Har man i tilstrekkelig grad
ivaretatt den mennesklige faktoren i
utviklingen av NNEC ML?
B oppsats av Ole Furuseth
elev ved CD&E kurset 2008‐2009
Innlevert den 02.06.2009
Veileder
Professor Berndt Brehmer
ABSTRAKT
Hensikten med dette arbeidet har vært å vurdere i hvilken grad den pågående ”Nato Network Enabling Capabilities Maturity levels”, (NNEC ML) utviklingen evner å ta inn over seg viktigheten av det menneskelige perspektivet. Eller om utviklingen i for stor grad fokuserer på de teknologiske utfordringene. For å undersøke dette har jeg innledningsvis beskrevet ”NNEC Maturity levels” og herunder ”Defence lines of development” og ”NNEC Value chain”. I arbeidets hoveddel argumenterer jeg for at det i den videre utviklingen behøves et endret fokus fra teknologi til den menneskelige faktoren for at vi skal kunne oppnå det øverste modenhetsnivået ”Coherent”, ”NNEC ML 5”. Teknologi er utvilsomt viktig, men det kan synes som om ”networked” i for stor grad tillegges en utelukkende teknologisk betydning. Med bakgrunn i blant andre aspektene kulturforståelse og vår lineære oppfattelse av krig er det grunn til å utvikle ordet network til i større grad å fokusere på det menneskelige aspektet under utarbeidelsen av ”NNEC ML”. ”NNEC ML 5 Coherent” innebærer et modenhetsnivå der det oppfattes som unormalt å operere på noen annen måte enn nettverksbasert. Dette forutsetter at menneskene i systemet er fortrolige med, og ikke minst stoler på sine samarbeidspartnere og på systemene som understøtter. For å kunne utvikle de ulike nasjonene og ikke minst koalisjonen Nato opp på dette nivået er det essensielt at de menneskelige faktorene har blitt ivaretatt i utviklingen, og per nå er ikke dette i stor nok grad tilfelle. Nøkkelord: Network Enabling Capabilities, NNEC Maturity levels, Defence lines of development, NNEC Value chain, lineær tenkning, OODA loopen, mennesklig faktor.Innholdsfortegnelse
1 Innledning ...6 1.1 BAKGRUNN...6 1.2 HENSIKT...9 1.3 PROBLEMFORMULERING...10 1.4 DISPOSISJON OG METODE...10 1.5 KILDEKRITIKK...11 1.6 AVGRENSNINGER...14 2 NBF og NNEC Maturity levels...15 2.1 UTVIKLINGEN OG INNFØRINGEN AV NBF ...15 2.1.1 NNEC Maturity levels ...20 2.1.2 Delkonklusjon...27 3 Det menneskelige aspektets rolle i utviklingen av NNEC Maturity levels...29 3.1 LINEÆR TENKNING...30 3.1.1 Delkonklusjon...34 3.2 OODA LOOPEN...35 3.2.1 Delkonklusjon...453.3 IVARETAGELSE AV DET MENNESKELIGE ASPEKTET I NNEC MATURITY LEVELS...45
3.3.1 Delkonklusjon...55 4 Konklusjon ...57 4.1 GENERALISERING...60 4.2 DISKUSJON RESULTAT OG METODE...60 4.3 VIDERE ARBEID...61 5 Referanser ...61 5.1 TRYKTE KILDER...61 5.2 UTRYKTE KILDER...63 5.3 MODELLER...65 5.4 VEDLEGG...65
1 Innledning 1.1 Bakgrunn Hovedmålet med militær utvikling fram til 1945 var stadig større ildkraft1, således kan det argumenteres for at situasjonen på utviklingssiden var enklere. Etter den andre verdenskrig og fram til og med nå har den teknologiske utviklingen vært stor. Den teknologiske utviklingen har medført store gevinster både med hensyn til våpen og systemutviklingen, og spørsmålet har i stadig større grad vært hvordan man skal kunne utnytte den tilgjengelige teknologien. ”Network Centric Warfare” (NCW) tenkningen har sin bakgrunn i USA og beskriver et høyt ambisjonsnivå for teknologiutvikling og informasjonsteknologi, og er grunnlaget for nettverksbasert tenkning i den vestlige verden. I kjølvannet av denne grunntanken har ulike land valgt ulike ambisjonsnivåer i utviklingen, og således sin vei fram mot et nettverksbasert forsvar. ”Network Enabling Capabilities”(NEC) tenkningen har sitt utspring i Storbrittania, og er foregangangslandet for det arbeidet som nå drives i Nato. I ”NEC” ser man at fokuset har skiftet fra et meget høyt ambisjonsnivå i ”NCW”, til et fokus på å forbedre eksisterende teknologi og organisasjonsutvikling og å utvikle forsvaret i en nettverksbasert retning2. I forbindelse med ”NEC” er det også naturlig å nevne ”Effects‐Based Operations” (EBO) og i fortsettelsen av dette “Effects‐Based Approaches to Operations” (EBAO). Kort forklart er intensjonen med ”EBAO” at militære avdelinger i enda større grad skal spisse fokuset innenfor 1 Creveld, Martin Van, Technology and War, (Macmillan, The free press, 1991, ISBN 0‐02‐933153‐6), s 265 2 Forsvarsstaben, Forsvarets fellesoperative doktrine, (Forsvarets stabsskole, Oslo, 2007), s 90
planlegging, operasjoner og utvikling mot resultater i form av størst mulig effekt. Videre fokuseres det nå på “Comprehensive Approach” som innebærer at militær innsats i større grad skal koordineres med sivil innsats i operasjonsområdet, for derigjennom å oppnå større effekt. ”NEC” kan sees på både som en fasilitator for å kunne gjennomføre effektiv ”EBAO” med effekt, og et komplementært utviklingsområde, da flere aspekter er samsvarende. I Nato sammenheng arbeider man nå med utviklingen av ”Nato Network Enabling Capabilities Maturity levels”, (NNEC ML). De fem nivåene strekker seg i fra ”Stand alone” til ”Coherent” og beskriver det nettverksbaserte modenhetsnivået hos de ulike nasjonene i koalisjonen. I en koallisjon som Nato må man finne et felles grunnlag for utviklingen, og herunder ta hensyn til medlemslandene. I utviklingen av ”NEC” er samspillet mellom mennesker og teknologi sentral. Professor Berndt Brehmer understreker i den Krigsvetenskaplige årsboken 2003, at nettverket i et nettverksbasert forsvar (Nbf) er ett nettverk av mennesker. Han sier videre at det er viktig for den videre utviklingen at man forstår at mennesket inngår i, og er en del av nettverket, de er ikke noe som er i tillegg til nettverket3. I en tid der de teknologiske mulighetene er store , er det viktig å fokusere på hva man trenger og hvordan man best mulig skal utnytte teknologien til det beste for menneskene i nettverket, istedenfor å fokusere på hvordan tilgjengelig teknologi skal kunne utnyttes. Det er videre viktig at man i utviklingen av teknologiske systemer ivaretar det 3 Brehmer, Berndt, Nätverket i NBF ar ett nätverk av människor. I B. Brehmer (Red.), Krigsvetenskaplig årsbok, 2003, Stockholm: Försvarshögskolan, 2004, s 2
menneskelige aspektet. Dette gjelder både interaksjonen mellom mennesker og maskiner, og utdanning og trening av de menneskene som skal operere de nettverksbaserte løsningene. 1.2 Hensikt I utviklingen og innføringen av nettverksbasert forsvar er det avgjørende at det mennesklige aspektet ivaretas, slik at utviklingen ikke blir for teknologifokusert og dermed medfører løsninger der mennesket ikke står i sentrum. Det er derfor interessant å vurdere den menneskelige faktorens plass og oppmerksomhet i den pågående utviklingen av ”NNEC Maturity levels” og innføringen av et nettverksbasert forsvar generellt. Hensikten med dette arbeidet er derfor å vurdere i hvilken grad den pågående ”NNEC Maturity levels” utviklingen evner å ta inn over seg viktigheten av det menneskelige perspektivet. Eller om utviklingen i for stor grad fokuserer på de teknologiske utfordringene. Spesielt relevant blir dette hvis man tar utgangspunkt i dagens pågående konflikter der vesten møter en teknisk sett underlegen motstander i Al Quaida som likevel ikke ser ut til å kunne bekjempes. 1.3 Problemformulering Som beskrevet innledningsvis i arbeidets bakgrunn beskrives utviklingen i ”NNEC Maturity levels” i fem faser fra ”Stand alone” til ”Coherent”. Med bakgrunn i samspillet mellom mennesker og teknikk, og herunder en oppfattelse av at fokuset på det menneskelige aspektet er for lite vektlagt i ”NNEC ML”, endte jeg opp med følgende problemformulering: Har man i tilstrekkelig grad ivaretatt den mennesklige faktoren i utviklingen av NNEC ML?
