Vidare forskning - Bondgården - en motivationsfrämjande undervisningsarena : En fallstudie om h

8. Diskussion

8.4 Vidare forskning

En fråga som har uppkommit genom arbetet med denna studie är huruvida man kan mäta hur elevers motivation förändras över tid, exempelvis ett år. Detta vore intressant att se vidare på beträffande elevers deltagande på bondgården eller annan alternativ undervisningsarena. I så fall skulle jag utgå från J. Richard Hackman och Greg R. Oldhams (1980) formeln för beräkning av motivationspotentialen i ett arbete (s. 159):

En annan kunskapslucka som Sjöblom och Svens (2019) påtalar är att undersöka i vilken utsträckning olika alternativa undervisningsarenor existerar i de nordiska länderna, samt hur de nyttjas och bedrivs. Det är en infallsvinkel som för mig verkar intressant.

En tredje infallsvinkel som skulle vara spännande att undersöka är hur olika skolämnen används och kan användas vid alternativa undervisningsarenor, exempelvis hur

matematikämnet undervisas i praktik och teori på en bondgård.

En fjärde tanke som skulle kunna leda till vidare forskning är att undersöka huruvida bondgården på sikt kan bidra till att spara ekonomiska resurser i ett större rehabiliterande perspektiv på skolan.

Litteratur

Ahlberg, Ann (2013). Specialpedagogik i ideologi, teori och praktik -att bygga broar. Liber

Bandura, Albert (1997). Self-efficacy: The exercise of control. Freeman

Berg, Gunnar (2012). Ledarskap, skolkultur och skolans uppdrag. I Berg, Sundh & Wrede (Red.), Lärare som ledare: I och utanför klassrummet (s. 209–228). Studentlitteratur.

Berg, Gunnar (2018). Skolledarskap och skolans frirum. Studentlitteratur.

Bruner, Jerome S. (1996). The Culture of Education. Harvard University Press

Bråten, Ivar & Thurmann-Moe, Anne Cathrine (2016). Den nærmeste utviklingssonen som utgangspunkt for pedagogisk praksis. I Bråten, Ivar (red.) (2016). Vygotsky i pedagogiken. Cappelen Akademisk Forlag AS

Carlsson, Reidun & Nilholm, Claes (2004). Demokrati och inkludering – en begrepps- diskussion. Utbildning & Demokrati. Vol 13, Nr 2, s. 77-95.

Comenius, Johan Amos (1657/1999). Didactica Magna. Stora undervisningsläran. (övers. T. Kroksmark.). Studentlitteratur.

Cook, Bryan G. & Cook, Lysandra (2016). Research Designs and Special Education Research: Different Designs Address Different Questions. Learning Disabilities Research

& Practice. 31(4). https://doi.org/10.1111/ldrp.12110

Datainspektionen (2019). Dataskyddsförordningen (GDPR).

https://www.datainspektionen.se/lagar--regler/dataskyddsforordningen/

Denscombe, Martyn (2018). Forskningshandboken: för småskaliga forskningsprojekt inom

Dewey, John (1897/2003). Mitt pedagogiska Credo. Ur Individ Skola Samhälle. I Kroksmark, Tomas (2003). Den tidlösa pedagogiken, s. 397-388. Studentlitteratur.

Emanuelsson, Ingemar (2004). Integrering/inkludering i svensk skola. I Jan Tossebro. (Red.).

Integrering och inkludering. Studentlitteratur.

Eriksson-Zetterqvist, Ulla och Ahrne, Göran (2015). Intervjuer. I Ahrne, Göran & Svensson, Peter (red.) Handbok i kvalitativa metoder. Liber.

Fejes, Andreas & Thornberg, Robert (2019). Kvalitativ forskning och kvalitativ analys. I Fejes, Andreas & Thornberg, Robert (Red.), Handbok i kvalitativ analys. Liber.

Greene W. Ross (2011). Vilse i skolan, Hur kan vi hjälpa barn med beteendeproblem att hitta rätt. Studentlitteratur.

