DSBs rapport fra 2014 presenterte en rekke forslag som omhandler hvordan kommunene bør innrette seg for å legge til rette for samarbeid rundt risikoutsatte grupper [3]. Vi foreslår her noen konkrete tiltak som adresserer disse forslagene.
Kommuneledelse
DSBs arbeidsgruppe framhever at det er et generelt behov for mer formell forankring av samarbeidet i kommunene. Dette samsvarer godt med funnene i denne undersøkelsen, der manglende støtte og oppfølging fra øverste hold i kommunen av flere løftes fram som en årsak til manglende prioritering og samarbeid. Den type kartlegging vi foreslår som tiltak på kommunalt nivå (se under), med en helhetlig modell som krever kompetanse og innspill fra flere relevante aktører, vil kunne bidra til at samarbeid mellom ledere og enheter forankres og formaliseres, enten det resulterer i samarbeidsavtaler, stillings- beskrivelser eller arbeidsrutiner.
Tiltak: Kartlegge brannsikkerheten for sårbare grupper i kommunen
Ansvar: Kommuneledelsen Bidrag: Helse, sosial, eiendom m.fl.
Støtte: DSB
Kartlegging av brannsikkerheten for sårbare grupper i egen kommune vil være en viktig del av risikovurderingen som skal ligge til grunn for prioriteringen av tiltak. Denne kartleggingen bør inkludere alle aspekter ved brannrisiko for disse gruppene, dvs. både individuelle behov, fysisk miljø og sosiale/organisatoriske omgivelser. Modellen nedenfor er et eksempel på hvordan kommunene kan tenke omkring denne kartleggingsjobben.
Se også forslag om statlig tiltak nedenfor om at DSB utvikler en felles metodikk for kommunenes kartlegging av brannsikkerhet for sårbare grupper, samt i større grad opprette funksjoner som kan støtte kommunene i dette arbeidet.
Tiltak: Opprette Trygg hjemme-arbeidsgruppe
Ansvar: Kommuneledelse, inkl. ledere innen helse, brann og eiendom. Støtte: DSB, Helsedirektoratet
For å støtte den tverrsektorielle samordningen som kreves for målrettet forebygging, foreslås det at kommunene etablere arbeidsgrupper som får som mandat å igangsette tiltak for brannsikkerhet i sårbare grupper i kommunen. Dersom det oppfattes som hensiktsmessig, kan fokuset løftes til å dreie seg mer generelt om sikkerhet i hjemmet for sårbare grupper. Arbeidsgrupper må ha deltakere fra både helse, brann og eiendom, og mandatet må være godt forankret i kommuneledelsen.
Tiltak: Opprette et operativt kontaktpunkt for brann
Ansvar: Kommuneledelsen i kommuner der brannvesenet er lokalisert i en annen kommune
Bidrag: Brannvesen
Det kan se ut som om små deleiere i store IKSer risikerer å få et distansert forhold til sitt brannvesen. Tilsvarende kan store IKSer miste nærhet til kommunene de skal betjene og særlig til andre kommunale tjenesteytere. Vi foreslår derfor at kommuner med IKS brannvesen som er lokalisert i annen kommune bør opprette en operativ rolle i kommuneledelsen som har som ansvar å være kontaktpunkt inn mot IKSet og mot de andre kommunene som er deleiere i selskapet. Denne kan sikre dialog mellom brannfaglig personell og kommuneledelsen og bidra til å støtte samarbeidet mellom brann og andre kommunale enheter.
Tiltak: Vurdere å utvide feierens rolle i forebyggende arbeid
Ansvar: Kommuneledelse Bidrag: Brannvesen, feiervesen
Vi foreslår at det etableres verktøy som enkelt kan tas i bruke ved feierens tilsyn. Dette må ses i sammenheng med den nasjonale diskusjonen omkring feiervesenets
organisering og finansiering, men en avgrenset utvidelse av feierens oppgaver kan vurderes på lokalt nivå, og gjøres i noen kommuner i dag.
Tiltak: Vurdere ansvar og verktøy i eiendomsforvaltning og boligtildeling i kommunen
Ansvar: Kommuneledelse Bidrag: Eiendomsavdeling/boligtildeling
Avklare hvordan kan personell på eiendomssiden i kommunen kan bidra til forebygging av dødsbrann i sårbare grupper. Hvordan kan informasjon om teknisk tilstand kobles til beboeres behov og brannsikkerhet? Hvilke samarbeidsarenaer og hvilke verktøy må på plass for å få dette til?
Tiltak: Igangsette opplæring i brannvern for tjenesteytere som besøker private hjem
Ansvar: Kommuneledelse Bidrag: Brannvesen
Dersom man skal utnytte bedre de arenaene der tjenesteytere allerede er til stede i private hjem, må et minimum av opplæring til. Slik opplæring må initieres av kommuneledelsen som ledd i den overordnede brannvernstrategien i kommunen. Opplæring bør primært forsøkes implementert innenfor etablerte arenaer der dette personellet allerede jobber med kompetanseheving. Det er tydelig fra erfaringene i kommunen at terskelen må være lav og ambisjonene justert i forhold til kapasitet i tjenestene. Tilsvarende vil det være fornuftig innlemme nye sjekklister eller aktiviteter i eksisterende verktøy og arbeidspraksis for å minimere belastningen på de involverte tjenesteyterne.
Tiltak: Etablere rutiner for å støtte faglig praksis og fortolkning av regelverk blant egne ansatte
Ansvar: Kommuneledelse Bidrag: Enhetsledere
Støtte faglig praksis og fortolkning av regelverk gjennom aktiviteter og arenaer der profesjonelle får anledning til å diskutere og reflektere over problemstillinger eller dilemma som oppstår i daglig arbeid. Det må fokuseres på tverrfaglige utfordringer og samarbeid innen og mellom kommunens ledelses- og operasjonelle nivå. Her kan fagdirektoratene være bidragsytere med veiledningsmateriell og ressurspersoner som kan bistå kommunene i gjennomføring av slike aktiviteter, for eksempel for ansatte i hjemmetjenesten.
Brannvesenet
Tiltak: Opprette Trygg hjemme-koordinator
Ansvar: Brannvesen
Etablere en funksjon som har som særlig ansvar med å følge opp den nye forskriften og forebyggende arbeid rettet mot sårbare grupper, inkludert samarbeidet med andre enheter som del av dette arbeidet. Denne koordinatoren må inngå i kommunenes Trygg- Hjemme-grupper (tiltak beskrevet tidligere).
Tiltak: Styrke kvaliteten i risikovurderingene
Ansvar: Brannvesen Bidrag: Helse, Eiendom
Støtte: DSB
Brannvesenets arbeid med å styrke kvaliteten i risikovurderingene bør handle om 1) å etablere rutiner for å inkludere lokal kompetanse fra helse og eiendom ii
risikovurderingsarbeidet, 2) etablerer rutiner for kvalitetssikring av risikovurderinger og 3) etablerer arenaer for læring og refleksjon for brannforebyggende personell