1 CertiPUR-US sertifisert, 2 Öko-Tex Standard 100 (produktklasse I), 3 Miljøvennlig naturmaterial, 4 Brannsikkermerket av Recticel, 5 Brannsikker fiberegenskap, 6 Brannsikker godkjenning i henhold til engelske interliner-krav, 7 1 best - 5 verst, 8 Komposterbar, 9 Gjenvinningsbar
Materialer/ Material- kombinasjoner Holdbarhet 1-57 Fyllingens vekt i gram per 30 x 29 cm Vaskbarhet Fyllingsmaterial Kostnad i kroner per 30 x 29 cm Arbeidstid i minutter per 30 x 29 cm Miljømerket fra leverandør/ Miljøvennlig naturmaterial Brannsikkermerket Fra leverandør/ Brannsikker fiberegenskap Gjenvinningsbar/ Komposterbar material 1. Polyetercellplast T300501 og termoloft2 3 205 30° 23 34 X1,2 - - 2. Høyelastisk skumplast B650901,4 og cellona 3 210 30° 31 25 X1 X4 - 3. Dun/fjær 4 230 30° 64 55 X3 X5 X8 4. Redet tagl3 og bomullsvadd2,3 4 240 - 51 86 X2,3 - X8 5. Taglteppe3, bomullsvadd2,3 og ullvadd 3 195 - 29 32 X2,3 - - 6. Viskoelastisk skumplast V500801 og flamestop ullfilt6 5 290 - 35 23 X1 X6 - 7. Ullvadd 3 225 - 29 46 X2 - - 8. Bomullsvadd 4 215 - 28 28 X2,3 - X8 9. Termoloft 1 170 30° 21 28 X2 - X9 10. Gråvadd Reco 2 235 - 16 27 - - -
Vatteringsmaterialer i de ti prøvene kombineres så, at hver prøve på sin måte skulle være en optimal sammensetning og realistisk forslag. Materialene kan sammensettes på flere ulike sett avhengig av hvilke funksjoner søkes. Disse ti ulike prøvene gav følgende resultater.
6.1 Vaskbare vatteringer
De beste alternativer for en vaskbar vatteringsteknikk viste seg å være Prøve 1 (polyeterskumplast med termoloft), prøve 2 (høyelastisk skumplast med cellona), prøve 3 (dun/fjær) og prøve 9 (termoloft). Valget blir i dette fall mellom syntetmaterialer og et naturmaterial. Dun/fjær blandingens flatning er ikke like stor ulempe i denne sammenhengen, da et vaskbart material må også være løstagbar. Dun/fjær er et mer kostbart vatteringsmaterial og har en lang tilvirkningstid. Dersom brannsikkerheten er et ønske er dun/fjær det materialet av disse som naturlig har denne egenskapen. Det utvikler ikke giftige gasser under brann som skumplastene gjør og det er også kjemikaliefri og komposterbar naturmaterial. Termoloft er likeså
gjenvinningsbar polyester og dersom brannsikkerheten ikke er en viktig egenskap, er denne vatteringen et bra alternativ på grunn av dens utmerket formfasthet og letthet, samt at den er rimelig og tar kort tid til å tilvirke. Termoloften er også et bedre alternativ for store vaskbare vatteringsyter, der skumplastene blir for tunge i våt tilstand. Et alternativ skulle kunne være termoloft kombinert med flamestop ullfilt over, da materialet blir både vaskbart og mer brannsikkert, derimot lite mer kostbart og muligvis noe mindre mykt.
6.2 Naturvennlige og gjenvinningsbare vatteringer
Prøve 3 (dun/fjær), prøve 4 (Tagl og bomullsvadd), prøve 8 (bomullsvadd) og prøve 9 (termoloft) er de materialkombinasjonene i testen som er naturvennlige. De tre prøvene med naturmaterialer kan alle komposteres og de brytes lett ned i naturen, samt inneholder ingen giftige kjemikalier. Syntetmaterialet termoloft derimot er resirkulerbar og kan anvendes til nye produkter. Det minst brannfarlige materialet av disse materialkombinasjonene er prøve 3 (dun/fjær), dessuten er den også vaskbar. Av alle disse fire prøver er termoloft det materialet som har vesentlig mye bedre holdbarhet ved anvendning enn noen av de andre alternativene. Dersom kostnad er en avgjørende faktor, er prøve 9 (termoloft) og prøve 8 (bomullsvadd) de alternative som er rimeligste. Av disse to valg er termoloft også et vaskbart material.