Hackman, J. Richard & Oldham, Greg R. (1980). Work redesign. Addison-Wesley.

Hattie, John (2009). Visible learning: A synthesis of over 800 meta-analyses relating to

achievement. Routledge.

Haug, Peder (1998). Pedagogiskt dilemma: Specialundervisning. Liber.

Hedegaard Hein, Helle (2012). Motivation: motivationsteorier & praktisk tillämpning. Liber.

Hejlskov Elvén, Bo (2014). Beteendeproblem i skolan. Natur & kultur.

Hjörne, Eva & Säljö, Roger (2013). Att platsa i en skola för alla. Elevhälsa och förhandling

om normalitet i den svenska skolan. Studentlitteratur.

Hugo, Martin (2007). Liv och lärande i gymnasieskolan. En studie om elevers och lärares

erfarenheter i en liten grupp på gymnasieskolans individuella program. Jönköping University

Hugo, Martin (2011). Från motstånd till framgång – att motivera när ingen motivation finns. Liber.

Hyltegren, Gunnar & Kroksmark, Tomas (1999). Läraren och läroplanen – kraven i 0-9- skolan. I Tomas Kroksmark. (Red.). Didaktikens carpe diem (s. 174-217). Studentlitteratur.

Håkansson, Jan & Sundberg, Daniel (2012). Utmärkt undervisning: framgångsfaktorer i

svensk och internationell belysning. (1.utg). Natur och kultur

Jordet, Arne Nikolaisen (2010). Klasserommet utenfor. Tilpasset opplæring i et utvidet

læringsrom. Cappelen Damm AS.

Karppinen, Seppo J. A. (2012). Outdoor Adventure Education in a Formal Education Curriculum in Finland: Action Research Application. Journal of Adventure Education and

Outdoor Learning, 12(1): 41-62.

https://www-tandfonline-com.db.ub.oru.se/doi/full/10.1080/14729679.2011.569186

Key, Ellen (1900/1996). Barnets århundrade. Omläst hundra år senare med introduktion och

kommentarer av Ola Stafseng. Informationsförlaget.

Knudsmoen, Hege (2013). En kritisk historisk analyse av spesialundervisning, I Nordahl, Thomas (red.). Bedre læring for alle elever. Om skoler som har problemer med elever, og om

elever som har problemer med skolen. Gyldendal Akademisk.

Kroksmark, Tomas (1989). Didaktiska strövtåg. Didaktiska idéer från Comenius till

fenomenografisk didaktik. Daidalos.

Kroksmark, Tomas (2000). Didaktik och lärares yrkeskunskap. I E. Alerby, P. Kansanen & T. Kroksmark. (Red.). Lära om lärande. Studentlitteratur.

Kroksmark, Tomas (2006). Innovativt lärande. Didaktisk Tidskrift, Vol.16, No.3, s. 7-22.

Kunnskapsdepartementet (2006). Forskrift til friskolelova. Regjeringskansliet Oslo gjennom Lovdata.

73 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2006-07-14-

932/KAPITTEL_3?q=omdisponering%20av%20fag#KAPITTEL_3

Kunnskapsdepartementet og Landbruks- og matdepartementet (2015). Nasjonal veileder Inn på tunet - gården som læringsarena for barn og unge. Fylkesmannen i Oslo og Akershus. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nasjonal-veileder/id2460019/

Larsen, Anne Karin (2016). En alternativ læringsarena. Scandinavian Journal of Vocations in

Development, 01 November 2016, Vol.1.

https://doaj.org/article/c05f487ab56e45689bd40db304c304cc

Manger, Terje & Wormnes, Bjørn (2018). Motivasjon og mestring. Utvikling av egne og

andres ressurser. Fagbokforlaget

Landbruks- og matdepartementet (2020). Inn på tunet for barn og ungdom. Regjeringen.no https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/inn-pa-tunet-for-barn-og-

ungdom/id2701446/?fbclid=IwAR00l4WCjXKALxf8CADkfiqj3d6svQyqoSVVSFqoUKobS R32WMUOR1Ls23A

Miles, Matthew B. & Hubermann, A. Michael (1994). Qualitative data analysis: An expanded

sourcebook (2nd ed.). Sage Publications, Inc.

