Sakkunnigutlåtande

AGNETE WEIS BENTZEN

PAAVO UUSITALO

Sakkunnigutlåtande

Ved kundg0relse af 7. februar 1986 op-slog fakultetct en stilling ledig som pro-fessor i rättssociologi ref. no 1578 med ans0gningsfrist till den 28 februar 1986. Opslaget er vedlagt som bilag.

Ved fristens udl0b havde der meldt sig scks ans0gere:

Univ. lektor Flemming Balvig, Br0ndby, Danmark

Docent Antoinette Hetzler, Lund Docent Håkan Hydén, Lund Docent Johnny Kalderstam, Malmö Docent Hans Klette, Lund

FD Dan Magnusson, Lidingö Den 16 juni 1986 nedsatte fakultetet f0lgende bed0mmelsesudvalg:

Professor Thomas Mathiescn, Oslo Professor Agnete Weis Bentzon,

Roskilde

Professor Paavo Uusitalo, Helsingfors

Bed0mmelsesudvalget har gennemgået ans0gernes indsendte skrifter. På det grundlag har man afgivet f0lgende be-d0mmelse og indstilling. I. Om de enkelte s0kere Flemming Balvig född den 17 marts 1944 Dansk statsborgerskap Uddannelse

Immatrikuleret på K0bcnhavns Univer-sitetl963

Den Almindelige Filosofiske Pr0ve fra K0benhavns Universitet 1964

Magisterkonferens i sociologi under det rets- och statsvidenskabelige fakul-tet ved K0benhavns Universifakul-tet 1972

168 TIDSKRIFT FÖR RÄTTSSOCIOLOGI VOL 4 1987 NR 3-4

I förbindelse med ans0gning om et ledigt professorat i Kriminologi ved K0benhavns Universitet af bcd0mmel-sesudvalgct enstemmigt vurdcret som professorkompetent 1979

Anscettelser

1966-69 Intstruktor og undervisnings-assistent i sociologi ved Sociologisk Institut, K0benhavns Universitet 1967-68 Faglaerer i kriminologi ved

Po-litiskolen i K0bcnhavn

1969-71 Konsulent ved Landbrugets Oplysnings- og Konferencevirksom-hed

1971-72 Chefkonsulent ved Landbru-gets Oplysnings- og konferencevirk-somhed

1972-75 Adjunkt ved Kriminalistisk Institut, K0benhavns Universitet 1973-77 Fagla:rer i kriminologi ved

Psykologisk Laboratorium, K0ben-havns Universitet

1974-78 Undcrvisningsleder i krimino-logi ved uddannclscn for skolepsy-kologcr ved Danmarks Pa;dagogiske H0jskole

1975-77 Forlaingclse af adjunktansajt-telse i ydcrligere 2 år

1977- Lektor ved Kriminalistisk Insti-tut, K0benhavns Universitet 1980 Gaistelaircr ved forskclligc

ameri-kanske univcrsitcter

1980- Medlem af det af Danmarks Sta-tistik nedsatte udvalg, og den af det-te udvalg igen nedsatdet-te arbejdsgrup-pe, vedr0rcndc kriminalstatistikken i Danmark

1980- Medlem af komitcen vedr0rende kriminologisk forskning, nedsat af Statens Samfundsvidenskabclige Forskningsråd

1983- Redaktionsmedlem for tidsskrif-tct Misbrug

1984 Gcnnemf0rt kursus i Basic-prog-rammering ved AOF

1984- Medlem af Justitsministeriets Kriminalpolitiske Forskningsudvalg 1985 Ga;stela:rer ved forskellige eng-elske univcrsitcter og institutioner. Genomf0rt kursus i Quickplot ved RECKU. Taget enkeltfagseksamen i

Datamatik under den statsvidenska-bclige kandidatcksamen

1986 Modtaget EuroparådeLs stipen-dium for gennemf0relsc af studier i Schweiz

1. Vitenskapelig skicklighet vist gjennom egen forskning I en vedlagt redcgj0rclse pr. 1 mai 1986 for vitenskapelig og pedagogisk virk-somhet 1966-1986, har Flemming Bal-vig foretatt en generell inndcling av sin vitenskapclige virksomhet, samtidigt som han i brev av 20 mars 1986, der han vcdla de utvalgtc publikasjoncr han 0nsket inndratt i bed0mmelsen, har poengtert at publikasjonene er konsent-rert om 12 hovedprosjekter. På grunnlag av den generelle inndelingcn og pro-sjektinndelingen, har vi nedenfor fore-tatt en inndeling i scks arbcidsom råder, men betoner sterkt at en del arbcider kan plasseres flcre stcder, slik at gren-sene mellom områdene ikke alltid er klare.

1.1. Seks arbeidsom råder 1.1.1. Kreativitet, kommunikasjon,

organisasjonslaere

Sxrlig i den tidligcrc delen av sin pro-duksjon, beskjeftiget Bal vig seg med problcmstillingcr knyttet til kreativitet,

kommunikasjon og organisasjon.Dcl er

naturlig å gruppcre dissc arbcidene sammen, fordi også i arbcidene om kommunikasjon og organisasjon utgj0r kreativitet og frigj0ring av skapende krefter en sentral problemstilling.

De mest relevante arbcider i denne sammenheng er arbeidene 2, 4, 5, 8 og 29. Arbeid 2, "Kreativitctsudvikling" (skrevet sammen med Ole Dala) er et vikugt arbeid, for så vidt som det klart viser hvordan kreativitet er förbundet med kommunikasjon og er meget

rele-vant blant annct for organisasjonsutvik-ling. Som helhet presenterer denne lille boken en rckke spennende idéer om kreativitctsutvikling.

Arbeid 5, "Kommunikation - prob-lemer og systematik" (forfattet sammen med Paul Hegedal), er et arbeid i kom-munikasjonstcori som st0tter opp om fremstillingen i arbeid 2. De förste fem kapitlene, som hovedsakelig er forfattet av Balvig, gir en populaurt skrevet men likevel interessant gjennomgang av kommunikasjonsteori, kommunika-sjonsproblemer, kommunikasjonspro-sess m v Balvig markercr sin interesse for kreativitet i samband med kommu-nikasjonsproblemene på organisasjons-nivå. Arbeidene 4 og 29 er to utgaver av sammer verk, "Organisationsudvik-ling" som er redigert av Balvig (i tillegg til at fire kapitler og et appendix er skre-vet av Balvig i sisteutgaven). Det er nettopp organisasjonsitfWMflg som opptar Balvig her, og i den sammen-heng fremheves igjen prosesser i kom-munikasjon og kreativitet. Arbeidct frcmtrer som perspektivgivende. Arbeid 8, Balvigs magisterforelcsning fra 1973, dr0fter systemteoriens anvendelsc i or-ganisasjonssosiologicn.

1.1.2. Fengselsforskning

I den tidligcrc delen av sin produksjon, beskjeftiget Balvig seg også med

feng-selsforskning, d v s utforskning av en

sentral rctLslig institusjon. De viktigste arbeidene er 1, 3, 6, 7, 12 og 28. Av dis-se er det mest tungtveiende arbeid nr 3, boken "Fa;ngslcr og fangcr" fra 1969. Han har skrevet boken sammen med flere andre, men det fremgår at Balvig har bidratt til de vcsentligste delen Det bygges på etleranalyse av resultater fra den danske delen av fengselsunders0-kelsene foretatt i Norden i begynnelsen av 1960-talet (strukturerte intervjuer) i samarbeid med den amerikanske retts-sosiologcn Stanton Wheeler, samt på intervjuundcrs0kelser i de danske

ung-domsfengsler foretatt av Balvig sam-men med Ole Dala, og i Herstcdsvcstcr-anstalten foretatt av Tony Manocchio i samarbeid med Balvig. Balvigs bidrag i boken belyser og dr0fter en rekkc scn-trale problemstillinger innen fcngscls-sosiologicn, som sp0rsmålenc om fengslct som socialt system, tillbakefall, fangenes reaksjoner på oppholdet, deres holdinger og graden av avvik kontra konvensjonalitet i fangekulturen, soli-daritet og samkvem i fengselssamfun-net, m v. Alt i alt gir bidragene og ikkc minst den dyktigc utnyttelsen av foliggende intervjudata, interessante re-sultater og teoretiske konklusjoncr. Bo-ken understreker Balvigs fantasi og dristighet som forsker.

Arbeid nr 3 st0ttcs godt opp av de 0vrige arbeider innen dette området, ikke minst av arbeid 12, som igjen dr0f-ter sp0smålct om fangckultur på basis av unders0kelsene i ungdomsfengslcne, samt arbeid 6 som gir et biide av det menige fengselspersonalct og deres for-hold til 0vrige relevante akt0rer. I arbeid 7 forf0lgcs interessen for betjeningens perspektiv; i arbeid 9 dr0ftes fcngsels-forskercns rolle på en interessevekkende mate.

1.1.3. Samfunnsformer som alternativ til rättssystemets virkemåte

I 1975 publiserte Balvig et arbeid under tittelen "Kriminalforsorg i (u)frihed" (sammen med Britta Kyvsgaard), som var en unders0kelsc av 250 personer som hadde opplevet kriminalomsorgcn i frihet. De intervjuede opplevet krimi-nalomsorgen i frihet meget negativt (ar-beid 15).

Som Balvig selv sicr i sin föran nevnte redcgj0relse pr 1 mai 1986 for blant annet vitenskapclig virksomhet, ble et tredje trinn i utforskningen av "straffens virkninger" en serie undcrs0-kelscr av alternativer til både

170 TIDSKRIFT FÖR RÄTTSSOCIOLOGI VOL 4 1987 NR 3-4

analyse av hvordan en gruppe slerkt be-lastede unge klarte seg under delvis al-ternative samfundsformer - i fristaden Christiania.