6.3 Brannsikre vatteringer
Her deles valget mellom et naturmaterial dun/fjær blanding og to ulike skumplaster med forskjellige overflate materialer. Prøve 2 (høyelastisk skumplast med cellona) og prøve 6 (viskoelastisk skumplast med flamestop ullfilt). Ingen av de prøvene med skumplast et riktig bra alternativer for optimal brannsikkerhet. Prøve 2 høyelastisk skumplast som er behandlet med flammehemmende midler har en lengre antenningstid, men er kombinert med cellona som tennes lett. Viskoelastisk skumplast derimot er ikke brannsikker, og denne brannsikkerheten er da alene basert på den brannsikre ullfilten over skumplasten. Skumplastene i tillegg utvikler giftige gasser når de først tennes. For å riktig kunne vurdere hvordan disse materialene egner seg som brannsikre materialer, skulle de behøves å utsettes for en branntest. Det eneste naturlig mindre brannfarlig materialet dun/fjær er derimot et kostbart alternativ med lang tilvirkningstid. Siden vatteringen tilvirket av dun/fjær skal også være løstagbar, begrenser dette i tillegg dens anvendningsområder. Flere sammensettinger av materialer bør vurderes i denne kategorien for å gir bedre valgmuligheter for
brannsikre vatteringer. For eksempel skulle flamestop ullfilt kunne kombineres med høyelastiske skumplast, så at den flammehemmende egenskapen styrkes.
6.4 Holdbare vatteringer
Prøve 9 (termoloft) Var det materialet som tydelig endredes minst under holdbarhetstesten. Prøve 10 (gråvadd), som også hadde liten deformering, er det rimeligste materialet av alle ti prøvene. Termoloft derimot har flere andre fordeler sammenlignet med gråvadden, da den er i tillegg gjenvinningsbar, det letteste materialet av alle ti, vaskbar og gått gjennom Öko-Tex Standard 100 testen.
6.5 Rimelige vatteringer
Den ferdige produktprisen påvirkes mest av tilvirkningstiden, derfor blir prøve nummer 6 (viskoelastisk skumplast med flamestop ullfilt) det rimeligste fyllingsmaterialet. Prøve nummer 2 (høyelastisk skumplast med cellona) er også rimelig, samt prøve nummer 10 (gråvadd). Ingen av disse materialene er
gjenvinningsbare. Dersom man vil finne en rimelig vattering som er også brannsikker, har de prøvene med skumplast delvis flammehemmende egenskaper. Viskoelastiske skumplasten som er dekket med flamestop ullfilt, og flammehemmende behandlet høyelastiske skumplasten som er dekket med cellona filt. Gråvadd av disse materialkombinasjonene er den som er mest holdbar. Siden den er tilvirket av industrielle spillmaterialer og ikke inneholder giftige kjemikalier, kan den sees også som den mest naturvennlige av disse alternativer.
6.6 Naturmaterialer
De fullstendig rene naturmaterialene som anvendtes i prøvene var prøve 3 (dun/fjær), prøve 4 (tagl med bomullsvadd) og prøve 8 (bomullsvadd). Tagl og bomullsvadd kombinasjonen hadde ikke den beste kjenselen på grunn av at begge materialene er rimelig faste. Prøven ble derfor ganske kompakt og stiv. Prøve 3 (dun/fjær) hadde bedre mykhet og kjensel. Begge disse prøvene var tidskrevende å tilvirke samt kostbare sammensettinger av materialer. Prøve 8 med kun bomullsvadd i, var både ganske rimelig i materialkostnader, samt tilvirkningstiden var betydelig mye kortere. Den var derimot mindre fjærende, siden vadden er tettnålet og kompakt. Dette gjorde at bomullsvadden ikke var den mest behagelige av materialsammensettinger heller. Ingen av disse prøvene kom spesielt bra ut på holdbarhetstesten. Det er vanskelig å anvende disse materialer uten å kombinere de med mykere vatteringsmaterialer for en mer behagelig kjensel og da finnes det svært få valgmuligheter i rene naturmaterialer.