Mischel, Walter & Gilligan, Carol (1964). Delay of gratification, motivation for the prohibited gratification, and responses to temptation. The Journal of Abnormal and Social

Psychology, 69(4), s. 411-417. https://web-a-ebscohost-

com.db.ub.oru.se/ehost/pdfviewer/pdfviewer?vid=1&sid=d1b03fd1-a1be-4395-bac6- 9a4fdce91dbc%40sdc-v-sessmgr02

Motivation. (2020). I Nationalencyklopedin. Hämtad 8 mars 2020 från

http://www.ne.se/uppslagsverk/encyklopedi/lång/motivation

Mygind, Erik, Bølling, Mads & Seierøe Barfod, Karen (2019). Primary teachers’ experiences with weekly education outside the classroom during a year, Education 3-13, 47(5), s. 599- 611. https://www-tandfonline-com.db.ub.oru.se/doi/full/10.1080/03004279.2018.1513544

Nicholls, John Graham. (1984). Achievement motivation: Conceptionsof ability,

subjectiveexperience, task choice, and performance. Psychological Review, 91, s. 328-346.

Nilholm, Claes (2006). Inkludering av elever ”i behov av särskilt stöd” –Vad betyder det och vad vet vi? Forskning i fokus nr 28. Myndigheten för skolutveckling.

Nilholm, Claes (2007). Perspektiv på specialpedagogik. Studentlitteratur.

Nordahl, Thomas (red.). (2012) Bedre læring for alle elever. Om skoler som har problemer

med elever, og om elever som har problemer med skolen. Gyldendal Akademisk.

Nordahl, Thomas & Sunnevåg, Anne-Karin (2008). Kvalifisering og dekvalifisering i grunnskolen. Norsk pedagogisk tidsskrift, nr 04, 2008 (Volum 92).

https://www.idunn.no/npt/2008/04/kvalifisering_og_dekvalifisering_i_grunnskolen

Partanen, Petri (2007). Från Vygotskij till lärande samtal. Sanoma utbildning

Patrick, Helen, Ryan, Allison M. & Kaplan, Avi (2011). Positive Classroom Motivational Environments: Convergence Between Mastery Goal Structure and Classroom Social Climate. Journal of Educational Psychology 103(2). s. 367-382.

https://www.researchgate.net/publication/232591024_Positive_Classroom_Motivational_Envi ronments_Convergence_Between_Mastery_Goal_Structure_and_Classroom_Social_Climate

Persson, Bengt (1998). Den motsägelsefulla specialpedagogiken. Motiveringar, genomföranden och konsekvenser. Specialpedagogiska rapporter, nr 11. Göteborgs universitet: Institutionen för Specialpedagogik.

Pettersson, Charlotta, (2017). Specialpedagogiskt stöd – dilemman med genuskodade diagnoser. I Pettersson, Charlotta, Wickman, Kim & Takala, Marjatta (red.). Genus och

specialpedagogik – praktiknära perspektiv. En vetenskaplig antologi från Specialpedagogiska skolmyndigheten. Specialpedagogiska skolmyndigheten.

Rennstam, Jens & Wästerfors, David (2015). Att analysera kvalitativt material. I Ahrne, Göran & Svensson, Peter (red.) Handbok i kvalitativa metoder. Liber.

Repstad, Pål (2007). Närhet och distans: kvalitativa metoder i samhällsvetenskap. Studentlitteratur.

Rienecker, Lotte & Jørgensen, Peter Stray (2018). Att skriva en bra uppsats. Liber.

