brannrisiko.
Man kan forestille seg at en mer heterogen befolking med forskjellig språklig og kulturell bakgrunn i noen tilfeller kan samvirke med andre faktorer som boligstandard og risiko- atferd. Vi har imidlertid ikke tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag for å si at språkbarrierer eller kulturforskjeller har forårsaket dødsbranner i boliger, og at denne heterogene gruppen er en risikogruppe som sådan.
Språkbarrierer
Innvandrere og minoritetsspråklige er iblant nevnt som en risikogruppe, selv om det ikke finnes et godt grunnlag for denne grupperingen. Det som imidlertid kan være en
utfordring med språklige barrierer, er mulighetene for å tilegne seg kunnskap og
informasjon om brannsikkerhet for eksempel på grunn av manglende språkforståelse eller begrenset lesekyndighet. Språkbarrieren kan bidra til vanskeligheter med å innhente informasjon og å kommunisere med andre. Språkbarrieren gjør det også vanskelig å gjennomføre opplæring i brannsikkerhet.
Det kan være behov for informasjon om norske krav og forventninger når det gjelder sikkerhet i hjemmet, som for eksempel bruk av ildsteder, panelovner, komfyrer og andre tekniske apparater, som ved feil bruk kan starte brann.
Språkproblemer kan gi seg utslag i følgende:
Utfordringer med å tilegne seg god kunnskap om brannsikkerhet og rømning.
Manglende kunnskap om forskriftskrav vedrørende røykvarslere og manuelt slokkeutstyr i boliger.
Utfordringer med å varsle og kommunisere om brann og rømning
Kultur og holdninger
Noen eksempler på hvordan kultur og holdninger kan ha betydning for brannsikkerheten:
Boforhold
o Bor man alene, kan det påvirke hvor effektivt man oppdager og slokker et branntilløp, og rømmer i en brannsituasjon.
o Overmøblering av boligen kan påvirke sannsynligheten for antennelse og konsekvensene av en brann. Det kan også ha stor betydning for
mulighetene til å slokke og å evakuere boligen. Dette vil også omfatte boforholdene til såkalte "samlere", som kan fylle boligen med brennbart avfall, som aviser og plastposer.
o Gamle hus kan representere brannrisiko på flere måter. Sannsynligheten for brann kan være forhøyet på grunn av eldre elektriske anlegg, eller på grunn av stort behov for oppvarming (med ildsted eller elektriske ovner). Utformingen av huset kan innebære uhensiktsmessige rømningsveier med for eksempel høye terskler, bratte trapper, og dårlig belysning.
Mangelfullt vedlikehold og lite ryddighet, oppsamling av avfall og lagring av brennbart materiale av ulike slag vil øke sannsynligheten for at en liten brann fort kan vokse seg stor og uhåndterlig.
Sikker bruk av elektrisk utstyr, komfyr, ovner (vedfyrte og elektriske) etc. kan være utfordrende dersom man ikke er vant til hvordan de brukes.
Erfaringer med hensyn til strømnettet og spenningsnivå som ikke er i samsvar med forholdene i Norge.
Gjestearbeidere og studenter bor i noen tilfeller tett sammen, og ofte i dårlige hus og hybler. I kombinasjon med røyking eller annen risikoadferd, kan dette øke
sannsynligheten for at det skal oppstå brann. Dette handler om sikkerhetskultur og risikoatferd hos beboerne, men også om sikkerhetskulturen til utleier og huseier som står ansvarlig for husets tekniske tilstand.
Bevisstgjøring, holdningsendrende arbeid og informasjon er viktig i disse situasjonene. For eksempel er det alltid fornuftig å ha en rømningsplan hjemme i boligen sin, men en person som bor alene vil være ekstra sårbar ved et branntilløp.
