenke globalt, handle lokalt
Læring for bærekraftig utvikling er ikke et nytt pålegg til barnehagene, ikke et tillegg til innholdet. Det er, slik jeg ser det, et nytt perspektiv på barnehagens oppdrag. Svenske barnehager har en sterk utendørstradisjon og vi har også allemannsretten som støtte i friluftslivet vårt. Vi går ut og vi tar barna regelmessig med ut i naturen. Læreplanen inneholder mål om ansvarstagande og delaktighet samt for arbeid med miljø og natur.
Oppdraget springer ut fra grunnleggende verdier som også handler om bærekraftig utvikling.
Barnehagen har med sin tema- og prosjektinnrettede tverrfaglige arbeidsmåte og holistiske tenkning allerede de aller beste forutsetninger for å arbeide med læring for en bærekraftig utvikling. Tar vi utgangspunkt i barnas interesse og griper deres spørsmål, blir de aktive deltakere. Læringen skal jo føre til handlingskompetanse og vilje til å ta stilling og agere, noe som må bygge på delaktighet og innflytelse gjennom hele læringsprosessen.
Det finnes ikke noe foreskrevet innhold eller universell metode. Agenda 21, FNs
barnekonvensjon og barnehagens læreplan utgjør likevel et stabilt og brukbart rammeverk. Vi kan få omverden inn i barnehagen og hjelpe barna til å anerkjenne andre mennesker og deres hverdagsliv. I møtet med andre mennesker utvikles det både følelser og empati, samt
bevissthet om like eller forskjellige vilkår for jenter og gutter.
Hva man velger å arbeide med, må man avgjøre lokalt i den sammenhengen barnehagen befinner seg. Livskunnskap, i betydningen det man må kunne for å klare hverdagslivet, er en del av barnehagens innhold. Samtidig er det mer konkret enn det det siktes til i det ofte brukte begrepet livslang læring.
Et eksempel: Høneprosjektet
I Långviks förskola på Värmdö arbeidet for noen år siden 22 barn i fem–seksårsalderen i fem måneder med et tema som ble et utmerket eksempel på læring for bærekraftig utvikling.
Prosjektet startet under et studiebesøk på Naturhistoriska Riksmuséet. Ved avslutningen av et tema kikket barna på utstillingen av dinosaurer. Noen av barna kikket på det store
dinosauregget. Hva er egentlig liv? Hvor kommer det fra?
Førskolelærerne tente på spørsmålene, og da de var tilbake i barnehagen igjen ble alle barna intervjuet. Spørsmålene de fikk var for eksempel: Hva er liv? Hva er levende? Hva er ikke levende? De fikk også mer konkrete spørsmål som Er det liv i et egg? Barna svarte, gjerne og utførlig. En stor mengde tanker fikk luft. Førskolelærerne noterte svarene og viste dem for barna som fikk tegne og fortelle om forslagene sine. Da oppsto det enda flere spørsmål:
Hvorfor blir det ikke kyllinger av alle egg? Er kyllingene glade og fornøyde med livene sine?
Kan de fly?
Høners livsvilkår
Barnas ulike bilder, spørsmål og svar ble hengt opp og førte til diskusjon. Førskolelærerne lurte på hvordan de skulle få rede på mer. Barna visste råd: Vi kan spørre Annas mormor, hun har hatt høns. Mathilda har en bok om høns hjemme. Hun kan ta den med, så leser vi den sammen her. Vi kan dra til en gård og spørre dem som passer hønene.
Studiebesøket til gården ble svært vellykket. Førskolelærerne filmet barna da de snakket med bonden og kikket på hønene. Vel tilbake i barnehagen laget barna egne høns av hønsenetting (!) og returpapir. Nå ble det fart over prosjektet, for med ”egne” høns ble også barnas
omsorgsinteresse vekket. De dannet relasjoner til hønene, særlig sine egne.