De viktigste arbeidene i denne sam-menheng er 17-19, 21, 22, 24, 27, 32/33, 34 og. 61,samt på mer generelt plan, arbeid 28. Arbeidene varierer be-tydelig i lengde - noen er korte mens andre er inngående bidrag. Ulike typer empirisk materiale benyttes, sasrlig kri-minalistisk materiale, intervjuer med bosatte i Christiania, og medieanalyse (arbeid 34).

Arbeidene s0ker å belyse Christiania som alternativ samfunnsform fra ulike synsvinkler. Gjcnnom arbeidene s0ker Balvigs blant annet å vise at kriminali-teten i Christiania svarer til hva man skulle forvente fra områdets bcfolk-ningstall og geografiske utsträckning (og er mindre enn man skulle forvente ut fra befolkningens kriminalitetsbelast-ning og alder), og vidcre at Christiania gjennom prosesser som avstigmatise-ringen og status0kningen innen det so-siale milj0 demper kriminell aktivitet. På mange måtcr framstår Christiania, i Balvigs beskrivclse og analyse, som å inneholde viktige kriminalpolitiske komponenter av en type som rettsmyn-dighetene stadig er på leting etter, men som de som regel ikke klarer å etablere. I en st0rre, oppsummerende og integre-rende artikkel (arbeid 61) poengterer Balvig at Danmark kan lare av tiania: Fengsel er "mekanisme", Chris-tiania er "prosess".

Undcrs0kelscne av Christianias sam-funnsformer som alternativ til rettssys-temets virkemåte er velskrevne, og de st0rre arbeidene metodisk grundlige.

Til denne serie av arbcider er det na-turlig å f0ye en del andre arbeider som også dr0fter en likncnde problematikk, sasrlig velferdens, ressurstilf0rselens og levestandardens betydning for krimina-litet, og som i hvert fall mer implisitt behandler disse forhold som alternativ til rettssystemeLs virkemåte. Det tenkes på arbeider som 41, 45, 50, 56, 68 og 79. Arbeidene 41 og 45 kan også, som

Balvig selv gj0r i forannevntc brev av 20 marst 1986, ses som bidrag til för-ståelsen av kriminalitetsutviklingen (se nasrmere nedenfor), og arbeidene 68 og 79 som bidrag til förståelsen av krimi-nalitetsprediksjon. I arbeid 79 påvises at enkle materielie oppvekstvilkår viser betydeli g prediktiv verdi.

1.1.4. Angst for kriminalitet; "lov og orden"

Menneskers holdninger til kriminalitet, og sasrlig deres angst for kriminalitet

og dannelse av " lov-og-ordens"-b0l-ger, danner et tredje av Balvigs

viktigs-te forskningsområden I Balvigs egen ut-trykksform i hans redegj0relsc pr 1 mai 1986, skjerpet de nevnte studier i retts-systemet og dets virkninger interessen for dette hovedtema. Interessen finner vi nedfelt sasrlig i arbeidene 16, 30, 31, 53 og 85.

Hovedarbeidet innen området er ut-vilsomt den omfattende boken "Angst for kriminalitet", arbeid 31 (fra 1978). Boken er en teoretisk og empirisk stu-die av ångsten for kriminalitet, og av dannelsen av "lov og ordens"-holdninger. Til grunn for boken ligger et generelt teoretisk sosiologisk perspektiv på angst i kriminalitetssammcnheng. Gjennom en rekke kapitler behandler Balvig sp0rsmålene om angst for kri-minalitet, dannelsen av lov-og-ordens ideologier m v. Sentralt står et fors0k på å belyse interessegruppenes rolle og funksjoner. Gjennom store kapitler be-handles empirisk angst og lov-og-or-dens tenlov-og-or-denser i byen Horsens. Det bygges på et omfattende empirisk ma-teriale: Bcfolkningsintervjuer, avissp0r-reskjemacr, innholdsanalyse av mass-medier, gjennomgåelse av statistisk ma-teriale, ustrukturerte intervjuer med fanger, fengselsbetjening, representanter for politi, politikere m v.

Det må sies at deler av datainsam-lingen måtte gjennomf0res som et hast-verksarbeid, hvilket gj0r at de teoretiske

konklusjoner ikke alltid blir tilstrekke-lig underbygget. Som helhet er imidler-tid dette en meget interessant bok, med en mengde interessante teoretiske pers-pektiver på og cmpiriske funn om angst for kriminalitet. Boken er meget frukt-bar som grunnlag for begreps og hypo-tesedanning, og er blitt stående som noe av en klassiker i nordisk sammenheng på dette området.

De 0vrige arbeider innen dette områ-det st0tter opp om kvaliteten ved ho-vedarbeidet. Arbeid 16 er en kortfattet velskrevet tidlig artikkel om emnet, ar-beid 30 er en kortfattet tidlig artikkel med resultatcr fra Horsensunders0kel-sen, 35, 36 og 53 er korte arbeider om samme generelle tema, og arbeid 85 rapporterar i form av syv notarer en ny landsomfattende omnibusunders0kelse fra 1983, der livskvaliteten i det danske samfunn behandles med utgångspunkt i kriminalitet, angst for kriminalitet, og opplevelse av maktesl0shet og frem-medgj0ring. Utviklingen over tid under-gis behandling.

1.1.5. Kriminalitetsutvikling og kriminal itetsomfang

I en läng rekke arbeider har Balvig fore-tatt empiriske og teoretiske unders0kel-ser av kriminalitetsutviklingen over lengre og kortere tidsrom. Han har s0kt å se utviklingen av ulike kriminalitets-former i et samfunnsmessig perspektiv, og i visse arbeider har han også s0kt å fremsette prognoser. Blant de viktigste st0rre og mindre arbidene er 13, 26, 39, 23/42, 51, 80, 81, 83, 87, 89, 93, 94 og

102.

Samtidig har Balvig også S0kt å be-handle empirisk og teoretisk det en kan kalle sp0rsmålet om kriminalitetens omfång: Den faktiske kriminalitetens omfång sett i relasjon til den registrerte, m v. Denne interessen fremgår av en rekke arbeider, som 10, 42, 43, 44, 46, 60/64, 67, 69, 70-72, 75, 76, 90, 91, 92, 96 og 103. Arbeidcne 42, 43, 44, 60 og

67 samt 91 kan også, som Balvig gj0r i forannevnte brev av 20 mars 1986, ses som bidrag til forskning om ofre for kri-minalitet, arbeidene 69 og 96 til forsk-ning om kriminalitet og narkotikamis-bruk, og 103 sammen med 81 til volds-forskning.

De to samlendc temaene som her er betegnet kriminalitetsutvikling og kri-minalitetsomfang lar seg ikke så lett skille fra hverandre hos Balvig. Det lig-ger i sakens natur at flere av arbeidene går på tvers av områdene, og det blir kunstig ikke å se bidragene til de to te-maer under ett.

Arbeidene med en hovedvekt på kri-minalitetsutviklingen danner interessan-te fors0k på å se de ulike kriminaliinteressan-tets- kriminalitets-formenes vekst eller mangel på vckst på bakgrunn av deres historiske og sam-funnsmessige kontekst. Innen denne omfångsrike produksjonen har Balvig gjort en saerlig innsats ved å beskrive og forklare tyverienes utvikling. I en rekke av arbeidene gj0r Balvig ulike fremst0t og fors0k överfor problemstillingcn; i en del arbeider skaper han syntese og formulerer helhetsbilder. Representativt for den sistnevnte type arbeid er nr 83, "Kriminlatitetens udvikling i Danmark 1950-82", en dyptpl0yende artikkel i Nordisk Tidsskrift for Kriminalviden-skab fra 1984 (andre samlende arbeider er f eks nr 91, 93 og 102; 93 på nordisk nivå og 102 med vekt på prognoser). I arbeid 87 kompletterer Balvig helhets-biidet ved å ta for seg kriminalitetens utvikling i Danmark f0r 1950. Igjen fo-kuseres det sirlig på de registrerte tyvc-riene. Dansk historic deles i 0kono-misk-historiske faser.

Balvigs form er ikke den abstrakte og generelle teoridannelse; snarere utvikler han teoretiske perspektiver og hypoteser fra gjennomgåelser av meget konkrete samfunnsmessige forhold.

Arbeidene om kriminalitetsutvik-lingen går over i og st0ttes av de arbei-dene som föran ble betegnet som arbeider om kriminalitetens omfång. Flere av disse arbeidene er metodc-orientert: De reiser sp0rsmålet om

hvor-172 TIDSKRIFT FÖR RÄTTSSOCIOLOGI VOL 4 1987 NR 3-4

dan omfånget skal måles, de dr0fter uli-ke sider ved politiregistrering av krimi-nalitet, offcrunders0kelscr, m0rketalls-problcmatikk, m v. Metodisk sett dre ire det seg gjennomgående om meget kom-petente arbcider som gjcrne resulterer i konkrete beregninger. Til dels gir arbei-dene samtidig viktige kriminalsosiolo-giske bidrag. Typiske for dette h0ye ni-vå er de inngående offerunders0kelsene i 42, 43, 44, 60 og 67, som er forsk-ningsrapporter under Justitsministeriet. Samlet kan disse rapportcne betraktes som en bok som viser stor kompetanse metodisk, evne til å komme til interes-santc beregninger, og mange gode hy-poteser til förklaringen

Det man kanskje savncr i denne de-len av produksjonen, er noe mer teori-dannelse. Balvig tar imidlertid denne tendensen til teoril0shet igjen i flere andre arbcider, som 120 a, 11 og 14, som behandler ulike teorier i kriminal-sosiologien, og f eks i arbeid 23, som på en interessant og dristig mate integrerer stigmateori i en förklaring av nedgång-en i tyverinedgång-ene i dnedgång-en 0konomiske ned-gangstiden under f0rste del av 1970-årene.