6.7 Kort tilvirkningstid
Prøve 6 (viskoelastisk skumplast med flamestop ullfilt) hadde den korteste tilvirkningstiden som gjør den også rimeligst materialsammensetting. Flamestop ullfilten gjør at prøven får en bedre flammehemmende egenskap, selv om viskoelastiske skumplasten ikke har dette. Denne materialkombinasjonen er ikke vaskbar, samt at det er det tyngste materialet av alle prøver. Den er heller ikke gjenvinningsbar og ikke det beste materialet dersom holdbarheten er en viktig egenskap.
6.8 Industriell tilvirkning
Teknikken som anvendes til å lage disse vatteringer er tidskrevende, uansett hvilke materialer anvendes som vattering. Siden arbeidsprisen er den som hovedsakelig former den ferdige produktprisen, utgjør dette en kostnad som blir mest sannsynlig ikke industrielt lønnsomt. Dette selv om denne teknikken skulle kunne effektiviseres en del i produksjon i større omfang. Det vatteringsmaterialet som skulle kunne eventuelt anvendes i industriell tilvirkning er prøve 10 gråvadd. Dette er det rimeligste materialet med en av de korteste tilvirkningstider, samtidig som det er et holdbart material.
6.9 Vatteringsmaterialer som har de mest fremragende egenskaper
Termoloft som vattering er den mest holdbare, vaskbare, og letteste av alle vatteringer av disse sammensettinger. Den er også ganske rimelig og ta kort tid til å tilvirke. Den er gjenvinningsbar og kjenselen er myk men spenstig og behagelig, og den passer til de fleste overflater.
Dun/fjær har mange egenskaper som gjør også den høyst anvendbar, bortsett fra at det er det mest kostbare materialet. Dun/fjær har en naturlig flammehemmende fiberegenskap og kan vaskes. Den er også et rent naturmaterial uten helse- og miljøskadelige kjemikalier og kan komposteres uten at den skader naturen. Samtidig har den en lang levealder som en vatteringsmaterial, cirka 80 år riktig behandlet.
6.10 Cellona og tagl som vatteringsmaterialer
Cellona viste seg å beholde formen sin bra under vasketesten og holdbarhetstesten. Men siden den er tynn og kan separeres ved å dra materialet lett fra hverandre, har den ikke samme styrken som for eksempel termoloften. Dersom den utsettes for hyppig anvendning som en setevattering, kan den bli for svak. Dette burde testes under riktig bruk for å kunne se hvor fort slitasjen oppstår, samt om den beholder sin form.
Tagl som en hoved fyllingsmaterial blir relativt hard og ujevn. Derfor fungerer den best om den kombineres med mykere materialer, som i prøve 5 (taglteppe med bomullsvadd og ullvadd). Kombinasjonen i prøven 5 fungerer utmerket, da taglet er et material som ikke mister sin spenstighet med tiden. Dette kombinert med mykere materialer som gir prøven jevn overflate og en behagelig kjensel.
6.11 Kunsthåndverk
Kunsthåndverket oftest forbindes med de høykvalitative naturmaterialer. Av disse vatteringsforslagene skulle den mest passende vatteringen i dette fall være prøve 3 (dun/fjær), prøve 4 (tagl med bomullsvadd), prøve 5 (tagl med bomullsvadd og ullvadd), prøve 7 (ullvadd) og prøve 8 (bomullsvadd). Prøve 5 og 7 av disse har den beste spenstigheten og har samtidig den mykeste overflaten og en fin jevnhet. Derimot er ikke ullvadden ren ull, men kombinert med polyester, som gjør den mer avansert å gjenvinnes.
