Brobeläggningar : Rapport från ett seminarium i Linköping 1985-09-18 arrangerat av VTI i samarbete med Veglaboratoriet i Norge

V1/meddelande

465

I

Brobeläggningar

Rapport från ett seminarium i L/nkop/ng 1985-09-18 arran1igerat av

VT1 i samarbete med Vegl/aboratoriet i Norge

vVäg06/1 äfI/f Statens väg- och trafikinstitut (VT!) + 581 01 Linköping

Welandei...

₄₆₅

₁₉₃₅

Brobeläggningar

Rapport från ett seminarium i Linköping 7985-09- 78 arrangerat av

VTI i samarbete med Veg/ab0rator/et i Norge

VTI, Linköping 7985

T' Väg- 00/1 778,776

Statens väg- och trafikinstitut (VTI) - 581 07 Linköping

trafikinstitut i Linköping och Veglaboratoriet i 0510 är syftet att

in-formera om det FoU-arbete som utförs i resp länder inom hela det

vägtekniska området.

Seminariet i Linköping behandlade brobeläggningar.

Principer och metoder för fuktisolering av betongbroar har utvecklats åt

olika håll i Norge och Sverige, trots att yttre påkänningar som trafik,

vinterväghâllning och klimat är likartade.

Både i Norge och Sverige har genomförts ett betydande utvecklingsarbete

under senare år. I Norge är riktlinjer för t ex fuktisolering av betongbroar

och brobeläggningar reviderade. I Sverige har det genomförts en

om-fattande inventering av broarnas tillstånd. Detta togs upp på seminariet.

Mot bakgrund av Norges och Sveriges riktlinjer och utvecklingsarbete

diskuterades vid seminariet vilka fundamentala principer som skall gälla

.vid uppbyggnad av brobeläggningar. Detta meddelande sammanfattar de

olika inlägg som gjordes.

ABSTRACT

PROGRAM

DELTAGARFÖRTECKNING

Brubelegninger

Overing Erling K Hansen, Veglaboratoriet

Betongbrudekker: fuktisolering og slitelag.

Norske retningslinjer

Overing Johnny M Johansen

Prefabricerade isoleringsmattor för betongbroar.

Laboratoriemovning

Forskningsing Ylva Colldin, VTI

Slitelag av betong

Siv ing Reidar Kompen, Astrup Höyer A/S

Spesielle brubelegninger

Overing John E Haga, Veglaboratoriet

Svenska Vägverkets forskning och utveckling rörande

isolering och beläggning av broar

Tekn dr Hans Ingvarsson, Vägverket

Brubelegninger: prinsipper

Overing Johnny M Johansen, Veglaboratoriet

Isoleringar och beläggningar på svenska vägbroar.

Principer. Skadeinventering

Overing Werner von Olnhausen, Vägverket

VTI MEDDELANDE 465

II

III

44

50

58

72

81

83

Road and Traffic Research Institute:

Bridge deck surfacings (Hansen, E); Concrete bridge decks. Insulation and

wearing course (Johansen, 3); Prefabricated insuiating fabric for concrete

bridges (Colldin, Y); Concrete wearing course (Kompen, R); Different

bridge deck surfacings (Haga, 3); Swedish Road Administration's 'research

and development concerning bridge insulation and surfacing (Ingvarsson,

H); Bridge deck surfacings. Principles (Johansen, 3); Insulation and

surfacing of Swedish road bridges. Principles. Damage inventory (von

Oinhansen, W)

Betongbrudekker: fuktisolering og slitelag

Norske retningslinjer

Overing Johnny M Johansen, Veglaboratoriet

Fuktisolering av betongbroar

Forskning på VTI

Forskningsing Ylva Colldin, VTI

Slitelagav betong

Siv ing Reidar Kompen, Astrup Háyer A/S

Spesielle brubelegninger

Overing John E Haga, Veglaboratoriet

Diskussion

Erroinvengering i Sverige

Overing Werner von Olnhausen/Tekn dr Hans Ingvarsson, Vägverket

Diskussion

Brubelegninger: prinsipper

_Qvering Johnny M Johansen, Veglaboratoriet

Overing Werner von Olnhausen/Tekn dr Hans Ingvarsson, Vägverket

Diskussion

Levi Agnarsson

Tidaholms byggnadskontor

Box 306

522 00 TIDAHOLM

Rolf Almqvist

Vägverket/BYSÖ

Box 2180

550 02 JÖNKÖPING

Anders Andalen

Statens Provningsanstalt

Enheten för byggnadsteknik

Box 857

501 15 BORÅS

Gerhard Andersson

Karlskoga kommun, Tekn kontoret

691 83 KARLSKOGA

Göran Andersson

Vägverket

Box 603

551 18 JÖNKÖPING

Christer Backman

Skanska AB

Box 49

123 21 FARSTA

Karl Axel Berg

Jönköpings gatukontor

551 89 JONKOPING

Anders Bergman

Byggnads- och Industriservice AB

(BINOB)

Box 7050

163 07 SPÅNGA

Anders Bergman

Skanska AB

Nygatan 8

891 00 ÖRNSKÖLDSVIK

Karl Erik Buhre

Robocom AB

Edsv 1

194 41 UPPLANDS VÄSBY

Torsten Bylund

Vägverket

Box 186

871 01 HÄRNÖSAND

Torbjörn Byrnäs

Stockholms gatukontor, Beläggn

byrån

Hornsbergsv 20

112 51 STOCKHOLM

Gustaf Båke

Ingenjörsfirman Gustaf Bâke AB

Hantverkarvägen 41

136 44 HANDEN

Rolf Curlow

WR Grace AB

Box 622

25106 HELSINGBORG

Leif Delveus

NPL Bygg

Box 21004

200 21 MALMÖ

Arnold Enander

Vetlanda Gatukontor

Box 53

574 01 VETLANDA

Isse Engsmyre

Gatukontoret

Box 1518

401 50 GÖTEBORG

Stig Engström

Vägverket

Box 902

801 32 GÄVLE

Nils-Göran Ericsson

JCC

Nyg 5 B

826 00 SÖDERHAMN

Bo Eriksson-Vanke

SJ Huvudkontor, BBG

105 50 STOCKHOLM

Henning Fjeldstad

A/S Veidekke

Postboks 70

N-1344 HASLUM

Norge

K-G Forssén

Vägverket

Box 1008

902 20 UMEÅ

Sven Forssman

Malmö Gatukontor

Box 2500

200 12 MALMÖ

Hans-Erik Fredbäck

VBB AB

Geijersg 8

216 18 MALMÖ

Björn Frisk

Vägverket_

722 23 VASTERÅS

O Gaustad

Oslo Veivesen

Trondheimsveien 5

OSLO

Norge

Bengt Granhed

Vägverket, BYÖ

" Box 4018

171 04 SOLNA

Bertil Granqvist

NPL Bygg, Anläggning Syd

Box 21004

200 21 MALMÖ

Bo Grönvall

SCANIS POLYMER A/S

Thunes Vei 1

0274 OSLO 2

Norge

Lennart Gummesson

Vägverket

Box 83

351 03 VÄXJÖ

Jon Gustafsson

Gatukontoret

Box 1518

401 50 GÖTEBORG

VTI MEDDELANDE 465

Bengt Gyllhem

Tekniska Verken, Gatukontoret

631 86 ESKILSTUNA

Gunnar Halén

NYNAS/GAFS (Gjutasfaltfören i

Sverige)

Box 7856

103 99 STOCKHOLM

Björn Hallberg

Linköpings Gatukontor

581 01 LINKOPING

(Divind Hansen

Lacla International A/ S

PB 198

1890 RAKKESTAD

Norge

Leif Havro

A/S Sigurd Hesselberg

Postboks 185, (Dkern

0510 OSLO 5

Norge

Mats Hemmingberg

LINLAB KB

Jägarvallsg 8 C

582 49 LINKÖPING

Erik Holm

Stadsarkitektkontoret

Karlskoga kommun

691 83 KARLSKOGA

Dag Holmboe

Progas A/S

Ryensvingen l

Oslo 6

Norge

Tore A Horntvedt

Betokem A/S

Postboks 129

1473 SKÅRER

Norge

Lars Håkansson

SIFU; Bygg och förvaltning

Box 864

501 15 BORÅS

Rolf Hörnfeldt

ABV

Axel Jaryd

Helsingborgs gatukontor

Gâsebäcksv 4

252 27 HELSINGBORG

Arthur Jisand

Kalmar kommun, Gatukontoret

Box 611

39126 KALMAR

Egon Johansson

Malmö Gatukontor

Box 2500

200 12 MALMÖ

Svante Johansson

JCC

Nyg 5 B

826 00 SÖDERHAMN

Einar Julsrud

V

Fjeldhammer Brug A/S

1472 FJELDHAMAR

Norge

Folke Karlsson

Stockholms gatukontor

Box 8312 '