Ryan, Richard M. & Deci, Edward L. (2009). Promoting self-determined school engagement: Motivation, learning and well-being. I Wentzel, Kathryn R.& Wigfield, Allan (red.)

Handbook of motivation at school. s. 171-195. Routledge.

SFS 2010:800. Skollag. Utbildningsdepartementet. https://www.riksdagen.se/sv/dokument- lagar/dokument/svensk-forfattningssamling/skollag-2010800_sfs-2010-800

Skaalvik, Einar M. & Skaalvik, Sidsel (2011). Motivasjon for skolearbeid. Tapir akademisk forlag.

Skaalvik, Einar M. & Skaalvik, Sissel (2013). School goal structure: Associations with students’ perceptions of their teachers as emotionally supportive, academic self-concept, intrinsic motivation, effort, and help seeking behavior. International Journal of Educational

Research. 2013(61), s. 5-14. https://doi.org/10.1016/j.ijer.2013.03.007

Skaalvik, Einar M. & Skaalvik, Sidsel (2015). Motivation och lärande. Natur och kultur.

Skaalvik, Einar M. & Skaalvik, Sidsel (2018). Skolen som læringsarena. Selvoppfatning,

motivasjon och læring. 3. Utgave. Universitetsforlaget.

Skolverket (2020). Extra anpassningar och särskilt stöd.

https://www.skolverket.se/skolutveckling/inspiration-och-stod-i-arbetet/stod-i-arbetet/extra- anpassningar-och-sarskilt-stod

Svensson, Peter & Ahrne, Göran (2015). Att designa ett kvalitativt forskningsprojekt. I Ahrne, Göran & Svensson, Peter (red.) Handbok i kvalitativa metoder. Liber.

Säljö, Roger (2000). Lärande i praktiken. Prisma.

Säljö, Roger (2001). Læring i praksis: et sosiokulturelt perspektiv. Cappelen Akademisk Forlag.

Thomassen, Magdalene (2007). Vetenskap, kunskap och praxis. Introduktion i

vetenskapsfilosofi. Gleerups.

UNICEF Sverige (2009). Barnkonventionen: FN:s konvention om barnets rättigheter. UNICEF Sverige. https://unicef.se/barnkonventionen

Utdanningsdirektoratet (2006). Læreplansverket for kunnskapsløftet (LK06). Regjeringskansliet Oslo. https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/  

Utdanningsdirektoratet (2006). Læreplanveret for Kunnskapsløftet (LK06); Kapittel 5, §2.9

Bruk av alternativ opplæringsarena. Regjeringskansliet Oslo. https://www.udir.no/laring-og-trivsel/sarskilte-

behov/spesialundervisning/Spesialundervisning/Retten/2.9/

Utdanningsdirektoratet (2010). Regelverkstolkningar frå Udir: Bruk av alternative

opplæringsarenaer i grunnskolen Udir-3-2010.

https://www.udir.no/regelverkstolkninger/opplaring/Innhold-i-opplaringen/Udir-3-2010-Bruk- av-alternative-opplaringsarenaer-i-grunnskolen/

Utdanningsdirektoratet (2013). Læreplanveret for Kunnskapsløftet (LK06); §2-3 Innhald og

vurdering i grunnskoleopplæringa. Regjeringskansliet Oslo. https://www.udir.no/laring-og-

Utdanningsdirektoratet (2017). Veilederen Spesialundervisning.

https://www.udir.no/laring-og-trivsel/sarskilte- behov/spesialundervisning/Spesialundervisning/

Utdanningsdirektoratet (2018). Regelverkstolkningar frå Udir: Fag- og timefordeling og

tilbudsstruktur for Kunnskapsløftet Udir-1-2018.

https://www.udir.no/regelverkstolkninger/opplaring/Innhold-i-opplaringen/udir-01- 2018/?depth=0&print=1#1.3omdisponering

Velasquez, Adriana (2011). AD/HD i skolans praktik. En studie om normalitet och motstånd i

en särskild undervisningsgrupp. Doktorsavhandling. Uppsala universitet http://uu.diva-

portal.org/smash/get/diva2:509723/FULLTEXT01.pdf

Vetenskapsrådet (2017). God forskningssed. Vetenskapsrådet

https://www.vr.se/analys/rapporter/vara-rapporter/2017-08-29-god-forskningssed.html

Vygotskij, Lev S. (1978). Interaction Between Learning and Development. I Cole, Michael, John-Steiner, Vera, Scribner, Sylvia & Souberman, Ellen (red.) Mind and Society: The

Development of Higher Psychological Processes, s. 79-91. Harvard University Press.