Videre kan arbeidene 62/78, 63, 84 og 158 også naturlig betraktes som stu-dier i kriminalitetens omfång. De tar opp selvrapportert kriminalitet spesiclt med henblikk på ungdomskriminalitet. Det dreier sig om en spesialunders0kel-se av ungdomskriminalitcten i Gladsaxe kommune. 62/78 og 63 er relativt kort-fattede arbcider, 84 er en bok om cmnct, og 158 er detaljerte grunnlagsrapportcr for boken. Grunnmaterialet er en ano-nym sp0rreskjemaunders0kelse av 8-klassinger i kommunen. Sentralt står sp0rsmålct om forholdet mellom sosial klasse og selvrapportert kriminalitet. Funnene i dette arbcidet rclaterer Balvig på en interessant mate til annen forsk-ning om forholdet mellom sosial klasse og selvrapportert kriminalitet, og til sp0rsmålet om rettssystemets utvelgel-sesmekanismer. Derved gis unders0kel-scn en klar rettssosiologisk problcmstil-ling. I en rekke av de andre arbeidene

om kriminalitetsutvikling og kriminali-tetsomfang tar også Balvig opp retts-myndigheters atferd, seleksjonsspraksis m v.

1.1.6. Politiforskning

Til dette kommer arbcider som spesifikt omhandler politiet som insiitusjon. Ar-beid 82 omhandler meget spesifikt poli-tiet i samband med Christiania. Arbeid 95 problematiserer tesen om at 0kt poli-tistyrke f0rcr til 0kt oppklaringsproscnt, som i sin tur f0rer til minsket kriminali-tet. Arbeidet er metodisk stringent og interessant. Arbeid 101 tar opp det sam-me problemkompleks - sam-med bakgrunn blant annet i statistisk materiale problc-matiseres tesen om oppklaringsproscn-ten som uttrykk for rettssystemets ef-fektivitet. Arbeidet er omfattende og interessant. I brev av 20 mars 1986 be-tegner Balvig begge de sistnevnte arbci-der som studier over oppklaringspro-sentens st0rrelse og effekt.

*

Utöver de seks områder som her er nevnt, nevner vi at Balvig også har pro-ducert en rekke arbcider som kan sics å vasre mer spredte. Arbeid 97-100 tar opp visse sider ved forsikringsmisbruk. Sasrlig sentralt står såkalt "omvendt for-sikringsmisbruk", dvs at kundene kunnc eller burde fått utbetalt mer. Arbeidene viser Balvigs bredde som forsker, men er noe teoril0se. I flere arbcider, også arbcider som har vacrt bchandlet oven-for, tar Balvig blant annet opp mediencs rolle i samfunnet, og ser dem i relasjon till angst m v. I flere arbeidcr (59 og 66) tar han opp volden i medicne. Til dette kommer en rekke for det meste mindre kriminalsosiologiske arbeidcr om ulike emner. Balvig har også deltatt i allmcnn samfunnsdebatt om sine tcmaer på en rettssosiologisk relevant mate.

1.2. Samlende om Flemming Balvigs vitenskapelige dyktighet vist gjennom egen forskning

Som det fremgår, har Flemming Balvig lcvert en produktsjon som spcnner over en rekke felter, sasrlig feltene kreativitet, kommunikasjon og organisasjonslaere, fengselsforskning, samfunnsformer som alternativ til rettssyslemets virkemåte, angst for kriminalitet og lov og orden, kriminalitetsutvikling og kriminalitets-omfång, og politiforskning.

Flere av feltene er klart rettssosiolo-giske. Det gjelder feltene fengselsforsk-ning, samfunnsformer som alternativ til rettssystemets virkemåte, angst for kri-minalitet med vekt på utviklingen av lov-og-ordens tendenser, og politiforsk-ning. I disse arbeidene er kvaliteten gjcnnomgående meget h0y. Balvig viser stor metodisk oppfinnsomhet, og evne til å utnytte empirisk data på en teore-tisk interessant måtc. Han viscr også stor evne til å relatcre teori og empiri. Dessuten viser han stor omhu med å inndra eksisterende unders0kelser og konfrontere sine resultater med disse. På denne maten har han kunnct modifiserc foreliggende antakelser om sammen-henger.

I samband med feltene samfunnsfor-mer som alternativ til rettssystemets vir-kemåte og angst for kriminalitct/lov-og-orden, er det ikke alltid slik at rettssys-temet står umidelbart i fokus. Det er ka-rakteristisk for myc av Balvigs produk-sjon på disse arbcidsfclter at han ikke primasrt tar utgångspunkt i det rettsligc for så å bclyse dettc med sosiologisk verkt0y, men snarere ser det rettsligc -rettslige institusjoner, lovgivning og rctlspraksis - som en blant mange kom-ponenter som til sammen danncr en so-sial helhet.

På de nevnte arbcidsfclter betyr det-te at man til dels må "hendet-te fram" de rettssosiologiske komponenter - analy-sene av rettssinstitusjonene, lovgivning og rettspraksis - i produksjoncn. For en som skal företa en bed0mmclsc i

sam-band med et professorat i rettssosiologi, betyr dettc i sin tur at Balvigs produk-sjon hcr må leses med spcsiell opp-merksomhet. Dette kan imidlertid ikke höides imot Balvig. Hans behandling av det rettslige som en integrcrt kompo-nent i et helhetlig sosialt felt, der myc annet er minst like viktig som det retts-lige, er så systematisk at det fremstår som programmatisk. Og det er et pro-gram for förståelsen av det rettsligc som har gode tradisjoner i deler av rettsso-siologien.

Det er riktig å si det samme i sam-band med feltet kriminalitetsutvikling og kriminalitetsomfang, bare i enda noe h0yere grad.

De tidlige arbeidene innen kreativi-tet, kommunikasjon og organisasjon be-styrker Balvigs mer allmenne sosiolo-giske kompetanse.

På dette grunnlag konkludcrer vi denne delen av vår gjennomgåelse med att Flemming Balvig viser meget stor vitenskapelig dyktighet (skicklighet) gjennom egen forskning, med sikte på et professorat i rettssosiologi.

2. Vitensskapelig skicklighet vist gjennom planlegging og ledelse av forskning Såvidt vi kan se av bilagcnc til Flem-ming Balvigs s0knad, gj0r han i disse ikke selv rede spesifikt for sine bidrag til planlegging og ledelse av forskning. Det fremgår imidlertid av produksjo-ncn, at han har en betydelig crfaring i så henscende. Vi viscr sasrlig til de viktigs-te b0kcnc, deler av "Fasngslcr og fang-er" (arbeid 3), "Kriminalforsorg i (u)fri-hed" (arbeid 15), "Angst for kriminali-tet" (arbeid 31) og arbeidene fra Glad-saxe kommune (arbeidene 84 og 158). Disse arbeider viscr meget betydelig cr-faring med planlegging og ledelse av forskningsvirksomhet. Det samme kan med sikkcrhet sics i samband med flere andre arbeider innen produksjonen som vi har gjennomgått föran.

174 TIDSKRIFT FÖR RÄTTSSOCIOLOGI VOL 4 1987 NR 3-4

3. Pedagogisk skicklighet, herunder formidlings-innsats

I forannevnte rcdegj0relse pr 1 mai 1986 har Balvig redogjort for sin peda-gogiske virksomhet, som også er doku-menten ved erkteringer m v. Det er f0rst og fremst undervisningsarbeid det her redegj0ers for. Foruten flere års voksenundervisning, blant annet for so-siologistuderende i allmenn sosiologi ved Sociologisk Institut i K0benhavn, og etterudanning i organisasjonsteori og kommunikasjonslasre for ledere og sje-fer for store offentlige virksomheter, har han siden sin ansettelse ved K0ben-havns Universitets kriminalistiske instut hvert år anvendt omkring 50% av ti-den til undervisning av juriststuti-denter, saerlig i kriminologi, men også i rettsso-siologi og fengselssorettsso-siologi. Fra 1973-77 var han ansvarlig for kriminologiun-dervisning for psykologer ved K0ben-havns Universitet, herunder 4 timers ukcntlig undervisning i kriminalsosiolo-gi og rettssosiolokriminalsosiolo-gi. Han har va;rt inn-budt som gjesteforeleser på en rekke in-nenlandske og utenlandske universite-ter.

Når det gjelder de to andre under-punkter i samband med pedagogisk skicklighet nevnt i Högskoleförordning-en 19 kap 13 § punkt 1, lacrem idler og veiledning, er f0lgcnde å si:

Når det gjelder Iceremidler opplyser Balvig selv i samband med etterutdan-ningsundervisningen i organisasjonsteo-ri og kommunikasjonsljcre for ledere og sjefer, at han utarbeidet et megct omfat-tande sett av undervisningsmaterialer og la;reb0ker. Ut over dette vil vi nevne at mange av hans arbeider er meget vel egnet som teremidler. Det gjelder saer-lig for b0kene innen kreativitet, kom-munikasjon og organsasjon.

Når det gjelder veiledning opplyser Balvig i rcdcgj0relsen pr 1 mai 1986, i samband med sin pedagogiske virksom-het, at han jevnlig har va;rt utpekt som veileder for yngre forskere.

4. Kompetanse

På grunnlag av gjennomgåelsen av de vitenskapelige arbeiden under punkt 1 ovenfor, med spesiell henvisning til vår samlende vurdering i punkt 1.2., samt vår vurdering av vitenskapelig skicklig-het vist gjennom planlegging og ledelse av forskning, samt dessuten (även) pe-dagogisk skicklighet, finner vi

Flem-ming Balvig klart kompetent til å inne-ha professoratet i rettssosiologi.

'M * + + M

Antoinette Hetzler

Examina

1965 B.Se, Business Administration (Accounting), Ohio Stale University 1967 M.A., Sociologi, Ohio State

Uni-versity

1971 PhD, Sociologi, University of Ca-lifornia, Santa Barbara

1973 Post-doctoral appointment, Uni-versity of California, Berkeley 1978 Oavlönad docent i rättssociologi,

Lunds universitet

Undervisningserfarenhet

1966-67 Assistent, Department of Soci-ology, Ohio State University 1967-68 Assistent, Department of

Soci-ology, University of California, San-ta Barbara

1969 Associate (forskarassistent), De-partment of Sociology, University of California, Santa Barbara

1970-71 Lecturer (lektor), Law Enfor-cement Education Program, Univer-sity of California Extension, Santa Barbara

1971-73 Assistant Professor (docent), Department of Sociology, New York University, New York, N.Y.