104 20 STOCKHOLM

R Kolderup

Oslo Veivesen

Trondheimsveien 5

OSLO

Norge

Christer Larsson

Vänersborgs kommun, Gatukontoret

Box 710

462 01 VÄNERSBORG

Ingvar Larsson

Göteborgs Gatukontor

Box 1518

4031 50 GÖTEBORG

Per Lechström

Robocom AB

Edsv 1

194 41 UPPLANDS VÄSBY

Lars-Arne Lok

Värnamo Isolerduk AB

Box 1004

331 01 VÄRNAMO

Einar Lunde

*

Statens Vegvesen, Vestfold

Vegkontoret

Postboks 323

3101 TÖNSBERG

Norge

Kåre Lövdal

Progas A/S

Ryensvingen 1

Oslo 6

Norge

Bo Mansfe1dt

Skanska AB, Väg- och anläggn avd

Dalbykontoret

240 10 DALBY

Odd Myhrrusten

Veglaboratoriet

Vegdirektoratet

Postboks 6390, Etterstad

0604 OSLO 6

Norge

Christer Nilsson

Skanska AB

Box 112

234 00 LOMMA

Max Nilsson

Vägverket

Box 705

462 00 VÄNERSBORG

Nils-Olov Nilsson

Skanska AB

Pl 6185

424 56 ANGERED

Ulf Nilsson

AB Industri-Asfalt

Box 2537

403 17 GÖTEBORG

112 51 STOCKHOLM

Sven Ohlsson

Gatukontoret

Box 1518

401 50 GÖTEBORG

Lars Olming

Vänersborgs kommun, Gatukontoret

Box 710

462 01 VÄNERSBORG

Thomas Overrödder

Robocom AB

Edsv 1

194 41 UPPLANDS VÄSBY

Björn Nicander

Vägverket

Box 2500

580 02 LINKÖPING

Sten Persson

Örebro kommun, Gatukontoret

Box 1405

701 14 ÖREBRO

Åke Petersson

Skanska AB, Väg- och anläggn avd

Box 942

391 29 KALMAR

Dick Rask

Vägverket

Box 902

801 32 GÄVLE

Kenneth Reinerstedt

AB Pelplast

Box 77

592 00 VADSTENA

Per Sannö

. Vägverket

542 01 MARIESTAD

Börje Savelid

Vägverket, BYNN

87101 HÄRNÖSAND

VTI MEDDELANDE 465

149 01 NYNÄSHAMN

Ulf Sjöde

Vägverket, Broosektionen

781 87 BORLANGE

Rainer Steding

Lacla International A/5

PB 198

Norge

Hans Stråt

Vägförvaltningen

Box 1045

651 15 KARLSTAD

Sigvard Sundelid

Gatu och Väg AB

Box 2537

'

403 17 GÖTEBORG

Bo Svensson

Vägverket

Box 2500

580 02 LINKÖPING

Lennart Söderberg

Jönköpings gatukontor

551 89 JONKOPING

Torkild Thurmann-Moe

Veglaboratoriet

Vegdirektoratet

Postboks 6390, Etterstad

0604 OSLO 6

Norge

Valter Tillgren

Västerås Gatukontor

721 87 VÄSTERÅS

Tore Vireid

Expandite Norge A/S

Postboks 293

1301 Sandvika

Norge

Gunnar Wegrell

Västerås Gatukontor

781 87 VASTERÅS

Stockholms gatukontor

Box 8312

104 20 STOCKHOLM

Pereric Westergren

Vägverket

H

'

781 87 BORLANGE

Owe Wiklund

Skanska AB

Box 362

791 28 FALUN

John Wilberg

Rescon A/S

2120 SAGSTUA

Norge

Curt Arne Wilhelmsson

Jönköpings gaçpkontor

551 89 JONKOPING

John Wodlin

STF Ingenjörsutbildning

Box 1419

111 84 STOCKHOLM

Bror Wuopio

Vägverket

H

78187 BORLANGE

_BRUBELEGNINGER

Seminar på VTI, 18. september 1985.

ÅENlNG

Jeg er bedt om å si noen ord til innledning ved dette

seminaret, og vil få begynne med å vise denne

over-skriften på en artikkel som sto i Teknisk Ukeblad i

august i år:

BETONG VARER IKKE EVIG!

Jeg skal ikke gå inn på selve artikkelen, men finner

_overskriften å vare en nyttig påminnelse for vårt tema

her i dag.

Enhver konstruksjon, ethvert brudekke om du vil

-har sin begrensede levetid, avhengig av kvalitet og

påkjenning.

Konstruksjonen må

også gjennom hele

funksjonsperioden vare gjenstand for regelmessige

inspeksjoner og riktig vedlikehold til riktige

tids-punkter for å fungere tilfredsstillende.

I l960-årene begynte det å strømme inn alarmerende

meldinqer om omfattende skader på betongdekkene på

bruer, sarlig fra U.S.A.

Det var sprekker, forvitringer, slitasje og

armerings-skader.

Disse urovekkende rapporter gjorde vel sitt til at

også vi i vår del av verden begynte å se bedre etter

skader på Våre bruer.

Vi fikk snart selv Våre

ned-slående rapporter.

I Norge hadde vi serlig ett meget alvorlig tilfelle

i 1969 med Nydalen bru i Oslo.

*

Arbeidet med å utarbeide retningslinjer

for

fukt-beskyttelse av brudekker skjøt derfor fart, og i

midten av 70-tallet hadde vi Våre første

retnings-linjer klare.

På bakgrunn av den uro mange følte på den tid for

brudekkene, og den mangel på kunnskap og erfarinq

vi hadde om disse spørsmål, er det mulig at disse

Men la nå dette hvile.

Retningslinjene ga oss i

alle-fall nødvendig tid til å foreta en fornyet

gjennom-gang av bakgrunnsmaterialet, tid til å foreta en

behovsvurdering på våre bruer, til gjennomtenkninq av

orinsipper og til å foreta metodeutvikling.

En konklusjon på denne gjennomgangen var at det her

-som på så mange andre områder - er billigere å

fore-bygge enn å reparere.

Den beste måte å forebygqe på

er alltid å benytte god betongkvalitet i

konstruk-sjonen, og å sørge for god håndverksmessig utførelse.

Norge er svart heldige framfor mange andre land med

vår tilgang på gode, forvitrinqsbestandige

stein-materialer.

Første bud må derfor vare å lage

høy-verdig betong.

Mindreverdig betong må svare for

største delen av de skader som er oppstått.

I 1983 var vi klare med våre nye retningslinjer for

fuktbeskyttelse, og disse ble i 1985 supplert med

retninqslinjer for prefabrikerte membraner.

Det er om innholdet i disse retningslinjer vi vil

orientere om fra norsk side i dag.

Dette vil skje

av

de to på Veglaboratoriet som har stått sentralt

i arbeidet med disse tingene, selv om selvfølgelig

mange andre også har vart involvert i prosessen med

utarbeidelse av retningslinjene.

Jeg vil slutte som jeg begynte med å vise Samme

artikkeloverskrift, men nå med et tillegg:

BETONG VARER IKKE EVIG MEN

VI KAN GI DEN ET LANGT LIV

Vi føler at retningslinjene i allefall vil bidra til

mulighetene for et langt og kanskje også bedre

-liv for våre betongdekker.

Jeg ser fram til en

.interessant dag.

INNHOLD:

I

INNLEDNING

II

TERMINOLOGI

III

KRAV TIL BETONG OG UTFGRELSE AV BRUDEKKET

IV

BELEGNINGSKLASSER

l

Oversikt over belegningsklasser

2

Omtale av/forutsetninger for

belegningsklassene

Al

Betongslitelag støpt monolittê

isk sammen med

konstruksjons-betongen (slitelag 30 mm)

A2

Betongslitelag støpt

monolitt-isk sammen med

konstruksjons-betongen (slitelag > 30 mm)

A3

Påstøp av betongslitelag med

heft til konstruksjonsbetongen

Bl

Bituminøst slitelag direkte på

betongbrudekket

B2

Bituminøst slitelag med

impreg-nering av betongbrudekket

B3

Bituminøst slitelag med

fukt-isolering av betongbrudekket

V

BESKRIVELSE AV BELEGNINGSSYSTEMER

A1

A2

A3

Betongslitelag støpt

monolitt-isk sammen med

konstruksjons-betongen (slitelag 30 mm)

Betongslitelag støpt

monolitt-isk sammen med

konstruksjons-betongen (slitelag > 30 mm)

Påstøp av betongslitelag med

heft til konstruksjonsbetongen

BZ

Bituminøst slitelag med

impreg-nering av betongbrudekket

B2-l Impregnering med

lettflyt-ende epoksy

BB

Bituminøst slitelag med

fukt-isolering av betongbrudekket

B3-l Fuktisolering med epoksy

og støpeasfalt

B3-2 Fuktisolering med

prefa-brikert membran

VI

FUGEMASSE

VII

BESKYTTELSE AV FøRINGSKANTER

VIII KVALITETSKONTROLL

IX

VALG AV BELEGNINGSKLASSE

X

ANDRE BELEGNINGSSYSTEMER

BILAG:

Bilag l:

Kvalitetskontroll av epoksymaterialer

Bilag 2:

Bilag 3:

Bilag 4:

Bilag 5:

Bilag 6:

til fuktisolering og impregnering av

betongbrudekker

Måling av betongoverflatens

strekk-fasthet og epoksymembranens

heftfas-het

Krav til gummiasfalt fugemasse

Valg av belegningsklasse

Kvalitetskontroll av prefabrikerte

membraner til fuktisolering av

betongbrudekker

Prefabrikert membran: Tilslutning

til føringskanter

eller av hensyn til bruk av salt i vintervedlikeholdet er nødvendig á beskytte konstruksjonsbetongen mot skade. Skade på konstruksjonsbetongen kan hindres hvis tra-fikk, vann og salt ikke kommer i kontakt med betongen. Erfaring viser at det er kostbart å etablere en effek-tiv beskyttelse av brudekket. Det er derfor viktig at

betongens motstandsevne er størst mulig, og at antallet

angrepspunkter er få. Disse retningslinjer gir ikke anvisninger for brudekkets konstruksjon, utforming og kvalitet. Slike opplysninger må hentes fra de til en-hver tid gjeldende normaler.