Waite, Sue, Bølling, Mads & Bentsen, Peter (2016) Comparing apples and pears?: A conceptual framework for understanding forms of outdoor learning through comparison of English Forest Schools and Danish udeskole, Environmental Education Research, 22:6, s. 868-892. https://www-tandfonline-

com.db.ub.oru.se/doi/full/10.1080/13504622.2015.1075193

Wery, Jessica & Thomson, Margareta Maria (2013). Motivational strategies to enhance effective learning in teaching struggling students. Support for Learning, 28 (3), s. 103-108. https://doi.org/10.1111/1467-9604.12027

Westlund, Ingrid. (2019). Hermeneutik. I Fejes, Andreas & Thornberg, Robert (Red.), Handbok i kvalitativ analys. Liber.

Wigfield, Allan & Cambria, Jenna (2010). Students’ achievement values, goal orientations, and interests: Definitions, development and relations to achievement outcomes.

Developmental review, 30, s. 1-35. https://doi.org/10.1016/j.dr.2009.12.001

Wigfield, Allan & Wagner, A. Laurel (2005). Competence, motivation, and identyty

development during adolescence. I A.J. Elliott & C.S. Dweck (red.). Handbook of competence

and motivation (s. 222-239). The Giulford Press.

Willingham, Daniel T. (2018). Varför gillar elever inte skolan? Natur och kultur.

Åsberg, Rodney, Hummerdal, Daniel, & Dekker, Sidney (2011). There are no qualitative methods – nor quantitative for that matter: The misleading rhetoric of the qualitative– quantitative argument. Theoretical Issues in Ergonomics Science, 12(5), s. 408-415. https://www-tandfonline-com.db.ub.oru.se/doi/full/10.1080/1464536X.2011.559292

Ödman, Per-Johan. (2017). Tolkning, förståelse, vetande: Hermeneutik i teori och praktik. Studentlitteratur

Bilagor

Bilaga A)

Forespørsel og informasjon til elev og foresatte

Forespørsel om deltakelse i studien:

Hur kan skolan främja elevers motivation?

En fallstudie med bondgården som alternativ undervisningsarena

Bakgrunn og formål

Jeg heter Åsa Perbjörs og jeg studerer spesialpedagogisk program ved Örebro universitet i Sverige. I løpet av våren 2020 skal jeg skrive min oppgave som handler om hvordan elevenes motivasjon for skole og læring påvirkes ved å bruke bondegården som en som en alternativ undervisningsarena.

Formålet med denne studien er å sette fokus på elevenes egen opplevelse og deres læreres opplevelse av hvordan elevenes motivasjon påvirkes av å flytte undervisningen fra det ordinære skolebygget til bondegården. Forskning viser at mange elevers motivasjon for skolearbeid minsker med stigende alder gjennom grunnskolen. Jeg vil med studien undersøke hvilke erfaringer du som elev har/har hatt av å delta på bondegården ca. annenhver fredag. Jeg vil snakke med Deg fordi du nå benytter eller tidligere har benyttet deg av tilbudet på bondegården. Jeg kommer også til å snakke med andre nåværende og tidligere elever. Jeg kommer også til å snakke med noen av kontaktlærerne på skolen om deres opplevelse av hvordan elevenes motivasjon påvirkes eller har blitt påvirket av å delta på bondegården.

Hva innebærer deltakelse i studien?