1974 Lecturer (lektor), Department of Sociology, University of California, Davis

Rättssociolo-giska institutionen, Lunds universi-tet, Lund

1980-84 Extra universitetslektor, Rätts-sociologiska institutinonen, Lunds universitet, Lund

1984- Docent, Rättssociologiska institu-tionen, Lunds universitet, Lund 1985-86 tf Professor, Rättssociologiska

institutionen, Lunds universitet, Lund

Forskningserfarenhet

1966 Forskningsassistent till Dr Saad Nagi, Department of Sociology, Ohio State University, Columbus, Ohio

1969 Forskningsassistent för "Foreing Student Orientation Programs", Uni-versity of California, Santa Barbara 1972 Consult for CLEAR Institute of

Law. "Study of the Violent and Chronic Deviant Offender", og American Association of Lawyers, "Revision of Juvenile Justice Code" 1971-85 Projektledare för projekterne

"Domstolsorganisation: En under-sökning om rättssprocessen i fall av narkotikamissbruk", "Narkotika-missbrukares perspektiv på rättssys-temet", "I behov av vård? En utvär-dering om hur lagen om sluten psy-kiatrisk vård tillämpas", förtidspen-sionering (EKNA), "Ekonomisk kompensation för nedsatt arbetsför-måga (EKNA): Förtidspension och arbetsskadeförsäkring - en utvärde-ring", "Tvång mot missbrukare i Norden", "Statlig styrning inom det svenska livsmedelssystcmet", "Sjuk-skrivningsbeteende inom Malmöhus län", "Undersökning av subjektivt upplevda besvär i arbetet".

Ö vriga förordnanden

1971-72 Co-Chairman. Doctoral Prog-ram in Law and Society, New York University, sponsored by the Depart-ment of Health, Education and Wel-fare

1979-85 Studierektor, Rättssociologiska institutionen, Lunds universitet 1980 tf prefekt, Rättssociologiska

insti-tutionen, Lunds universitet

1983 Utbytesprofessor till Tyskland ge-nom DAAD och Svenska Institutet, Freie Universität, Berlin

1983- Redaktör, Tidskrift för Rättsso-ciologi

1983- Medlem, FRN's temagrupp för forskning rörande sociala processer och handikapp

1985- Prefekt, Rättssociologiska institu-tionen, Lunds universitet

1. Videnskabelig skicklighet ved egen forskning

I den oversigt over videnskabelig og pedagogisk virksomhed, som er ved-lagt ans0gningen redeg0r Antoinette Hetzler udf0rligt for sit teoretiske stå-sted ved at fremholde, at hun på bag-grund af studiet af klassikere som Er-lich, Durkheim, Weber, Mead og Schutz har fors0gt at opbygge en analyscram-me for en teoretisk hclhedsforståelse inden for det retssociologiske problem-område. Retten må forstås som et mak-rofasnomen i forskelligc typer af sam-fund. Et midtemivo udg0res af samfun-dets institutionsstruktur, som har til op-gave at formidle rettens normer, og et mikronivo befolket af individer med moralsk grundede normer, som oplever problemer i hverdagslivct. Teorien og analyscrammen skal udg0re redskab til förståelse af, hvordan retten blir en del af disse individers problemer eller en del af l0sningen af deres problemer.

Analyserammen er med tiden blevet udviklet. Specielt har studier af den kritiske teori (Habermas og Eder) f0rt til en förståelse af rettens idcologiske funktioner og givet redskaber til kob-ling af analysenivoerne inden for hcl-hedsrammen og til förståelse af forand-ringer i retssystemet i retning af udbredt anvendelse af rammelovc og general-klausuler.

Opgaven H. har sat sig, er ved hjaslp af analyserammen at belyse dynamik-ken i samspillet mellem forandringer i

176 TIDSKRIFT FÖR RÄTTSSOCIOLOGI VOL 4 1987 NR 3-4

individernes mulighedcr for at udlrykke dercs behov, oplevelser og rcakiioncr mod styring og forvaltningstjcnestc-mamdcnes förvaltning af den magt, de har fäet til at frembringe sociale föränd-ringen

Målgrupperne for den videnskabeli-ge indsats har dels vädret udsattc grup-per af individer, hvis bevidsthedsnivo har skullet naives, politikere og sam-fundsadministratorer på alle nivoer, som har fået prasentcret et kritisk billedc af sig sclv, og endclig den vidcnskabelige verden.

AHs empiriske arbejder ligger inden for områdene tvangstilbageholdclse af sinsdsyge og af misbrugere, förtidspen-sionering, arbejdsskadeforsikring, han-dikappsbegrebets udformning, syge-pengeforsikring, konsumentret og mar-kedsregulering, statslig styring af lev-nedsmiddelscktoren.

1.1. Arbejdsområder

Produktionen kan herefter sortcres i tre undcrs0gelscfclter: Rcgulering gennem tvangsanbringclse, socialforsikringens virkemåde og regulcring på markeds-området. Hertil kommer arbejder, der behandler teoretiske cmncr, og arbejder af mere sprcdl inhold.

1.1.1. Regulering gennem tvangsanbringelse

Der er fremsendt 2 st0rrc arbejder inden for dette område: bilag 8 og 11, samt et antal artiklcr.

A Study of Administrators as Me-diators of Legal Change (am. sociolo-gisk doktorafhandling). Arbcjdet be-handler beslutningspocessen i sp0rgs-målet om tvangsanbringelse i lukket psykiatrisk institution på et materiale fra en bestemt region, Santa Barbara county, og sammenligner det med hen-sigterne i den gasldcnc lovgivning for

mentalhälsovård. Unders0gelsen om-falter 2 perioder, f0r og efter at en lov-a;ndring, som a;ndrede proceduren for tvangsanbringelse, var trådt i kraft. F0r asndringen var en dommcr beslutnings-tager efter h0ring af psykiatrisk sag-kundskab. Efter lovasndringen fik psy-kiaterne kompetence til at beslutte ind-laeggelsc og tilbageholdelse af indtil 14 dages varighed uden domstolspr0velse. Det påvises, at lovaEndringen ikke fik syndelig effekt, men at de rutiner for tvangsindgreb, som var udviklede under den gamle lov, kunne fortsatte. Analy-sen har holdt sig til de iagttageligc handlinger, som de forelå beskrevet. AH drager den konklusion, at lovens hensigtcr såvel som dens bogstav altid risikerer at komme til kort over for lovanvenderens kortsigtcde behov af rutiner og forudsigelighed. Det kan vel nasppe modsiges, men g0r os måskc heller ikke så meget klogerc.

En svensk unders0gelse af samme problemområde er fremlagt i bogen: I behov av vård? fra 1978. Forfattcrcn har udviklet det teoretiske angrebssaet. Analysen er udvidet til at omfattc ak-t0rerncs synsvinkel, her undcrs0gt på grundlag af journaler, og de tvangsan-bragtes sociale baggrundsforhold. Det er en svaghed ved arbejdet, at akt0rcrnc - her psykiaternc - ikke har haft lej-lighed til at fremlacggc dcres syns-punkter mere direkte. En åben dialog mellem forskeren og studieobjektet har der således ikke va;ret tale om, sclvom en sådan metodctilgang er nairliggcndc ud fra AHs ovcrordnedc teoretiske for-ståelseramme.

Metodeovervcjelsemc er vidercf0rt i flere artikler (25, 27, 29, 30, 32), spe-cielt en artikel i Svensk juristtidning 1981, Sociologi och Juridik, hvor hun im0degår en kritik af bogen, der går ud fra en positivistisk model, idet hun hen-viser til, at hendes tilgang er fenomeno-logisk-hermeneutisk, og al paradigmet derfor ikke er observation men dialog. I rapporten Narkotikamisbrukarcns pers-pektiv på rättssystemet (65) er hun me-todemaissigt gået et skridt vidcre. Bl a

har hun udviklet testinstrumcnter til måling af holdninger til retssystcmct.

1.1.2. Socialforsikringens virkemåde

AH har en omfattende produktion inden for dette emneområde (f0rste og frcm-mest 5 monografier, 1, 2, 4, 5 og 6). Disse arbejder er sammenfattende under den overordnede projekttitel "Ekono-misk kompensation för nedsatt arbets-förmåga", EKNA. Projektets hovedfor-mål har vacret at analysere, hvordan to retlige reformer vedr. f0rtidspcnsione-ring og arbejdsskade (Vulykkestilfaslde) praktisers. Det unders0ges, om de for-sikrede virkelig gives ret til crstatning for nedsat arbejdsevne, og om der ved anvendelsen sker forskydninger i tolk-ningen af begreberne arbejde og syg-dom. Analytisk går forfatteren ind på de forskellige led i implementering af lov-givningcn.

Materialet har bestået af 900 ans0g-ninger om (0rtidspension fra 1971-77 i 3 forskellige forsikringskasser og et materiale fra Arbejdsskadeforsikringen omfattende samtlige säger i de f0rste 18 månedcr efter lovens ikrafttra;dcn og i en pcriode 3 år efter. Endvidere sagsak-ter fra domstol og insagsak-tervjus. Forfatsagsak-teren har studeret bcslutningsproccssernc og specielt lacgma;nds stilling i processen. Forfatteren anla;gger betragtninger over betydningen af lovens karakter af ram-melov og af decentraliseringen af bes-lutningsprocessen. En del af EKNA un-dcrs0gelserne angår analyse af säger af-gjort af forsikringsöverdomstolen i en 3-årig pcriode. Analysen angår dom-stolens betydning for retsdannelse og retspraxisudvikling, de sagkyndiges rolle i beslutningsprocessen og den cen-trale forvaltningsmyndigheds rolle ver-sus domstolens og faglige organisatio-ners og juridiske ombuds rolle i beslut-ningsprocessen ved domstolen.