Retningslinjene kan fravikes når spesielle forhold tilsier det. Spesielt kan undersøkelser av brudekkets

tilstand gi grunnlag for andre belegningsløsninger enn

det retningslinjene angir;

Nye materialer og metoder for fuktisolering av

betong-brudekker blir stadig lansert. Disse bør først tas i almen bruk etter at utprøving under kontrollerte for-hold er gjennomført. En slik utprøving skal resultere i en klassifisering av belegningssystemet etter kap.

IV. .

Disse retningslinjer erstatter:

- Retningslinjer for vanntett belegning på

betong-brudekker

Ingeniørforlaget, 1976

- Vegdirektoratets rundskriv nr. 12/73 Bru:

Betongbrudekker - belegning

- Vegdirektoratets melding nr. 147/76 Lab:

Fuktbeskyttelse av brudekk med epoksy

- Vegdirektoratets melding nr. 49/79 Lab:

Belegning Ventilasjonslag Isolasjonslag Dreneringslag Beskyttelseslag Slitelag

Samlebetegnelse for alle lag som er páført brudekket etter at dette er ferdig preparert og rengjort Lag mellom betongbrudekket og iso-lasjonslaget som sikrer damptrykk-utjevning

Lag som hindrer nedtrengning av overflatevann til brudekket

Lag som drenerer bort vann fra lag

høyere opp i belegningen

Lag som beskytter isolasjonslaget mot skade, spesielt under utlegging av slitelaget

Belegningens øverste lag, beregnet på å oppta trafikkpåkjenningen

III _{KRAV TIL BETONG OG UTFQRELSE_AV BRUDEKKET}

Krav til betong og utførelse av brudekket finnes i: Statens vegvesen hándbok 001:

Bruprosjektering

Statens vegvesen hándbok 026:

Standard arbeidsbeskrivelse for vegarbeidsdrift Hovedprosess 8: Bruer og kaier

Aktuelle belegningssystemer deles inn i følgende klas-ser:

A 1 Betongslitelag støpt monolittisk sammen med

kon-struksjonsbetongen (slitelag 30 mm)

A 2 Betongslitelag støpt monolittisk sammen med

kon-struksjonsbetongen (slitelag > 30 mm)

A 3 Påstøp av betongslitelag med heft til

konstruk-sjonsbetongen

B 1 Bituminøst slitelag direkte på betongbrudekket

B 2 Bituminøst slitelag med impregnering av

betongbru-dekket

B 3 Bituminøst slitelag med fuktisolering av

betong-brudekket

Belegningssystemer av klasse B 3, samt A 1, A 2 Og A 3

när overdekningen er i 60 mm gir fullgod beskyttelse av betongdekket. Belegningssystemer av klasse B 1, B 2 smat A 1, A 2 og A 3 med overdekning < 60 mm gir ikke 100% beskyttelse av betongbrudekket. Den risikc for skade som er knyttet til disse belegningssystemene må kompenseres med en intensivert inspeksjon av

Dette er den rimeligste og teknisk beste måten å utføre

betongslitelag på, dersom forholdene ligger tilrette

for det. Løsningen er standardisert i Bruhåndboka. Det benyttes 30 mm slitelagtykkelse. Normalt benyttes den

samme betongtype/proporsjonering til konstruksjonsbe-tong og slitelag. ønsket overdekning over armering i konstruksjonsbetongen er 30 mm, dvs. 60 mm total betong-overdekning på nystøpt dekke.

Den største ulempen med denne konstruksjonstypen er at

det ofte har vist seg vanskelig å oppnå tilstrekkelig jevnhet på det ferdige dekket. Konstruksjonsløsningen bør derfor begrenses til bruer hvor nedbøyningene kan forutsies med stor nøyaktighet, og hvor det er liten risiko for uhell eller utførelsesfeil som kan få inn-virkning på jevnheten i det ferdige dekket. For tykke platebruer kan dessuten sementens hydratasjonsvarme gi store temperaturgradienter over betongtverrsnittet,

noe som kan føre til temperatur-rise i overflaten.

Dagens praksis er i samsvar med begrensningene nevnt

ovenfor, dvs. denne konstruksjonsløsningen benyttes

for bruer med prefabrikerte bjelker og for kulverter/

korte platebruer som bygges med frittbarende stillas

eller hvor det er gode/homogene fundamenteringsförhold

for reis fra bakkeno

Ved betongoverdekning ned mot 30 mm øker risikoen for skade på betongbrudekket pga. salt og trafikkslitasje. Når denne tilstand inntrer, må betongbrudekket beskyt-tes med nytt slitelag. Ofte vil det vare liten margin for ekstrabelastning fra et separat slitedekke på disse

bruene (30 mm = 75 kg/má). Vedlikehold av slike bruer

kan bli problematisk ved store trafikkmengder. Belegninger av denne typen bør derfor bare benyttes når brua i framtida får en så lav trafikkmengde at trafikkslitasjen ikke blir av betydning (ÅDT < 2 000).

kaldfresing av herdnet betong har denne konstruksjons-løsningen fått større aktualitet. Slitelaget utføres så tykt at det kan freses jevnt etter sporslitasje en til tre ganger før belegningen må fornyes. Belegningen utføres med slitelag på 60-100 mm tykkelse. ønsket overdekning over armeringen i konstruksjonsbetongen er 30 mm, dvs. 90-130 mm total overdekning på nystøpt

dekke.

Monolittisk støpte betongslitelag av denne tykkelse forutsetter at det i hvert enkelt tilfelle gjennomfø-res beregning/vurdering/kontroll av rissviddene i

be-tongdekket.

Erfaringene med fresing av sporslitt betongdekke er til nå sparsomme. Det er ikke klarlagt hvilken innvirk-ning fresing har på betongkvaliteten. Kontinuerlige

platebruer og slakkarmerte betongbrudekker kan muligens

utsettes for skader ved fresing.

Valg av denne konstruksjonsløsning og gjennomføring av fresing skal derfor bare skje etter at saken er fore-lagt Vegdirektoratet. Fresing skal gjennomføres etter anvisningene i kap. V A 2.

När det forutsettes at slitelaget skal freses ned og

veglinja senkes, må det tas hensyn til dette ved

utfor-mingen av fuger, vannavløp, tilstøtende veg osv.

Hvis det må utføres fuger, må disse kunne senkes

til-svarende fresedybden. Fuger hvor dette kan utføres på en enkel måte eksisterer ikke idag. Evt. kan

fugekon-struksjonen bygges opp med 30 mm stålplater som forin-ger. Belegningstypen bør derfor bare nyttes ved

fuge-frie konstruksjoner hvis ikke akseptable løsninger på dette problemet kan finnes i det konkrete tilfellet.

Avløpsrørenes overkant må flukte med overkant dekke

etter siste fresing, evt. kan det benyttes plastrør som kan freses ned i takt med dekket uten at rørenes funksjon ødelegges og uten at fresemaskinen skades. Slitelag, berelag og forsterkningslag på vegen inntil brua må gis økt tykkelse/spleises ut over en viss lengde avhengig av vegens øvrige vertikalkurvatur,

dimensjone-rende hastighet etc. '

Det må ved utformingen av brudekket tas hensyn til at brua må belegges med nytt slitelag (asfalt, betong)

når overdekningen over armeringsstålet er slitt ned

til minste tillatte størrelse (30 mm overdekning). Tidspunktet for nedfresing av betongslitelaget skal bestemmes ut fra gjeldende standardkrav til spordybde.

A 3 EåêEQE-â!_§§EQES§ååEêlâ9_Eâ§_E§§E-Eil_EQE§EEBE§iQE§'

äsäeagee

Denne løsningen benyttes hovedsakelig på bruer hvor overbygningen deles Opp i flere støpeavsnitt, og hvor det er stor risiko for ujevn overflate av konstruk-sgonsbetongen (fritt frambygg bruer og andre bruer med kassetverrsnitt, flerspenns bjelke- Og platebruer). ålâtelaget utføres vanligvis med 50 mm minimums

tyk-e styk-e.

Qm konstruksjonsdekket er ujevnt, vil en betongpåstøp l variabel tykkelse ha den fordelen framfor asfaltbe-legg at overflatens jevnhet ikke blir influert av etter-komprimering av dekket.

_Metoden innebarer mulighet for slipp mellom påstøp og konstruksgonsbetong med skade på slitelaget som følge. Påstøp av betongslitelag kan sies å vare standardisert, kfr. Prosesskode -2 (håndbok 026, Statens Vegvesen). Påstøpte slitelag av betong benyttes vanligvis bare der det ikke er behov for fuktisolering av konstruk-SJOnsbetongen. Membranisolering kan imidlertid

qjennom-føres mellom konstruksjonsbetong og påstøp.

.

B 1 êååäâiêäâärâlååêlââ-QÅEEEEQ-Eå-ä§EQBS§EEQ§EE§E

Et bituminøst slitelag uten noen form for impregnering eller fuktisolering av betongen vil beskytte brudekket mot trafikkslitasje, men vil ikke gi beskyttelse mot

skader i betongen forårsaket av vann og salt ovenfra. Belegninger av denne klasse er således bare aktuelle i

områder hvor bruk av salt i vintervedlikeholdet fore-kommer kun unntaksvis.