4.2
Tekniske tiltak for å redusere risikoen for
brannstart og brannutvikling
En målsetning med prosjektet har vært å kartlegge og vurdere ulike tekniske tiltak som kan forebygge dødsbranner hvor personer fra sårbare grupper er involvert. Vurderingen av tekniske tiltak tar utgangspunkt i en brannfaglig vurdering av hvilke tiltak som er egnet, og hvordan disse tiltakene vil fungere effektivt og målrettet for å bedre brann- sikkerheten med hensyn til risikofaktorer som er diskutert nærmere i avsnitt 4.1. Under fysiske tiltak som kan være forbyggende eller skadebegrensende nevner NOU Trygg hjemme [1] spesielt:
Tilpassete varslingssystemer
Mer brannsikre møbler, madrasser og tekstiler
Komfyrvakt
Automatiske slokkeanlegg
Bygningsmessige tiltak og evakuering
Flere av disse tiltakene er det også i varierende grad forskriftskrav om, men noen er frivillige tiltak og vil derfor være en del av et "tilgivende system".
Kartleggingen her går i liten grad inn på detaljnivå eller spesifikke merkevarer. Hensikten er heller å beskrive funksjonen til ulike tekniske tiltak, særlig relatert til risikofaktorer. Problemstillinger knyttet til evakuering og oppgradering av rømningsveier er en viktig del av en brannstrategi, men vil i liten grad være dekket dette avsnittet. Nedenfor beskrives de vanligste tekniske tiltakene som kan redusere sannsynligheten for at brann oppstår, eller som reduserer konsekvensene av en brann som allerede har startet. Noen tiltak er kun rettet mot sannsynlighet for antennelse, noen skal begrense konsekvensene av en brann, og noen tekniske tiltak kan påvirke både sannsynlighet og konsekvens. Denne listen er ikke uttømmende.
Komfyrvakt
4.2.1
Komfyren er en potensiell antennelseskilde som forårsaker mange branner. Ved normal bruk av komfyren risikerer man å starte en brann dersom man ikke følger med. En brann kan starte på mindre enn ti minutter fra en kokeplate blir slått på [38]. Personer som er
uoppmerksomme, som for eksempel blir opptatt med noe annet eller sovner fra matlagingen, vil kunne starte en komfyrbrann. Statistikk over boligbranner fra 1998 til 2007 peker på at to grupper særlig er utsatt med hensyn til å omkomme i en komfyrbrann: Menn mellom 26 og 35 år var overrepresentert i komfyrbranner om natten, og kvinner over 65 år var overrepresentert på dagtid [38].
Dersom et kokekar blir gjenglemt på komfyren, og for eksempel matolje blir varmet opp mot antennelsestemperaturen, vil det bli avgitt røyk og lukt.
En komfyrvakt overvåker komfyren, og slår av strømmen når temperaturen i eller i nærheten av kokeplatene er blitt for høy. De fleste komfyrvakter består av en sensor med trådløs eller trådbunden forbindelse til en bryterenhet som kutter strømtilførelsen til komfyr, eller til komfyrtopp dersom denne er separat. Installasjon av komfyrvakt ved elektriske installasjoner i kjøkken i nye boliger, samt ved rehabilitering av kjøkken i eksisterende boliger er en måte å oppfylle lavspenningsdirektivet med forskrifter på, ved at det fra 1. juli 2010 ble spesifisert i NEK 400 [39]. I senere versjon har standarden [40] blitt oppdatert til å vise til normen NEK EN 50615:2015.
NEK EN 50615:2015 [41] er en standard som definerer spesielle sikkerhetskrav til komfyrvakter. Komfyrvakter deles inn i 3 kategorier:
kategori A som skal slokke et branntilløp og samtidig slå av strømmen til komfyren
kategori B som skal slå av strømmen når temperaturen blir for høy i kjel eller stekepanne
kategori AB som skal slå av strømmen når temperaturen blir for høy, og deretter slokke om det oppstår flammer
I henhold til standarden skal komfyrvaktene ha en sabotasjesikring, som medfører at det ikke er mulig å bruke komfyren uten å gjøre aktive tiltak dersom sensordelen av komfyr- vakten er fjernet fra sin opprinnelige posisjon (om den for eksempel er lagt i skuffen) [41].
Første steg i valg av komfyrvakt bør være å kontrollere at den aktuelle komfyrvakten er testet og godkjent i henhold til NEK EN 50615. Det går ikke fram i Hjelpemiddel- databasen til NAV hvilke klasser (A, B eller AB) komfyrvaktene som er inkludert i deres rammeavtaler oppfyller [42].