7. Diskusjon
Vatteringskombinasjonen tagl med bomullsvadd og ullvadd (prøve 5), som jeg anvende i mitt svennemøbel synes jeg var en vellykket kombinasjon, da den ble en av de mest spenstige av alle alternativer mellom de ulike prøvene. Samtidig inneholder den store mengder rene naturmaterialer. Denne kombinasjonen viste seg å komme på gjennomsnittlig nivå både på kostnader, arbeidstiden og holdbarheten. Den er i tillegg en av de letteste materialkombinasjonene. Helst hadde jeg villet anvende ren ullvadd, så at gjenvinning av materialet hadde også vært mulig, men slikt alternativ fantes ikke. Av alle de prøvene som inneholdte naturmaterialer, personlig synes jeg at denne kombinasjonen gav den beste kjenselen. Dette er derimot kun en individuell preferanse, som finnes flere meninger på.
Termoloft likeså var et vatteringsmaterial som hadde en fin spenstighet og sletthet, og var verken veldig myk eller hard. Både ullvadden og termoloften gir ganske like resultater og kjennes veldig behagelige. Om termoloftens hardhet skulle ville økes, kan gråvadd legges i prøven som det innerste laget og deretter termoloft et par lager over. På dette settet kan i tillegg tilvirkningstiden minskes. Siden begge vaddene har en sammenpassende konsistens, blir resultatet utmerket. Gråvadd kombinert med ullvadd fungerer likeså veldig bra.
Vil en kort arbeidstid og dermed lavere kostnad på vatteringen prioriteres, bør materialer med mye volum i utgangspunktet anvendes, da den mest tidskrevende arbeidsoppgaven under tilvirkningen er å klippe alle materialene. Derfor blir skumplastene og gråvadden rimelige materialer i denne sammenhengen.
Den flammehemmende ullfilten kan tilføres til hvilken som helst av prøvene for å øke brannsikkerheten, da den er tynn og har en konsistens som passer bra både med naturmaterialer og syntetmaterialer. Filten medvirker også til en jevn og slet overflate.
Prøve 3 med dun og fjær blanding gav en ganske ujevn resultat på overflaten. Dette materialet skulle kunne kombineres med en jevnende vadd, slik ullvadd, eller termoloft. Ulempen er da tilsvarende gjenvinnings aspektet og brannsikkerheten, da disse vatteringer ikke er flammehemmende, og å blande ulike materialer sammen gjør gjenvinningen mer utfordrende.
For å tilvirke ulike hardheter med skumplastvatteringen, kan forskjellige kvaliteter av skumplast
kombineres med hverandre. En hardere setekvalitet av skumplast skulle kunne legges som det innerste laget og på overflaten mykere skumplast for å gi en mer behagelig kjensel. Dette skulle være et bedre alternativ for en setevattering, der mer motstand og bedre holdbarhet for vatteringen kreves.
De ulike fyllinger i vatteringer kan også endres ved å bruke materialer i andre mengder. For eksempel istedenfor å ha et lag av termoloft over flere lag av skumplast, kan mengden av skumplast minskes og mengden av termoloft økes for en mykere kjensel. Det samme kan gjøres med materialkombinasjoner lik prøve 5 (tagl, bomullsvadd og ullvadd), ved å øke mengden av tagl og bomullsvadd og minske mengden av ullvadd kan mer motstand og hardere kjensel tilføres.
Når det gjelder materialers holdbarhet påvirkes dette av mange ulike faktorer utenom selve anvendningen. Slike faktorer er for eksempel solens UV-stråling, luftens kemikalier, luftens fuktighet, skadedyr og
myggsopp. Det eneste materialet av de forskjellige vatteringsmaterialene avendt i prøvene som tåler bra UV- strålingen, er de ulike skumplastene. Både syntetmaterialet polyester og de ulike naturmaterialene får redusert styrke av solens lys. Skumplastene har derimot stortsett vesentlig kortere levealder enn alle de andre materialene. Polyetercellplast har en betydelig kort levealder fra fem til syv år, mens høyelastisk skumplast har en levealder opptil cirka femten år. Skumplaster og syntetfibrer angripes ikke av diverse
skadedyr, slik naturmaterialene, som inneholder proteiner skadedyr anvender som næring. Syntetfibrene eller hestehår er de materialene som ikke er mottakelige for myggsopp lik skumplastene og
naturmaterialene, dersom de utsettes for fuktighet over lengre tid.