Det bituminøse slitelaget legges uten noen generell forbehandling av betongen. Men spesielle skader (fri-lagt armeringsstål, sår i betongen) forutsettes

utbed-reto

Den økede risiko for skade på betongen som denne beleg-ningstypen innebarer, skal kompenseres ved intensivert inspeksjon. Inspeksjonen skal foretas gjennom utboring av kjerneprøver fra asfalt- og betongdekket. Prøvene skal undersøkes mhp. betongkvalitet, kloridinnhold i betongen samt heft mellom asfalt og betong. Antall prover avgjøres spesielt i hvert enkelt tilfelle.

In-speksjonen skal gjennomføres ved hver reasfaltering. Ny belegning pá brua vurderes deretter ut fra brudek-kets tilstand samt de generelle kriteriene for valg av belegningssystem.

B 2 §222E2§2§E-§li§§lê9-E§§-iQBEêSEêEÅES_å!-§§§9§9§§2§§5'

ket

Denne belegningsklassen forutsetter impregnering av

betongbrudekket med et materiale som tetter og/eller

øker styrken i det overste laget av betongen før asfalt-Slitelaget legges. Impregneringen vil gi en viss be-skyttelse mot vann- og saltnedtrengning i betongen, men beskyttelsen regnes ikke som permanent.

Belegnin-gen tillates derfor sporfylt bare en gang. .

Før andre reasfaltering foretas, skal det gjennomføres en inspeksjon av brudekket. Kjerneprøver skal bores ut av asfalt- og betongdekket. Prøvene skal undersøkes mhp. betongkvalitet, kloridinnhold i betongen samt heft mellom asfalt og betong. Antall prøver avgjøres spesielt i hvert enkelt tilfelle.

Ny belegning vurderes deretter ut fra brudekkets til-stand samt de generelle kriterier for valg av beleg-ningssystem.

B 3 åiEEEÅQQ§E-§åiE§l§9-§§§_§25§i§9l§5229-â2_ê§EQEEEEE'

Belegningsklassen forutsetter innføring av et eller flere fuktisolerende lag mellom betongdekket og beleg-ningens slitelag.

Denne belegningsklassen representerer en fullstendig og permanent beskyttelse av betongbrudekket (under forutsetning av at vedlikehold skjer etter angitte retningslinjer).

Fuktisoleringssystemer i denne klassen må beskyttes mot mekanisk skade, og gjennomslitning av Slitelaget må unngås. Gjennomslitning av slitelag og isolasjonslag vil kreve omfattende reparasjonsarbeider. Slitelaget må derfor vedlikeholdes, vanligvis med sporfylling,

V BESKRIVELSE AV BELEGNINGSSYSTEMER

Beskrivelsen av belegningssystemer i de enkelte belag-ningsklasser gjennomføres på følgende måte:

- Referanse: her angis hvor belegningen eller deler

av den er beskrevet

- Beskrivelse: her angis supplerende beskrivelse

til "referansene"

- Vedlikehold: her angis normalt vedlikehold mhp.

sporslitasje. Annet vedlikehold omhandles ikke.

A 1

§22929§li§§l§9-§2922_99§9l2:22§E_§êm@§9-m§§-592§2525-aigaêêêseaaea-:aláäeåê9_29-mml

Referanse:

Statens vegvesen håndbok 001:

Bruprosjektering

Statens vegvesen håndbok 026:

Standard arbeidsbeskrivelSe for vegarbeidsdrift Hovedprosess 8: Bruer og kaier

Vegdirektoratet, Veglaboratoriet:

Slitedekker av betong - påstøp - reparasjon

Intern rapport nr. 966

Vegdirektoratet, Veglaboratoriet:

Tilslagsmaterialer til betong som skal

vakuum-behandlas

Beskrivelse:

Overdekning over armeringen i konstruksjonsbetongen bør vara 30 mm, dvs. total betongoverdekning på 60 mm på nystøpt dekke.

Vedlikehold:

Ved nedslitt (ev. forvitret) betongdekke (overdekning over armeringsstål % 35 mm) må brudekket beskyttes mot videre nedslitning. Av hensyn til tillatt belegnings-vekt vil bituminøst slitelag som oftest vare aktuelt. Nødvendigheten av impregnering eller fuktisolering av

betongdekket vurderes ut fra brudekkets tilstand og de

generelle kriteriene for valg av belegningssystem.

A 2

§22929§l;Esl§9_§EQEE_meseåiEEi§5-§âma§2_meé_äeaâssgh-§192§E§§9§922-1§l222123_2-§9-ma1

Referanse:

Statens vegvesen håndbok 001: 'Bruprosjektering

Statens vegvesen håndbok 026:

Standard arbeidsbeskrivelse for vegarbeidsdrift

Hovedprosess 8: Bruer og kaier Vegdirektoratet, Veglaboratoriet:

Slitedekker av betong - påstøp - reparasjon

Intern rapport nr. 966

Vegdirektoratet, Veglaboratoriet:

Tilslagsmaterialer til betong som skal vakuumbe-handles

Beskrivelse:

Overdekning over armering i konstruksjonsbetongen bør vare 30 mm.

Ved utformingen av brudekket må det tas hensyn til:

- Normalt vedlikehold vil bestå av nedfresing av

sporslitt betongdekke. Sluk, kanter, tilstøtende veg og eventuelle fuger må gis en utforming som tillåter senking av veglinja.

- Brua må forsynes med nytt slitelag (asfalt/betong)

når overdekningen over armeringsstålet er slitt/ frest ned til minste tillatte størrelse.

Vedlikehold:

Sporslitte betongdekker kan vedlikeholdes ved fresing. Tidspunkt for nedfresing av betongslitelaget skal

fast-legges ut fra gjeldende standardkrav til spordybde. Før fresing foretas skal det undersøkes om

brukonstruk-sjonen kan utsettes for fresepåkjenningen (se kap.

IV A 2).

Betongoverdekning over armeringsstål skal registreres før og etter fresing. Det skal gjennomføres kontroll med hvor mye betong som freses bort, enten ved måling av overdekning eller ved nivellement.

Minste tillatte overdekning etter fresing settes til teoretisk overdekning + 10 mm.

Fresingen skal gjennomføres med fresekutt med maksimal dybde 10 mm hvis ikke annet er spesielt beskrevet.

Fresetrommelens tannsett, trommelens

rotasjonshastig-het og fresemaskinens framdriftshastigrotasjonshastig-het skal vare slik at overflaten på frest betongdekke er mest mulig egnet for henholdsvis ny belegning eller trafikkering. Ved oppnådd maksimal slitasje/fresedybde skal brua forsynes med ny belegning. Valg av belegning gjøres etter de generelle kriteriene for valg av

belegnings-system.

3

Bꧧ92-22-§§2929_ål;selas_m§§_beä§_Eil_E92§EEEE§2egg-92292922

Referanse:

Statens vegvesen hândbok 026:

Standard arbeidsbeskrivelse for vegarbeidsdrift Hovedprosess 8: Bruer og kaier

Vegdirektoratet, Veglaboratoriet:

Slitedekker av betong - påstøp - reparasjon

Intern rapport nr. 966

Vegdirektoratet, Veglaboratoriet:

Tilslagsmaterialer til betong som skal vakuumbe-handles

Beskrivelse:

Veglaboratoriet kan gi beskrivelse for konkrete utfø-relser.

B 1 äisgmiaeêå-såisslê9-éizsäss_Bê_ê23929922§sää22

Retningslinjer for utførelse av bituminøse vegdekker og barelag.

Ingeniørforlaget 1980.

Beskrivelse:

Utførelsen beskrives i følgende punkter: l

2

Bksisterende asfaltdekke fjernes.

Den frilagte betongflate feies grundig med stål-børster og renses om nødvendig med sandblåsing. Deretter fjernes alt løst materiale med trykkluft

eller ved støvsuging. '

Sår i betongoverflaten utbedres og frilagt arme-ring beskyttes med epoksy. Mindre groper i beton-gen utbedres med epoksymørtel. Før epoksymørtelen legges i, primes betongoverflaten med samme epok-sylim som benyttes i mørtelen. Frilagt armerings-stål beskyttes med epoksysparkel. Pga. forskjell i temperaturutvidelseskoeffisient mellom epoksy og betong bør ikke epoksymørtel legges i store

tykkelser over større arealer. Større

opprettin-ger bør skje med betong (eller asfalt i tilknyt-ning til legging av slitelaget). Overflaten av epoksyutbedringer avstrøs med tørr, støvfri sand. Fuger, sluk og drensrør rengjøres og eventuelt repareres.

Betongdekket klebes med bitumenløsning BL 45 R tilsatt l-2% amin. Klebemiddelet páføres i en mengde av 0,2 kg/m . (Ved fersk betong benyttes tilsetning av l-2% stearinsyre i stedet for amin.) Valg av slitelag foretas etter de samme kriterier

som på tilstøtende veg. Det skal tilstrebes et hulrom i slitelaget som ligger när den lavest tillatte grenseverdi for den aktuelle slitelags-type. Tykkelsen på slitelaget skal anasses etter

bruas tillatte belegningsvekt, slitelagets

stabil-itet og vanntetningsevne samt overgangen til til-støtende Veg. Ved tykkelser over 80 mm anses slite-laget å gi en viss fuktbeskyttelse av betongen. Slitelag med slik tykkelse bør legges ut 1 to lag. Tynne asfaltdekker på betongdekker er sarlig utSatt for skader.

'Tetting av slitelagets tilslutning til føringskan-ter bør vurderes i hvert enkelt tilfelle. Bitumi-nøst slitelag direkte på betongbrudekket gir liten eller ingen fuktbeskyttelse av betongen, og spe-siell tetting langs føringskanter er derfor ikke nødvendig. Hvis tetting langs føringskanter ønskes, kan dette utføres som forsegling av slitelaget i en bredde på 20 cm fra føringskanten.