Barna hadde lært seg om hvordan høns lever i virkeligheten og bygde nå bur til sine egne. De måtte bruke matematiske begreper som meter og kvadrat og de måtte lage sittepinner og reder. De ble svært opprørte da de fant ut hvor liten plass mange av de hønene som produserer egg egentlig har. Det førte til eksistensielle diskusjoner om livsrom og etiske aspekter ved høners liv og vårt ansvar for høns, naturen osv.
Egg fra burhøns
Barna oppdaget at eggene har små stempelmerker på seg, men de klarte ikke å tyde dem. Da gikk de ut på lekeplassen og spurte de voksne hva stemplene betyr. De dokumenterte de svarene de fikk og skrev dem ned. Tenkt, de fikk nesten like mange forskjellige svar som det fantes voksne! Det førte til mer diskusjon.
Riktig svar fikk de da de ringte Lantmännen (sammenslåing av 40.000 svenske bønder) og spurte. Det viste seg at stempelmerket dels inneholdt Lantmännens logo (et egg som hviler i en stor L) og dels opplysninger om hvilken gård egget kom fra og om det var vasket eller ikke. En dag gikk noen av barna til kokken i barnehagen og spurte hvor hun kjøpte
barnehagens egg. De kom fra höns som lever instängde i burer! Barna ordnade en utstilling med sine höns og illustrerte olika levnadsvilkår og olika pris för hönsen oderes egg.
Ved dette tidspunktet var de fleste i barnehagen blitt veldig engasjert i temaet og barna ville ikke spise egg fra de stakkars hønene. Personalet bestemte da at de fikk bruke litt mer penger og kjøpe de dyrere økologiske eggene fra frittgående høner.
Vi kan forandre
Men ser du, det gikk ikke. Kommunen hadde ikke noen økologiske eggprodusenter på innkjøpslisten sin. Da protesterte barna enda kraftigere. Førskolelærerne fikk arrangert et møte med de innkjøpsansvarlige i kommunen og barna presenterte sine høns og krav. Denne sanne historien slutter lykkelig, for sjefene bestemte at man skulle kunne kjøpe økologiske egg. Barna, førskolelærerne, foreldrene og deres venner har nå lært seg noe om hvordan høns har det – og alle kjøper fremdeles økologiske egg.
Dette temaarbeidet rommer alle perspektivene ved læring for bærekraftig utvikling – økologisk, økonomisk og sosialt – og det er drevet fremover av barna, som sammen med førskolelærerne sine lærte mye og til og med tok tak i det kommunale apparatet og fikk endret politikken. Førskolelærernes bevisste måte å forholde seg på var avgjørende for at prosjektet ble så vellykket. Deres rolle som interesserte samlærende voksne, og den bevisste bruken av pedagogisk dokumentasjon, støttet konsekvent barnas lek og læringsprosesser.
Brundtland Green Schools
I distriktet Quebec i Canada har fackförbunen og noen skoler sammen utviklet Brundtland Green Schools (BGS). Søknaden om å få arbeide med bærekraftig utvikling og bli en BGS- skole sendes den lokale fagforeningen. Skolene presenterer sine ideer og planer og sender hvert år inn rapporter om temaarbeidene sine. Det blir så laget felles utstillinger om årets arbeid, noe som igjen inspirerer flere skoler til å søke om å få bli BGS-skoler.
Symbolet for BGS-skolene er en sommerfugl. Det er tatt fra meteorologen Edward Lorenz’
sommerfuglteori: Når en sommerfugl slår med vingene et sted på jorden, kan det føre til at en virvelvind starter på den andre siden av planeten.
Med sommerfuglteorien som utgangspunkt, kan man løfte frem en hel del konkrete spørsmålsstillinger i arbeidet sitt. BGS har formulert seks grunnleggende prinsipper for utviklingsarbeidet sitt, hentet fra Brundtlandrapporten. De kalles de seks R-ene og sammenfatter viktig livskunnskap:
- Reduce (reduser) forbruket
- Reuse (gjenbruk) ting, lag nye ting av gammelt - Recycle (resirkuler) produkter
- Rethinking (tenk en gang til) på hva som er viktig - Restructuring (rekonstruer) det økonomiske systemet - Redistributing (omfordele) ressurser
”The most appropriate solution”
Kvalitetsbegrepet får også en annen mening når man fokuserer på bærekraftig utvikling.