1.4 Disposisjon og metode Dette arbeidet er inndelt i fire kapittler. Kapittel en danner bakgrunnen for oppgaven og her vil problemformuleringen bli presentert. I kapittel to vil jeg beskrive utviklingen og innføringen av nettverksbasert forsvar på generell basis. Deretter vil jeg beskrive de to hovedelementene i NNEC Maturity levels, ”Defence lines of development” og ”value chain” og koblingen imellom de to. Deretter vil jeg kort forklare de ulike modenhetsgradene fra ”Stand alone” til ”Coherent”. Kapittel to danner grunnlaget for drøftingen i kapittel tre, som er kjernen i arbeidet. Her vil det menneskelige aspektet bli drøftet relatert til utviklingen av ”NNEC Maturity levels”. Herunder vil jeg innledningsvis fokusere på mennesket og menneskets lineære tenkning, og hvordan dette påvirker våre oprasjoner. Videre vil jeg fokusere på ”OODA loopen”, da den er en sentral beslutningssløyfe i den vestelige verden. Deretter vil jeg drøfte i hvilken utstrekning det menneskelige aspektet er ivaretatt på de ulike modenhetsnivåene. Avslutningsvis vil jeg konkludere i oppgavens fjerde kapittel. 1.5 Kildekritikk På grunn av det materialet jeg har hatt å jobbe med synes det også naturlig å si litt om hvilke begrensninger dette har medført. Da arbeidet med utviklingen av ”Maturity levels” er i prosess, og dermed i stadig utvikling eksisterer det ikke ratifiserte dokumenter på dette emnet. Mine kilder henseende ”NNEC Maturity levels” er derfor ”power point” presentasjoner og rapporter fra en av Natos utviklingsenheter ”Comand &Control Center of Exelence” (ACT C2 COE) i EDE. En av mine hovedkilder
er et ”Whitepaper on NNEC Maturity Levels, working draft fra ”Allied Command Transformation”, (ACT). Som det fremgår av tittelen er ”NNEC ML” under utarbeidelse, eksempelvis er ikke ”Callaborate” og ”Sense making” utarbeidet under beskrivelsen av ”NNEC Value chain”. ”NNEC ML” er vurdert slik det foreligger i dag. På den ene siden er dette en begrensning, da dokumentene vil bli oppdatert, men på den annen side er dette en pågående prosess og hvis man skal mene noe om den pågående utviklingen må man ta utgangspunkt i arbeidet slik det står per i dag. Når arbeidet med utviklingen av ”NNEC Maturity levels” er sluttført kan det være for sent å påpeke at ting burde vært gjort anderledes på et tidligere stadium. Utviklingen har startet, og en eventuell kursendring bør komme så raskt som mulig for å ha noen påvirkning. Derfor må man ta utgangspunkt i det materialet som til enhver tid foreligger. I mitt arbeid har jeg også benyttet meg av publikasjoner fra “The Command and Control Research Program” (CCRP) underlagt ”Office of the Assistant Secretary of Defense”. I den forbindelse skal man være klar over at disse arbeidene er utført på oppdrag fra det amerikanske forsvarsdepartementet. Dette i seg selv er ingen feilkilde, men det er ingen tvil om at dette derfor er det amerikanske synet på hvordan utviklingen bør drives, og dette bør man ha med seg i tolkningen av budskapet. På den annen side står avdelingen ofte for nytenkning, og dette er til stor hjelp for å kunne nyttiggjøre seg de mulighetene som ligger i den teknologiske utviklingen. Boyd presenterte sine teorier i form av lange leksjoner, der han med stor innlevelse kringkastet sitt budskap. Han var svært nøye med dialektikken, vurderte betydningen av hvert et ord og stilte
sine medhjelpere spørsmål som: Hvilke bilder ser du når du hører det ordet? Han redigerte leksjonene sine kontinuerlig, og kuttet ned til essensen på hvert punkt. Læringen lå i å lytte til forelesningen, og det er vanskelig og se alle poengene til Boyd bare ved å lese plansjene. Jeg har av naturlige årsaker ikke hatt muligheten til å høre noen av leksjonene så jeg har i mine studier av Boyds arbeider studert ”A discource on Winning and Losing” og artikler og bøker som er skrevet om Boyds teorier. 1.6 Avgrensninger Dette arbeidet vil ikke diskutere utviklingsområdene “Effects‐ Based Approaches to Operations” (EBAO) eller “Comprehensive Approach” utover koblingen som er beskrevet i bakgrunnen i kapittel en.
2 NBF og NNEC Maturity levels I denne delen av arbeidet vil jeg innledningsvis kort beskrive utviklingen og innføringen av nettverksbasert forsvar. Deretter vil jeg beskrive det pågående arbeidet med ”NNEC Maturity levels” og herunder beskrive de ulike modenhetsgradene, og nytten av et slikt modenhetshierarki i arbeidet med innføringen av et nettverksbasert forsvar. 2.1 Utviklingen og innføringen av NbF ”Network Centric Warfare” tankegangen har sitt utspring i USA på midten av 1980 tallet, og beskriver et høyt ambisjonsnivå når det gjelder teknologi og informasjonsteknologi. I kjølvannet av dette tankegrunnlaget ble det et meget stort fokus på nettverksbaserte løsninger, og alle hadde sin mening om hva ”NCW” var og hva det kunne medføre av fordeler. Etterhvert har man justert ambisjonsnivået og Storbritanias utviklingsarbeid innenfor dette fagfeltet er et eksempel på en justert ambisjon som har fått aksept ut over Storbrittanias grenser. Fokuset ligger nå på ”Network Enabling Capabilities” (NEC), der fokuset er forbedring av eksisterende teknologi og organisasjonsutvikling, og utviklingen av dette i retning av nettverksorganisering. Dette har dannet utgangspunktet for Natos utvikling på området, ”NATO Network Enabling Capabilities” (NNEC)4. Da Nato er en koalisjon må de ta hensyn til medlemslandene, og finne et felles grunnlag for utvikling. For de ulike medlemslandene samsvarer NNEC grunntanken og ambisjonen med Nato, og de fleste land driver selv et utviklingsarbeid på området, for å kunne påvirke utviklingen og holde seg oppdatert. Den nettverksbaserte 4 Forsvarsstaben, Forsvarets fellesoperative doktrine, (Forsvarets stabsskole, Oslo, 2007), s 90
utviklingen har ulike navn i de ulike landene. Som et eksempel benevner Norge arbeidet som ”Nettverksbasert forsvar”, Sverige kaller det ”Network based defense” og Nato som kjent ”NNEC”. ”NEC” er utviklingen av nettverks baserte kapasiteter innenfor hver enkelt nasjon, og ”NNEC” er tilsvarende for koalisjonen Nato, og er ment å skulle ivareta samkjøringen av ”NEC” mellom alle medlemsnasjonene. Dette i seg selv er en utfordring, da den teknologiske statusen er svært ulik i de ulike landene. Ifølge en NEC undersøkelse utgitt av ”Nato`s Supreme Headquarters of the Allied Powers Europe Technical Center i Haag”, er USA, Storbrittania, Tyskland, Frankrike og Italia de eneste landene som betegner nettverksbasering som en prioritet i transformasjonen. Som et eksempel kan det nevnes at Litauen har seks datamaskiner med 1970 talls teknologi som styrer deres kommando og kontroll, (C2) i hele landet5. Definisjonen på “Nato Network Enabling Capabilities” (NNEC) er: “The Alliance’s cognitive and technical ability to federate the various components of the operational environment, from the strategic level (including NATO HQ) down to the tactical levels, through a networking and information infrastructure (NII)6”. 5
McKenna, Ed, Challenged by technical and cultural differences, the NATO alliance is pressing ahead with its vision of combined Net‐Centric Operations, internet artikkel:
http://www.aviationtoday.com/av/categories/military/27108.html, den 23.03.09
6 Allied Command Transformation, IS&NNEC ICT, Major Boettcher, Ulf, (Power point presentasjon,