Som et vigtigt fund fremha;ver for-fatteren, at laigmasndenes bidrag i

pen-sionsdelegationerne viser sig betyd-ningsl0s som andet end legitimering af tjenestemandsbeslutningeme.

Et andet fund er "alarmerende" for-skelle imellem forsikringskasscrnes praxis. Forfatteren ser en va;scntlig del af förklaringen herpå i lovens karakter af rammelov og den decentralisering af beslutningsprocessen, som blev gen-nemf0rt med lovens ikrafttrasden. Det er jo ikke ovcrraskendc og var også ventet men undervurderet af lovgiver, og cent-ralmyndigheden har fors0mt at modvir-ke tendensen.

Et andet syn på fundet af den uens-artede praksis kunne vel have understrc-get, at der var tale om et sammenst0d af tildels uforenelig overordnede sam-fundsma;ssige målsaMninger: Et "lighed for loven" ideal over for det demokrati-ideal, der udtrykkes i krav om decentra-lisering af bcslutningsprocesscr. Det sidste ideal begranser kredscn af de personer, der tjencr til sammenligning. Som andre påvirkningsfaktorer påviscs sagsmaingden, der 0gcdes med lovens uvidende skadebegreb, og la;gekorpscLs modvilge mod at give entydige svar på sp0rgsmål om årsager til sygdomsfrem-komst. H. sammenfatter sin teoriudvik-ling på basis af EKNA-materialct ved at bruge organisationsteoretiske idéer om usikkcrhed og udvikling av magtbascr i organisationer. Hun forklarcr fundet af tjenestemandsgruppens dominans i bes-lutnigsprocessen og dens pragning af "law in action" med denne gruppes ev-nc til at handskas med usikkerhcdsclc-menterne i virksomheden.

Samlet set har Hetzler tilvcjcbragt et stort forskningsmatcriale på et vigtigt retssociologisk problemfelt og materia-let er behandmateria-let på en metodisk kyndig made. Resultater og overvejclscr er yderligere praiscntcrct i flere artiklcr i faglitteraturen (således bl a 14, 15, 23 og 24).

I lsercbogcn Rättens roll i socialpoli-tikken (3 og 7) har AH forstået at ud-nytte egne undcrs0gelser til illustration af den model for studiet af lovens virk-ninger, hun har udarbejdet. Bogen

inde-178 TIDSKRIFT FÖR RÄTTSSOCIOLOGI VOL 4 1987 NR 3 4

holder et velskrevet afsnit om hidtidig forskning og teoriudvikling på feltet og anvise nye veje beroende på, at variatio-ner i lovform og mål må medtaenkes og f0re til nyanseringer.

I en la;rebog om rettens rolle i so-cialpolitikken kunne debatten om vel-fasrdsstatens fremvaekst og krise dog have fået en tydligere pläds.

AH ser udviklingen på socialpolitik -kens område som en udvikling mod responsiv ret og ser fordele smidighed -og ulemper - vilkårlighed - derved.

Forfatterne argumenterer godt for, at socialpolitikken i h0j grad udformes på midternivo i forvaltningsorganerne. I artiklen "Ramlager og samhällsplane-ring" fortsaettes de teoretiske overvejel-ser(15).

1.1.3. Regulering på markedsområdet

De arbejder, der samlet under denne överskrift er til dels uafsluttet eller lagt frem i stencilerede rapporter (50 og 52). Forfatteren unders0ger og analyserer retlige styringsmekanismer og deres effekt ved udvikling af levnedsmiddel-systemct i Sverige. Den statslige styring på dette område må ses på baggrund af målkonflikter og interssekonflikter og af statens forandrede rolle i samfunds-0konomien.

Det er vasrdifuldt, at forfattcrcns em-piriske erfaringsgrundlag herved udvi-des ud over socialpolitikfeltet til brug for udvikling af modelarbejdet.

1.1.4. Videnskabsteori og teori om rettens udvikling

AH har genomgående i sine empiriske arbejder vasret omhyggelig med at re-deg0re for sine teoretiske positioner og de forfattcre, hun trakkcr på. Derudo-ver har hun i flere artikler prassenteret den aktuelle videnskabsteoretiske

dis-kussion mellem forskere fra de betyde-ligste internationale milj0er (Hun har i0vrigt personlige kontakter til flere af disse).

I et tidligt teoretisk arbejde (37), Some Comments on Lawconforming Behavior kommenterer hun Stjemquists model for studiet loves virkningen Det kan siges at vasre begyndeisen til fien-des mangeårige modeludviklingsarbej-de.

Blandt arbejder, der prasenterer den internationale teoretiske diskussion er foruden den f0rstnaevnte lasrebog om Rättens roll bl a en artikel fra 81 om Habermas og den kritiske teori. Det er en indsigtsfuld sammenstilling af kritik af kritisk teori.

1.2. Samlende om Antoinette Hetzlers videnskabelige indsats ved egen forskning Der er et enhedspraeg over AHs forsk-ningsindsats, som er samlet om at ud-vikle förståelsen af lovgivningens mu-ligheder og begraensninger som redskab for fremme af politiske målsaetninger. Gennem det systematiske modelarbejde har hun udviklct og forbedret det udlige retssociologiske modeller til studiet af loves virkningen

Hun har ikke nået til at indl0se alle sider af det program for sin forskning, hun selv har fremlagt med sin ans0g-ning. Af de tre nivoer, som hun frem-holder, makronivo, mellemnivo og mik-ronivo, er det i realiteten mellcmnivoet, hendes forskningsindsats koncentrerer sig om. Derfor bidrager hendes forsk-ning i h0jere grad til raffinering af kendt redskab for analyse af de proces-ser, der föregår inden for samfundets retlige sfaere end til en helhedsforslåelse af retten som makrofa;nomen i forskel-lige typer af samfund. Mikronivoct for studiet af retlig adfasrd er heller ikke teoretisk udfoldet.

Metodemajssigt er der også tale om en vis af stand mellem programmet for

et fasnomenologisk-hermcneutisk para-digmc og de avendte metoder i de fleste af arbejderne.

En vassendig side af arbejdet med at nå frem til en helhedsforståelse må dog siges at va;rc dyrket ved AHs indsigts-fuldc indtrasngen i og presentation af den internationale teoretiske diskussion.

I den förbindelse kan man måske og-så fremhasve hendes evne til at forbinde de videnskabelige milj0er til gavn for det milj0, hun selv arbejdcr i. Vi vil til-lige fremhaeve at AH bruger sine retsso-ciologiske fund og indsigter til et enga-gement i samfundsdebatten, bl a gen-nem gode kronikker. Det samlede ind-tryk er en sasrdeles kompetent videnska-belig indsats.

2. Videnskabelig skicklighet vist gennem planläggning og ledelse af forskning

Antoinette Hctzler har for forskellige offenUige organer påtaget sig gennem-f0relse af flere undcrs0gelscr, ligesom hun i eget regie har planlagt og fuldf0rt flere undcrs0gelser. Flere af de projekter na;vnt i det foranstående har således til-lige indebåret planläggning og ledelse af forskning. Hun har en omfattende erfa-ring i planläggning og ledelse af forsk-ning nationalt og internationalt.

3. Paedagogisk skicklighet anden formidlingsindsats 3.1. Vejledning og

viden-skabelig undervisning

Gennem najsten femten år som forsk-ningsassistent, undervisningslektor og docent har ans0gcren opnået en omfat-tende erfaring i undervisning i retsso-ciologi. Denne undervisninging er gen-nemf0rt på grundnivo, på doktornivo og ved kurser udenfor universitetet. Hun har medvirket ved tilrettetegning af

dis-tanseundervisning og har selvstasndigt udviklet flere kurser. Det er vasrd at be-maerke, at disse kurser er ikke alene ud-viklet for jurister, men også f0r 0kono-mer og personer med anden faglig bag-grund. Faget retssociologi har derved fået et vider perspektiv end blot at vaire et supplement til den juridiske uddan-nelse.

Ved siden af denne erfaring med un-dervisning og kursudvikling på flere ni-voer har Hetzler i flere år vasret vcjleder for en raskke doktorander.

Det b0r også anf0res som kvalifice-rende, at hun siden 1983 har vasret ene-redakt0r af et fagvidenskabeligt retsso-ciologisk tidskrift, der udgives af Per Stjernquist med st0tte fra HSFR.

For så vidt angår pasdagogiske kva-lifikationer og kvakva-lifikationer som leder af videnskabelige unders0gelser inden-for retssocioligske områder er der ikke tvivl om, at Antoinette Hetzler er saer-deles godt kvalificeret. Hun 0vcr dertil en meget vasrdifuld indsats med formid-ling til den lasrde verden nationalt og ik-ke mindst internationalt.

3.2. Laeremidler

Blant Antoinette Hetzlers publiserede monografier omtaler hun selv alene bo-gen Rättens roll i socialpolitiken som terebog. Dett er en god la;rebog, som indrager såvel relevant empirisk stof som en del teori på området på en me-get let leselig made. Antoinette Hct/.lcr presenterer på forskjellige måder også andres relevante arbeider til studicbrug.

4. Kompetanse

På grunnlag av gjennemgåelse av de vi-tenskapelige arbcidene under punkt 1 ovenfor, med spesiell henvisning til vår samlede vurdering i punkt 1.2., samt vår vurdering av vitenskapelig skicklighet vist gjennom planlegging og ledelse av

180 TIDSKRIFT FÖR RÄTTSSOCIOLOGI VOL 4 1987 NR 3-4

forskning, samt dessuten pedagogisk skicklighet, finner vi Antoinette Hetzler

klart kompetent til å inneha professo-ratet i rettssociologi.