8 Slitelaget skal framstilles og utlegges i overens-stemmelse med "Retningslinjer for utførelse av bituminøse vegdekker og barelag".

Vedlikehold:

Før eventuell reasfaltering skal brudekket inspiseres.

Inspeksjonen skal foretas gjennom utboring av

kjerne-prøver fra asfalt- og betongdekket. Prøvene skal under-søkes mhp. betongkvalitet, kloridinnhold i betongen samt heft mellom asfalt og betong. Antall prøver avgjø-res spesielt i hvert enkelt tilfelle.

Ny belegning vurderes deretter ut fra betongbrudekkets tilstand samt de generella kriteriene for valg av be-legningssystem.

B 2 §229§i§9§2-§li§§l§9_E§é_EEEE§9225229-22_E§EQESEEB'

B 2-1 Impregnering med lettflytende epoksy

Referanse

Retningslinjer for utførelse av bituminøse vegdekker og barelag.

Ingeniørforlaget - 1980.

Beskrivelse

Betongbrudekket skal gis en herdetid på minimum 28 døgn før belegningsarbeidene tar til.

Epoksymateriale benyttet til impregneringen skal til-fredsstille kravene gjengitt i Bilag l.

Utførelsen beskrives i følgende punkter:

l Eksisterende asfaltdekke fjernes.

2 Den frilagte betongflate sandblåses til ren og

homogen betong. Etter sandblåsingen fjernes all sand og løse partikler med støvsuging eller vann-og oljefri trykkluft.

3 Sår i betongoverflaten utbedres og frilagt

arme-ring beskyttes med epoksy. Mindre groper i

beton-gen utbedres med epoksymørtel. Før epoksymørtelen legges i, primes betongoverflaten med samme epok-sylim som benyttes i mørtelen. Frilagt

armerings-stål beskyttes med epoksysparkel. Pga. forskjell

i temperaturutvidelseskoeffisient mellom epoksy og betong bør ikke epoksymørtel legges i store tykkelser over større arealer. Større opprettin-ger bør skje med betong (eller asfalt i tilknyt-ning til legging av slitelaget). Overflaten av epoksyutbedringer avstrøs med tørr, støvfri sand.

Riss og Sprekker injiseres eller pensles til

met-ning med epoksy. Epoksy for injisering eller fyl-ling av riss skal vare spesielt egnet for formâ-let.

4 Fuger, SlUk og drensrør rengjøres og eventuelt

repareres.

5 _{Betongflaten impregneres med lettflytende epoksy}

i en mengde av 0,3-0,5 kg/m . Mengden vil avhenge av betongens overflate og sugeevne. Epoksyen

påfø-res med kost, malerrulle eller høytrykkssprøyte.

Epoksyen skal vare løsningsmiddelfri fra leveran-døren og den må ikke fortynnes med løsningsmiddel under arbeidet. Betongen skal vare overflatetørr ved pâføring av epoksy. Temperaturen i betongen skal ikke vare lavere enn +100C.

6 Vått i vått med første lag påføres ytterligere

ett lag lettflytende epoksy i en mengde av omlag 0,3 kg/m . Mengden vil avhenge av betongens over-flate, dvs. i hvilken grad overflaten er mettet

av første lag epoksy. Hvis herdning av første lag

vil skje før andre lag kan legges, skal første

lag avstrøes med tørr, støvfri finsand (0,5-l,2 mm)

for å sikre heft mellom epoksylagene.

7 Siste epcksylag skal, før herdning, avstrøs med

støvfri, tørr finsand (0,5-l,2 mm). Det skal bru-kes så mye sand at overglaten får sandpapirlign-ende utsesandpapirlign-ende ('b 3 kg/m ).

8 Etter at epoksyimpregneringen har herdnet,

ren-feies dekket for overskudd av sand.

9 På renfeiet, herdnet og tørr impregnering legges

slitelag av asfaltbetong, topeka eller annen tett, slitesterk masse. Det skal tilstrebes et hulrom i slitelaget som ligger ner den lavest tillatte grenseverdi for den aktuelle slitelagstype. Tyk-kelsen på slitelaget skal avpasses etter bruas tillatte belegningsvekt, slitelagets stabilitet og vanntetningsevne samt overgangen til tilstøt-ende veg. Ved tykkelser over 80 mm anses slitela-get å gi en viss fuktbeskyttelse av betongene Slitelag med slik tykkelse bør legges ut i to lag. Tynne asfaltdekker på betongdekker er sarlig utsatt for skader. Det vil vanligvis vare nødven-dig å klebe slitelaget til underlaget, sarlig hvis overskudd av epoksy eller mangelfull avstrø-ing har medført glatt overflate på impregnerin-gen. Som Elebemiddel skal nyttes bitumenemulsjon

(0,3 kg/m ).

10 Tetting av slitelagets tilslutning til

føringskan-ter bør vurderes i hvert enkelt tilfelle. Som minimum bør det gjennomføres en forsegling av slitelaget i en bredde på 20 cm fra føringskanten. Andre metoder for tetting er beskrevet i V B 3-1.

ll Slitelaget skal framstilles og utlegges i

overens-stemmelse med "Retningslinjer for utførelse av bituminøse vegdekker og barelag".

rende pkt. 5-8 på ovenfor.

Ved utløpet av første sporfyllingsperiode skal brudek-ket inspiseres. Inspeksjonen skal foretas gjennom utbo-ring av kjerneprøver fra asfalt- og betongdekket. Prø-vene skal undersøkes mhp. betongkvalitet, kloridinnhold l betongen samt heft mellom asfalt og betong. Antall prøver avgjøres spesielt i hvert enkelt tilfelle. Ny belegning vurderes deretter ut fra betongbrudekkets tilstand samt de generelle kriteriene for valg av be-legningssystem.

B 3 _{Bituminøst slitelaq med fuktisolering av}

betongbru-B 3-1 Fuktisolering med epoksy og støpeasfalt

Referanse

Retningslinjer for utførelse av bituminøse vegdekker og berelag.

Ingeniørforlaget 1980.

Beskrivelse

Belegningen bygges opp på følgende mâte:

Lag Type Tykkelse Vekt

mm kg/m2

Fuktisolering Impregnering og

før-segling med epoksy 2 5

(avstrødd med finsand)

Isoleringsstøpeasfalt 15 35

Slitelag Støpeasfalt, topeka, 35-45 80-110

asfaltbetong

52-62 120-150

Forbehandling av betongdekket

Betongbrudekket skal gis en herdetid på minimum 28 døgn før belegningsarbeidene tar til.

Forhøyninger, grater osv. skal fjernes. Dekket skal

sandblåses til OVerflaten er ren for olje- og

gummi-rester, sementslam osv. Dekket skal rengjøres for løse partikler og rester etter sandblåsingen med kraftig

støvsuger eller det blåses rent med vann- og oljefri trykkluft.

Vannavrenning skal sikres over hele dekket. Groper og svanker skal rettes opp med epoksymørtel. Dersom tykk-elsen på påstøpen overstiger 3 cm kan det benyttes mørtel på sementbasis, när denne limes til underlaget med epoksy e.l.

Støpesår, sprekker og riss skal vurderes ut fra byg-ningsstatisk synspunkt. Kan skadene aksepteres, skal

de renses (ev. ved oppskjaring) og fyllas med epoksy spesielt egnet til formålet.

Ferdig preparert betongflate skal ha strekkfasthet på

minimum 1,5 N/mm (prøvemetode se bilag 2).

Epoksybehandling

Epoksybehandling av betongbruplaten består i påføring av to lag løsningsmiddelfri flytende epoksy. Pørste lag skal mest mulig trenge ned i betongflaten og im-pregnere denne. Det andre laget, som blir avstrødd med

tørt finkornet steinmateriale, skal virke som en

for-segling.

Vanligvis nyttes to lag tjareepoksy. For å sikre_en bcdre impregnering av betongen samt sterkere heft mel-lom betong og epoksymembran, anbefales at første lag

tjareepoksy byttes ut med lettflytende epoksy. Det

siste epoksylaget avstrøs med steinmateriale. Epoksymaterialene skal oppfylle kravene i bilag l. Avstrøingsmaterialet skal bestå av rent steinmateriale

av god forvitringsbestandig bergarto Det skal vare støvfritt, tørt og fritt for belegg og vanligvis ha kornstørrelse mellom 0,5 og 2 mm.

Hvor stigning eller trafikkforhold medfører stor risiko for glidning, kan det for å øke friksjonen brukes gro-vere avstrøingsmateriale med maksimal kornstørrelse 4 mm, f.eks. 2-4 mm. Pga. faren for punktering av iso-lasjonen må det bare brukes små mengder og materiale

uten overstørrelse.

Ved påføring av epoksy skal temperaturen i betongdekket vare over +100C. Betongdekket skal vare overflatetørt. Det skal ikke vare fare for duggdannelse. Sterk sol og store temperatursvingninger skal unngås under arbeidet og i epoksyens herdetid.

Utførelsen av epoksyarbeidene skal skje under tak eller telt med god ventilasjon hvis varforholdene gjør det

nødvendig.