Definisjonen på “Networking&Information Infrastructure” (NII) er: “The collection of information and communications networking capabilities used to enable the NNEC7”. Utfordringene med innføringen av et nettverksbasert forsvar er mange. På den ene siden har man de rent teknologiske utfordringene som at man har opparbeidet seg et uttall av systemer, og at det således er et behov for å etablere et system av systemer. En annen utfordring er informasjonssikkerhet ved overføring av informasjon mellom ulike sikkerhetsnivåer og mellom ulike systemer. Videre er det flere utfordringer som ligger i grensesnittet mellom mennesket og teknologien, relatert til den menneskelige faktoren. Dette er eksempelvis information management, og ikke minst viljen til å dele informasjon. Enkeltmiljøer innenfor hvert enkelt nasjon må i større grad ha fokus på de store utfordringene innenfor nasjonen og opp imot utvalgte samarbeidspartnere, hva tjener helheten og fellesskapet. Dette er en av de aller største utfordringene fordi dette handler om makt, og kunnskap er som kjent makt. En annen sentral faktor er nettverksbygging og team bygging, og herunder å forstå menneskelige interaksjoner i nettverk. Som beskrevet i arbeidets innledning er forståelsen av hva man legger i konseptet Nbf, og herunder nettverket delt, men likefullt svært sentral for den videre utviklingen. Et eksempel på denne problematikken er at det snakkes om mennesket i Nbf, dette gir implisitt uttrykk for at det på den ene siden finnes en teknisk 7 Allied Command Transformation, IS&NNEC ICT, Major Boettcher, Ulf, (Power point presentasjon, Network Enabled Capabilities Seminar, 09 September, 2008)
sammmenheng i form av et nettverk, og på den andre siden står menneskene fritt til å utnytte eller ikke utnytte nettverket. Dette er etter Professor Brehmers syn feilaktig, mennesket inngår i, og er en del av nettverket, de er ikke noe som er i tillegg til nettverket 8. Nettverksbasering er i sin enkleste form å knytte sammen systemer og beslutningstagere i et system. På bakgrunn av dette kan man hevde at et nettverksbasert forsvar ikke er et mål langt fram i tid, NbF er derimot den til enhver tid beste utnyttelsen av teknologiske hjelpemidler tilpasset beslutningstaker‐ som gir oss størst mulig operativ effekt. Nøkkelordene her er løsninger tilpasset beslutningstageren, og størst mulig operativ effekt i sluttenden. 2.1.1 NNEC Maturity levels Natos militærkommite, (MC) ga i 2005 ACT i oppdrag å utarbeide ”NNEC Strategic Framework”, visjonen og konseptet ble godkjent av MC i 2006. Det initielle arbeidet med ”NNEC ML” i 2006 ble gjort på det teknologiske området, men høsten 2007 gikk ”ACT” inn som sponsor for et operasjonellt fokus, og oppdraget ble gitt til ”Allied Command Transformation Comand&Control Center of Exelence” (ACT C2 COE) i EDE, Nederland9. ”Capability Maturity Model” (CMM), er utarbeidet av ”Carnegie Mellon University”10. ”CMM” er et rammeverk for å definere eller måle en organisasjons kapasitet innenfor utvalgte områder, og er inndelt i fem modenhetsnivåer. Dette er bakgrunnen for ”NNEC Maturity levels”, og konseptet ble introdusert i ”NNEC Feasibility 8 Brehmer, Berndt, Nätverket i NBF ar ett nätverk av människor. I B. Brehmer (Red.), Krigsvetenskaplig årsbok, 2003, Stockholm: Försvarshögskolan, 2004, s 2 9 Allied Commander Transformation, LTC Tomaka, Paul, NNEC Maturity Levels& Application to Operations, (13 August 2008) 10 Allied Commander Transformation, Whitepaper on NNEC Maturity Levels, working draft, 2009, s 4
Study”. ”NNEC Maturity levels” er som ”CML” et rammeverk med modenhetsgrader innenfor nettverkskapasitet og prestanda. Dette er et verktøy for å vurdere hvilke modenhetsnivå en nasjon eller avdeling befinner seg på11. ”NNEC” utviklingen vil pr definisjon måtte pågå mer eller mindre kontinuerlig, hvilket betyr at en trenger en anerkjent og felles måte å vurdere avdelingenes modenhet og utvikling på. Ved planlagte koalisjoner så vil man trenge et verktøy for å vurdere styrkens evne slik at eventuelle mangler kan utvikles og suppleres i opptreningsperioden, da avdelinger vil settes sammen av like og ulike komponenter på lavt taktisk nivå der målet er tilpasset nettverksfunksjonalitet. For hver enkelt nasjon vil et slikt verktøy hjelpe til å bevisstgjøre ressursinnsatsen i investerings‐ utdannings‐ øvings‐ og ressursplanlegging i forhold til hvilke mål en skal oppnå. Utviklingen har siden høsten 2007 vært holdt mye internt i ”ACT C2 CoE”. Noe informasjon har tilkommet nasjonene, men verktøyet og metodikken er fortsatt under utvikling. For å kunne evaluere en styrke eller en nasjon på en tilfredsstillende måte tok man i utarbeidelsen av maturity level utgangspunkt i ”Defence lines of development, DOTMLPFI12 og ”NNEC Value Chain” for å kunne definere operativ og teknisk modenhet. ”Defence lines of development” definerer primær komponentene i en styrke, som samlet sett utgjør en helhet, de ulike komponentene er: Doktrine, Organisasjon, Trening, Materiell, Lederskap, 11 Allied Commander Transformation, Whitepaper on NNEC Maturity Levels, working draft, 2009, s 4 12 DOTMLPFI: Doctrine, Organization, Training, Material, Leadership, Personell, Facilities, Interoperability
Personell, Fasiliteter og Interoperabilitet. Defence lines of development er ikke bare sentrale i beskrivelsen av ”NNEC ML” men også i konseptutvikling og eksperimentering (CD&E) som er sterkt knyttet til kapabilitetsutvikling i Nato. Figur 1: NNEC Value Chain13 ”NNEC Value Chain ” som er gjengitt ovenfor viser kort forklart ideen om at hvis en styrke blir mer nettverksbasert vil evnen til å dele informasjon øke, og i fortsettelsen av dette vil kvaliteten på informasjonen som deles øke. At evnen til å dele informasjon øker ved nettverksorganisering synes klart, men et sentralt spørsmål er om viljen til å dele informasjon er tilstede. Dette vil bli diskutert i arbeidets tredje del. Modellen beskriver videre at dette fører til økt ”situational awareness” og tilrettelegger for selvsynkronisering mellom enkeltelementer i styrken. Disse prosessene foregår i det kognitive og sosiale domenet. Det kognitive domenet er i hodet på deltagerne, her ligger persepsjonen, verdiene og forståelsen og på bakgrunn av dette tas beslutningene. Det sosiale domenet er en beskrivelse av sfæren der den menneskelige interaksjoner finner 13 Modell hentet fra Allied Commander Transformation, Whitepaper on NNEC Maturity Levels, working draft, 2009, s 5
sted. Gjennom prosessen med nettverksbasering beskrevet i det kognitive og sosiale domenet fører dette til økt operativ effekt i det fysiske domenet, det vil si sfæren der situasjonen man ønsker å påvirke befinner seg, det være seg sjø, land eller luft14. I modellen nedenfor er linken mellom ”Defence lines of development” og ”NNEC Value chain” beskrevet. De ulike faktorene i ”Defence lines of development” er linket til det sosiale, tekniske og kognitive domenet. De ulike domenene overlapper hverandre som et bevis på at de er sterkt knyttet til hverandre. Ineroperabilitet og informasjon er plassert utenfor de tre domenene som et bilde på at deres innflytelse påvirker alle domenene. Videre beskriver modellen at effektiviteten som oppnås muliggjør effekt som leveres gjennom ”Essential Operational Capabilities” og gjennom ”Information Sharing”, ”Collaborative Behaviors” og ”Sense Making” leder dette til effekt i operasjonene som gjennomføres. Figur 2: Linking the Value Chain with Defence lines of development15 14 Allied Commander Transformation, Whitepaper on NNEC Maturity Levels, working draft, 2009, s 5‐7 15 Modell hentet fra Allied Commander Transformation, Whitepaper on NNEC Maturity Levels, working draft, 2009, s 7
De fem modenhetsnivåene er gjengitt i modellen nedenfor, alle Nato nasjoner er vurdert å ha tatt steget videre fra ”NML 1 Stand alone”. På hvert enkelt nivå beskrives modenhetsnivået innenfor ”Defence lines of development” og ”NNEC Value chain” faktorene. En styrke kan bare bevege seg opp på neste nivå hvis den tilfredsstiller de beskrevne kravene på alle områdene. For lettere å forstå slillet mellom de ulike nivåene, har man beskrevet statusen med ulike ”themes”. Figur 3: NNEC maturity levels and themes16 ”NML 2” er modenhetsnivået som eksisterer før man har iverksatt transformasjonen, derav ”limited” måloppnåelse og implementering. På ”NML 3” er transformasjonen iverksatt, noe er implementert, men flere områder gjenstår og man har ikke lykkes med alle implementeringer. Nettverksbasering er mye vanligere men ikke fullt ut akseptert. Når man kommer opp på ”NML 4” er nettverksbaseringen godt kjent. Transformeringen har kommet så langt at dette oppfattes som normen det opereres etter. ”NML 5” er det høyeste modenhetsnivået og situasjonen på dette området kan best beskrives ved at det vil oppfattes som unaturlig å operere på noen annen måte17. 16 Modell hentet fra Allied Commander Transformation, Whitepaper on NNEC Maturity Levels, working draft, 2009, s 23 17 Allied Commander Transformation, Whitepaper on NNEC Maturity Levels, working draft, 2009, s 23