Jeg vil gjerne gjennomføre et intervju hvor jeg stiller spørsmål til deg om hvordan du opplever at det er å være/ha vært elev på bondegården, med fokus på hvordan du opplever motivasjon. Hvis du vil kan jeg sende deg spørsmålene i forkant, men det er ikke nødvendig at du forbereder noe. Jeg skal ikke skrive ned navnet ditt, hvor du bor eller hvilken skole du tilhører. Ingen skal kjenne igjen deg ved å lese oppgaven min. Alt om deg vil derfor holdes konfidensielt, dvs. hemmelig for andre. Når jeg snakker med lærerne skal de heller ikke nevne navn, uten bare snakke generelt om hvordan de opplever at elevenes motivasjon påvirkes ved å bruke bondegården som læringsarena. Jeg kommer til å spille inn intervjuet for å kunne skrive ned det vi snakker om. Lydfilene vil bare være tilgjengelig for meg og min veileder og vil straks etter studiens slutt bli slettet (juni 2020).

Frivillig deltakelse

Det er frivillig å delta i studien, og du kan når som helst trekke deg uten å oppgi noen grunn og det vil ikke få negative konsekvenser for noen.

Ønsker du å delta kan du levere denne lappen til meg eller til din kontaktlærer på skolen. Om det er noen spørsmål angående studien kan dere ta kontakt med meg på tlf. 415 43 645 eller e-post perbjors@hotmail.com. Min veileder heter Josefine Karlsson og hun kan kontaktes på e-post josefine.karlsson@oru.se .

………... Samtykke til deltakelse i studien:

□

Jeg har mottatt informasjon om studien, og samtykker til å delta i intervju. _________________________________

Signert av elev, dato

Er du under 16 år trenger jeg samtykke fra en foresatt også.

□

Jeg har mottatt informasjon om studien, og samtykker til at _____________ kan delta i intervju.

_________________________________ Signert av elevens foresatt, dato

Med vennlig hilsen,

Bilaga B)

Forespørsel og informasjon til kontaktlærere

Forespørsel om deltakelse i studien:

Hur kan skolan främja elevers motivation?

En fallstudie med bondgården som alternativ undervisningsarena

Bakgrunn og formål

annenhver fredag.

Jeg vil snakke med Deg fordi du sitter inne med unik erfaring av elever som benytter eller tidligere har benyttet seg av tilbudet på bondegården. Jeg kommer også til å snakke med andre nåværende og tidligere lærere til elever som deltar/har deltatt og noen av elevene som

deltar/har deltatt på gården om deres opplevelse av hvordan motivasjonen påvirkes eller har blitt påvirket av å delta på bondegården.

Hva innebærer deltakelse i studien?

Jeg vil gjerne gjennomføre et intervju hvor jeg stiller spørsmål til deg om hvordan du opplever at det er å ha eller ha hatt elev(er) på bondegården, med fokus på hvordan du

opplever elevers motivasjon. Hvis du vil kan jeg sende deg spørsmålene i forkant, men det er ikke nødvendig at du forbereder noe. Jeg skal ikke skrive ned navnet ditt, hvor du bor eller hvilken skole du tilhører. Ingen skal kjenne igjen deg ved å lese oppgaven min. Alt om deg vil derfor holdes konfidensielt. For å opprettholde konfidensialiteten til både deg og eleven kommer jeg ikke til å stille spørsmål som kan røpe din eller elevens identitet.

Jeg kommer til å spille inn intervjuet for å kunne skrive ned det vi snakker om. Lydfilene vil bare være tilgjengelig for meg og min veileder og vil straks etter studiens slutt bli slettet (juni 2020).

Frivillig deltakelse

Det er frivillig å delta i studien, og du kan når som helst trekke deg uten å oppgi noen grunn og det vil ikke få negative konsekvenser for noen.