Epoksymaterialer kan påføres ved hjelp av rulle, kost, gumminal eller liknende. Påføringen kan også skje ved utsprøyting med spesialsprøyte. Etter sprøyting av

første lag skal materialet alltid etterbehandles med kost eller liknande for å redusere omfånget av småhull i annet lag. Trykket i sprøyten skal dannes Ved vaska-pumper og uten at luft eller annan gass kommer i unødig kontakt med epoksymaterialet før det forlater dysen. Pâføringen skal skje slik at epoksymaterialet blir jevnt fordelt over hele flaten. Hele bruplaten skal

dekkes, og laget skal overlappe minst 10 cm allerede

påført belegg.

Ferdigblandet epoksymateriale skal påføres i løpet av blandingens vanlige brukstid, vanligvis ca. 30

minut-ter. Materiale som ikke er brukt innen brukstiden, skal kasseres.

lag og ca. 1,0 l/m i annet lag. Annet lag skal påføres etter at første lag er herdnet så meget at det ikke skades ved páføring av neste lag, men før det er fullt utherdet.

Hvor det pga. var eller andre forhold er grunn til å

tro at første lag vil vare helt utherdet før neste lag påføres, skal avstrøing skje ved begge lag.

Avstrøing skal skje med slik mengde og på slikt tids-punkt at ferdig overflate ligner et steinfattig, grovt sandpapir hvor steinkornene ligger omtrent halvt ned-dykket i plasten.

Det ferdige epoksybelegg skal ikke utsettes for trafikk

eller annen mekanisk påkjenning.

Synlige, gjennomgående hull i epoksylagene skal ikke forekomme i det ferdige belegg og skal utbedres ved lokal påføring av ny epoksy. Steinkornene skal ikke vare gjennomgående i begge lag.

Påføring av øvrige lag i belegningen må ikke utføres før tilfredsstillende herdning av epoksylagene har funnet sted (1-4 døgn avhengig av temperatur). Isoleringsstøpeasfalt

Isoleringsstøpeasfalt skal produseres og legges ut slik at den tilfredsstiller kravene til støpeasfaltmas-tiks (Sta 2) i "Retningslinjer for utførelse av bitumi-nøse vegdekker og berelag".

Isoleringsstøpeasfalt legges i 15 mm tykkelse og skal ikke på noe sted vare under 10 mm eller over 20 mm. Utlegging kan foregå ved håndlegging eller med utleg-germaskin. Massen legges direkte inn mot vertikale flater som betongkanter, sluk etc.

Ved skjøteavslutninger skal massen legges mot en føring slik at det oppnås en rett kant for videre dekketil-slutning. Ved håndlegging skal skjøten pusses omhygge-lig ved at varm masse legges med omlegg på tidomhygge-ligere lagt dekke. Etter tilstrekkelig oppvarming av dette,

skjares omlegget av og skjøten tilpusses med

legger-spak slik at det oppnås en homogen sveis uten sprang i dekketykkelser. Ved maskinlegging skal kanten på alle-rede utlagt dekke oppvarmes med skjøtevarmer, og skjø-tene skal pusses omhyggelig til ved hândarbeide. Hvis det allikevel forekommer sårdannelser i skjøten, skal - dersom skjøtepartiet har tilstrekkelig høy temperatur-tilføres ny, varm masse som tilpusses, slik at det

oppnås full homogenitet i skjøten. I motsatt fall skal

skjøten varmes opp forsiktig med propangass hvoretter

ny, varm masse tilføres og skjøten pusses til slik at det oppnås full homogenitet.

Isoleringslaget skal ikke trafikkeres av andre kjøretøy enn de som er nødvendig for de videre belegningsarbei-dene. Annen anleggstrafikk skal unngås. Unntak kan gjøres i spesielle tilfeller. Det må da påses at dekket holdes rent for stein- og grusmaterialer. Stillestáende trafikk skal unngås. Skilting for glatt kjørebane skal foretas.

Isoleringslaget skal ikke ligge ubeskyttet i lengre tid. Slitelaget skal legges i løpet av 2-3 dager etter

at isoleringslaget er lagt. Risikoen for blaredannelse

på ubeskyttet isoleringslag er stor. Bleredannelse kan

ødelegge isoleringslagets vanntetningsevne. °

Slitelag

Slitelaget skal framstilles og utlegges i

overensstem-melse med "Retningslinjer for utførelse av bituminøse

vegdekker og berelag".

Det skal tilstrebes et hulrom i slitelaget som ligger nar den lavest tillatte grenseverdi for den aktuelle slitelagstype.

Tilslutning slitelag/føringskant

En god fuktisolering av betongbrudekket er avhengig av at tilslutningen mellom slitelag og føringskant blir

vanntett.

Det kan oppnås ved at slitelaget ikke legges helt ut

mot vertikale flater, men avsluttes ca. 20 mm fra disse,.

slik at det oppstår en fugeåpning i hele slitelagets tykkelse. Fugen formes v.h.a. trelekter. Etter at slitelaget er ferdig utlagt, valset og avkjølt fjernes lekten og fugen fylles helt opp med fugemasse. Fylling av fuger skal fortrinnstiv skje samme dag som legging av slitelaget. Hvis dette ikke kan oppfylles, skal lekten bli liggende i fugen til fylling med fugemasse kan skje. Fugen skal vare ren (støvfri) og tørr ved fylling. Rengjøring kan skje v.h.a. trykkluft, ev. tørking med propanbrenner. Vanligvis nyttes gummias-falt fugemasse til fylling av fugene langs føringskan-tene (se kap. VI).

Alternative utførelser kan vare aktuelle (fugeband, forseglinger etc.).

Vedlikehold____-_=----_

Belegningen vedlikeholdes ved sporfylling.

Gjennomslit-ning av slitelag og isolasjonslag krever omfattende

reparasjonsarbeider. Sporfylling skal derfor skje før gjennomslitning finner sted. Også av hensyn til varme-pákjenningen på isolasjonslaget må sporfylling foretas

før slitelaget er gjennomslitt.

B 3-2 Fuktisolering med prefabrikert membran

Referanse

Retningslinjer for utførelse av bituminøse vegdekker og barelag.

Ingeniørforlaget 1980.

Beskrivelse

Belegningen bygges opp på følgende máte:

Lag Type Tykkelse Vekt2

mm kg/m

Fuktisolering Primer 0,2-O,3

1-2 lag prefabrikert

membran, helklebet til betongdekket

(klebeasfalt/selvkleb-ende) 5-10 5- 15

Beskyttelses- Sandasfalt eller

asfalt-lag betong 15-20 35- 45

Slitelag Asfaltbetong, topeka,

støpeasfalt 35-45 80-110

55-75 120-170

Isolering med prefabrikert membran sidestilles med tjareepoksy/isolasjonsstøpeasfalt (B 3-1) m.h.t. tet-ningseffekt.

Ved normale forhold m.h.t. solinnstråling og

oppbrems-ing/akselerasjon av trafikken kan prefabrikerte mem-braner benyttes pá bruer med resultantstigning opp til 50 0/00.

Ved store trafikkmengder, store stigninger og hyppige oppbremsinger/akselerasjoner på brubelegningen vil det vare fordelaktig med en økning av dekketykkelsen utover de ovenfor angitte verdier.

Forbehandling av betongdekket

Betongbrudekket skal 915 en herdetid på minimum 28

døgn før belegningsarbeidene tar til.

Betongdekket ska] ha en brettskurt overflate.

Forhøyn-inger, grater, osv. skal fjernes. Knaster utover 3 mm

må ikke forekomme. Dekket skal sandblåses, eventuelt høytrykkspyles til overflaten er ren for sementslam, olje- og gummirester, 0.1.

Dekket skal rengjøres for alt løst materiale med

kraf-tig støvsuger ellerbruk av vann- og oljefri

trykk-luft.

Vannavrenningen skal sikres over hele dekket. Groper og svanker skal rettes opp med epoksymørtel. Dersom tykkelsen på påstøpet overstiger 3 cm kan det benyttes mørtel på sementbasis, när denne limes med epoksy e.l. Støpesár, sprekker og riss skal vurderes ut fra bygn-ingsstatisk synspunkt. Kan skadene aksepteres, skal de renses (eventuelt ved oppskjaring) og fylles med epoksy spesielt egnet til formålet.

Ferdig preparert betongflate skal ha strekkfasthet pá

minimum 1,5 N/mm (prøvemetode se bilag 2).

Isolasjonslag av prefabrikert membran

Den type isolasjonslag 50m omtales i dette kapitlet er

bruk av prefabrikert membran lagt ut i 1 eller 2 lag (avhengig av type) som helklebes til betongdekket eller til underliggende membranlag.

\ Membranen skal gi en varig vanntetning over hele fla-ten og i alle tilslutninger. Membranen skal vare fri for skader eller svake partier hvor vanlig mekanisk påkjenning kan føre til hull.

Membranen skal ha slike egenskaper at det ikke oppstår brudd ved gjentatte forlengelser av de størrelser den normalt blir utsatt for.

Det er på markedet flere typer prefabrikerte membra-ner. De fleste av disse er på bitumen/plastbasis og har forsterkningsinnlegg av filt, folie eller vev av plast.

Rent leggeteknisk kan de prefabrikerte membraner deles inn i to grupper. Den ene gruppen består av membranty-per som klebes til underlaget med en spesiell klebeas-falt. Den andre gruppen består av selvklebende membra-ner.

Det henvises for øvrig til produktdatablad fra den

enkelte produsent/leverandør for mer omfattende be-skrivelse.

Membranmaterialene skal oppfylle kravene i bilag 5. Arbeidsutførelse

Generelt gjelder følgende:

Bearbeidet, rengjördt og tørt betongdekke med dekke-temperatur over +5 C primes i henhold til

spesifika-sjon fra produsent/leverandør. Primer páføres

vanlig-vis med rulle eller kost i en mengde av 0,2-0,3 l/m"°

Det er viktig á sørge før god dekk (ingen "helligda-ger"), men damansamling av primer må heller ikke fore-komme. Det er viktig at primet flate er fullstendig tørr før membranen rulles ut.