2.1.2 Delkonklusjon I denne delen av arbeidet har jeg kort beskrevet utviklingen og innføringen av nettverksbasert forsvar. Herunder har jeg beskrevet den nasjonsvise ”NEC” uviklingen, og ”NNEC” utviklingen som ivaretar samkjøringen av ”NEC” mellom alle medlemsnasjonene i Nato. Videre har jeg beskrevet ”NNEC ML”, og nytten av et slikt modenhetshierarki. Herunder er ”Defence lines of development” og ”NNEC Value chain” og koblingen mellom de to beskrevet, dette er grunnlaget for å kunne evaluere operativ og teknisk modenhet på de ulike nivåene i ”NNEC ML”. Det er klare krav på hvert modenhetsnivå. Utfordringen er å innrette virksomheten på en slik måte at man stadig transformerer nasjonen effektivt i riktig retning mot et høyere modenhetsnivå. I dette arbeidet synes det menneskelige aspektet å være den største utfordringen, og dette vil bli behandlet i arbeidets neste kapittel.
3 Det menneskelige aspektets rolle i utviklingen av NNEC Maturity levels I arbeidets foregående deler har jeg beskrevet NNEC Maturity levels som et modenhetshierarki i utviklingen av et nettverksbasert forsvar, i denne delen av arbeidet vil jeg argumentere for at det menneskelige aspektet i for liten grad er ivaretatt i denne utviklingen. Innledningsvis vil jeg beskrive menneskets lineære tenkning, og hvordan dette påvirker vår utvikling. Videre vil jeg fokusere på ”OODA loopen”, da den er en sentral beslutningssløyfe i den vestlige verden. Deretter vil jeg drøfte hvordan, og i hvilken utstrekning det menneskelige aspektet er ivaretatt på de ulike modenhetsnivåene. Både under beskrivelsen av ”OODA loopen” og de ulike modenhetsnivåene vil jeg fokusere på prosessene i forkant av beslutningen. Grunnen til dette er at disse prosessene nå i stadig større grad er koblet til teknologiske løsninger, men det er likefullt mennesker som skal gjøre vurderingene på de ulike nivåene. Det er derfor essensielt at det menneskelige aspektet ikke bare er ivaretatt, men ledende i utviklingen. 3.1 Lineær tenkning Den vestlige verden opererer nå etter manøverkrigføringens prinsipper, og til grunn for denne tankegangen ligger det en ikke lineær teori. Det man derimot er vitne til er at den vestlige verden med USA i spissen på grunn av sin lineære bakgrunn ofte har lett for å tilnærme seg problemer på en lineær måte. Utgangspunktet for den lineære vitenskapsteorien var ikke på lang nær så tvetydig og dynamisk som den verden vi er vitne til i dag. Men like fullt er vi i vesten fortsatt grunnleggende lineære skapninger, fordi
allerede fra vi er små blir lineær adferd belønnet. Det er usikkert om dette er medfødt, men vi har systematisk trent både vår fantasi og forestillingsevne i lineær retning, noe som fører til at vi domineres av lineære konsepter.18 Det som kalles lineær reduksjonisme innebærer å dele opp store komplekse problemer i mindre mer håndterbare enheter, analysere de enkelte delene og trekke konklusjoner. Fire sentrale karakteristikker ved lineær reduksjonisme er: Proporsjonalitet der input er lik output Addisjon der helheten er lik summen av dens enkelte deler Replikasjon der like handlinger under like betingelser alltid vil komme ut med samme resultat Påviselige årsak – virkning ‐ relasjoner der sammenhengen kan fremkomme på ulike måter, for eksempel ved observasjon, logiske slutninger, ekstrapolering og statisk analyse.19 Newtons lineære vitenskapsteori har gitt en mektig og funksjonell måte både for å beskrive, og kontrollere naturen. Forenkling, generalisering og forutsigbarhet har vært idealet. Dette finner vi også igjen i det militære systemet, der et eksempel på slik tankegang er at stridskraft er direkte proporsjonalt med antall våpen og soldater. Et annet eksempel er at i henhold til en lineær tankegang vil man oppnå det samme resultatet med og droppe ti bomber fortløpende som å droppe fem bomber og noe senere droppe fem bomber til.20 18 Introduksjon til nettverksbasert forsvar, utkast nr 7, 2001, s 11, internett http://www.mil.no/multimedia/archive/00010/Introduksjon_til_NbF_10138a.pdf den 26.04.2009 19 Ibid 20 Ibid
Ikke lineær vitenskapsteori vurderer virkeligheten på en annen måte. Her hevder man blant annet at krigføring ikke er et lineært fenomen. Ikke lineære systemer adlyder ikke proporsjonalitet, altså at input er lik output. Det er også forskjell når det gjelder addisjon. Ifølge lineær teori er helheten lik summen av dens ulike deler. I ikke lineær teori derimot mener man at de ulike delene er mer enn helheten fordi interaksjonen mellom delene fremkaller ny gjensidig input. Resultatene kan heller ikke forventes å være replikkable, da samme eksperiment kan gi ulike utfall.21 Det sies videre at ikke linearitet er en blanding av risiko og muligheter. Der systemer som ikke opptrer lineært , kan generere ustabilitet, men belønner på den annen side fleksibilitet, tilpasningsdyktighet og kreativitet. I en slik verden vil de lykkes som håndterer grensene for det å kunne lede, mens de som ensidig baserer seg på forutsigbarhet og kontroll vil få problemer. Dette synet støttes av den amerikanske forskeren Dr P. Beckerman som sier at: ”If our inclination is to plan and operate within the prediction horizon then we are subjecting ourselves to vulnerability. If we operate within the prediction horizon for the sake of thinking we can be certain about the outcome, then the enemy can also predict our outcome and can adjust his actions accordingly”22 Vi ser her at hvis man velger et operasjonskonsept der man kun iverksetter sikre operasjoner der utfallet er kjent, må man være klar over at dette også er kjent for motstanderen. Dette kan i neste 21 Introduksjon til nettverksbasert forsvar, utkast nr 7, 2001, s 13 22 Beckerman, Dr Linda P, The Non‐Linear Dynamics of War, internet: http://www.calresco.org/beckermn/nonlindy.htm, den 26.05.2009
omgang føre til at han får muligheten til å ta sine forholdsregler, slik at vi ikke oppnår ønsket resultat. Det er viktig å poengtere at det ikke er et spørsmål om å tolke problemstillinger knyttet til bruk av militære styrker lineært eller ikke lineært, men både og. De to måtene å tilnærme seg problemet på utfyller hverandre fordi de gir oss muligheten til å oppdage forskjellige sider av problemet slik at man på denne måten kan oppnå en best mulig løsning. 3.1.1 Delkonklusjon Den lineære tenkningen er sentral i den vestlige verden, der forenkling, generalisering og forutsigbarhet er idealet. I utviklingen av et nettverksbasert forsvar, og herunder utviklingen av NNEC ML kan det argumenteres for at man kan ha nytte av å vurdere omverden fra en annen synsvinkel. Systemer som ikke opptrer lineært kan generere ustabilitet, men belønner på den annen side fleksibilitet, tilpasningsdyktighet og kreativitet. Med bakgrunn i at nettverksbasering er mer enn teknologiske løsninger er det grunn til å vurdere om man allerede ved grunnleggende militær utdanning bør anspore til, og oppfordre til alternativ tenking. Dette vil forhåpentligvis føre til at vi utvider horisonten på personellet vi utdanner. Det er som en følge av dette også mulig at man skal lete etter andre personlige egenskaper hos personellet enn det man tradisjonellt har lett etter i opptaksprosessen til militære skoler, for på sikt å bidra til et effektivt nettverksbasert forsvar.