Vil behagelige sammensettinger av vatteringsmaterialer med god holdbarhet skapes, er denne oppgaven i forholdsvis enkel. Utvides kriteriene utøver dette til naturvennlige og gjenvinningsbare materialer, vil denne oppgaven bli mye mer kompleks og krevende. Materialets miljøvennlighet påvirkes eksempelvis av så mange ulike faktorer, som dyrkingsmetoder, kjemiske behandlinger under dyrkingen, eventuelle kjemikalier som anvendes under tilvirkningen, transport, materialets levealder og hvordan det deponeres. Med andre ord materialets hele livssirkel og miljøpåvirkning i alle ledd.
Derfor kan tenkes at på et ideelt sett er det mest miljøvennlige valget et material som blir nærprodusert uten natur- og helseskadelige emner og uten å endre eller skade økosystemet. At materialet prosesseres til et produkt også uten miljø- og helseskadelige emner, eller at disse emnene kan fullstendig trygt anvendes uten utslipp, forurensninger og helseskader for arbeidere og anvendere av materialet. Samtidig skal dette skje uten at store mengder av naturresurser, som for eksempel vann anvendes til prosessering av et material til et ferdig tekstil produkt. I tillegg bør materialet har god kvalitet og dermed en lang levealder. Deponering av materialet skal heller ikke føre med seg forurensninger, det skal helst være lett nedbrytbar eller ved enkle inngrep mulig å resirkuleres.
Det er en høyst krevende oppgave å produsere materialer som oppfyller disse kriteriene. Tagl er et eksempel på et naturmaterial som har en meget ren framstillingsprosess i sammenligning med de andre materialene. Samtidig har det en lang levealder og er et komposterbar material. I utgangspunktet kan det behandles med de minimalt miljøbelastende midler. Av denne grunn er tagl i høyeste grad miljøvennlig. Ulempen med tagl er at den ikke kan erstatte anvendningen av flere andre materialer på grunn av dets tekstur. Det er også marginalt hvor mye tagl fås som biprodukt av matindustrien og dermed skulle en stor voksende behov være mest sannsynlig vanskelig å dekke. På grunn av taglets eksklusive egenskaper, samt at dets framstilling kan ikke fullstendig automatiseres, gjør at det naturlig også er blant de mest kostbare materialer. Syntetvadden termoloft framstilles likeså med veldig lite miljøbelastning, samt at den ikke inneholder noe giftige emner, dersom den ikke er flammehemmende behandlet. I tillegg kan termoloft gjenvinnes enkelt i dag og er et rimelig materialalternativ.
Det ligger en stor utfordring i å finne materialsammensettinger som tilfredsstiller flere behov samtidig. Dette ved å blant annet være brannsikker, vaskbar, holdbar, ikke skade naturen eller påvirke negativt på vår helse. Med det utvalget av vatteringsmaterialer som vi i dag har, er det marginalt hva vi kan tilby
forbrukeren. Dun/fjær av prøvene i testen er det eneste materialet som dekker de fleste av disse behov. Den er flammehemmende, vaskbar og foruten komposterbar uten miljøgifter. Men kostnadene med dun/fjær blir også på et helt annet nivå enn med de rimeligere skumplastene.
Hvorfor utvalget med materialer er så begrenset i dag kan tenkes å være påvirket av flere ulike faktorer. Fortsatt i dag har ikke vi lykkes med å finne fullstendig velfungerende miljøvennlige dyrkingsmetoder, samt tilberedingsmetoder av materialer. Samtidig som det er et voksende behov i verden for tekstile materialer. Den største anvenderen av møbeltapetseringsmaterialer er møbelindustrien, som baserer hovedsakelig sine materialvalg i industriell lønnsomhet. Dette påvirker materialers prisutvikling og gjør at spesifikke
materialer blir som resultat av dette mer lønnsomme og samtidig lettere tilgjengelige.