Utlegging av membran med klebeasfalt

Som klebemiddel benyttes normalt en oksydert bitumen 92/27 eller 110/30. Bruk av modifisert bitumen vil også kunne vare aktuelt. Klebeasfalten skal varmes opp i termostatstyrte smeltekjeler. Temperaturen bør ikke overstige 220-2300C, avhengig av bitumentype (se leve-randørens beskrivelse).

På primet, tørt og rent betongdekke rulles membranen ut i en bølge av varm, lettflytende klebeasfalt. Det er viktig at klebeasfalten presses fram foran membran-rullen idet en da sikrer full heft til underlaget,

samt unngår innkapsling av lufElommer. Normalt forbruk

av klebeasfalt er l,5-2,0 kg/m .

Membranen bør legges på langs av brudekket. Leggingen begynner ved laveste sider og videre mot toppen for å sikre vannavrenning uhindret av skjøt.

Omlegget på langs av banen skal vare 10 cm og ved ende-skjøt 15 cm. Omleggene skal klebes omhyggelig. Skjøten skal ha tilsvarende styrke som membranen for øvrig. Ved stive membraner eller i kaldt var kan det vare en fordel å stryke ut det varme klebemidlet først i et jevnt lag. Deretter sveises membranen til underlaget med propanbrenner. På denne måten vil en kunne få ut-løst spenninger i membranmaterialet og unngå bulker og

luftlommer. '

Ved alle tilslutninger ved brukanter og mot fuger skal membranen klebes omhyggelig for å hindre vanninntreg-ning. En avslutning langs føringskantene vil vare å skjare, eller ved utstøping lage, en sliss (ca. 30 x 30 mm) 10 cm opp fra dekket. Tilpassede membranbiter páføres klebeasfalt og presses umiddelbart inn i slis-sen og over tilstøtende dekkemembran. Omlegg i hulkil bør vare minimum 15 cm, jfr. fig. A, bilag 6. På eldre

bruer og hvor føringsbredden tillater det, vil en

løs-ning med prefabrikert kantstein som vist på fig. B, bilag 6, vare aktuell.

Ved to-lags membranoppbygging helklebes andre membran-lag (beskyttelsesmembran) til underliggende membran-lag på tilsvarende måte m.h.t. forbruk av klebeasfalt og om-legg i skjøtene. Lagene skal forskyves i forhold til hverandre slik at de respektive omlegg faller minst

-Utlegging av selvklebende membran

De selvklebende membraner er på kontaktflaten belagt med et siliconebehandlet beskyttelsespapir som enkelt fjernes ved utlegging. Membranen plasseres i riktig stilling og legges ut ved at siliconepapiret på under-siden trekkes jevnt av. Etter tilpassing/utrulling presses klebeflaten godt mot underlaget. For å sikre en tilfredsstillende klebing, spesielt i skjøtene, bør en gå over med en lett håndvals.

Umiddelbart etter at første lag er lagt ut bør andre lag (beskyttelsesmembran) legges ut.

Hvis det har kommet vann på membranen, må vannet tørres

opp naturlig. Bruk av propanbrenner må ikke forekomme. Skjøtene i første og andre lag forskyves i forhold til hverandre.

Tilslutning til bruender, fuger, etc. utføres som an-gitt for membran klebet med asfalt. For øvrig henvises til leggeanvisning fra den enkelte

produsent/leveran-dør.

Beskyttelseslag

Under arbeidet med membranen og før beskyttelseslaget

er lagt ut, skal det ikke forekomme trafikk på

membra-nen utover det som er nødvendig for de videre beleg-ningsarbeider. Isolasjonen skal derfor så snart som mulig dekkes av et beskyttelseslag av finkornet bitu-minøs masseo Laget skal vare så vanntett som mulig. Beskyttelseslaget skal også tjene som varslingslag for gjennomsliting av slitedekket.

Som beskyttelseslag kan sandasfalt eller asfaltbetong Ab4t benyttes. Sandasfalt eller asfaltbetong skal

fram-stilles i overensstemmelse med "Retningslinjer for utførelse av bituminøse vegdekker og barelag". Eventuell klebing mellom membran og beskyttelseslag utføres etter produsenten/leverandørens anvisning. Beskyttelseslaget utlegges for hånd eller ved bruk av hjulgående utlegger i tykkelse 15-20 mm ferdig kompri-mert° Massen legges direkte inn mot vertikale flater

som betongkanter, sluk, etc..Massetemperaturen bor ikke overstige 14OOC.

Ved maskinlegging vil det vare en fordel á legge på litt asfalt som belastning på enden av membranen, slik at denne ikke har mulighet til a forskyve seg under igangsetting av asfaltutleggeren.

Valsing skal skje med forsiktighet. Det skal brukes lett vals for ikke å forskyve membranen ved de første overkjøringer. Beskyttelseslaget skal imidlertid val-595 På en slik måte at det blir mest mulig tett° Massetransport skal skje over allerede utlagt felt. Lastebilene skal tippe massen opp i utlegger og der-etter kjøre vekk. Ved håndlegging bør en strø masse under hjulene på bilen og det må kjøres forsiktig ved igangsetting og Oppbremsing.

Slitelaget skal framstilles og utlegges i overensstemm-else med "Retningslinjer for utføroverensstemm-else av bituminøse vegdekker og barelag".

Det skal tilstrebes et hulrom i slitelaget som ligger när den laveste tillatte grenseverdi for den aktuelle slitelagstype.

Tilslutning slitelag/føringskant

En god fuktisolering av betongbrudekket er avhengig av at tilslutningen mellom slitelag og føringskant blir

vanntett.

Det kan oppnås ved forskjellige løsninger, bl.a. som angitt på fig. A og B, bilag 6.

De utsparede fugeâpninger ifylles fugemasse av god-kjent kvalitet (se kap. VI). Utførelsen er tilsvarende den som er beskrevet 1 kap. V B 3-1.

Andre utførelser vil kunne bli framlagt av den enkelte

membran-produsent/leverandør. Veglaboratoriet kan vare behjelpelig med vurdering av alternative utførelser.

Ysêlákêäelé

Belegningen vedlikeholdes ved sporfylling. Gjenncmslit-ning av slitelag og isolasjonslag krever omfatende reparasjonsarbeider. Sporfylling skal derfor skje før gjennslitning finner sted. Også av hensyn til varmepå-kjenningen på isolasjonslaget må sporfylling foretas

før slitslêgâs s: sisnnomslitäg

VI FUGEMASSE

Dette kapitlet omhandler fugemasse til bruk i fuger mellom slitelag og føringskanter.

Fugemassen skal vare slik sammansatt at den oppnår en

god klebeevne mot fugekanter. Primer skal brukes i .

henhold til spesifikasjon fra produsent. Fugemassen ma videre vare så elastisk at den ikke sprekker eller brister ved gjentatte ekspansjon- og kontraksjonSpå-kjenninger, spesielt ved lave temperaturer. Ved høye temperaturer må ikke massen flyte fra fugene eller klebe til bildekk.

For gummiasfalt fugemasse gjelder at fugemassen må kunne oppvarmes til en slik konsistens at den lett fyller fugene og får god kontakt med kantene uten inn-kapsling av luftblarer eller dannelse av andre uregel-messigheter, og uten at massen skades og forandrer egenskaper ved oppheting. Fugemassen skal forøvrig vare i overensstemmelse med kravene i bilag 3.

For andre typer fugemasser foreligger i dag ikke spe-sijiserte krav.

VII BESKYTTELSE AV FGRINGSKANTBR

Føringskanter som blir utsatt for aggressive

kjemika-lier fra vintervedlikeholdet, trafikken eller luftforu-rensning kan beskyttes ved behandling med egnet

mate-Gråpigmentert epoksy

Betongen skal gis en herdetid pá minimum 28 døgn før arbeid med grápigmentert epoksy tar til.

Betongflatene sandbláses til rein og homogen betong.

Flatene blases reine med vann- og oljefri trykkluft, eventuelt kan løse partikler fjernes ved støvsuging. Sår og steinreir i betongen utbedres med epoksymørtel. SpeSielt ma overgangen mellom betongdekke og

førings-kant inspiseres og utbedres omhyggelig. '

Betongflaten beskyttes ved påføring av to lag grápig-mentert epoksy. Lagene skal påføres vått i vått.

Epoksybelegget skal begynne 25 cm inne på brudekket og føres opp og ut over kanten på horisontal flate. Ved rekkverkstolper og andre innstøpte konstruksjonsdeler skal epoksybelegget føres inntil Og 5-10 om opp på

stolpen.

_'

Epoksyen skal påføres med kost eller sprøyte.

Betongoverflaten skal vare tørr ved pâføring. Tempera-turen 1 betongen skal vare over +lOOC.

Forbruk av grapigmentert epoksy skal vare slik at det gir fullstendig dekning overalt. Vanlig forbruk er ca.

0,5 l/m _{l hvert lag på horisontale flater Pi}v _{0 V '}

-kale flater noe mindre. _{C ertl}

Det annat lag av epoksybelegget skal avstrøes med rike-lig mengde støvfri sand med korning 0,5-2 mm på alle flater som senare skal dekkes. Overskudd av sand skal fjernes. Etter herdning og fjerning av løst materiale skal behandlingen på de avstrødde partier ha utseende som et sandpapir.