Kvalitet handler ikke om det beste i en slags generell eller utopisk betydning, men om å finne den mest passende og bærekraftige løsningen med tilgjengelige ressurser der man er.
For å klare det kreves det bevisste pedagoger, med god kunnskap om hva læring for
bærekraftig utvikling egentlig handler om. Vi må bygge nettverk og spre gode eksempler. Vi kan arbeide med å utvikle barnehagen vår til en barnehage for bærekraftig utvikling. I
Sverige har vi lenge hatt hedersbevisningen Grön Flagg (se www.hsr.se/sa/node.asp?node=131. I Norge
www.fee.no/frame.asp?page=green&page_id=1020. O.a.) og hos Skolverket kan man søke om å få hedersbevisningen Barnehage/Skole for bærekraftig utvikling.
Bærekraftig utvikling og likestilling er grunnleggende oppdrag i de svenske barnehagene, men det mangler utdannelsesvitenskaplig forskning om disse oppdragene. Vi må
problematisere og teoretisere barnehagens pedagogiske praksis. Forskning kan synliggjøre pedagogenes begreper og forståelse, arbeidsmåter og gjennomføring og samspillet
voksne/barn eller barn/barn seg imellom. Læringsstudier og pedagogisk dokumentasjon er metoder som utfordrer skjulte læreplaner og agendaer. Ved å synliggjøre disse gir man muligheter til refleksjon, fremmer læring og kan utvikle hverdagspraksisen i barnehagen.
UNESCO gjør opp halvtidsregnskap
I 2007 og 2008 hadde jeg det privilegium å få være med på noen internasjonale work shops sammen med et 40-talls lærere, forskere, strateger og beslutningstagere fra hele verden.
Målet med arbeidet vårt var å formulere forslag til anbefalinger for læring for bærekraftig utvikling. Det første skriftet om bærekraftig utvikling og barnehage, The Contribution of Early Childhood Education to a Sustainable Society, ble formulert, sammen med The Gothenburg Recommendations som dekker hele utdannelsessektoren fra barnehage til høgskole. De begynner slik:
”This document calls on governments, civil society and in particular educators to prioritise processes that develop and strengthen education for sustainable development.”
Målet med læring for bærekraftig utvikling er å reorientere all utdannelse slik at den bidrar til en bærekraftig utvikling til alles beste, både for nåværende og kommende generasjoner.
Læring for bærekraftig utvikling erkjenner den gjendisige avhengigheten mellom økologiske, sosiale og økonomiske perspektiver og menneskehetens avhengighet av en livskraftig
biosfære. Reorienteringen er nødvendig på alle nivåer og i all slags utdannelse og må også omfatte allmennheten, noe som medfører at læring for en bærekraftig utvikling utfordrer samfunnets totale utdanningssystem.
Vi var inndelt i grupper (barnehage, skole, høgskole og organisasjoner for
friundervisning/folkeuniversitet) og vi var seks deltakere fra early childhood education fra Australia, Kenya, Sørafrika, England og Sverige. Det er spennende å se likheter i
førskolepedagogikken verden over.
Det var enighet på work shopen om at læring for bærekraftig utvikling forutsetter en
tverrfaglig, tverrvitenskapelig og deltakerorientert måte å arbeide på. Med andre ord at vi må arbeide sammen om de spørsmålene barna/elevene/studentene tar opp og at vi må gjøre det ut fra et helhetlig perspektiv. Sosiale, kulturelle, økologiske og økonomiske perspektiver må integreres. Arbeidsmåten må være demokratisk og bygge på delaktighet og engasjement.
Læringen skal munne ut i praktisk handlingskompetanse, altså slik at man har lært noe om de spørsmålene man har studert og at man også kan gjøre noe for å bidra til et mer bærekraftig samfunn. Disse grunnleggende prinsippene faller godt sammen med barnehagens tradisjoner og gjør at arbeidet vårt kan starte straks, innenfor rammene av våre nåværende
hverdagsrutiner.