3.2 OODA loopen Det overhengende målet med ”NNEC Maturity levels” er uttalt å være: “An accepted NNEC culture and integrated capabilities that enable our ability to rapidly get ahead of any decision cycle”23. ”OODA loopen” er en handlingssløyfe som har hatt og fortsatt har stor påvirkning på vestlig militær tenkning. Modellen deler opp den mentale prosessen mennesker går igjennom når de foretar en beslutning, men det er også et rammeverk for å kunne utmanøvrere og således skaffe seg et forsprang på en motstander. Under utviklingen av ”OODA loopen” gikk Boyd tilbake til sine erfaringer som jagerflyger i Korea. Han undersøkte ulike faktorer, og forsøkte å forstå hvorfor de amerikanske pilotene skjøt ned 10 Mig‐15 for hvert F‐86 som ble skutt ned, til tross for at Mig‐15 flyene var teknologisk overlegene. Han fant ut at hvor raskt en pilot var i stand til å arbeide seg gjennom ”OODA loopen”, og dette var i neste omgang ensbetydende med et forsprang, eller at flygeren kom på etterskudd i luft til luft kampen. ”Loopen” blir ofte, muligens på grunn av opprinnelsen som er beskrevet ovenfor, oppfattet som en sjekkliste fra ”Observe” til ”Act”, men det var ikke slik Boyd så for seg modellen brukt. Modellen som er gjengitt på neste side, viser mange piler som er koblet til hver fase, slik at hundrevis av looper kan trekkes ut av modellen. Nøkkelen til suksess er ved siden av å arbeide seg raskest mulig gjennom loopen, også å gjøre det på en slik måte at 23 Allied Command Transformation, IS&NNEC ICT, Major Boettcher, Ulf, (Power point presentasjon, Network Enabled Capabilities Seminar, 09 September, 2008)
man kommer innenfor fiendens loop, og således kan påvirke viljen hans.24
5
Boyd’s OODA “Loop”
Sketch
Note how orientation shapes observation, shapes decision, shapes action, and in turn is shaped by the feedback and other phenomena coming into our sensing or observing window.
Also note how the entire “loop” (not just orientation) is an ongoing many-sided implicit cross-referencing process of projection, empathy, correlation, and rejection.
From “The Essence of Winning and Losing,” John R. Boyd, January 1996.
Note how orientation shapes observation, shapes decision, shapes action, and in turn is shaped by the feedback and other phenomena coming into our sensing or observing window.
Also note how the entire “loop” (not just orientation) is an ongoing many-sided implicit cross-referencing process of projection, empathy, correlation, and rejection.
From “The Essence of Winning and Losing,” John R. Boyd, January 1996. Feed Forward Observations Decision (Hypothesis) Action (Test) Cultural Traditions Gen et ic Heritage New Informati on Previous Experience Analys es & Synth esi s Feed
Forward ForwardFeed
Im pli ci t G uidance & Control Implicit Gui dance & Control Un folding In teracti on Wi th Envi ronment Unfold ing Interact ion Wi th
En vironm en t Feed back
Feedback Ou tsi de
In formation Unfold ing Circumstances
Observe Orient Decide Act
Defense and the National Interest, http://www.d-n-i.net, 20 01
Figur 4: Boyd`s OODA loop 25 Jeg vil nå gi en kort forklaring på de ulike fasene i ”OODA loopen”. Som det poengteres i tekstrammen under modellen ovenfor er det viktig å merke seg at de ulike fasene former hverandre gjennom den informasjonen de gir videre til neste fase, slik som innspillene som gis fra ”Orientation” til ”Observation”. Det er også viktig å forstå at hele ”OODA loopen”, ikke bare ”Orientation” delen, er en kontinuerlig prosess der tanker og ideer sees opp imot hverandre, korreleres og ting forkastes. ”OODA loopen” består altså av fire faser, der den første er ”Observation”. I denne fasen observerer personen eller personene situasjonen de er i, de tar til seg informasjon fra omgivelsene og 24 Coram, Robert, Boyd the fighter pilot who changed the art of war, Little Brown and Company, Boston, 2002, s 334‐335 25 Figur hentet fra “The Essence of Winning and Losing,” John R. Boyd, January 1996.
sist men ikke minst argumenterer Boyd for at resultatet av våre handlinger ikke er en direkte effekt av fiendens handlinger, men en effekt av fiendens tilpasning til våre handlinger. Fiendens etterfølgende handlinger, og vår observasjon av dette blir således en del av vår neste observasjon.26. I ”Orientation” fasen er det flere aspekter som spiller inn. Kultur tradisjoner og tidligere opplevelser eller referanser og ny informasjon for å nevne noe, alt dette påvirker hverandre og ”summeres” til et produkt som mates videre inn i ”Decision” fasen.27 Her tas det en avgjørelse og den valgte løsningen iverksettes i den neste fasen ”Act”. Loopen går deretter videre på sin kontinuerlige rundtur der neste fase er ”Observation”. Målet er å arbeide seg raskere gjennom loopen enn sine motstandere og således komme innenfor hans beslutningssyklus28. Hvis vi tar utgangspunkt i det uttalte målet med ”NNEC”, så er det at man gjennom en stadig mer avansert nettverksbasert struktur skal kunne utmanøvrere motstanderen. Det er enkelt å se for seg dette senarioet i en symmetrisk krig, men noe vanskeligere i en asymmetrisk konflikt. Den norske Fellesoperative doktrinen sier at man er i dag vitne til to parallelle utviklingstendenser. På den ene siden har vi en utvikling mot en høyteknologisk militærmakt, og på den annen side en utvikling av militære organisasjoner og væpnede grupperinger med fravær av høyteknologi eller evne til å utnytte den. Hvis to parter i en konflikt har ulik teknologisk kapasitet, er vi vitne til en 26 Beckerman, Dr Linda P, The Non‐Linear Dynamics of War 27 Hammond, G T, The mind of war, John Boyd and American Security, Smithsonian Intitution Press, Washington and London, 2001, s 5 28 Furuseth, Ole, OODA loopens relevans i dagens og fremtidens asymmetriske konflikter, Fordypningsoppgave Krigsskole II, Oslo, våren 2005
teknologisk asymmetri, der den dominerende parten normalt vil seire. Hvis den underlegne parten på bakgrunn av det teknologiske nederlaget tar i bruk irregulære metoder som gerilja og eller terror kan organisatorisk asymmetri oppstå, som vi ser vil den organisatoriske asymmetrien ofte først komme til syne etter at en væpnet konflikt har startet, eller etter at den ene parten har tapt den konvensjonelle delen av krigen. Men organisatorisk asymmetri kan også være en realitet ved konfliktens start. Dette ser vi daglige eksempler på i Afghanistan og Irak der selvmordsbombere benyttes for å ramme motstanderen. Hva blir vårt innspill i ”Observation” fasen når fienden ikke gjør noe mottrekk, men derimot velger å avstå fra og handle. Man har da ikke lenger en konfliktsituasjon der to parter gjennom sine handlinger forsøker å ”out cycle” hverandre. I forlengelsen av dette er det da naturlig å stille seg spørsmålet om man har en situasjon lenger. Hvis man ikke lenger har en situasjon der motstanderen ønsker å kjempe, så har man heller ingen loop å komme i forkant av. På den annen side kan man argumentere for at ”OODA loopen” alltid vil være relevant, da vår observasjon innebefatter fiendens handlinger uansett om de måtte komme med ujevn frekvens slik at fienden fremstår som uforutsigbar. Eller om han handler etter en jevn planlegnings syklus, der han opptrer som forutsigbar. Hvis vi tar utgangspunkt i den lineære arven vi har i den vestlige verden er det interessant å se på hvordan dette virker inn på vår anvendelse av ”OODA loopen”. Blomberg sier i sin oppgave ”USA versus Al Qaida” at det kan virke som om USA sitter fast i en lineær tenkning selv om de etter sigende opererer etter manøverkrigføringens ikke lineære