* * * * *

Fil kand-examen i statskunskab, socio-logi og rättssociosocio-logi 1976

Fil dr-examen i rättssociologi 1978

Ansmitelser

1969-72 Tjänstgjort ved Göteborgs tingsrätt

1979-82 Arbejdet på forskningsprojek-tet Löntagarinflytande i arbetslivet 1982 Docentvikar i civilrätt ved Lunds

universitet

1982-83 Konsulent og senere deltager i forskningsprojekt Rätten som admi-nistrativt instrument

1984 Ul0nnet docent i civilrätt ved Lunds universitet

1985 Docent samme sted på ovcnnasvn-te forskningsprosjekt

1986 Halv tid docent på ovennasvnte forskningsprosjekt

1986 Tf professor i handelsrätt på halv tid

1. Vetenskaplig skicklighet vist gjennom egen forskning

Håkan Hydén har ikke selv foretatt noen innholdsmessig inndeling av sine vitenskapelige arbeider. På bakgrunn av lesningen av produksjonen finner vi grunnlag for å företa en inndeling i seks arbeidsområder, men betoner at grense-ne mellom dem ikke alltid er klare.

1.1. Seks arbeidsområder 1.1.1. Generell rettssosiologisk teori

om retten

For det f0rste gj0r Hydén i en rckke ar-beider fors0k på å utvikle en generell

rettssosiologisk teori om retten.

Klarest kommer dette fram i doktor-avhandlingen "Rättens samhälleliga funktioner" fra 1978. Doktoravhand-lingen er et omfattende, ambisi0st ar-beid der retten analyseres med et struk-turalistisk marxistisk utgångspunkt, og ses som et produkt av materielle vilkår. F0rste del av avhandlingen er omtrent helt teoretisk, mens andre del gir en il-lustrerande analyse fra milj0lovgiv-ningsområdet. Hydén n0yer seg ikke med generelle utsagn om rettens av-hengighet av materielie forhold, men går detaljen inn i de sosiolgiske og 0ko-nomiske mekanismene for dette av-hengighetsforhold. I analysen av rettens funksjoner bruker han el begrep som er viktig både i Hydéns of flere andres rettssosiologiske produksjon, nemlig begrepet "intervenerende" rettsnormer (i motsetning til "konstituerende" of "regulerende" rettsnormer) som mil-j0lovgivningen er eksempel på. "Inter-venerende" rettsnormer, som er typiske for vår egen tid, utvikles og får sentralt betydning for å l0sc motsigelser innen produksjonsmåten. De tidligcrc arbci-dene, f0r doktoravhandlingen, kan ses som forl0pere for doktoravhandlingcns fors0k på å utvikle en generell teori om retten. Dette gjelder sa:rlig for arbcid 2, som tar opp lovgivningens, saerlig med-bestemmelsesrettens, rolle i et scnkapi-talistisk samfunn, og som er en velskre-vet, sterkt rettskritisk artikkel. I dok-torsavhandlingen kunne den struktura-listiske förklaring og fortolkning av ret-ten vasrt problematisert noe mer, og for-bindeisen mellom teori og illustrercnde materiale vasrt fastere. Men avhandling-en er dyptpl0yavhandling-ende og interessant.

I en rekke arbeider etter doktorav-handlingen fra 1978 fortsettcr Hydén sitt prosjekt med utvikling av en

gene-rell rettssosiologisk teori om retten. I arbeid 5 arbeider han videre med begrepene konstituerende, regulerende og intervenerende rettsnormer. Et ho-vedsp0rgsmål som Hydén reiser også her, er om de intervenerende normer igjen illustrert ved milj0lovgivningen -danner en styring av utviklingen eller en tilpasning til utviklingen. Som i doktoravhandlingen, er konklusjonen på dette stadium i Hydéns produksjon at retten ikke går i spissen, men svarer på krav fra konflikter dannet i produksjonsmåten. Det samme gj0res gjeldene i arbeid 6. På dette stadium i produksjonen synes Hydéns oppfatning av forholdet mellom rett og samfunn å vasre forholdsvis 0konomistisk.

I arbeid 7 utvikles det teortiske pro-sjekt videre ved en systematisk sam-menholding av momenter fra tre marx-istiske teoridannelser: kritisk rettsteori, kapitallogisk teori og strukturalistisk teori (sistnevnte dannet hovedgrunnla-get for doktoravhandlingen fra 1978). Det poengteres at de tre teoridannelser har ulike funksjoner: Kritisk rettsteori avsl0rer motsigelser i ideologien, kapi-tallogisk teori s0ker å forklare bakgrun-ne for motsigelsebakgrun-ne, og strukturalistisk teori s0ker sammensmeltning mellom det ideologiske og det 0konomiske nivå. Artikkelen er typisk for Hydéns arbeidsmåte: Etter hvert som nye momenter kommer til, enten ved hans eget fornyete arbeid med eldre retninger eller ved nye begreps- og teoridannelser i samtidslitteraturen, s0ker han å bygge disse inn i sitt teoretiske prosjekt. Den-ne arbeidsmåte gj0r de seDen-nere deler av hans teoriproduksjon komplekse i den betydning at antallet momenter og va-riabler som er med, er mange. På den annen side er også de senere arbeider fremstillingsmessig mer avklaret enn de tidligere, noe som letter leserens arbeid med dem. Begge deler, både kompleksi-tet og avklaring, synes å gjelde i stigen-de grad for arbeistigen-dene 10, 11, 18 og 19, som er sentrale i denne sammenheng. Arbeid 19, som har tittelen "Ram eller lag. Om ramlagstifningen och

samhälls-organisation", er en velskrevet, enkel fremstilling av et stort komplekst stoff om emnet. Temaet er sentralt for post-industrielle samfunn.

1.1.2. Rettslig utvikling og förändring For det annet s0ker Hydén i flere arbei-der å irekke opp de sosiologiske

hoved-linjene i den rettslige utvikling og for-andrig over tid. Det er karakterisering

av rettslige epoker som her er Hydéns prosjekt. Også dette gj0res til dels teo-retisk (men med empiriske referanser og eksempler), slik at denne faglige be-strebelse for så vidt ikke lar seg skille fra den forannevnte. Flere av de föran nevnte arbeider ser da også delvis på retten historisk (ikke minst arbeid 19). Men fordi en del arbeider forholdsvis eksplisitt skiller sp0rsmålet om rettens utvikling og förändring ut som et ar-beidsområde, sier vi nocn sa;rskilte ord om det her.

I internasjonal og nordisk rettssosio-logi har det i de siste årene meldt seg interesse for rettens utvikling og forand-ring i store trekk, og for det sosiologis-ke grunnlag for denne utvikling. Hos Håkan Hydén er denne interesse nedfelt i flere av hans senere arbeider sasrlig ar-beidene nr 19 (også omtalt ovenfor), 24, 28 og 30. Mye av utgangspunktct for Hydéns arbeid med rettens utvikling og förändring finner vi hos amerikanerne Philip Selznick og Philipe Nonet, samt hos tyskeren Giinther Teubners videre -f0ring av disse to, med vekt på dan-nelsen av en möderne såkalt "refleksiv" rettsordning. I arbeid nr 24 dr0ftes med dette som bakgrunn dansken J0rgen Dahlberg-Larsens faseinndeling av rettsutviklingen. I arbeid nr 28 gis en bred dr0ftelse av Giinther Teubners perspektiver og debatten rundt dem. Og i nr 30 lanseres et forskningsprogram om juristprofesjonens utvikling i Sve-rige, som parallell til liknende tidligere unders0kelser i Norge. Igjen er det ty-pisk for Hydéns arbeidsmåte at han

re-182 TIDSKRIFT FÖR RÄTTSSOCIOLOGI VOL 4 1987 NR 3-4

laterer nye synspunkter til sine egne ge-nerelle teoretiske begrepsdannelscr om retten, og s0ker å gi en samlet frem-stilling. I arbeid nr 19 fremkommer dessuten et hovcdsynspunkt hos Hydén: Til forskjell fra flere andre retLssosiolo-ger som har yasrt opptatt av rettens ut-vikling og endring, oppfatter han ikke retten som å ha gått fra en fase til en annen, men snarere som å ha utviklet seg kumulativt: Nye hovedformer i rettssutviklingen legges til de gamle, hvorved retten som system blir stadig mer kompleks.

1.1.3. Legalstrategier

For det tredje engasjercr Hydén i flere viktige arbeidcr sig i sp0rsmålei om

ut-viklingen av legalstrategier, d v s

bru-ken av rettslige virkemidlcr for å oppnå endring i 0konomisk posisjon og makt i samfunnet. Sp0rsmålet om slik bruk av "legalstrategicr" kan reises både i för-bindelse med "sterke" og "svake" par-ters bruk av de rettslige virkemidler. Med Hydéns utgångspunkt reises det primacrt som et sp0rsmål om "svake" parters bruk - selv om dette knapt er et begrep han bruken Utgangspunktct for debatten om "legalstrategier" i nordisk rettssosiologi finner vi hos den finske rettsteoretiker Lars D Eriksson, som Hydén i flere arbeidcr også relaterer si-ne egsi-ne synspunkter til. I bunncn ligger et perspektiv på rettsutviklingen: I f0lge Eriksson har den funnet sted på en mate som idag muliggj0r en "marxistisk ju-risprudens" eller rettsdogmatikk. Der-med relateres sp0rsmålet om legalstrate-gier til det foregående hovedtema vi nevnte i Hydéns produksjon - sp0rsmå-let om rettens utvikling og förändring. Hydén dr0fter legalstrategiproblemati-ken sasrlig i arbcidene 13 og 14, men den ber0res også i andre arbeidcr. I nor-disk rettssosiologi og rettsteori har de-batten om legalstrategiene vaert tilspis-set - mens for eksempel Lars D Eriks-son har inntatt et forholdsvis

optimis-tisk synspunkt, har andre - kanskjc med et fasterc forankrct materialistisk pers-pektiv på retten - vasrt mer pessimistis-ke. Hydén argumenterer konkret og i detalj for hvorfor han mener bcgge sider i debatten har delvis rett og delvis urett. Arbeidenc om legalstrategier sy-nes å vitne om en utvikling hos Hydén i retning av en noe st0rre tro på de rettslige virkemidlers hensiktsmessighet som politisk virkemiddel.