En annen ting vi slo fast var prinsippet om å leve som man lærer, noe vi også kjenner igjen fra barnehagen. Barna gjør som vi voksne gjør og læringen foregår i alle sammenhenger. Den svenske utdanningssektoren rommer nær 1,5 millioner barn og unge, og mer enn 300 000 voksne. Om alle disse arbeidsplassene streber mot et bærekraftig perspektiv, innebærer det en svært stor omstilling av samfunnet. Markedet for kortreist, giftfri mat vil vokse, sykkelveier og kollektivtilbudet vil bli bedre, konsummønsteret vårt vil endres, engangsbruk vil bli redusert og gjenvinning og materialpleie vil bli prioritert fremfor bruk og kast-mentaliteten.
Barn har nye tanker og ideer om slike saker og de er dessuten flinke til å påvirke hele storfamilien sin.
En reorientering som tar utgangspunkt i barns initiativ og spørsmål, blir heller ikke tyngende for barna. Noen deltakere på work shopen uttrykte nemlig uro over at (små) barn ikke kan forstå trusselen mot jorden og at de må beskyttes. Her tror jeg at vi førskolelærere har en oppgave – å gi eksempler på at det er tvert om. Det å arbeide ut fra barnas meningsskaping, innebærer en respekterende anerkjennelse av deres perspektiv – og av at barn er
samfunnsborgere med rett til å være med å påvirke.
I mars/april 2009 var 900 delegater samlet til et UNESCO-toppmøte i Bonn. Møtet
konstaterte at takten i arbeidet med tusenårsmålene og læring for bærekraftig utvikling er for lav. En utfordrende deklarasjon – The Bonn Declaration – ble vedtatt.
Brukes læreplanen?
Sveriges politikk for global utvikling og læring for bærekraftig utvikling er godt beskrevet i styringsdokument (ska stå i flertal) og også i barnehagens læreplan. Men hvordan blir disse tekstene brukt? Det å være oppmerksom på, og å utvikle innholdet i barns lek og læring i tråd med bærekraftig utvikling, kreves bevissthet fra førskolelærernes side. Utgangspunktet må være barnas ideer, interesse og tanker og pedagogene må rette sin nysgjerrighet mot disse og ha en åpen og fleksibel innstilling til hvordan man legger opp det daglige arbeidet i
barnehagen.
Hverdagen i barnehagen, alt det man velger å gjøre – eller ikke gjøre – legger grunnlaget og former handlingsmønstre og handlingsberedskap. Det er vårt ansvar som førskolepedagoger å la læring for en bærekraftig utvikling bli et konstant nærværende perspektiv i barnehagens hverdag. Arbeidet vårt skal fostre holdbare og resursgjerrige hverdagsvaner og gi barna kraft og mandat til å velge de beste løsningene og veiene mot en bærekraftig utvikling. Barna representerer framtiden og det er vår plikt å gi dem mot og redskaper til å leve i en framtid som inneholder mange trusler – men også muligheter.
For å oppfylle disse ambisjonene trenger vi velutdannede pedagoger. Læring for bærekraftig utvikling må inn i – og gjennomsyre – utdannelsen av førskolelærere på en mye tydeligere måte enn i dag.
Månedens forbilde
Men den beste drivkraften kommer barna til å stå for. Jeg er overbevist om at de kommer til å gjøre tilværelsen utfordrende for oss voksne. De vil presentere fantastiske ideer og forslag.
De er klar til å gå mye lengre enn oss, som sitter fast i dyre, ikke bærekraftige vaner og konsummønstre.
Kanskje vi skal la barna intervjue og stemme fram månedens/årets voksne forbilde? Hvordan vil politikerne og mediastjernene våre klare å besvare direkte spørsmål fra barnehagebarn om livsstil, matvaner, skoinnkjøp og reisevaner?