prinsipper, og at dette er grunnen til at vi ikke makter å komme innenfor motstanderens ”loop”29. Dette fører i neste omgang til at USA etter Blombergs mening, der han støtter seg til Beckerman, aldri tar igjen forspranget Al Qaida har skaffet seg, og at terrornettverket opererer innenfor vår ”OODA loop”. Grunnen til dette er at USA fordi de har en lineær bakgrunn, med utstrakt bruk av symmetriske metoder, ikke oppfatter og tolker innspillene de får på rett måte i ”Observation” fasen. Vi får dermed en følgefeil der et uriktig grunnlag overføres til ”Orientation” fasen.30 Det er flere åpenbare gevinster ved et teknologisk nettverksbasert forsvar, teknologien har gitt mange muligheter. Eksempelvis vil tidlig og hurtig distribuert kjenning bidra til å forhindre at man engasjerer egne styrker, og avansert teknologi legger forholdene til rette for man kan utføre kirurgiske angrep på fienden, med minimal risiko for egne tap. Men hvis vi på den annen side analyserer situasjonen i de asymmetriske konfliktene den vestlige verden nå er involvert i ser man at motstanderen Al Qaida sjelden eller aldri evner å yte effektiv motstand i konvensjonelle enkeltslag. Ut av dettte kan man spørre seg om det ikke i større grad bør fokuseres på andre momenter på vår vei mot et nettverksbasert forsvar. I ”OODA loopen” er det ”Observation” fasen som på mange måter er kontrollfasen i loopen fordi det er her grunnlaget legges for hva som vektlegges senere i veien mot en beslutning. Ved siden av innspill på bakgrunn av våre handlinger og 29 Blomberg, Björn, Försvarshögskolan, USA versus Al‐Qaida Linjärt tänkande mot assymetriska metoder‐en studie kring den amerikanska problematiken I kampen mot terrorismen, Chp 00‐02, s 46 30 Ibid, s 46
motstanderens tilpassning til disse handlingene, mates også etterretning inn i modellen. I ”Orientation” fasen kommer i henhold til modellen på side 24 også parametere som kulturelle tradisjoner, ny informasjon og tidligere vurderinger inn for å nevne noe. Sammen danner dette en helhet som er en basis for hva vi oppfatter og senere kommer til beslutte å gjøre i ”Decision” fasen. Dette er således direkte ensbetydende med vår oppfatning og forståelse av miljøet vi opererer i.31 De viktigste prosessene skjer i interaksjonene fram til det tas en beslutning. Med dette mener jeg ikke at beslutningen ikke er viktig, men i de tidlige fasene ligger det mange vurderinger og et godt grunnlagsmateriale avhenger av menneskets vilje til å dele informasjon og evnen til å vurdere informasjonen riktig. Velutviklede teknologiske løsninger kan distribuere informasjon raskt og effektivt, men to viktige forutsetninger er at informasjonen frigis og i fortsettelsen av dette at den analyseres korrekt. Et historisk eksempel på dette er Japans angrep på Pearl Harbour den 7 desember 1941. Radarkjeden var under utvikling og således ikke ferdigstillt. Likevel fikk operatørene presentert den angripende flyformasjonen på skjermene sine, men det ble ikke alarmert fordi formasjonen ble vurdert å være egne fly. Det avgjørende var ikke teknikken, men menneskets evne til å vurdere informasjonen. Nettverksbasert bør ikke bare bety at vi teknisk evner på kommunisere på tale og data. Kulturforståelse og et bredere militært/sivilt samarbeid kan hevdes å være minst like viktig for at vesten skal kunne komme i forkant av Al Qaida`s beslutningssyklus og i beste fall evne å stanse deres handlinger. 31 Beckerman, Dr Linda P, The Non‐Linear Dynamics of War
Med bakgrunn i disse tankene relatert til ”OODA loopen”, så er det et argument for at man bør vektlegge det menneskelige aspektet når man nå skal utvikle ”NNEC ML” som et rammeverk for utvikling av nettverksbaserte styrker. Hvis dette ikke ivaretas vil man muligens rent teknologisk kunne bevege seg til neste modenhetsnivå, men hvis man ikke har ivaretatt og forstått betydelsen av interaksjonen mellom mennesker og menneskelige vurderinger i fortsettelsen av dette, vil man ikke i praksis bevege seg til neste nivå. 3.2.1 Delkonklusjon ”OODA loopen” er svært sentral i vestens måte å drive militære operasjoner. Erkjennelsen om at det arbeidet som gjøres i form av vurderinger i det kognitive og sosiale domenet i forkant av at en beslutning fattes, er viktig for å kunne lykkes. Dette er kunnskap som man må ta med seg i den pågående utarbeidelsen av ”NNEC ML”, og understreker viktigheten av fokus på de menneskelige aspektene i utarbeidelsen av modenhetshierarkiet. 3.3 Ivaretagelse av det menneskelige aspektet i NNEC Maturity levels De fleste forsvar uttaler at mennesket er den viktigste ressursen de har, dette understrekes også i boken ”Network Centric Warfare”. Det er mennesker som omvandler konsepter til virkelighet, og samspillet mellom menneskene skaper kultur. For at et nettverksbasert forsvar skal fungere må personellet utdannes og trenes i forståelsen av nettverksbasering. Doktriner må utarbeides som grunnlag for all virksomhet, der en av nøkkelområdene er en
økt forståelse om denne type operasjoner, og de ulike rollene som skal fylles32. I konferanserapporten til den fjerde ”NNEC” konferansen i 2007 var en av konklusjonene at “The human factors aspect of NNEC continues to be acknowledged as essential for successful improvement to NNEC. Yet, the amount of effort actually expended in researching, experimenting, developing and implementing human factors changes is small compared to the effort expended in technical solutions development. This imbalance needs to be addressed and corrected”33 I konferanserapporten til den femte ”NNEC” konferansen i 2008 var en av konklusjonene at “NNEC has made an exponential step forward in the last year from a technical perspective; however the operational and human dimensions are as critical and require more attention. NNEC awareness is underdeveloped. The ACT initiative for an NNEC awareness campaign is seen as essential for the success of NNEC. NNEC requires education and training at all levels to ensure that ad‐hoc multinational staffs do not collapse in this environment. There is a need to consider NATO courseware for national command colleges and courses at the NATO school.” There is clearly a need for case studies and clear examples in order to make leaders better prepared to operate in a net‐enabled environment34. Som man ser av disse to konklusjonene så er det nå en omforent oppfattelse av at fokuset på det menneskelige aspektet har vært 32 Alberts, David S, Garstka, John J, Stein, Frederick P, Network Centric Warfare, Developing and Leveraging Information Superiority, (CCRP, 1999), s 196 33 Conference report, Nato Network Enabled Capability Conference, 26‐28 Mars 2007 34 Final report, Nato Network Enabled Capability Conference, 30 April‐2 Mai 2008
for liten. I forordet til ”The implementation of Network Centric warfare” sa direktøren for ”US Force Transformation” at krigføring dreier seg om menneskelig handlinger. Videre understreket han viktigheten av å forstå at nettverksbasert krigføring dreier seg om menneskelige handlinger i et nettverksbasert miljø. Nettverket representerer informasjonsteknologien og kan bare være en fasilitator. Verbet å nettverke beskriver menneskelig interaksjon og dette er hovedfokuset. I implementeringen må man se forbi teknologien og i større grad fokusere på menneskelige interaksjoner slik som organisasjons struktur, prosesser, taktikk, utdanning og trening35. Ingen av disse meningsytringene er i seg selv revlosjonerende, men viktigheten av at dette kommer på dagsordenen er stor. Som jeg nevnte under kapittelet om lineær tenkning er utdanning å trening av en slik betydelse at dette bør endres for å underbygge og tilrettelegge for den nettverksbaserte utviklingen. Det kan derfor argumenteres for at dette burde vært beskrevet som et krav for å kunne bevege seg oppover i modenhetshierarkiet i ”NNEC ML”. I arbeidets forrige kapittel beskrev jeg ”NNEC Value chain”, som sammen med ”Defence lines of development” utgjør grunnlaget 35 Ali, Irena, Is NCW Information Sharing a double edged sword‐ voices from the battlespace, internett: http://www.dsto.defence.gov.au/attachments/Ali_Is%20NCW%20Information%20Sharing%20a%20Double%20Ed ged%20Sword%20-%20Voices%20from%20the%20Battlespace.pdf, den 19.03.2009