1.1.4. Administrasjonsforskning For det fjerde har Hydén levert flere ar-beider innen rettsosiologisk preget

ad-ministrasjonsforskning. Vi fremhcver

sa;rlig arbcidene 11, 12, i noen grad 15, samt 18 og 20, som dr0fter administra-sjon og styring fra rettssosiologisk syns-vinkel.

Arbeid nr 11 s0ker å gi et helhetssyn på sentrale samfunnsadminstrative problemen Retten dr0ftes som et poli-tisk instrument. Tidligere synspunkter om intervenerende normer osv bringes inn i behandlingen. I arbeid nr 12 dr0f-tes forvaltningsrettcns rolle i såkaltc "sosiale programmer". Igjen dr0ftes for-valtningsrettens betydning som sty-ringsinstrument. Arbeid nr 18 er et om-fattende dokument om retten som admi-nistrativt instrument, der forvaltnings-rettens styringsfunksjon ätter står i sent-rum, og der det företas en omfattende relatering til Hydéns og andre 0vrige teoretiske begrepcr i samband med ka-rakteristikken av retten. Arbeid nr 20 dr0fter mer konkret konflikter og kol-lisjoner mellom forvaltningsrctt og ar-beidsrett.

1.1.5. Metodearbeider

For det femte b0r nevnes et par mindre

arbeider av metodologisk art.

I arbeid 21 dr0ftes statsmaktens ten-dens til styring med

arbeidslivsforsk-ningen, hvilkct lett gj0r forskningen til en form for "replikk til omgivelsene", noe som får metodiske konsekvenser. I arbeidene 22 og 23 dr0ftes sp0rsmålet om kausalanalyse som begrensende på problemvalg og metode i mer konkret forstand i samfunnsviteskapene. Arbeid nr 22 er en fortsettelse av 21, mens ar-beid nr 23 er et debattinnlegg på bak-grunn av reaksjoner på nr 22.

1.1.6. Arbeidslivets regulering For det sjette omfatter Hydéns produk-sjon en rckke arbeider som tar opp ar-beidslivets regulering. Vi tenker sasrlig på arbeidene 16, 17 og 35-37. Av disse anser vi arbeid 17, "Arbetslivets regle-ring" som utkom på Liber i 1985, som det viktigste.

"Arbetslivets reglering" gir en om-fattende analyse av regelverket på ar-beidslivets område. Reglene beskrives ikke med et rent rettsdogmatisk ut-gångspunkt, men ut fra deres praktiske funksjon. Rettssosiologien er vesentlig som ramme for fremstillingen. Innled-ningsvis ses samfunnet som et "spill", og sammenliknes med et spill. I et om-fattende kapittel analyseras arbeidsli-vets regler med fire sosiologisk pregete begrepcr som utgångspunkt: Bytterela-sjonen som reglene inngår i, arbeidsfor-holdene som reguleres, arbeidsledelsen og foretakslcdelsen. Denne begrepsdan-nelse gir inntak til en original funk-sjonsanalyse av rettsreglerne. I et annet omfattende kapittel dr0ftes så arbeids-retten i praksis. Her analyseras fira nivåer: Arbeidsplassnivået, förhand-lingssystemet, domstolsnivået og lov-givningsnivået. Gjennom disse nivåer i fremstillingen er den rettssosiologiske komponent stigende, slik at lovgiv-ningsnivået nok analyseres f0rst og frcmst fra rettsssosiologisk perspektiv. Dette er også en naturlig progesjon i fremstillingen. Boken, som også inne-holder en empirisk feltunders0kelse i Svenska Fabriksarbetarförbundet

(Ap-pendix, s. 245 flg.), avsluttes med et rettssosiologisk kapittel der arbeidsret-ten dr0ftes som et mellomledd eller en sammenknytning mellom hverdagsvir-keligheten og samfunnsstrukturen.

Arbetslivets reglering" framstår som en sasrdeles veldisponert, intercs-sant og perspektivgivende bok. Fra rettssosiologisk synspunkt er de kan-skje, ved siden av doktoravhandlingen fra 1978, Hydéns viktigste arbeid.

Arbeid 16 er et mindre, arbeidsretts-lig arbeid der rettssosiologien danner ramme for analysen. Arbeidene 35-37 behandler arbeidsretten fra et mer popu-lärt synspunkt.

Ut over de seks områder som her er nevnt, har Hydén i mer spredte publika-sjoner også behandlet andre rettssosio-logiske emner, som en empirisk analyse av likhet for loven (arbeid nr 1), sp0rs-målet om forholdet mellom rettssviten-skap og rcttssosiologi (arbeid nr 9), og revisorens sosial rolle og rettslige funk-sjoner (arbeid nr 15). Arbeidene er klart interessevekkcnde. I arbeid 34 gir Hy-dén en korfattet innf0ring i juss under tittelen "Rättsregler". Men også her tas det et visst utgan i rcttssosiologi, ved at det gis en innledende analyse av forhol-det mellom rcttslig konfliktl0sning og "virkeligheten". I ett arbeid har Hydén også s0kt å gi en allmenn översikt over rcttsosiologien i Skandinavia (arbeid nr 27). Denne översikten virker imidlcrtid noe selektiv, ut fra Hydéns egne intercs-ser.

1.2. Samlende om Håkan Hydéns vitenskapelige dyktighet vist gjennom egen forskning Som det framgår, har Håkan Hydén le-vert en rettssosiologisk produksjon som spenner over en rekke felter, ssrlig fel-tene generell teori om ratten, rettslig ut-vikling og förändring, legalstrategier, administrasjonsforskning, visse mindre

184 TIDSKRIFT FÖR RÄTTSSOCIOLOGI VOL 4 1987 NR 3-4

metodarbeider, samt problemstillingcr innen arbcidslivcts regulering.

I sitt valg av temaer legger Hydén for dagen en meget bevisst konsentra-sjon om sentrale samfunnsmessige problemområder. Intercssen for arbeids-livets regulering og rammelovgivningen er utmerkede eksempler på dette. Kvali-teten i arbeidene er gjennomgående h0y. Om man sammenlikner doktorsav-handlingen med det seneste st0rre ar-beid, "Arbetslivets reglering", ser man at Håkan Hydén er en forsker i betyde-lig vekst. Hydén viser stor evne til teo-retisk rettssosiologisk arbeid, og stor evne til å inkorporere og bearbeide om-fattende rettssosiologiskc teoridannel-ser. Hans kanskje viktigstc evne ligger i maten han klarer å kombinere teoridan-nelser, og på den maten utvikle rettsso-siologisk teori. Det ligger en viss be-grensning i det faktum at han har lite å presentere i form av empirisk sosiolo-gisk feltforskning og dataanalyse.

På ovenstående grunnlag konklude-rer vi denne delen av vår gjennomgåel-se med at Håkan Hydén vigjennomgåel-ser meget stor vitenskapelig dyktighet (skicklig-het) gjennom egen forskning med sikte på et professorat i rettssosiologi.

2. Vitenskapelig skicklighet vist gjennom planlegging og ledelse av forskning

Håkan Hydén meddeler i bilag 2 til sin s0knad at han har vart med på å bygge opp en serie forskningsseminarier 1985 /1986 i samband med at Institutionen för handelsrätt nylig har fått forsknings-utdanning. Inncnfor prosjektet "Lönta-garinflytande i arbetslivet" har han sammen med de 0vrige medvirkende deltatt i prosjektets planlegging og opp-bygging. Videre har han som prosjektle-der for prosjektet "Rätten som administ-rativt instrument" vaert ansvarlig for dette prosjektets planlegging og oppleg-ging. Innen prosjektet har han også kommet til å fungere som veileder for

to andre deltakere, som tar sikte på å disputere på resultatet fra prosjektet. Dessuten har han sammen med en medarbeider s0kt om midler til et forskningsprosjekt om retten i forand-ring (nr 30 i litteraturlisten). Vi anser for vår del dette prosjektet som saerlig lovende, på bakgrunn av dets kompara-tive perspektiv. For Lärartjänstutred-ningens regning har Hydén dessuten ut-redet de rettslige konsekvensene ved innf0ringen av doktorandtjenster (nr 31 i litteraturlisten).

3. Pedagogisk skicklighet, herunder formidlingsinnsats Håkan Hydén har inndelt sin egen frem-stilling av pedagogisk skicklighet i tre underpunkter, i overensstemmelse med Högskoleförordningen 19 kap 13§ punkt 1 om pedagogisk skicklighet.

3.1. Veiledning

Håkan Hydén opplyser i bilag 2 at han har deltatt i forskningsutdanningen såvel på det rettssosiologiskc som det juridiske instituttet ved Lunds universi-tet, gjennom å holde doktorandsemina-rier respektive delta i doktorandutdan-ningen.

Han opplyser også å ha holdt dokto-randseminarier ved en rekke andre skandinaviske la;resteder, å ha deltatt som foreleser ved diverse nordiske fors-kerkurs, å ha vasrt innbudt til å hokle innledninger ved flere faglige konferan-ser (se arbeidene 32 og 38), samt å ha deltatt mer uformelt i veiledningen av doktorander ved flere universitetsinsti-tutter og linjer.

3.2. Vitenskapelig undervisning Gjennom bilag 1.3. til sin s0knad viser Hydén at han har deltatt i grunnutdan-ningen på en rekke felter, hvilket som han selv sier i bilag 2, har vjert mulig takket vaere et rettssosiologisk perspek-tiv på retten. Bilag 1.3. viser en omfat-tende undervisningspraksis. Dertil opp-lyser Hydén å ha deltatt i relevant radio-og TV-undervisning. Hydén har radio-også etter egne opplysninger deltatt i et fler-tall av UHÄs sentralt organiserte perso-nalutdanningskurser, se for 0vrig bilag 1.7. og 1.8.