Ønsker du å delta kan du levere denne lappen til meg. Om det er noen spørsmål angående studien kan dere ta kontakt med meg på tlf. 415 43 645 eller e-post perbjors@hotmail.com. Min veileder heter Josefine Karlsson og hun kan kontaktes på e-post

josefine.karlsson@oru.se

………... Samtykke til deltakelse i studien:

□

Jeg har mottatt informasjon om studien, og samtykker til å delta i intervju. _________________________________

Signert av deltaker, dato

Med vennlig hilsen,

Bilaga C)

Intervjuguide elev

Jeg innleder ved å fortelle om at jeg studerer spesialpedagogikk fordi jeg ønsker å bli en bedre lærer for å kunne hjelpe flere elever og andre lærere på en god måte. Elevens tanker og svar er viktige for meg i det jeg søker svar på i dette intervjuet.

1. Hva betyr motivasjon generelt sett for deg? - Hvor kommer lysten ifra?

2. Hva får deg generelt sett til å kjenne glede og lyst til å lære? - Hva motiverer deg til å starte en oppgave?

- Hva driver deg fremover i arbeidet med en oppgave?

- Hva hjelper deg til å fullføre en oppgave?

- Hva slags og når trenger du hjelp? Får du hjelp? Ber du om hjelp? - Strategier når det føles tungt?

3. Hva på bondegården hjelper deg å kjenne glede og lyst til å lære?

- Hva på bondegården byr på motstand for å kjenne glede og lyst til å lære?

4. Er det noen forskjell (skillnad) på glede og lyst til å lære på gården sammenliknet med skolen? Beskriv forskjellen.

5. Er det noen forskjell på å starte, komme fremover å fullføre en oppgave på gården sammenliknet med skolen? Beskriv forskjellen.

6. Kan følelsen/opplevelsen fra gården videreføres inn på skolen? - Hvis ja, hvordan?

- Hvis nei, hvorfor ikke?

7. Skulle du anbefale at andre elever får «skoledag på bondegård»? - Hvorfor? / Hvorfor ikke?

8. Noe annet som er viktig for meg å vite?

1. Vad är motivation för dem?

2. Vad återfinns på bondgården som motiverar dem? 3. Hur tar dem med sig detta in i skolan igen?

Bilaga D)

Intervjuguide lærer

Jeg innleder ved å fortelle om at jeg studerer spesialpedagogikk og at denne studien fokuserer på motivasjon hos elevene som deltar på bondegården. Lærerens tanker og svar er viktige for meg i det jeg søker svar på i dette intervjuet.

1. Hva betyr motivasjon generelt sett for eleven(e), tror du? - Hvor kommer lysten ifra?

2. Hva får eleven(e) generelt sett til å kjenne glede og lyst til å lære, tenker du? - Hva motiverer dem til å starte en oppgave?

- Hva driver dem fremover i arbeidet med en oppgave?

- Hva hjelper dem til å fullføre en oppgave?

- Ber de om hjelp? Hva slags og når trenger de hjelp? - Strategier når det føles tungt?

3. Merker du som lærer på skolen noen forskjell (skillnad) på eleven(e)s motivasjon for å lære, etter at de startet på bondegården?

- Hvorfor / hvorfor ikke? Hvordan?

4. Hvilke fordeler og ulemper ser du som lærer ved at eleven(e) har skoledag på bondegården?

- På kort og lang sikt

- Individ / gruppe / organisasjonsperspektiv

5. Kan følelsen/opplevelsen fra gården videreføres inn på skolen? - Hvis ja, hvordan merker du det?

- Hvis nei, hvorfor ikke?

6. Skulle du anbefale at andre elever får «skoledag på bondegård»? - Hvorfor? / Hvorfor ikke?

7. Noe annet som er viktig for meg å vite?

1. Vad är motivation för dem?

2. Vad återfinns på bondgården som motiverar dem?

In document Bondgården - en motivationsfrämjande undervisningsarena : En fallstudie om hur högstadieelevers motivation påverkas av att flytta skolundervisningen till en bondgård (Page 73-89)