Standardiserte prøvemetoder for testing av vasketoleranse med vatteringsmaterialer har ennå ikke opprettes. I dette tilfellet bygdes vasketesten opp på følgende måte.
5.1 Vasketestens oppbygging
To ulike vasketest ble utført på prøvene. Ti prøver ble vasket i 30 graders skånsom vask i ti ganger og ti prøver ble vasket i 40 graders kulørvask i ti ganger. Vaskepulver som tilførtes var Ariel Actilift 30ml/19g per vask, og den inneholder følgende emner.
15-30 % Zeolitter, 5-15 % Anioniske tensider, oksygenbaserte blekemidler, < 5 % ikke ioniske tensider, fosfonater, polycarboxylater og såpe. Enzymer og parfyme.
Tre av prøvene, nummer 3, 5 og 7 som inneholdte dun/fjær og ullvadd ble vasket uten vaskepulver med Enzymer og tensider, dette gjordes for å hindre at ullens og dun/fjærens egenskaper svekkes av emnene. Vaskemiddel som anvendtes under denne vasken er spesielt utviklet til ull og silke, og kan anvendes både til håndvask og maskinvask. Vaskemidlet Milo tilførtes 50 ml/vask og den inneholder følgende emner.
5-15% Anionisk tensider, Ikkeionisk tensider og < 5 % Preserveringsmiddel.
Prøvenes nummerering og materialer/materialkombinasjoner på vasketestens oppbygging var identisk med holsbarhetstestens oppbygging. Her bygdes derimot mindre prøver, siden dette var tilstrekkelig for et målbart resultat. Istedenfor møbelstoff, anvendtes bomullsdomestik. Dette gjordes for at
bomullsdomestiken tåler vask og er tynn og porøst vevd. Anvendningen av bomullsdomestik skulle da bedre vise hvordan vatteringen oppfører seg kombinert med porøst vevd møbelkledsel.
Vasketesten ble gjort hjemmet, for å etterligne mest mulig forholdene som anvendere av møbelkledselen har. Til å vaske prøvene anvendtes Electrolux W465H vaskemaskin. Prøvene tørkedes etter vasken i 55 grader i en time. Dette gjordes i en tørkeskap Electrolux TS4121.
Målingene av prøvene gjordes fra samme forhåndsmarkert sted etter hver vask. Målingene ble gjort i fire ulike sett på hver prøve. Først måltes høyden og bredden av prøven. Deretter ble høyden og bredden målt ved å presse materialet. Der materialet begynte å gi tydelig motgang ble punktet dokumentert.
For å sammenligne de vaskede prøvene og hvordan materialet endret seg i vasken, tilvirkedes motsvarende prøver som ikke ble utsatt for vask. De vaskede prøvene tørkedes ordentlig minst et par dager før
målingene gjordes og prøvene vaskedes på nytt.
Målingene av de fire ulike metoder ble dokumentert på en tabell og endringene som kunne kjennes og sees ble beskrevet i fritekst etter hver vask.
Denne testmetoden kan ikke sees som fullstendig nøyaktig. Dette er på grunn av at prøvene er blitt sydd, som kan medføre med seg små forskjeller i utgangspunktet. I noen prøver ligger fyllingsmaterialet løst i prøven og i vasken kan dette materialet flytte på seg. Mengden av material er veid i enkelte prøver, som også kan resultere til små forskjeller. I normal bruk blir materialene anvendt og utsatt for trykk i mellom vaskene. Dette er noe som også påvirker materialets egenskaper.
De prøvene som har endret sine mål og kjensel minst fra den uvaskede prøven til etter siste vasken på alle sett, kan sees på å være de som tåler vasken best. Alle målingene av de overnevnte årsaker er kun
veiledende. De større forskjellene mellom resultatene er mer beskrivende og kan sees som mer pålitelige i tolkning av resultatet.
Figur 46 Måling av høyden på prøven. Figur 47 Måling av bredden på prøven.
Figur 49 Måling av presset bredde på prøven.
Figur 48 Måling av presset høyde på prøven.
5.2 Resultat
Vasketestens målingene presenteres under 5.2.5 Vasketestens resultat, i slutten av dette kapittelet. Tabellen viser hvor mye de ulike prøvenes mål har endret seg fra uvasket tilstand til etter den siste, tiende vasken.
Når målene har vokst i den pressede høyden eller bredden, tyder dette på at materialet i prøven er blitt mer kompakt og hard. Som oftest har prøvens høyde eller bredde krympet tilsvarende, som den pressede høyden eller bredden har økt. Dette er naturlig når materialet komprimerer seg, det mister sitt volum i tillegg. De prøvene som har endret sine mål minst er også minst påvirket av vasken, og tåler derfor vasken best.