Min erfaring er at det både trengs et ytre press og en indre vilje når man skal oppnå endringer som går dypt og krever litt anstrengelse. En hjelp på veien kunne være å danne nettverk rundt disse spørsmålene, å utpeke spesielle bærekraft-pedagoger som har fokus på innretningen av det vi holder på med; hvordan bidrar dette temaet, dette innholdet til læring for bærekraftig utvikling?
Oversatt fra svensk av Johan Eide
Litteratur
Hermele, K. (2006): Global utveckling. Innebörder och utmaningar för den globala pedagogen.
Stockholm: Den globala skolan.
Myndigheten för skolutveckling. (2004): Lärande om hållbar utveckling. Stockholm.
Myndigheten för skolutveckling. (2006): Utmärkelsen Förskola för hållbar utveckling.
Stockholm. www.skolutveckling.se/publikationer
Långvik’s förskola. (2002): En bok om ägg. Pedagogisk dokumenation av ett tema.
Naturvårdsverket. (2003): Allemansrätten.
http://www.allemansratten.se/templates/firstPage.asp?id=2058
Pramling Samuelsson, I. (2005): Dagens värld ger barn oanade möjligheter. Pedagogiska magasinet. 2005. No 4, pp. 20–23.
Pramling Samuelsson, I, Kaga, Y. (Red.) (2008): The contribution of early childhood education to a sustainable society, Paris, UNESCO.
http://unesdoc.unesco.org/images/0015/001593/159355e.pdf
Regeringens proposition 2002/03.122: Gemensamt ansvar: Sveriges politik för global utveckling.
Skolverket. (2006): Läroplan för förskolan – Lpfö 98. Stockholm: Fritzes.
SOU 2004:104: Att lära för hållbar utveckling
SOU 1997:137: Att erövra omvärlden. Betänkande från Barnomsorg och skola- kommittén.
SOU 2004:104: Att lära för hållbar utveckling.
The Gothenburg Recommendations (2008): University of Gothenburg & Chalmers.
http://unesco.se/Bazment/Unesco/sv/Education-for-Sustainable-Development.aspx UNESCO (2009): The Bonn Declaration. UNESCO World Conference on Education for Sustainable Development held in Bonn, Germany on 31 March to 2 April 2009.
http://www.esd-world-conference-2009.org/
Egen Ramme:
FNs tusenårsmål
Utrydde ekstrem fattigdom og sult
- Halvere andelen mennesker som lever av mindre enn en dollar pr dag før år 2015 - Halvere andelen mennesker som lider av sult før år 2015
Garantere grunnskoleutdannelse for alle barn
- Alle barn i hele verden, gutter som jenter, skal kunne gjennomføre sin grunnskoleutdannelse. Skal gjennomføres innen år 2015
Fremme likhet mellom kjønnene og øke kvinners makt
- Avskaffe kjønnsdiskriminering i grunnskole og videregående skole før år 2005 og i all utdannelse innen år 2015
Redusere barnedødeligheten
- Redusere dødeligheten blant barn under fem år med to tredjedeler innen år 2015 Forbedre mødrenes helse
- Redusere barseldødeligheten med tre fjerdedeler innen år 2015 Bekjempe HIV/Aids, malaria og andre sykdommer
- Stoppe og redusere spredningen av hiv/aids innen år 2015
- Stoppe og redusere forekomsten av malaria og andre store sykdommer innen år 2015
Sikre en miljøvennlig og bærekraftig utvikling
- Integrere prinsippene om bærekraftig utvikling i de nasjonale programmene og snu trenden med ikke-fornybare naturresurser
- Halvere andelen mennesker som mangler tilgang til rent drikkevann innen år 2015 - Forbedre forholdene for minst 100 millioner mennesker som bor i slum innen år
2020
Utvikle et globalt partnerskap for utvikling og felles interesser.
Eksempel på bildetekster:
Den største utfordringen i vår tid er å gripe en idé som virker så abstrakt – bærekraftig utvikling – og gjøre den til virkelighet for alle verdens mennesker. Kofi Annan på et FN-møte i Johannesburg, 2002
BGS har sommerfuglen som symbol fordi hver handling, hvor liten den enn er, kan endre verden.
Barnas tegninger førte til spørsmål og svar.