Emulsjoner på silikon/acryl-basis

Emulsjon på silikon/acryl-basis gir en vanntett men diffusjonsåpen beskyttelse av betongen. Materialet er normalt transparent, men det kan pigmenteres.

Sår i betongflaten skal utbedres med sementmørtel. Ferske betongflater skal gis tid til tilfredsstillende oppherdning.

Betongflaten skal vare fri for olje, fett og løse_par= tikler. Saltutslag skal fjernes.

Emulsjonen páføres 1 to lag med kost, rull eller

sprøyte I første strøk legges ca. 100 g/m , i andre

150 g/m .

Påføring kan foretas på fuktige flater, men det må ikke ligge vann på overflaten. Påføring skal ikke skje i regnver. Temperaturen i betongen skal vare over +lOOC. Ved behandling av sterkt sugende flater bør

første strøk tynnes med 50% vann. I tørt varmt var bør betongoverflaten fuktes med vann før påføring.

Materialer gå sementbasis

Materialene består som regel av en pulverdel og en vaskedel som blandes umiddelbart før bruk. Materialene gir en vanntett med diffusjonsåpen beskyttelse av beton-gen. Materialene påføres vanligvis med rulle, sprøyte eller murerverktøy.

Sår i betongflaten skal utbedres med sementmørtel. Ferske betongflater skal gis tid til tilfredsstillende oppherdning.

Betongflaten skal vare fri for olje, fett og løse par-tikler. Slamhud skal fjernes.

Påføring forøvrig skal skje etter produsentens anvis-ning.

Murmalinger

Murmalinger kan nyttes til beskyttelse av føringskanter. Preparering av underlag og påføring av malingen skal skje etter produsentens anvisning.

VIII KVALITETSKONTROLL

Kontroll av belegningsarbeidene skal gjennomføres etter følgende normaler, retningslinjer og Veiledninger:

§22§5212=

Statens Vegvesen håndbok 025:

Standard arbeidsbeskrivelse for vegarbeidsdrift Hovedprosess l: Forberedende og generelle arbeider Statens Vegvesen håndbok 085:

Teknisk kvalitetskontroll

ESEQQSSEESÅSSE=

Statens Vegvesen håndbok 026:

Standard arbeidsbeskrivelse for vegarbeidsdrift

Hovedprosess 8: Bruer og kaier

Eeäâääsié_eå_äsäeaséskäss_292-92l229222=

Vegdirektoratet, Veglaboratoriet:

Betongbrudekker: Fuktisolering og slitelag Intern rapport nr. 1209

Bilag 2

Statens vegvesen håndbok 085: Teknisk kvalitetskontroll Bilag l

Eeeäêzâsäsiésä:

Vegdirektoratet, Veglaboratoriet:

Betongbrudekker: Fuktisolering og slitelag

Intern rapport nr. 1209 Bilag l

Statens vegvesen håndbok 085: Teknisk kvalitetskontroll Bilag l

EEêêêäEÅESEE-E§E§EQE:§EESÅSSE=

Betongbrudekker: Fuktisolering og slitelag Intern rapport nr. 1209

Bilag 5

êêfêlåêäêêiêêä=

Retningslinjer for utførelse av bituminøse vegdekker og barelag (Ingeniørforlaget 1980)

Wm' _i 4 _ _ W _r_<___4_A _______. d _ H U ,i__-Wm?ê §71'w

§22§9§§§2r=

Vegdirektoratet, Veglaborátoriet:

Betongbrudekker: Fuktisolering og slitelag Intern rapport nr. 1209

Bilag 3

IX VALG AV BELEGNINGSKLASSE

Før en bru forsynes med spesiell belegning, må behovet for slik belegning vurderes nøye. ADT, saltbruk og brudekkets slitasjeforhold vil vare de viktigste momen-tene i denne vurderingen.

I bilag 4 er det satt opp retningslinjer for valg av belegningsklasse ut fra ÅDT og saltbruk for nybygg-ing/ombygging av bruer og for vedlikehold av gamle brudekker/brubelegninger.

Valg mellom de angitte alternativene gjøres ut fra

forhold som

- _{aktuell brutype (rissdannelse)}

- betongdekkets tilstand

- _{framtidige planer (salting, ombygging)}

- trafikkutvikling

- framtidig vedlikehold

- trafikantkostnader

X ANDRE BELEGNINGSSYSTEMER

Det foreligger andre belegningssystemer enn de som er beskrevet i disse retningslinjene. Anvendt på riktig måte kan de gi tilfredsstillende beskyttelse av betong-dekket. De mest aktuelle av disse systemene er:

- støpeasfaltisolering med ventilasjonslag

- fuktisoleringsmembraner av andre kunststoff enn

epoksy

- kombinert fuktisoleringsmembran og slitelag av

epoksybetong

Veglabcratoriet kan bistå med å bedømme hvilken beleg-ningsklasse de aktuelle belegningene tilhører.

Hvis andrebelegningssystemer enn de som er beskrevet

i disse retningslinjene skal benyttes, bør Veglabora-toriet orienteres på forhånd, slik at all tilgjengelig erfaring kan samles og nyttes i arbeidet med å utforme brubelegningene.

Bilag 1

KVALITETSKONTROLL AV EPOKSYMATERIALER TIL FUKTISOLERING OG IMPREGNERING AV BETONGBRUDEKKER

l Forhåndskontroll av epoksymaterialene

Det skal framlegges dokumentasjon av epoksymateriale-nes egenskaper. Dokumentasjonen skal gi opplysninger om materialegenskapene i henhold til Tabell 1.

Byggherren skal på grunnlag av denne dokumentasjon godkjenne materialene før arbeidene starter.

2 Kontroll av anvendte epoksymaterialer

Under arbeidets utførelse skal det tas ut minst en

prøve av epoksymaterialene pr. bru. ed større bruer

skal det tas ut en prøve pr. 1 000 m brudekke. Disse

prøvene benyttes som stikkprøver for å kontrollere om det leverte materialet er i overensstemmelse med for-håndsdokumentasjonen og kravene 1 Tabell 1.

Prøvens størrelse skal vare ca. 2 1 av hver komponent.

Umiddelbart før prøvene tas ut, skal materialene

omrø-0

res godt for a sikre representative prøver.

Prøvene emballeres godt og sendes straks til Veglabora-toriet, Asfaltseksjonen. Prøvene skal vare market med:

Epoksyfabrikat, type

Komponenttype (A eller B, harpiks eller herder) Blandingsforhold Prøvenummer Brunavn Vegnummer Fylke Avsender

I tillegg skal det for hver bru sendes med kopi av

aktuelle anbuds/kontraktsdokumenter (inklusive

forhånds-dokumentasjonen for de benyttede epoksymaterialer).

MERKNADER TIL TABELL l

3 Viskositet av blanding

Prøvningen skal foregå etter ASTM D-2393-68(72) note 4. Komponentene blandes i 3 minutter. l minutt etter av-sluttet blanding måles viskositeten.

5 Innhold av flyktige bestanddeler

Det veies inn 5 g epoksy i glass-skål med diameter 75 mm. Glass-skålens diameter (D) tillates å variere mellom 70 og 80 mm. Hvis diameteren avviker fra 75 mm

skal innveid mengde epoksy justeres slik at-tykkelsen

på epoksylaget blir uendret. Nøyaktigheten på

innveiin-gen skal vare + 0.2 g fra den beregnede. Etter 7 døgns

herdetid ved zöoc, varmes prøvene ved 140°c : 2°c

Innhold av flyktige bestanddeler beregnes som vekttap under oppherdning og under opphetingsperioden etter

følgende formler: .

Vekttap (oppherdning) = âêâ . (§2) . 100 (%)

F-E

75 2

Vekttap (oppheting) = -5- . (5-) . 100 (%)

der

I = innveid mengde epoksy

F = vekt av epoksy før oppheting til l40OC (etter 7 døgns oppherding)

B = vekt av epoksy etter oppheting til l4OOC i 3 timer

D = skåldiameter

Krav angitt i Tabell 1 gjelder totalt vekttap.

Prøvingen skal utføres for to forskjellige blandinger

av epoksymaterialet og for to skåler av hver blanding.

6 Hardhet

Prøvingen skal gjennomføres for to forskjellige blan-dinger av epoksymaterialet. Hardhet måles etter 7 døgn herdetid.

8 Feilblandingskonsekvens

Blanding av materialet foretas med 10% overskudd av herderkomponenten.

Tabell 1 Spesifikasjoner for tjareepoksy og lettfly-tende epoksy

KRAV KRAV LETTFLY; PRøVE METODE ENHET TJEREEPOKSY TENDE EPOKSY

. 2

l ViSkOSltet av komponentene ASTM D-2393-68(72) Ns/m

2 Densitet av komponentene ASTM D-1475-60(74)

-2

3 Viskositet av blanding ASTM D02393-68(72) Ns/m 0.5 - 2.0 maks. 0.5 (se merknad 3)

4 Brukstid (Potlife) ASTM D-2393-68(72) Minut- 20 - 120 20 - 120

ter

-5 Innhold av flyktige DIN 16945 pkt. 4.8 Vekt % maks. 8.0 maks. 5.0

bestanddeler (se merknad 5)

6 Hardhet DIN 53505, shore D - min. 35 (se merknad 6)

7 Heftfasthet mot betong Bilag 2 N/mm2 min. 1,5

8 Feilblandingskonsekvens Som for prøve 5 og 7

(se merknad 8)

* Lettflytende epoksy skal vare vannbestandig og løsningsmiddelfri