Etter å ha vurdert prøvenes kjensel og utseende, utgjorde 3 millimeters endring en merkbar forskjell på utseende av prøven, da endringen kunne sees og kjenselen var tydelig forverret. Prøvene som kun hadde opptil 2 millimeters endring i målene, kunne ikke dette hverken sees eller kjennes på prøven. Derfor satte jeg grensen av vasketåligheten på 2 millimeters maksimum endring mellom uvaskede prøven og prøven vasket i ti ganger.
Nærmest alle prøvene ble mindre påvirket av å bli vasket i 30 grader enn å bli vasket i 40 grader. Derfor kun vask i 30 grader er til å anbefales med de ulike vatteringsmaterialene.
5.2.1 Materialer i testen som tåler vasken utmerket
I vasketesten ble de minste endringene registrert med prøve 1 (polyetercellplast og termoloft) og prøve 2 (høyelastisk skumplast med cellona). Begge prøvene endredes kun en millimeter i den pressede høyden. Polyetercellplast med termoloft mistet en millimeter av sin volum i presset høyde, mens høyelastisk skumplast med cellona fikk en millimeter mer volum i sin nedpresset høyde. Både prøve 1 og 2 vasket i 30 grader i ti ganger kjentes og så ut som de tilsvarende prøvene ikke utsatt for vask.
En liten forskjell kan kjennes og ses med de prøvene vasket i 40 grader. Prøve 1 kjennes lite hardere og prøve 2 kjennes en aning mykere en prøven ikke utsatt for vask. Begge prøvene vasket i 40 grader har fått små folder på domestiken, mens prøvene vasket i 30 grader er fortsatt like slette.
5.2.2 Materialer i testen som tåler vasken bra
Prøve 3 (dun/fjær) og prøve 9 (termoloft) vasket i 30 grader fikk endringer kun på to millimeter totalt.
Dun/fjær økte i sin volum både på høyden og bredden med en millimeter og endringer i prøven kunne først kjennes etter den sjette vasken. Termoloft mistet en millimeter i bredden, men økte tilsvarende en
millimeter i den pressede høyden. Begge prøvene etter tiende vasken kjentes fortsatt rett like de uvaskede prøvene.
Termoloften vasket i 40 grader mistet lite av sin mykhet og kjentes en aning mer kompakt. Den var fortsatt jevn og slett, men vadden begynte å trenge seg smått gjennom bomullsdomestiken. Øvrig holdte
Dunen tålte betydelig mye mindre å bli vasket i 40 grader. Endring på den pressede høyden ble fire millimeter og pressede bredden 5 millimeter, samt at prøven mistet en millimeter i sin volum i den upressede bredden. Dette kan også kjennes på prøven, ved at den er blitt mykere enn prøven vasket i 30 grader.
5.2.3 Material i testen som tåler vasken moderat
Prøve 5 taglteppe, bomullsvadd og ullvadd kombinasjonen fikk endringer med 3 millimeter etter ti vask i 30 grader. Dette er en endring som kan begynnes å sees og kjennes på prøven. Prøven holdte sin form ved å kun miste lite av sin volum i høyden fram til den sjette vasken, og begynte deretter å bli mindre spenstig. Etter den niende vasken begynte materialet bli lite ujevn og ullvadden trenge seg smått gjennom
bomullsdomestiken. Etter siste vasken hadde prøven også fått folder som gjorde overflaten ujevn.
Prøve 5 vasket i 40 grader, endres allerede etter den andre vasken da den begynte å miste spenstigheten og ble stivere. Etter den tiende vasken hadde materialet blitt lite ujevn, domestiken foldig, samt at både taglet og ullvadden trengte seg gjennom bomullsdomestiken. Materialets endringer kan tydelig ses også i
resultattabellen, der den pressede bredden har tydelig økt i volum og upressede høyden og bredden mistet volumen.
Med denne materialkombinasjonen kan ikke vask anbefales hverken i 30 grader eller i 40 grader. Om nødvendig, kan materialet vaskes i 30 grader noen få ganger. Da bør ullvask, samt vaskemiddel spesielt utviklet til ull anvendes.
5.2.4 Materialer i testen som ikke tåler vask
Prøve 4 (tagl med bomullsvadd), prøve 6 (viskoelastisk skumplast med flamestop ullfilt), prøve 7 (ullvadd), prøve 8 (bomullsvadd) og prøve 10 (gråvadd Reco) tålte ikke vask verken i 30 grader eller 40 grader.