for ”NNEC ML”. Det første elementet og således startpunktet i kjeden er ”Robustly Networked Force”. Dette elementet er definert på følgende måte: ”The technology applied to allow a force to effectively exchange information regardless of time or distance” Teknologi er utvilsomt viktig i utviklingen av et nettverksbasert forsvar, men allerede her tillegges ordet ”networked” en utelukkende teknologisk betydelse. I den videre defineringen av de andre elementene i det kognitive og sosiale domenet tillegges den menneskelige faktoren vekt, men det kan argumenteres for at networked allerede i informasjons domenet burde vært tillagt en annen betydelse i utviklingen av ”NNEC ML”. Det neste steget i ”NNEC Value chain” kjeden er ”Information Sharing” , dette beskrives som interaksjonen mellom to eller flere enheter i informasjons domenet. ”Information Sharing” er videre inndelt i de to elementene data management og information management, med underelementer. Herunder beskrives eksempelvis ”trust” og availability”, der det pekes på flere meget sentrale områder, slik som viljen til å dele, om vi stoler på det vi blir presentert og vår vilje til å nytte det som blir presentert for oss. Det kan imidlertid argumenteres for at betegnelsen ”Information Sharing” bør forklares yttligere. Data management beskrives som en disiplin der organisasjonens data identifiseres, kontrolleres, manipuleres og arkiveres. Det som imidlertid ikke kommer klart nok fram er at data først blir informasjon etter at det har blitt behandlet av mennesker, således kan det argumenteres for at modellen slik den presenteres nå ikke gir et korrekt bilde av virkeligheten. Et forslag for å gjøre modellen mer informativ, og understreke denne viktige forskjellen
mellom data og informasjon, kunne vært å sette inn ”Data Sharing” som steget foran ”Information Sharing” i modellen. Professor Brehmer beskriver dette området i artikkelen ”Nätverket i NBF ar ett nätverk av människor”som det også tidligere er referert
til. Her sier han at Nbf nettverket som et teknisk konsept består av tre funksjoner, sensornettverk, kommunikasjonsnettverk og informasjonsnettverket. I informasjonsnettverket anvender han begrepet data, istedenfor informasjon. Begrunnelsen er at i nettverket finnes det ingen informasjon, det finnes bare data som blir informasjon når det oppfattes og bearbeides av mennesker36. Elementene ”Collaborate” og ”Sense making” er ikke utarbeidet på nåværende tidspunkt. Herunder bør kultur forståelse og organisasjons struktur vektlegges. Det er viktig at hovedfokuset i beskrivelsen av samarbeids elementet (Collaborate) ikke utelukkende fokuserer på hvordan man teknologisk skal kunne gi alle all informasjon til enhver tid, men også fokuserer på hvordan man skal kunne samarbeide på tvers av ulike kulturer. Information management dreier seg om å bygge relasjoner slik at menneskene i systemene stoler på hverandre. Det andre elementet som også er under utarbeidelse er sense making, herunder er det viktig at man ivaretar fokuset på hva som bør presenteres for mennesket som beslutningstager, slik at man tilrettelegger og muliggjør tidsriktige og riktige beslutninger. Da den teknologiske utviklingen har vært prioritert helt fra oppstarten av ”NNEC Maturity levels” så er problemstillingene her i større grad kjent. For å få belyst dette området tilstrekkelig og understøtte forskning og forståelse på dette omerådet kan være nødvendig med en ”NNEC” konferanse som utelukkende 36 Brehmer, Berndt, Nätverket i NBF ar ett nätverk av människor, Krigsvetenskaplig årsbok, 2003, s 11
fokuserer på de menneskelige aspektene, da dette, selv om det er det viktigste, ikke i stor nok grad har vært prioritert i det innledende arbeidet. Som beskrevet tidligere så kan en styrke bare bevege seg opp på neste nivå hvis den tilfredsstiller de beskrevne kravene på alle områdene, og skillet mellom de ulike nivåene er beskrevet med ulike ”themes”. Utfordringene under transformasjonen mellom modenhetsnivå 2‐3 og 3‐4 er beskrevet som en gradvis prosess der teknologi, doktrine, organisasjon og andre elementer i ”Defence lines of development” utvikles. Hovedutfordringen i transformeringen mellom ”NML 2 og 3 beskrives som manglende teknologi, videre beskrives hovedutfordringen i transformeringen fra ”NML” 3 til 4 som utviklingen av felles intensjoner, felles forståelse og tillit37. I denne forbindelse kan det argumenteres for at de sistnevnte utfordringene mellom ”NML” 3 og 4 muligens i større grad er en utfordring i overgangen mellom ”NML” 2 og 3 , da kjennskapen til ”NNEC ML” og forståelsen for hvilken effekt dette kan gi ikke er utbredt. Et av utviklingsområdene som det konkluderes med i ”Final NNEC report 2008” er at man må arbeide videre med teknologiske løsninger for på en sikker måte å kunne overføre informasjon. Man kan da spørre seg om det er dette som er hovedproblemet, muligens er hovedproblemet at nasjonene ikke har viljen til å dele, eller ikke er nok samtrent, isåfall hjelper det lite med tekniske løsninger. I tidsskriftet ”Hur man åstadkommer en snabbare OODA loop: øverste Boyds syn på ledning” av Professor Brehmer beskrives blant annet Boyds syn på ledelse og hvilken relevans hans syn har i dag. Boyds syn på den videre utviklingen var at
ledningssystemene må utvikles med den hensikt å opprettholde en omforent orientering. Dette oppnås gjennom å styrke båndene mellom menneskene i ledningssystemet, og deres interaksjon med omverden. Brehmer konstaterer videre at det Boyd mener at man skal jobbe fram mot uten mer teknologi, er nettopp det man mener man skal kunne oppnå med hjelp av teknologi i det nettverksbaserte forsvaret. Brehmer konkluderer med at Boyds syn på ledelse fortsatt er relevant, og understreker viktigheten av at man forstår det man nå i stadig større grad forsøker å erstatte med teknologiske løsninger38. Implisitt ligger det her en skepsis til at teknologien fullt ut kan erstatte menneskelig erfaring og vurderinger. Dette er et syn det er vanskelig å argumentere mot, og understrekes også i konklusjonene fra ”NNEC” konferansene i 2007 og 2008. Utfordringen er at dette ikke i stor nok grad er kommunisert i forbindelse med utviklingen av ”NNEC ML”. I konferanserapporten fra ”NNEC” konferansen i 2008 står det beskrevet at det trengs en informasjonskampanje for å informere om ”NNEC ML”. Hovedutfordringen er trolig ikke så generell, ”NNEC ML” er kjent, men viktigheten av de menneskelige faktorene og det arbeidet som må gjøres i de ulike nasjonene med tanke på utdanning og trening synes å være mer ukjent. I forbindelse med innføringen av teknologiske løsninger skal man heller ikke glemme at det er flere ”negative” aspekter ved menneskets natur slik som motstand mot forandring og avarsjon mot teknologi, dette må det tas hensyn til under utvikling av nettverksbaserte systemer. Teknologiske løsninger understøtter 37 Commander Transformation, Whitepaper on NNEC Maturity Levels, working draft, 2009, s 24‐25 38 Brehmer, Berndt, Hur man åstadkommer en snabbare OODA‐loop: överste Boyds syn på ledning, Kungliga Krigsvetenskapsakademiens Handledningar og Tidskrift, 2008, s 64‐68
virksomheten på mange områder og utviklingen vil naturligvis fortsette. For å lykkes er det viktig med et godt samarbeid mellom operatører og teknologi utviklerne slik at teknologien passer operatørene. 3.3.1 Delkonklusjon I den videre utviklingen bør man i større grad fokusere på utfordringene knyttet til menneskelig interaksjon. Teknologi er utvilsomt viktig, men allerede i definisjonen av det første elementet i ”NNEC Value chain”, ”Robustly Networked Force”, tillegges ”networked” en utelukkende teknologisk betydning. Når det gjelder ”Information Sharing” er det viktig å forstå at data som presenteres i nettverket, blir først informasjon etter at det er oppfattet og bearbeidet av mennesker. Elementene ”Collaborate” og ”Sense making” er ikke utarbeidet på nåværende tidspunkt. Herunder bør eksempelvis kultur forståelse og organisasjons struktur vektlegges, videre er det viktig at fokuset ligger på hva som skal presenteres for beslutningstageren og ikke på hva som er teknologisk mulig å presentere. En eventuell informasjonskampanje fra ”ACT” angående ”NNEC ML” bør fokusere på viktigheten av at de menneskelige faktorene innarbeides. Herunder er trening og utdanning viktig, da dette er grunnlaget for den videre utviklingen og således et av suksesskriteriene.