3.2. Lseremidler

Håkan Hydén viser til utarbeidingen av lasreboken "Rättsregler" (arbeid nr 34), som etter egne opplysninger vokste fram i samband med undervisning på Juridisk oversiktskurs, og arbeidet "Ar-betsrättens grunder" (arbeid nr 37), som vokste fram på liknende mate. Videre viser han til utdanningsmateriell i bcidsrett utarbeidet og vedlagt som ar-beid nr 35 (til bruk for Utdanningsra-dioens kurs i arbeidsrett) og 36 (begge sammen med to medforfattere).

Vi vil fremheve de nevnte keremid-lcr som meget velskrevne og egnet for undervisningsformål.

4. Kumpetan.se

På grunnlag av gjennomgåelsen av de vitcnskapelige arbeidene under punkt 1 ovenfor, med spesiell henvisning til vår samlende vurdering i punkt 1.2. samt vår vurdering av vitenskapelig skicklig-het vist gjennom planlcgging og ledelse av forskning, samt dessuten (även) vår vurdering av pedagogisk skicklighet, finner vi Håkan Hydén klart kompetent

til å inneha professoratet i rettssosio-logi.

Johnny Sigurd Kalderstam född 27 november 1942 Utbildning 1961 Maskinarbetare 1963 Verkmästare 1967 Ingenjör 1967 Ingenjör (påbyggn.kurs) 1969 Ekonom (handelsgymn.) 1973 Juris kandidatexamen 1976 Filosofie kandidatexamen 1979 Filosofie doktorsexamen i Rättssociologi (kriminologisk inriktning)

1985 Oavlönad docent i Rättssociologi

Arbelspraktik 1958-60 Sammansättare AB ADDO, Malmö 1960-61 Verktygsarbetarlärling B Borg-ströms mek verkstad 1961-62 Sammansättare AB ADDO, Malmö 1962-63 PBV-förare Militärtjänst, P7 Revingehed

1963-64 Svarvare Malmö Flygindustri 1964-65 Messman, smörjare Aabys

re-deri a/s, Oslo

1965-72 Extra serviceman OK Skåne, Malmö

1973-74 Fastighetsrättslig utredare Mal-mö kommun, stadsbyggnadskontoret 1975-76 Extra tjänsteman, biträde i

1976 års fastighetstaxering Länssty-relsen i Malmö, Rättsenheten Fastig-hetstaxeringsrätten

1976- l:e stiftsnotarie Lunds stifts-nämnd/Domskapitlet

1979-81 Lektorsundervisning, examina-tor för juridisk grundkurs ingående i Rättssociologi 20 p, Lunds universi-tet

1981-03-06 Vik forskarassistent i Rätts-sociologi, 1984-06-30 50%, Lunds universitet

1984-10-01— Vik universitetslektor i Rättssociologi, 50%, Lunds univer-sitet

Johnny Kalderstam har lämnat följande vetenskapliga produktion för bedöm-ning.

186 TIDSKRIFT FÖR RÄTTSSOCIOLOGI VOL 4 1987 NR 3-4

1. De laglösa. Rättens betydelse för lev-nadsförhållandena i en kriminell sub-kultur. Studentlitteratur. Lund 1979. 185 sidor. Doktorsavhandling.

Boken är baserad på en central och inom sociologin vitt utnyttjad teoretisk tradition. Det är ett försök att tillämpa den närmast inom USA-sociologin ut-vecklade delkulturteorin.

Delkulturteorier har utvecklats i ett samhälle och i en historisk situation som skiljer sig starkt från nutidens nor-diska samhällen. Delkulturteorier får ändå i Kalderstams händer en relevant och skicklig tillämpning. Delkulturteo-rin har fungerat som en referensram för att samla material och ge materialet en plausibel tolkning. Kalderstams av-handling framvisar både kännedom av en central forskningstradition inom so-ciologin och förmåga att inom denna tradition bedriva själständigt sociolo-giskt arbete. Boken är dessutom meto-diskt intressant. Svagheten är, att Kal-derstam inte för en eksplicit diskution om begränsningarna i sitt metodval.

En av bokens huvudteser är att nor-merna inom delkulturerna, i motsats till den traditionella uppfattningen, inte av-viker särskilt mycket från samhällets allmänna normer. Kalderstam bevisar också hur lagen och myndigheternas åt-gärder ofta har en oförutsedd, ibland t o m en motsatt effekt än den önskade. Doktorsavhandlingen utgör utan tvekan en stark rättssciologisk merit.

2. Brottslingar vi förtjänar. Studentlit-teratur. Lund 1981. 190 sidor.

Författaren uppger att föresatsen är att studera "hur de rättsliga verkningar-na ibland ensamma, ibland tillsammans med andra faktorer skapar förhållanden som gynnar eller medför kriminalitet". Boken består av en begreppsdiskussion och flertal fallstudier om olika lagar, som ofta behandlas från rättshistorisk synvinkel. Många observationer är skarpa och rättssociologiskt relevanta. Bokens svaghet är att materialet icke ges en tillräckligt djupgående teoretisk behandling.

3. Rätten i kriminalpolitiken. Norstedts. Lund 1983. 183 sidor.

Boken är närmast en användbar läro-bok i kriminologi. Den originella forsk-ningsinsatsen är ringa fast boken inne-håller intressanta och iderika frågeställ-ningar.

4. Kungamakt och kyrkojord del I och II. (manuskript 304 s)

Detta manuskript är det första utkastet till ett projekt med syfte att belysa bak-grunden till den kyrkliga egendomens tillkomst och utveckling i Sverige. Ma-nuskripten är ett försök att studera kyr-kans och statens relationer. Arbetet är emellertid först i sin början och dess rättssociologiska relevans är för läsaren därför än så länge oklar. Det är säkert nyttigt för en rättssociolog att känna till de nordiska samhällenas historiska ut-veckling, men i detta sammanhang kan manusskriptet knappast ses som en me-rit till en professortjänst i rättssociologi. Detta utesluter inte möjligheten att "Kungamakt och kyrkojord" i en senare fas kan utvecklas till ett spännande ar-bete om två centrala sociala institutio-ner, kyrkan och staten.

5. Artikel "Krono under allmän disposi-tion" SVJT 1983:8. Denna artikel är närmast rättshistorisk utan någon nämn-värd rättssociologisk relevans. 6. Artikel "Några funderingar kring till-lämpningen av JBP 70 a & med avseen-de på kyrklig jord av äldre ursprung. (SVJT 1985:5). Artikelns innehåll är tolkningsjuridisk och delvis rättshisto-risk.

"De laglösa" är en doktorsavhandling av god kvalitet. Också andra publika-tioner är lovande. Johnny Kalderstam har redan hunnit framvisa både origina-litet och skapande forskarförmåga. Kal-derstam bevisar också pedagogisk kom-petens. Flera av hans publikationer har använts som läroböcker och han själv har undervisat i rättssociologi sedan 1977.

Hans Gustav Klette född den 4 maj 1930 Uddannelse Studentexamen 1949 Jur kand-examen 1956 Fil kand-examen 1958

Efterprövning i fil kand-examen Jur lie-examen i straffrätt i Lund 1966 Fil lie-examen i sociologi i Lund 1966 Jur dr-examen i straffrätt i Lund 1970 Fil dr-examen i allmän kriminologi i

Stockholm 1972

Har förklarats professorskompetent i rättssociologi, Lund 1978, i krimino-logi, Köpenhamn 1979, och i socialt arbete, Lund 1984.

Anscettelser

Tjänstgjort som assistent, forskarassis-tent, tf docent och tf professor samt meddelat undervisning vid Lunds uni-versitet, socialhögskolan i Lund, social-högskolan i Göteborg, universitetet i Stockholm.

Har tjänstgjort som åklagare, tings-notarieaspirant, ledamot av hovrätt.

Har utnämnts till ordinarie universi-tetslektor i rättskunskap vid socialhög-skolan i Göteborg 1967 och i Lund 1968 samt i straffrätt vid Lunds univer-sitet 1980.

Oavlönad docent i kriminologi vid Lunds universitet 1973.

Har varit visiting professor vid In-diana University, USA, och Queen's University, Kanada, 1974, samt visiting scholar vid University College, Cardiff, 1977.

Har biträtt kommittén för utredning angående trafiknykterhetsbrott (SOU 1970:61) som expert och trafikmåls-kommittén med expertutredningar (SOU 1972:72), desuden forskarutbild-ningsutredningen (rckryteringsgruppen) (SOU 1977:63) som expert.

Studieresor till USA 1967, 1971, 1974, och 1977 med längre vistelser vid Center for the study of law and society, Berkeley, Kalifornien (bil.U),

till England 1964 med längre vistel-se vid det kriminologiska institutet i

Cambridge,

till England 1977 med besök vid samtliga Socio-legal centers, samt til Australien och Nya Zeeland 1977.

Sedan 1971 innehavens av firman Klettes trafikbrottskonsult med verk-samhet som försvarare i brottmål och ombud i förvaltningsmål.

1. Videnskabelig skicklighet ved egen forskning

Klettes faglige produktion omfatter 40 arbejder, der alle er indleveret.

I en vedlagt redeg0relse for viden-skabelig og pasdagogisk virksomhed fra midten af 60erne til 1986 har Klette placeret sin videnskabelig virksomhed i et program med överskriften rettens rol-le i samfundsforandringen i det svenske samfund eller rettens relation til den 0konomiske, politiske og sociale struk-tur. F0rst og fremmest har tre retssocio-logiske problemstillinger vaeret dyrke-de:

1. Den legislative beslutningsproces, de faktorer der påvirker udformningen af lovgivningen.

2. Den administrative-judicielle bes-lutningsproces, de faktorer som påvir-ker administrative-retlige myndigheders adfasrd og beslutninger.

3. Faktorer som påvirker samfunds-borgernes adfasrd samt samspillct mel-lem de tre processer.

1.1. Arbejdsområder

Klettes arbejder kan deles i f0lgende hovedemner:

1.1.1. Den retlige regulering af trafiknykterhetsområdet

Hovedfeltet for Klettes forskning er lovgivningen om alkohol og trafik. Her