Prøve 4 (tagl med bomullsvadd) vasket i 30 grader begynte å miste spenstigheten sin først etter den sjette vasken da bomullsvaddens komprimering startet. Etter den åttende vasken var materialet tydelig mye hardere. Etter den siste vasken hadde materialet begynt å mykne seg på nytt og overflaten forble slett.
Prøven vasket i 40 grader begynte endringer i materialet ta plass allerede etter andre vasken, da materialet i prøven ble mer kompakt. Etter tiende vasken hadde prøven fått tydelige folder, materialet var blitt stiv, ujevn og betydelig mye hardere enn i den uvaskede prøven.
Prøve 6 (viskoelastisk skumplast med flamestop ullfilt) begynte å endres i mål veldig tidlig under
vasketesten, både i 30 graders og 40 graders vask. Allerede etter første vasken ble prøvene synlig lite flatere. Med prøven vasket i 40 grader fikk bomullsdomestiken folder og ullfilten trengte seg gjennom domestiken. Dette skjedde ikke med prøven vasket i 30 grader før etter åttende vask.
Etter ti vasker var begge prøvene blitt hardere enn prøven ikke utsatt for vask. Prøven vasket i 30 grader hadde fått svake folder og fibrer av ullfilten begynte å trenge seg gjennom på oversiden. Store deler av ullfilten lå tydelig på utsiden med prøven vasket i 40 grader og hadde lagt seg i klumper. Prøven var også blitt veldig foldig. Prøvene kjentes overhodet ikke like behagelige som prøven ikke utsatt for vask.
Prøve 7 (ullvadd) vasket i 30 grader holdte formen sin bra, men den ble flatere og mer kompakt etter tiende vasken. Vask av ullvadden anbefales ikke, men vadden tåler 30 graders vask middels bra noen ganger, og kan vaskes dersom dette behøves. Denne vadden er ikke det beste valget for en slik anvendning som krever kontinuerlig vasking.
Ullvadden vasket i 40 grader kjentes mindre fjærende og mer kompakt etter den åttende vasken. Etter tiende vasken begynte ullvadden trenge seg gjennom bomullsdomestiken, materialet var blitt ujevn, foldig og hardere.
Prøve 8 (bomullsvadd) endredes mest av de alle prøvene etter ti vasker. Prøven vasket i 30 grader mistet 5 millimeter på sin høyde og prøven vasket i 40 grader mistet 6 millimeter av sin høyde. Begge prøvene økte mest i sin volum i den pressede bredden, også noe i den pressede høyden. Begge prøvene allerede etter den første vasken kjentes mer kompakte og hadde krympt i volumen, samt at prøven vasket i 40 grader hadde fått folder. Etter den siste vasken var forkjellene enda tydligere. Prøvene var blitt veldig harde, klumpige, fått folder or var ujevne. Det fans ingen mykhet igjen i materialet.
Prøve 10 (gråvadd Reco) tålte ikke å bli vasket, og allerede etter andre vasken kjentes prøven vasket i 40 grader ujevn og flatt. Volumen hadde minsket og prøven var mer sammenpresset. Etter fjerde vasken hadde prøven fått også folder og vadden hadde trengt seg gjennom bomullsdomestiken. Nå etter den fjerde vasken begynte prøven vasket i 30 grader også få endringer i sin form tydligere og virket ujevn. Etter siste vasken, var prøven vasket i 30 grader tydelig flatere, lite foldig og fibrer av vadden hadde kommet gjennom
bomullsdomestiken. Prøven vasket i 40 grader var kraftig foldig, ujevn og vadden hadde trengt seg gjennom bomullsdomestiken og lagt seg i klumper på overflaten.
5.2.5 Vasketestens resultatmålingene
høyde Presset høyde -6 -5 -4 -3 -2 -1 0 1 2 3 4 5 6 7 1 1 2 2 3 3 4 4 5 5 6 6 7 7 8 8 9 9 10 10 høyde 0 0 0 -1 1 0 0 -1 -1 -2 -2 -4 -3 -3 -5 -6 0 0 -4 -4 Bredde 0 -2 0 -1 1 -1 -2 -1 -2 -1 1 -1 1 0 0 2 -1 -1 -2 -5 Presset høyde -1 -1 1 1 0 -4 2 4 0 1 1 0 -1 0 3 3 1 1 -1 1 Presset bredde 0 -1 0 0 0 -5 2 3 0 4 0 1 1 2 6 7 0 1 0 2 MI L L IME TE R 30° 40° 30° 40° 30° 40° 30° 40° 30° 40° 30° 40° 30° 40° 30° 40° 30° 40° 30° 40°Vasketest resultat
høyde Bredde Presset høyde Presset bredde