4 Konklusjon Med bakgrunn i oppfattelsen av at fokuset på det menneskelige aspektet er for lite vektlagt i NNEC ML, ble følgende problemformulering presentert: Har man i tilstrekkelig grad ivaretatt den mennesklige faktoren i utviklingen av NNEC ML? På bakgrunn av drøftingene i dette arbeidet synes det som om at det behøves et endret fokus fra teknologi til de mennesklige faktorene for at vi skal kunne oppnå NNEC ML 5, Coherent. Det vil si et modenhetsnivå der det oppfattes som unormalt å operere på noen annen måte. Dette forutsetter at menneskene i systemet er fortrolige med og ikke minst stoler på sine samarbeidspartnere og på systemene som understøtter. For å kunne utvikle de ulike nasjonene, og ikke minst koalisjonen Nato opp på dette nivået er det essensielt at de menneskelige faktorene har blitt ivaretatt i utviklingen, og per nå er ikke dette i stor nok grad tilfelle. Teknologi er utvilsomt viktig, men det kan synes som om ”networked” i for stor grad tillegges en utelukkende teknologisk betydning. I den videre utviklingen bør man i større grad fokusere på utfordringene knyttet til mennesklig interaksjon. Med bakgrunn i blant andre aspektene kulturforståelse og vår lineære oppfattelse av krig er det grunn til å utvikle ordet ”network” til i større grad å fokusere på det menneskelige aspektet under utarbeidelsen av ”NNEC ML”. Dette eksemplifiseres i praksis hver dag, i form av de utfordringene den vestlige verden nå står ovenfor i kampen mot Al Qaida, der man konvensjonellt sett er overlegen men fienden ikke er bekjempet. En rettesnor for all utvikling må hele tiden være å utnytte teknologi til det beste for beslutningstageren, og ikke omvendt. Det er viktig at fokuset
ligger på hva som skal presenteres for beslutningstageren og ikke på hva som er teknologisk mulig å presentere. En eventuell informasjonskampanje fra ”ACT” angående ”NNEC ML” bør fokusere på viktigheten av at de menneskelige faktorene innarbeides. Herunder er trening og utdanning viktig, da dette er grunnlaget for den videre utviklingen og således et av suksesskriteriene for den videre utviklingen. Den lineære tenkningen er sentral i den vestlige verden, der forenkling, generalisering og forutsigbarhet er idealet. I utviklingen av et nettverksbasert forsvar, og herunder utviklingen av ”NNEC ML” kan det argumenteres for at man kan ha nytte av å vurdere omværden fra en annen synsvinkel. Systemer som ikke opptrer lineært kan generere ustabilitet, men belønner på den annen side fleksibilitet, tilpasningsdyktighet og kreativitet. Med bakgrunn i at nettverksbasering er mer enn teknologiske løsninger er det grunn til å vurdere om man allerede ved grunnleggende militær utdanning bør anspore til, og oppfordre til alternativ tenking. Dette vil forhåpentligvis føre til at vi utvider horisonten på personellet vi utdanner. Det er som en følge av dette også mulig at man skal lete etter andre personlige egenskaper hos personellet enn det man tradisjonellt har lett etter i opptaksprosessen til militære skoler, for på sikt å bidra til et effektivt nettverksbasert forsvar. ”OODA loopen” har vært og er fortsatt like sentral i den vestlige verdens måte å drive militære operasjoner. Erkjennelsen av at det arbeidet som gjøres i form av vurderinger i det kognitive og sosiale domenet i forkant av at en beslutning fattes, er viktig for å kunne lykkes. Dette er kunnskap som man må ta med seg i den pågående utarbeidelsen av ”NNEC ML”, og understreker
viktigheten av fokus på de menneskelige aspektene i utarbeidelsen av modenhetshierarkiet. 4.1 Generalisering Jeg har i dette arbeidet fokusert på ”NNEC ML”, og vurdert dette pågående arbeidets teknologiske og menneskelige fokus, men det er grunn til å anta at også andre pågående enkelt prosjekter i Nato regi er teknologitunge, da nettverkstankegangen favner om mange fagfelt. 4.2 Diskusjon resultat og metode Dette arbeidet tar utgangspunkt i grunnlagsdokumenter fra ”ACT og C2 COE” i Ede, og jeg konkluderer med at den mennesklige faktoren er for lite ivaretatt i utviklingen av ”NNEC ML”. Jeg har av naturlige årsaker ikke kunnskap om alle de ulike lands nasjonsvise arbeid på dette området. Da dette området er under utvikling i Nato og i de ulike nasjonene, er det således en mulighet for at det kan pågå arbeid i enkeltnasjoner som i større grad inkluderer den mennesklige faktoren og som på sikt vil tilflyte Nato. 4.3 Videre arbeid Som beskrevet under kildekritikk i kapittel en, så er dokumentet ”Whitepaper on NNEC Maturity Levels, working draft fra ACT” under utarbeidelse. Herunder er blant annet ikke områdene ”Collaborate” og ”Sense making” utarbeidet i ”NNEC Value chain”. ”NNEC ML 5” er heller ikke utarbeidet. Det kunne derfor vært interessant å framlegge et tekstforslag på disse områdene.
5 Referanser 5.1 Trykte kilder Creveld, Martin Van, Technology and War, (Macmillan, The free press, 1991, ISBN 0‐02‐933153‐6) Forsvarsstaben, Forsvarets fellesoperative doktrine, (Forsvarets stabsskole, Oslo, 2007)
Brehmer, Berndt, Nätverket i NBF ar ett nätverk av människor, I B.
Brehmer (Red.), Krigsvetenskaplig årsbok, 2003. Stockholm: Försvarshögskolan, 2004. Allied Commander Transformation, Whitepaper on NNEC Maturity Levels, working draft, 2009 Coram, Robert, Boyd the fighter pilot who changed the art of war, Little Brown and Company, Boston, 2002 Alberts, David S, Garstka, John J, Stein, Frederick P, Network Centric Warfare, Developing and Leveraging Information Superiority, (CCRP, 1999) Hammond, G T, The mind of war, John Boyd and American Security, Smithsonian Intitution Press, Washington and London, 2001 Ole Furuseth, Er OODA loopen like relevant i fremtidens asymmetriske konflikter som i de symmetriske konfliktene den ble utviklet under, Hovedoppgave Krigsskole II, Oslo våren 2005 Conference report, Nato Network Enabled Capability Conference 26‐28 Mars 2007 Final report, Nato Network Enabled Capability Conference 30 April‐2 Mai 2008