Delvis påvirkes dette også av det faktum at kun noen få leverandører av materialer for møbeltapetsering finnes i Sverige og i Norden. De regulerer hvilke materialer blir ved import tilgjengelige, samtidig som dette
reguleres i sin tur også av lønnsomheten. De mest miljøvennlige metodene som kommer nærmest de naturvennlige kriterier, er også de mest kostbare slike. For eksempel økologisk dyrking eller sau oppdretting med ull prosesseringen av nærprodusenter i Norden. Derfor er de mer naturvennlige metoder nærmest ikke eksisterende i dag. Yrkesutøvere utenom industriell møbeltapetsering, det vil si møbeltapetserere på mindre verksteder, som arbeider med spesialtilvirkning av bestillingsprodukter, er en liten yrkesgruppe. Dette gjør at å videreutvikle materialer for deres særegne behov ikke blir like lønnsomt. Delvis har også anvendere av produkter ved sine valg av møbler en påvirkning på utviklingen, da de skaper etterspørsel som
produkttilvirkeren vil tilfredsstille.
Dersom en mer økologisk og holdbar utvikling skulle kunne bli realisert, skulle endringer behøve å skje bevisst på alle områder. Anvenderen av møbler burde se verdiet i å ikke kjøpe nytt og ofte, men ved mindre forbruk og med mer bevisste produktvalg fremme anvendningen av de materialer som er både mer holdbare og nyttige i en bredere forstand. Materialprodusenter burde tilsvarende minske sin produksjon og produsere med bedre kvalitet og med mindre miljøbelastende råvarer.
Gjenvinning av materialer har også en stor betydning i denne sammenhengen. Dersom materialer ikke kan gjenvinnes, belaster de også naturen i økende takt på grunn av konsumeringens stadige stigning. Spesielt er møbler vanskelige å gjenvinne da de inneholder som oftest mange ulike materialer, fra tre og stål til ulike lag av stoppingsmaterialer og tekstile materialer. Demontering av et møbel slik at alle materialer kan på et effektivt sett tas vare på eller gjenvinnes, er både dyrt og tidskrevende, som gjør at dette finnes svært sjelden ressurser til. Naturmaterialer, dyr fibrer og cellulosefibrer uten kjemiske behandlinger er uovervinnelige i denne sammenhengen, da de utgjør ingen skade for miljøet og de brytes lett ned. Dyr fibrer, som ull ofte blandes med syntetfibrer, slik polyester for å gi materialet øket styrke. Dette gjør at blandingsmaterialet verken er lengre lett nedbrytbar eller komposterbar, samt at dette svekker materialets naturlig
flammehemmende egenskap. Spørsmålet kan stilles om ullvadden er nødvendig å fikseres og styrkes med polyester. Burde ren ull heller anvendes, eller nye fikseringsmetoder utvikles, slik at materialet fortsatt fikk beholde sine gode egenskaper.
Offentlig anvendning av materialet på en annen side setter strengere krav på materialstyrken, som gjør at ull alene blir som oftest ikke slitesterkt nok for det offentlige kravet. I dette fall, skulle for eksempel ullens egenskaper heller kunne forbedres ved å anvende aramid istedenfor polyester, for å gi den øket styrke og forsterke dens flammehemmende egenskaper. Det finnes alltid en ulempe med syntetfiber og naturmaterial blandinger. Selv om ny teknologi har utvikles til å separere de ulike typer av fibrer fra hverandre, slik at de kan gjenvinnes, er dette fortsatt veldig dyrt og kommer til å ta lengre tid før teknikken anvendes verden over. I dag anvendes denne teknikken kun i noen få steder, og kan derfor ikke ennå sees som en av de eksisterende teknikkene for gjenvinning i den forstand.
Møbeltapetserere har en mulighet for en bedre sortering og gjenvinning av materialer på sine verksteder, da de nærmest alltid først demonterer de gamle stoppingsmaterialene før ny stopping bygges på møbelet. Tapetsereres verksteder oftest befinner seg i boligområder, der de hører under hushållsavfalls sortering. Det finnes ikke alltid en sorteringsstasjon i nærheten, samt at sorteringsstasjonene ikke heller er opprettet for å ta imot slik avfall. Møbeltapetserere selv har muligheten til å velge å sortere på et mer bevisst sett på egen hand, samt eventuelt leverere avfall for resirkuleringssenter. Dersom en effektivt gjenvinning av